Håper noen der ute har opplevd det samme! Hjelp!

[annamathilde]

Litt små fakta om meg:

Jente, fyller 20 år i år, har ikkje vert en aktiv person di siste årene, vert masse inne, vert på telefonen og sett masse tv. (Har veldig lyst å endre det)

Er en veldig lukka person, holder som oftest alle mine problemer for meg sjølv. Har kjæreste, men har veldig få venner. Jobber i barnehage og er veldig aktiv der men er vikar så er ikkje alltid eg er på jobb. Tenker mye og overtenker mye. Ikkje overvektig. Har gått på Isententorin noen mnd pga urein hud for 3 mnd sida ca. Nylig fått ett utslett eg har hatt i snart 2 mnd som ikkje heilt har gått vekk og kommer av og til litt tilbake, men er mest sannsynlig en allergisk reaksjon.

Begynte for sånn ca 1 mnd siden,

-Konstant vondt i hodet og anspent i ansiktet, spesielt i tinningene og kinnbeina og litt trykk i nasa. EKSTREMT anspent i nakke og skuldre.

-Sliter med og sove fordi kroppen er veldig anspent og eg klarer ikkje å slappe av og klarer ikkje å finne en god sovestilling.

-Smerten varier i styrke til tider. Kan hjelpe litt med paracet men vil ikkje ta for masse av det heller.

-Blir fort sliten og vil sette meg ned. Vil helst unngå bråk og sterkt lys. Vil også unnga å se på tv og vere på mobilen, blir sliten i augene og hodet. Kan også svi i augene.

-Blir psykisk sliten av å ha så masse vondt, er veldig opp og ned med humøret, har fått en del angstanfall i det siste fordi eg ikkje har visst ka som er gale og eg blir så lei. Men har tatt blodprøve hos legen og fysisk undersøkelse og alt var perfekt. Har ikkje hatt så masse matlyst og stressa masse. Og når angsten kommer er det heilt forferdelig.. Skjelver, alle muksler er anspent, fryser eller er for varm, pulserer i hele hodet, urolig, mye luft i magen og må tisse kver 10 minutt og griner mye fordi eg ikke orker å ha vondt mer. MEN er vel egentlig sikker på at det ikkje er nokke alvorlig gale men at problemet kanskje er nakken?

- Våkner med smertene også. Er ett spesielt punkt på venstre tinning der vist eg trykker fingeren min der gjør det ekstremt vondt.

-Ekstra trykk i hodet når eg ligger, må ofte snu meg og bytte side fordi eg føler hodet blir for "tungt" på den siden eg ligger på, og det blir ubehagelig.

- Når eg røyser meg eller gjør kjappe bevegelser kan det begynne å pulsere veldig i heile hodet.

- Kan få svi følelse i ansiktet og hodet (mest panna og tinningen)

- Har også hatt vondt i ørene og følelsen av å ha "dott i ørene"

- Litt "tungt" og svelge av og til. Og en del slim i halsen.

Gir opp snart..Hehe

PS: Har vert hos legen og legen sier det er pga stress men smertene kom jo før stresset. Og komt mer frem i det siste. Skriver her mest fordi eg vil høre om noen har opplevd noe lignende og blitt bedre?

Endret 9. august 2016 av annamathilde

[aklla]

Ett fint sted å starte er jo å dra til legen

[Kikert]

Dra til legen igjen og krev en MR-scann. Hvis det er noe med nakken som du nevner så kan det fort bli for sent å fikse det og det er trist hvis du da kunne ha avverget et livsvarig problem med å ta en kjapp MR.

[Kikert]

Men har tatt blodprøve hos legen og fysisk undersøkelse og alt var perfekt.

Ett fint sted å starte er jo å dra til legen

 

TS har utrolig nok alerede vært hos legen, ikke ofte det skjer når folk spør om helseplager

[Sportylady]

Jeg vil råde deg å ta en legesjekk. Det kan være noe helt uskyldig. Jeg husker at da jeg var på din alder så hadde jeg veldig angst for sykdommer. Og begynte å kjenne etter, og da fikk jeg smerter både her og der. Jeg ble rundsjekket av legene men svaret ble at de mente at jeg hadde sykdomsangst, og ikke noe annet. MEN ALLTID: Viktig å dra til legen å få det undersøkt. 

Endret 9. august 2016 av Sportylady

[Kikert]

Jeg vil råde deg å ta en legesjekk.

 

Jeg vil råde deg til å lese hva TS skriver

[aklla]

TS har utrolig nok alerede vært hos legen, ikke ofte det skjer når folk spør om helseplager

Klarte å overse det blandt alt som stod der, men en tur til skader jo ikke

Sist jeg var hos legen måtte jeg innom 4 ganger før hun fant ut hva som var galt, er bare å dra dit til man finner ut av det.

[Kikert]

Det er sant. Jeg tolket det dithen at TS trenger hjelp med å vite hva som kanskje burde sjekkes slik at hun kan gi beskjed til legen. Noen leger er veldig "avvisende" og man må nesten legge seg ned på gulvet og skrike før de hører eller tar seg sammen og gjør noe.

[Sportylady]

 

Jeg vil råde deg å ta en legesjekk.

 

Jeg vil råde deg til å lese hva TS skriver

 

 

Jeg kan si helt ærlig at jeg hadde samme plager som trådstarter og fikk diagnosen hypokonder da jeg var i 20 årene. Men jeg trodde at jeg var alvorlig syk. Men det var jeg ikke. Den diagnosen har jeg ikke nå lenger, for jeg ble kvitt den ekstreme sykdomsangsten som jeg hadde. 

Endret 9. august 2016 av Sportylady

[annamathilde]

 

TS har utrolig nok alerede vært hos legen, ikke ofte det skjer når folk spør om helseplager

Klarte å overse det blandt alt som stod der, men en tur til skader jo ikke

Sist jeg var hos legen måtte jeg innom 4 ganger før hun fant ut hva som var galt, er bare å dra dit til man finner ut av det.

[annamathilde]

Vert hos legen 2 ganger faktisk, den ene gangen var det bare en vikar for min fastlege (som no har vist seg å ha flytta) som eg personlig ikkje synst var flink og einaste ho råda meg til var og ta smertestillende. Andre gangen fikk eg en ny lege som eg likte bedre men ho var med engang på at det var stress. Ja eg kan stresse men har aldri stressa så masse før som no når alt plustelig blei gale.. Men skal til ho igjen neste veke håper eg og si at denne gangen må vi prøve forskjellige ting for å virkelig finne ut ka det kan vere.

[Kikert]

Edit; *forsøpling*

Håper dette fikser seg annamathilde

Endret 9. august 2016 av SlikGårNoDagan

[Sportylady]

 

Så du råder trådstarter til å gjøre hva? Kaste ressurser ut av døra ved å bruke legens tid unødvendig pga. hypokondri?

 

 

Nei, men uansett er det viktig å finne ut hva det er. 

 

Jeg måtte ha hjelp den gangen, for min hypokondri tok overhånd. Men du vet gjerne ikke helt hva hypokondri kan gjøre med et menneske. Heldigvis er dette lenge siden.  Men samtidig så fikk jeg mye medisiner for å roe angsten ned, og den førte til verre kompliserende saker, så medisiner mot angst har jeg blitt skeptisk til. 

Endret 9. august 2016 av Krimt3k
Flere siterte innlegg etter hverandre. Hold dette til et minimum.

[annamathilde]

 

 

Jeg vil råde deg å ta en legesjekk.

Jeg vil råde deg til å lese hva TS skriver

Jeg kan si helt ærlig at jeg hadde samme plager som trådstarter og fikk diagnosen hypokonder da jeg var i 20 årene. Men jeg trodde at jeg var alvorlig syk. Men det var jeg ikke. Den diagnosen har jeg ikke nå lenger, for jeg ble kvitt den ekstreme sykdomsangsten som jeg hadde.

Jeg er ganske enig i at det kan vere det som er problemet mitt. MEN jeg kjenner at det er noe fysisk og, eller det har ivartfall blitt det. Kanskje yoga, lære seg å slappe av og trening kan funke? Har noen forferdelig puter hjemme som jeg sover på og di hjelper ikke akkuratt så mye haha.. Men jeg trenger først en bekreftelse fra legen og la hun ta noen undersøkelse så jeg er helt sikker!

[aklla]

Fysiske plager kan kommer av psykiske plager, du selv merker gjerne ikke forskjell.

Nye puter er kanskje en idé, trenger ikke koste mye om du har lite penger.

[Sportylady]

 

 

 

Jeg vil råde deg å ta en legesjekk.

Jeg vil råde deg til å lese hva TS skriver

Jeg kan si helt ærlig at jeg hadde samme plager som trådstarter og fikk diagnosen hypokonder da jeg var i 20 årene. Men jeg trodde at jeg var alvorlig syk. Men det var jeg ikke. Den diagnosen har jeg ikke nå lenger, for jeg ble kvitt den ekstreme sykdomsangsten som jeg hadde.

Jeg er ganske enig i at det kan vere det som er problemet mitt. MEN jeg kjenner at det er noe fysisk og, eller det har ivartfall blitt det. Kanskje yoga, lære seg å slappe av og trening kan funke? Har noen forferdelig puter hjemme som jeg sover på og di hjelper ikke akkuratt så mye haha.. Men jeg trenger først en bekreftelse fra legen og la hun ta noen undersøkelse så jeg er helt sikker!

 

 

Jeg kjente igjen symptomene. Jeg kan fortelle at jeg hadde nettopp født barn og var sårbar. Jeg var i starten av tyveårene. Jeg opplevde hodesmerter, magesmerter, og utrolig mange uforklarlige smerter rundt om på hele kroppen. Jeg ble undersøkt, men legene fant ikke noe galt. Smertene føltes uutholdelige. Noen leger forklarte meg at man kan få problemer med smerter i kroppen som følge av helseangst/ hypokondri. Jeg ville ikke tro dem, og sa at jeg måtte være syk. Jeg utviklet mer og mer angst, og tilslutt så gikk det så langt at jeg måtte ha hjelp av psykologer. Jeg fikk en haug med medisiner hver eneste dag for å roe ned. Men de utløste enda mer problemer for man blir jo på en måte en medisinert narkoman av medisinene. Og jeg skal faktisk være glad for at jeg sitter her i dag, fordi jeg trodde at jeg skulle dø, og i redselen for mer smerter så ville jeg ende mitt eget liv. Så for meg tok sykdomsangsten overhånd. Er glad for at jeg har kommet dit at jeg kan snakke om det. Før var det et tema jeg skammet meg over og ikke ville prate om. Men nå er det 16 år siden. Og nå kan jeg prate åpent om det.

 

Så hypokondri er noe alle har i seg. Ingenting å skamme seg over. Husker at jeg skammet meg, men faktisk så er det ikke noe å skamme seg over i det hele tatt, og ganske vanlig i en fase av livet. Og det er fint at du er obs på det selv at dette kan skyldes helseangst. Fins en god bok å lese. Jeg ble faktisk sendt til en kjent bokforfatter for å prate om dette. Han skrev om helseangst/ hypokondri

 

Les dette: http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article925006.ece

 

Jeg var å pratet med forfatter Wilhelmsen om det. Og da gikk det opp for meg at jeg led av helseangst. Og jeg ble frisk. 

Endret 9. august 2016 av Sportylady

[annamathilde]

Jeg kjente igjen symptomene. Jeg kan fortelle at jeg hadde nettopp født barn og var sårbar. Jeg var i starten av tyveårene. Jeg opplevde hodesmerter, magesmerter, og utrolig mange uforklarlige smerter rundt om på hele kroppen. Jeg ble undersøkt, men legene fant ikke noe galt. Smertene føltes uutholdelige. Noen leger forklarte meg at man kan få problemer med smerter i kroppen som følge av helseangst/ hypokondri. Jeg ville ikke tro dem, og sa at jeg måtte være syk. Jeg utviklet mer og mer angst, og tilslutt så gikk det så langt at jeg måtte ha hjelp av psykologer. Jeg fikk en haug med medisiner hver eneste dag for å roe ned. Men de utløste enda mer problemer for man blir jo på en måte en medisinert narkoman av medisinene. Og jeg skal faktisk være glad for at jeg sitter her i dag, fordi jeg trodde at jeg skulle dø, og i redselen for mer smerter så ville jeg ende mitt eget liv. Så for meg tok sykdomsangsten overhånd. Er glad for at jeg har kommet dit at jeg kan snakke om det. Før var det et tema jeg skammet meg over og ikke ville prate om. Men nå er det 16 år siden. Og nå kan jeg prate åpent om det.

Off.. Litt godt å vite at jeg ikke er helt alene.. Når jeg tenker meg om begynte det hele når jeg en natt for noen mnd siden våknet plutselig opp (hadde vert ute med venner og drukket men ikke drukket mye) og trodde jeg hadde hjerteinfarkt, måtte til legen og alt mulig midt på natta men alle prøver var fine og hadde definitivt ikke hjerteinfarkt.. Er fortsatt forvirret om hva som skjedde den natten når jeg plutselig våknet opp med fullstendig angst... Min pappa døde nå nylig for 2 år siden, det var en sjokk beskjed. Han var forresten alkoholiker sånn av og på. Ble da fortalt noe med at han plutselig døde pga blodpropp i hjernen? Så vidt eg fikk med meg, siden da når di fortalte kordan han døde klarte jeg ikke helt å følge med. I mitt hode har jeg i disse to årene trodd han døde bare HELT PLUTSELIG og av ingen grunn. Nylig fått vite at han lenge hadde hjerteproblemer og døde som følge av livsstilen hans med mye røyk og alkohol... er også mange i familien min og nærme som har slitt med sykdommer og har dødd av alvorlige sykdommer.

Noen som tror det kan vere pga alt dette?

Er heller ikke veldig sosial og liker ikke å vere i store folkemengder, blir veldig sjenert og nervøs. Kanskje innerst inne er jeg også redd for å bli alvorlig syk? Har jo også søkt opp den del symptomer på google off.. Og nesten overbevist meg selv om at jeg har bla hjernesvulst, nase kreft, blodkreft osv.. Men så til slutt overbeviser jeg meg selv om at jeg ikke har det.

Prøver å holde meg positiv, og har hatt noen gode dager nå og klart og kose meg og ikke tenk på noe negativt men smertene er der fortsatt og det plager meg sånn at di ikke går vekk :/

Endret 9. august 2016 av Krimt3k

[Sportylady]

Her sier du noe: din far døde for 2 år siden. Og det var en sjokk beskjed. Han hadde lenge hatt hjerteproblemer. Og du har opplevd at det er også mange i familien som har slitt med sykdommer og har dødd av alvorlige sykdommer. Dette kan ha bidratt til at du har fått helseangst eller hypokondrisymptomer, som gir utslag med uforklarlige smerter i kroppen. For angst fører faktisk til alt mulig av smerter på kroppen: Det kan gi magesår, det kan gi øresus ( uten at det er noe galt) , svimmelhet, smerter i hodet, pulserende smerter her og der i kroppen, følelse av prikkinger i kroppen, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer osv osv. Jeg fikk alt dette som følge av angsten, men trodde at jeg var alvorlig syk. Alt dette kom etter en fødsel. Jeg hadde født et barn som hadde en medfødt feil, i tillegg så var det en i familien som ble alvorlig syk i den perioden. jeg ble syk etter fødselen pga etter fødselen slet jeg med oppkastsyke i tillegg til alt mulig annet av bekymringer,og alt dette førte til at jeg var helt utkjørt. Og dette mener de var grunnlaget for at jeg fikk den ekstreme helseangsten. 

 

Det som hjalp godt tilslutt var da jeg fikk sovemedisin for å sove om nettene, og da kom jeg meg veldig. Og så sa de at de mente at jeg hadde så kraftig helseangst at det kunne være interessant å la meg prate med forfatter Wilhelmsen for han ville nok bidra godt for å få meg til å forstå hva jeg led av. Jeg pratet med han og faktisk : og det hjalp meg til å forstå at jeg hadde angst og at det kunne utløse smerter. 

 

Han fortalte meg en historie om en dame som hadde mye kreft i familien. Hun var så redd for kreften at hun begynte overalt å knipe seg på brystene. Han sa at han forsto alvoret av angst, og samtidig laget han humor når han forklarte boken. Han sa : tenk alt merkelig man kan gjøre pga angst... osv. Veldig spennende å høre på.Han har skrevet en bok som jeg fikk lese. Han driver også med foredrag rundt om. Og per i dag så skammer jeg meg ikke over denne helseangsten. Jeg vet at du kan føle det som skam. Men ikke gjør det. 

 

Jeg må si at jeg tok til og med avskjed med familien min flere ganger fordi jeg var så sikker på at jeg skulle dø. Det var rett og slett pinlig etterpå, men nå synes jeg ikke det er pinlig lenger. 

 

Mitt råd til deg er å få pratet om behandling med legen din om du har hypokondri, men jeg vil ikke råde deg å ta kraftige medisiner, men sovemedisin hjalp. Men det andre gjorde meg sykere så legen måtte kutte den andre medisinen ut. 

 

Her er boken til den forfatteren: 

 

https://bokelskere.no/bok/hypokondri-og-kognitiv-terapi/369796/

 

Jeg ble frisk av helseangsten, men selvfølgelig har jeg litt helseangst ennå men nå har jeg normal helseangst slik alle har. Men den gangen hadde jeg ekstrem behandlingstrengende helseangst. 

Endret 9. august 2016 av Sportylady

[annamathilde]

Her sier du noe: din far døde for 2 år siden. Og det var en sjokk beskjed. Han hadde lenge hatt hjerteproblemer. Og du har opplevd at det er også mange i familien som har slitt med sykdommer og har dødd av alvorlige sykdommer. Dette kan ha bidratt til at du har fått helseangst eller hypokondrisymptomer, som gir utslag med uforklarlige smerter i kroppen. For angst fører faktisk til alt mulig av smerter på kroppen: Det kan gi magesår, det kan gi øresus ( uten at det er noe galt) , svimmelhet, smerter i hodet, pulserende smerter her og der i kroppen, følelse av prikkinger i kroppen, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer osv osv. Jeg fikk alt dette som følge av angsten, men trodde at jeg var alvorlig syk. Alt dette kom etter en fødsel. Jeg hadde født et barn som hadde en medfødt feil, i tillegg så var det en i familien som ble alvorlig syk i den perioden. jeg ble syk etter fødselen pga etter fødselen slet jeg med oppkastsyke i tillegg til alt mulig annet av bekymringer,og alt dette førte til at jeg var helt utkjørt. Og dette mener de var grunnlaget for at jeg fikk den ekstreme helseangsten.

 

Det som hjalp godt tilslutt var da jeg fikk sovemedisin for å sove om nettene, og da kom jeg meg veldig. Og så sa de at de mente at jeg hadde så kraftig helseangst at det kunne være interessant å la meg prate med forfatter Wilhelmsen for han ville nok bidra godt for å få meg til å forstå hva jeg led av. Jeg pratet med han og faktisk : og det hjalp meg til å forstå at jeg hadde angst og at det kunne utløse smerter.

 

Han fortalte meg en historie om en dame som hadde mye kreft i familien. Hun var så redd for kreften at hun begynte overalt å knipe seg på brystene. Han har skrevet en bok som jeg fikk lese. Og per i dag så skammer jeg meg ikke over denne helseangsten. Jeg vet at du kan føle det som skam. Men ikke gjør det.

 

Jeg må si at jeg tok til og med avskjed med familien min flere ganger fordi jeg var så sikker på at jeg skulle dø. Det var rett og slett pinlig etterpå, men nå synes jeg ikke det er pinlig lenger.

 

Mitt råd til deg er å få pratet om behandling med legen din om du har hypokondri, men jeg vil ikke råde deg å ta kraftige medisiner, men sovemedisin hjalp. Men det andre gjorde meg sykere så legen måtte kutte den andre medisinen ut.

Jeg vet generelt lite om hypokondri, og tanken hadde aldri slått meg før nå nylig! Jeg har jo f.eks søkt opp symptomer på google (offa meg..) og nesten overbevist meg selv om at jeg har f.eks hjernesvulst, kreft i nasen, blodkreft osv. Men igjen overbevist meg selv om at jeg ikke har det. Men så kommer det alltid ett nytt problem. Jeg har hatt noen gode dager nå der jeg har vert positivt og hatt det bra, men smertene er liksom alltid der og jeg føler di ikke forsvinner, er det som er store problemet, jeg har blitt så utrolig lei og sliten av smertene. Men føler jeg blir stadig flinkere med å vite at det er meg som er problemet. En dag for 2 mnd siden ca jeg fikk angstanfall måtte jeg ringe mamma og etter 1 time på tlf med henne var jeg HELT FIN IGJEN !? Men nå har jo sikkert problemet utviklet seg og jeg tror det JEG trenger er å få bekreftelse på at det ikke er noe gale og en psykolog å snakke med eller bare noen å snakke med fast. Jeg trenger trygghet kjenner jeg Har mye som plager meg og mye jeg tenker på som jeg aldri får snakket ut om og det ligger alltid i bakhodet og samler seg opp.

[Sportylady]

Jepp, jeg NEKTET den gangen på at jeg hadde helseangst. Jeg sa at jeg har smerter i kroppen og det hadde jeg. Mange steder, og det var vondt. Og jeg hadde vonde smerter. Men det som Wilhelmsen forklarte meg var at man kan få smerter i kroppen pga redsel. Det er en årsak til at man får muskelknuter i nakken osv. Jeg ba legene undersøke alt med meg, men tilslutt sa legene: nå kan vi ikke undersøke mer for alt tyder på at du er frisk selv om du har de smertene. 

 

Ja det kan være at du har det samme som meg. Nå sier jeg ikke helt sikkert at du har det, men jeg begynte å tro det da jeg leste det fordi jeg følte det minnet om det som jeg hadde. 

 

Jeg ble friskmeldt etter 4 måneder fra den ekstreme hypokondrien min. Jeg var til og med ut og inn av psykriatrisk sykehus i 2 måneder fordi jeg var så sterkt rammet av angsten. Derfor synes jeg at det var en skam å tenke på da jeg ble frisk igjen. Men i dag skammer jeg meg ikke over det. Det var en sykdom der og da. En sykdom jeg lærte av. Og psykologer ba meg ta mye egenterapi med å skrive på et ark hva jeg følte: foreks: jeg har vondt i hodet : - Hva tror jeg det er: Det må være noe farlig som gjør at jeg skal dø var gjerne svaret mitt: hvordan skal jeg tenke: Og da skulle jeg tenke selv hva som var fornuftig konklusjon å ta. Jeg holdt på å skrive ned hver gang jeg fikk skikkelig angst anfall og det var vel med å gjorde meg frisk. 

 

Jeg håper på at du vil føle deg fin igjen snart. Men veldig lurt å ta sovemedisin på natten dersom du ikke får sove, men viktig å ikke gjøre seg avhengig av det. Men i en overgangsfase er det lurt. Hør med legen din om det. 

 

Håper du blir fort bra igjen. Og jeg føler at du har en forståelse i at det kan være hypokondri / helseangst. Men nå sier jeg ikke at du har det, men det kan være det. Og du dummer deg ikke ut med det: alle har litt helseangst, men dersom helseangsten blir for ekstrem så må man alltid ha hjelp. Og det er ingenting å skamme seg over. 

 

Får håpe du kommer deg Føler med deg!

Endret 9. august 2016 av Sportylady