Kan få store konsekvenser: Slik virker «tunnelboremaskinen» for oljebrønner

[Rune Madsen]

Det verden trenger er et globalt rørpostsystem! Med slike rør mellom byene i Norge kan det gå på noen timer å sende en pakke fra Oslo til Tromsø! Dette må da være første anvendelse! :-)

[Frie fantasier]

Jeg er noe forundret over forenklingen. Det er en absolutt forutsetning for å borre sikkert i trykksatte formasjoner at en kan sirkulere borreslam med kontrollert tetthet. Det er også borreslammet som transporterer borrkakset ut av brønnen.Brønnen må også fores med stålrør og rommet mellom rør og formasjonsvegg må tettes med sementslam. Så det er en lang vei å gå

Helt enig! Bare en sånn enkel sak som at man p.t. bruker rotasjonsboring som da gir et moment som vil øke bl.a. grunnet trykket av borekronen mot formasjonen (WOB). I et 8,5" hull så bruker man typisk 5-15 ton, oppe kan man da lese av 20-30kNm. Da er også en del av momentet friksjonen av rørene mot veggen. Disse parametrene kan da gi en borehastighet på 25-30 m/tim beroende på formasjonen etc. En grevling med navlestreng (grevlingen har nok gravt seg ned...), som dette i prinsipp er, hva borehastighet kan man da få? Tror ikke det vil imponere, særlig på større hull diameter som må brukes i sediment formasjoner.

 

Illustrasjonen viser at man borer fra land. Hvordan ser deet ut langs sjøkanten I Norge? Jo, det er fjell, massiv, kristallint stein! Rotasjonsboring i fjell er bare for dem som har masse penger på grunn av den særdeles lave borehastigheten!

 

Det jeg virkligen lurer på, hvordan de har greit å skrive søknaden om penger, ettersom det har de klart?

[Simen1]

Det verden trenger er et globalt rørpostsystem! Med slike rør mellom byene i Norge kan det gå på noen timer å sende en pakke fra Oslo til Tromsø! Dette må da være første anvendelse! :-)

En slags hyperloop for gods? Joda, det kunne vært noe, men må ha plass til minimum pallestørrelse gods, helst containerstørrelse, for å kunne ta nevneverdig av godstrafikken fra bane og vei. Og godset bør pakkes for å tåle en del G i svingene eller så blir det dyrt å bygge rette nok rør.

[ChristianM]

 

 

Hvordan har de tenkt til å hindre utblåsninger langs tunellen?

I skissen til artikkelen står det at det er installert casing (forskaling) i røret for å hindre kollaps eller underjordisk utblåsning. Hvis man må installere casing så har mann i utgangspunktet de samme begrensninger der som man har ved tradisjonel borring. Artikkelen sier ingenting om dette men jeg må anta at de har tenkt på dette også.

 

Hva om en kjører inn casing og så sementerer rundt, og ender opp med et langt sementrør med lik diameter gjennom hele borehullet? Er det en mulighet?

 

Det er helt vanlig å sementere på utsiden av stålrørene som trykkbariere mot formasjonen men stålrøret sitter da fast slik at man ikke får det ut. Det neste røret man kjører inn blir da noe mindre for å få det igjennom det som allerede er installert. Derfor blir indre diameter på brønnen mindre og mindre jo dypere man kommer i brønnen. Det finnes teknikker for mekanisk å ekspandere rørene radielt etter at de er plasert nede i brønnen men det har sine begrensninger og er ikke helt risikofritt. 

[Henning Hansen]

Takk til alle som har lest, og til dem som og har kommentert, artikkelen. Kjekt å se at dette engasjerer :-)

 

For å utvikle nye teknologier og/eller metoder der det er såkalte kvantesprang som må tas, MÅ man noen ganger tenke helt nytt. Men, ikke glem erfaringen og kunnskapen som har blitt opparbeidet ved boring on- og offshore når det gjelder olje-industri, geotermisk industri, boring av mikrotuneller, boring for fjordkryssing og så videre.

 

“When you innovate, you’ve got to be prepared for everyone telling you you’re nuts” (Larrry Ellison)

Det er alltid lett å finne mulige “show-stoppers” for prosjekter som dette, og mange bruker mye tid på å demonstrere en slik evne. Ja, det ER mange utfordringer! Men, vi har dog en evne til å se muligheter i stedet for problemer.

 

Vi skal utvikle flere nye teknologier, og flere nye metoder i dette prosjektet. Metoder dere ikke har hørt om tidligere, og metoder som vil gi dere en aha-opplevelse der dere vil se at dette pinadø kan fungere.

Vekt på borekronen er ikke en utfordring for oss. Systemet skal bruke roterende og statisk “borekrone”, og det skal kunne fungere i løsmasse såvel som hard stein. Hvordan vi forer hullet (noen av dere vil kalle dette “casing”) jobbes det med, og det vil bli bruk av nye metoder og ny teknologi. Jada, typisk casing kjøring betyr mindre og mindre hull. Men det er da andre metoder å gjøre dette på, der vi oppretter samme hullstørrelse - Ja kanskje til og med har seksjoner med økt hullstørrelse. Og, jepp, vi har løsning for transport av borekaks, over lange strekninger.

Dette er ikke det samme som Badger, men Badger har utviklet noen interessante teknologier/komponenter og erfaring som vi inviterer inn i prosjektet. Det samme har flere andre vågale teknologiselskaper. Og, det finnes og en rekke teknologiselskaper som har rett teknologi til en langt lavere kostnad enn det som kan rettferdiggjøres i et prosjekt som det vi her har startet. Prisen på hver meter mikrotunnell levert og hva den muliggjør er hva som betyr mest her.

 

Som man sier på tv noen ganger: “Stay tuned for more”

[Ole Tjugen]

Takk til alle som har lest, og til dem som og har kommentert, artikkelen. Kjekt å se at dette engasjerer :-)

 

For å utvikle nye teknologier og/eller metoder der det er såkalte kvantesprang som må tas, MÅ man noen ganger tenke helt nytt.

 

...

 

Vær så snill: Kvantesprang er den MINSTE MULIG endring, ikke et paradigmeskifte!

 

Hvordan løses problemet med friksjon mellom hullvegg og navlestreng? Grunnen til at roterende boreutstyr nå er enerådende på lange brønner er at en roterende streng gir bedre vektoverføring til borekronen enn en statisk streng, noe man stadig merker når man forsøker å kjøre inn eller trekke ut strengen uten rotasjon. Det må være en særdeles kraftig navlestreng om den skal kunne trekkes mer enn 10 km etter en "traktor".

[Henning Hansen]

Vær så snill: Kvantesprang er den MINSTE MULIG endring, ikke et paradigmeskifte!

 

Hvordan løses problemet med friksjon mellom hullvegg og navlestreng? Grunnen til at roterende boreutstyr nå er enerådende på lange brønner er at en roterende streng gir bedre vektoverføring til borekronen enn en statisk streng, noe man stadig merker når man forsøker å kjøre inn eller trekke ut strengen uten rotasjon. Det må være en særdeles kraftig navlestreng om den skal kunne trekkes mer enn 10 km etter en "traktor".

 

Ole,

 

Godt og gjennomtenkt spørsmål.

Friksjon kan man gjøre mye med ved å velge material med meget lav friksjon, som f.eks det loggestangen til www.ziebel.com (som jeg er oppfinner av) har. I tillegg kan man gjøre navlestrengen med balansert vekt i væske ved valg av material samt andre egenskaper som legges inn. Og så har man jo muligheter for å ha forskjellig væske i ringrom eksternt av navlestrengen i forhold til innvendig i væskeløp i navlestrengen.

Og, det unike er at vi kan bruke fremdriftsmekanisme ved borekronen i samarbeid med mekanisme a la det man pr. i dag er vant med fra kveilrørsoperasjoner (samt Ziebel´s system) og korrigere i sanntid for friksjon.

Merk at ved å ha innlagt distribuert fiberoptiske sanntidsmålinger i navlestrengen, så vil man til enhver tid, hver 30. centimeter, ha opplysninger om kompresjon, strekk, etc. Dermed vil vi vite meget godt om man har friksjon, hvor det er lokalisert langs hele strengen, samt sanntids oppdatering når vi korrigerer for å redusere eller oppheve friksjonen.

[Steffen G.]

Og Badgers prinsipp er at massen forblir der nede, dvs. det blir ikke noe hull. Hele badgeren ligger begravd i undergrunnen etter utført bore- og loggeoppdrag.

 

Hva skjer dersom Badgeren borer seg inn i olje? Da lekker jo all oljen ut i hullet den har boret inn i takbergarten?