Nesten som at pappa kontrollerer mamm

[AnonymDiskusjon]

Hei! Skriver dette innlegget på telefonen min, så kan hende det blir litt rotete.

 

Så pappa har vært deprimert for et halvt år tilbake i tid ca. og da var det egentlig mye verre enn nå. Men da hadde man liksom noe å skylde på hvis han oppførte seg rart/sur. Også viktig å nevne at pappa har store smerter i nakke og rygg (blant annet) og migrene men synes ikke at dette skal være noe veldig god grunn til at han oppfører seg som han gjør.

 

Faren min hater å være blandt folk (tror han hvert fall), men når vi til slutt ender opp med å dra noe sted elsker han å snakke med mennesker og når bare han og jeg er ute snakker han med helt ukjente mennesker. Men det er det å få han ut da, fordi han nekter å gå ut på eget initiativ. Han pleide å møte noen venner hver tirsdag, men det har han altså sluttet med plutselig. Han har tre hunder som han elsker, han gjør alt for dem. Så hver gang når vi prøver å få han med på noe så sier han at det er fordi han rett og slett ikke vil, fordi hundene må gå tur eller han skal gjøre noe på huset (som helt enkle ting som å klippe gresset osv)

 

Han drar på ting noen ganger alene da, som kino og på jazz konsert. Jeg føler at han har folk han kan spørre om å være med men velger å ikke gjøre det, og når han over lengre tid ikke spør andre så er det jo til slutt ingen som spør han.

 

Men det er greit i seg selv at han ikke gjør så mye sosialt, men nå er det sånn at han gjentatte ganger blir sur på min mor fordi hun finner på ting. Bare for å gi et eksempel på noe som skjedde idag; mamma ble spurt av søstra mi om de kunne gå på shopping til torsdag fordi hun har nettopp født og kunne trenge noen ting. Pappa klikker helt og sier som han vanligvis gjør "du gjør alt du kan for å være borte fra meg og familien".

 

Da får jo selvfølgelig mamma ikke lyst til å dra, og hvis hun gjør det får hun dårlig samvittighet (hun takler det bedre og bedre da heldigvis) og hvis hun bare sitter hjemme i sofaen og ser på tv kjeder hun seg jo bare som vanlig. Hun har mistet kontakt med mange pga dette.

 

Et annet eksempel var for noen uker siden når mamma ville så gjerne på hytta (HVOR DET IKKE ENGANG ER FOLK + de skulle jo ha med hundene + jeg passet på huset), men han ville ikke. Endte opp med at mamma måtte grine seg til å dra, og det endte opp med at de to hadde det kjempe bra der og pappa storkoste seg. Hørte på stemmen deres at de var lykkelige til og med.

 

Selv om jeg bruker mye av tiden min borte fra huset (pendling over en time til trening), er jeg ikke så mye hjemme. Men når jeg først er hjemme er det alltid ting som dette som skjer og jeg er hele tiden urolig og vet ikke hva jeg skal gjøre. Begynner å bli sykt lei.

 

Kanskje greit å nevne at jeg er 16 år og gutt. Og vil si at dette kanskje mer en luftetråd enn noe annet, men jeg trenger virkelig noen tilbakemeldinger til hva jeg skal gjøre for jeg er jo veldig glad i de. Pappa er verdens beste, men er så lei når han skal være så sur på mamma (han blir jo da automatisk sur på meg også, selvom han ikke mener det).

 

Tusen takk, var veldig deilig å få skrevet dette!

 

Anonymous poster hash: 07a6b...524

[OhEasy]

Har du eller andre i familien tatt opp dette med far?

Hva sa han da isåfall?