Fornuftig leiepris

[Syklofanten]

Hva mener dere er en fornuftig leiepris når man flytter inn hos kjæresten?

 

Noen har fortalt meg at man aldri skal betale mer enn 50% renter på boliglånet pluss 50% av fellesutgiftene, men dette synes jeg er en tåpelig regel. Den som flytter inn hos meg vil da kun betale ca 3.500 kr. 

 

En måte å gjøre det på er å ta utgangspunkt i boligens verdi på leiemarkedet. Min leilighet kan nok lett leies ut for 12.000 per måned. Sånn sett er 6.000 pluss strøm en riktig pris. Jeg synes likevel dette blir for mye, siden man ikke har en vanlig husleiekontrakt når man leier av kjæresten. Selv synes jeg 4.500-5.000 er rimelig i dette tilfellet, og jeg tenkte å foreslå noe slik. Hva mener dere?

[Krimt3k]

Blir dere samboere? Opprett en samboerkontrakt, eventuelt eie leiligheten med 50% hver. Da tror jeg mye av problemet er løst. Betalte selv halvparten av husleia når jeg bodde med kjæresten i sin leilighet.

[Syklofanten]

Blir dere samboere? Opprett en samboerkontrakt, eventuelt eie leiligheten med 50% hver. Da tror jeg mye av problemet er løst. Betalte selv halvparten av husleia når jeg bodde med kjæresten i sin leilighet.

 

Vi blir samboere, ja, men mens vi ser etter noe større så skal vi bo i min leiilghet. Det kan godt ta et par år før vi finner drømmeleiligheten. Når vi flytter inn i ny leilighet så kommer vi nok uansett til å ha litt ulik eierandel da vi har noe ulik økonomi, men det det er en annen sak. 

[Krimt3k]

 

Blir dere samboere? Opprett en samboerkontrakt, eventuelt eie leiligheten med 50% hver. Da tror jeg mye av problemet er løst. Betalte selv halvparten av husleia når jeg bodde med kjæresten i sin leilighet.

 

Vi blir samboere, ja, men mens vi ser etter noe større så skal vi bo i min leiilghet. Det kan godt ta et par år før vi finner drømmeleiligheten. Når vi flytter inn i ny leilighet så kommer vi nok uansett til å ha litt ulik eierandel da vi har noe ulik økonomi, men det det er en annen sak. 

 

Få i alle fall en samboerkontrakt på plass, så blir det lettere DERSOM det skulle skjære seg. Med tanke på fordeling osv osv. Uansett, lykke til! Det å flytte inn med samboer er et stort steg. Håper at ting går i orden.

[Kyrre S.]

Dette er noe dere må finne ut av på egenhånd. Det finnes ingen fasitsvar her.

 

Hvis dette er din leilighet, og det er du som betjener lånet og vil sitte igjen med overskuddet ved et fremtidig salg så er det ikke gitt at hun skal betale på dette. Hvis det da blir slutt har partneren invistert i noe han/hun ikke får en dritt igjen for. 

 

Selv er jeg gift og vi bor i min leilighet nå mens vi bygger hus sammen. Jeg betaler lån alene på leiligheten, men vi deler på utgifter som mat, internett, strøm o.l. Det er relativt rimelig for hennes del - og det er nok ikke så mange som gjør det slik. Jeg kjenner andre igjen som deler det mer 50/50. Et annet alternativ er å dele utgiftene basert på inntekt, så hvis f.eks du drar inn 60% av den totale inntekten for dere to samlet, så betaler du 60% av utgiftene. 

 

Det som iallfall er sikkert er at penger fort blir krangel. Ikke la penger bli krangel! Så snakk sammen og lag en kontrakt. Det er iallfall vesentlig at parnteren må sikre seg litt. Han/hun kan ikke betale på den andre part sitt lån uten å få noe igjen for det hvis det skulle bli slutt i fremtiden.

[xibriz]

Noen har fortalt meg at man aldri skal betale mer enn 50% renter på boliglånet pluss 50% av fellesutgiftene, men dette synes jeg er en tåpelig regel. Den som flytter inn hos meg vil da kun betale ca 3.500 kr.

 

Dette.

 

Jeg var enda snillere, og min samboer betalte kun 50% av fellesutgifter. Ikke noe renter. Hun kom da unna med 2400,- mens jeg betalte 9 -10 000,- pr mnd. Slik var det i 5-6 år før vi kjøpte hus sammen.

[djgudleif]

Hun kan jo f.eks betale det hun selv ønsker, og foreslå et beløp selv.

[Locrin]

Kjæresten flyttet inn i min leilighet, der betaler hun kr. 3000 i mnd. Leiligheten koster meg omkring 12.000 i mnd i snitt for lån, strøm, internett og div annet. Hun har bodd hos meg i 7 mnd og og det har vært helt greit. 

[Syklofanten]

 

Noen har fortalt meg at man aldri skal betale mer enn 50% renter på boliglånet pluss 50% av fellesutgiftene, men dette synes jeg er en tåpelig regel. Den som flytter inn hos meg vil da kun betale ca 3.500 kr.

 

Dette.

 

Jeg var enda snillere, og min samboer betalte kun 50% av fellesutgifter. Ikke noe renter. Hun kom da unna med 2400,- mens jeg betalte 9 -10 000,- pr mnd. Slik var det i 5-6 år før vi kjøpte hus sammen.

 

 

Jeg synes det blir litt feil. Trenger ikke ta full markedsleie, men man trenger ikke betale snyltepris heller. Av prinsipp så bør man betale når man bor i andres leilighet. Jeg mener det er feil om man i det hele tatt ønsker å betale så lite. Jeg hadde aldri i verden gått med på å betale mindre enn 4000.

[Syklofanten]

Hvis dette er din leilighet, og det er du som betjener lånet og vil sitte igjen med overskuddet ved et fremtidig salg så er det ikke gitt at hun skal betale på dette. Hvis det da blir slutt har partneren invistert i noe han/hun ikke får en dritt igjen for. 

 

 

Så det å få tak over hodet er ikke verdt en dritt? Det koster faktisk å bo. Det som er urimelig er å forvente å bo gratis. Det er helt urimelig om den ene parten skal spare kanskje 350.000 i leieutgifter (over 5 år) mens den andre ikke skal få en dritt igjen for å dele hjemmet sitt.

 

(Hvis dere har kommet så langt at dere bygger hus sammen og planlegger delt økonomi så er det noe helt annet.)

[Kikert]

Hvis dette er din leilighet, og det er du som betjener lånet og vil sitte igjen med overskuddet ved et fremtidig salg så er det ikke gitt at hun skal betale på dette. Hvis det da blir slutt har partneren invistert i noe han/hun ikke får en dritt igjen for.

 

Ganske tåpelig faktor det der, hun måtte antagelig leid et annet sted uten å få noe igjen for det alikevel. Vi kan jo dra inn at han ville bodd der og betalt uansett så da er det mest riktig at hun bare skal betale halvparten av strømen og fellesutgifter.

 

Man kan vri et regnestykke som dette alle mulige veier. Det burde være mest viktig å ha et godt forhold og minst viktig med penger. Er man ålreite personer som er verdt å ta vare på så balanseres økonomien automatisk, hvertfall uten å spørre random folk på nett hva som er fornuftig.

[Syklofanten]

Hun kan jo f.eks betale det hun selv ønsker, og foreslå et beløp selv.

 

Hun foreslo 6.000 (tok kanskje i litt ekstra for å vise at hun ikke ønsker å snylte). Vi ble enige om ca 4000, noe hun virket svært fornøyd med. 

[Kikert]

Det er helt urimelig om den ene parten skal spare kanskje 350.000 i leieutgifter (over 5 år) mens den andre ikke skal få en dritt igjen for å dele hjemmet sitt.

 

Med andre ord så får ikke du igjen en dritt av forholdet ditt, du vil bare ha litt ekstra cash.

[Sexylubb1]

En måte å gjøre det på er å ta utgangspunkt i boligens verdi på leiemarkedet. Min leilighet kan nok lett leies ut for 12.000 per måned. Sånn sett er 6.000 pluss strøm en riktig pris.

Dette kan være rett om du pælmer ut en leieboer for at hun skal kunne flytte inn. Hvis ikke så er jo ikke økningen i utgifter noe mer enn slitasje og strøm/vann.

 

Det som jeg synes virker greiest er å møtes halvveis på det hun sparer på å flytte inn og det inntektspotensialet du taper og dele strøm.

 

I noen situasjoner er det og greit å ikke ta så mye/noe om inntektene er veldig forskjellige. Det er for eksempel håpløst å forvente at dama på uføretrygd tar sin del av kostnadene på villaen din i Holmenkollen, for å sette det ekstremt på spissen.

 

Her har dama fødselspermisjon og da liten inntekt. Egentlig har hun betalt leie tidligere men nå kjøper hun mat når hun kan i tillegg til en del utstyr/kostnader til ungen.

[Syklofanten]

 

Det er helt urimelig om den ene parten skal spare kanskje 350.000 i leieutgifter (over 5 år) mens den andre ikke skal få en dritt igjen for å dele hjemmet sitt.

 

Med andre ord så får ikke du igjen en dritt av forholdet ditt, du vil bare ha litt ekstra cash.

 

 

Vi snakker her om økonomi. Det blir vel feil om bare den ene parten skal tjene økonomisk på å bo sammen?

[Kikert]

Hvis det er snakk om et forhold som er ment å vare så er det deres økonomi.  Hvis forholdet ryker så er det bare den andre parten som har tjent økonomisk, deg.

[Rudde]

Dette er noe dere må finne ut av på egenhånd. Det finnes ingen fasitsvar her.

 

Hvis dette er din leilighet, og det er du som betjener lånet og vil sitte igjen med overskuddet ved et fremtidig salg så er det ikke gitt at hun skal betale på dette. Hvis det da blir slutt har partneren invistert i noe han/hun ikke får en dritt igjen for. 

 

Selv er jeg gift og vi bor i min leilighet nå mens vi bygger hus sammen. Jeg betaler lån alene på leiligheten, men vi deler på utgifter som mat, internett, strøm o.l. Det er relativt rimelig for hennes del - og det er nok ikke så mange som gjør det slik. Jeg kjenner andre igjen som deler det mer 50/50. Et annet alternativ er å dele utgiftene basert på inntekt, så hvis f.eks du drar inn 60% av den totale inntekten for dere to samlet, så betaler du 60% av utgiftene. 

 

Det som iallfall er sikkert er at penger fort blir krangel. Ikke la penger bli krangel! Så snakk sammen og lag en kontrakt. Det er iallfall vesentlig at parnteren må sikre seg litt. Han/hun kan ikke betale på den andre part sitt lån uten å få noe igjen for det hvis det skulle bli slutt i fremtiden.

Han vil fort ha 100k utgifter ved salg av bolig da når de sammen skal kjøpe noe sammen. Dette er utgifter han må stå for hvor hun står helt fritt.

[Syklofanten]

Hvis ikke så er jo ikke økningen i utgifter noe mer enn slitasje og strøm/vann.

 

 

Hva så? Prinsippet i et forhold bør være at det skal være vinn-vinn. Det er ikke vinn-vinn hvis den ene parten sparer mangfoldige tusen i leieutgifter mens den andre ikke får noen økonomisk gevinst av å åpne hjemmet sitt.

[Kyrre S.]

 

...

 

Ganske tåpelig faktor det der, hun måtte antagelig leid et annet sted uten å få noe igjen for det alikevel. Vi kan jo dra inn at han ville bodd der og betalt uansett så da er det mest riktig at hun bare skal betale halvparten av strømen og fellesutgifter.

 

Man kan vri et regnestykke som dette alle mulige veier. Det burde være mest viktig å ha et godt forhold og minst viktig med penger. Er man ålreite personer som er verdt å ta vare på så balanseres økonomien automatisk, hvertfall uten å spørre random folk på nett hva som er fornuftig.

 

Nå må du ikke dra det ut av sammenheng her da. Les alt jeg skriver liksom - Det er ingen fasit her.

Men det jeg mener med den delen du kommenterer på er at vedkommende kan ikke bare betale 50% av lånet uten å få noe igjen. Enten i form av en kontrakt eller på annen måte. Personene har jo et hjem sammen, gjerne med oppussing og ellers verdistigning. De er to om at denne eiendommen øker i verdi! For min del betaler jeg alt av lånet og fremtidig salg av leilighet går til felles hus. Samtidig sparer hun penger til felles hus. Sånn sett satser jeg, fordi frem til nylig kunne hun tatt sparepengene sine og dratt. Men det var snakk om å stole på hverandre. Men jeg anbefaler generelt ikke denne måten å gjøre det på - Jeg driter i penger, og med årene så ble det tillit også.

 

Det har helt klar en verdi å bo. Men hvis man er i et voksent forhold så skal ingen av partene "kaste bort" flere år på boligmarkedet på dette viset syntes jeg. Det er mange som sitter igjen med en remapose liksom, fordi de ikke har skrevet noe form for kontrakt. Jeg hadde ALDRI betalt halve lånet for ei kjerring bare fordi jeg kunne få lov å bo der liksom. Da hadde jeg heller leid noe og bodd alene. Eller kjøpt alene. Det får være måte på å satse da, men må jo sikre seg litt økonomisk.

 

 

 

..

 

 

Så det å få tak over hodet er ikke verdt en dritt? Det koster faktisk å bo. Det som er urimelig er å forvente å bo gratis. Det er helt urimelig om den ene parten skal spare kanskje 350.000 i leieutgifter (over 5 år) mens den andre ikke skal få en dritt igjen for å dele hjemmet sitt.

 

(Hvis dere har kommet så langt at dere bygger hus sammen og planlegger delt økonomi så er det noe helt annet.)

 

 

Se over.

[Salvesen.]

Yeez noen skal tjene penger på alt. Tror min bedre halvdel betalte ett par lapper før hun kjøpte seg inn. Det var nok til å betale felles utgifter som vi hadde.