Retten til å forsvare "seg" mot dyreangrep.

[Simen1]

For noen uker siden leste jeg i avisa om en reindriftsutøver som hadde skutt en løs hund som angrep dyrene hans og at han gjorde dette i henhold til rett til å forsvare dyrene sine. Tilsvarende dukker fra tid til annen opp i forbindelse med sau eller andre buskap versus rovdyr eller hunder. Noen ganger må vist også hundeeiere eller andre dyreeiere erstatte skader dyrene deres påfører andres materielle eller levende eiendom.

 

Det jeg lurer på er:

- Hvor er denne retten til forsvar av egne eiendeler/eiendom nedtegnet?

- Hvilke arter er det lov til å forsvare? Kun produksjonsdyr eller også kjæledyr, planter (kornavlinger), fisk, potteplanter, materielle saker som biler, gjerder, hus etc.

- Hvilke arter er det lov til å forsvare sine eiendeler/enendom mot? Kan man for eksempel skyte et utrydningstruet dyr med hjemmel i denne retten? Eller andres kjæledyr/produksjonsdyr?

 

Man kan sette opp mange rare eksempler, men la meg ta et par:

- Drepe naboens katt for å forsyne seg i gullfisk-dammen i hagen?

- Drepe en sau som forsyner seg av blomstene i verandakassene?

- Drepe en rein som spiser opp ripsbuskene i hagen?

- Drepe en ørn som forsøker å ta familiens marsvin?

- Flere rare eksempler på hva som er lov og ikke?

[Valkyria]

Interessant spørsmål. Skal følge med på denne tråden, men har ikke noe svar å gi deg.

[Isbilen]

Når noen skyter et rovdyr for å redde dyrene sine, handler det om dyrevelferd like mye som å beskytte egen eiendom. 

§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

 

Rovdyrene skal også nyte godt av denne loven, derfor blir det litt mye å skyte katten som tar fiskene i dammen. Der vil det normalt holde å jage den. Men en rabiat hund som angriper en saueflokk er det ikke like lett å få til å gi seg. Særlig med tanke på at det er begrenset hvor mye man selv skal måtte risikere. 

Endret 7. august 2016 av Isbilen

[BuffyAnneSummers]

Men hvorfor trenger ikke bonden (sier bonde fordi det kan gjelde en rekke dyr) å holde øye med dyrene sine? Eller ha dem sikret på en eller annen måte?

[Isbilen]

Det ideelle ville vært å ha gjetere, men alt skal jo være så økonomisk i disse dager. Det svarer seg ikke å ha en fulltidsstilling per flokk. Dessuten er det nok ikke så mange som har lyst til å være gjeter, og arbeidsmiljømessig er det sikkert noen utfordringer også... 

Endret 7. august 2016 av Isbilen

[kaffebryggare]

Men hvorfor trenger ikke bonden (sier bonde fordi det kan gjelde en rekke dyr) å holde øye med dyrene sine? Eller ha dem sikret på en eller annen måte?

De gjør jo det, ved å skyte ulven.

[BuffyAnneSummers]

 

Men hvorfor trenger ikke bonden (sier bonde fordi det kan gjelde en rekke dyr) å holde øye med dyrene sine? Eller ha dem sikret på en eller annen måte?

De gjør jo det, ved å skyte ulven.

 

Men hvorfor er det akseptabelt når de ikke gjør alt de kan for å beskytte sine egne dyr? Det virker litt som om folk har høyere standard når det kommer til dyrehold av hunder enn når det gjelder sauer, og det er ganske trist syns jeg. Som loven sier, så skal dyr behandles godt og forsvares, og der mener jeg sauebonder og sånt feiler når de heller bare sikter hagla mot en bikkje.

 

edit: Jeg er genuint interessert i å diskutere dette, sinte bønder vil ikke få noe svar...

Endret 7. august 2016 av BuffyAnneSummers

[kaffebryggare]

Jeg tror bønder gjør det de kan for å beskytte dyra sine, hva er det som tilsier at de ikke gjør det? Det virker som om mange i denne diskusjonen bare overser at det er umulig å holde 15.000 sau på utmarksbeite 100% trygge. En av de beste tiltakene er å skyre rovdyr.

Gjetere er nevnt og blir fortsatt brukt f.eks.

[BuffyAnneSummers]

Jeg tror bønder gjør det de kan for å beskytte dyra sine, hva er det som tilsier at de ikke gjør det? Det virker som om mange i denne diskusjonen bare overser at det er umulig å holde 15.000 sau på utmarksbeite 100% trygge. En av de beste tiltakene er å skyre rovdyr.

 

Gjetere er nevnt og blir fortsatt brukt f.eks.

Så hvorfor fortsette med det hvis man ikke kan sikre dyrene ett trygt sted å engang eksistere? Det er ganske snodig, jeg skjønner at vi burde ha lokale ressurser og sånt i tilfelle ett eller annet skjer (som krig, osv), men jeg syns ikke at det nødvendigvis skal måtte gå på beskostningen av dyrenes velferd.

[kaffebryggare]

Det som er snodig er denne svart-hvitt-tankegangen der vi er nødt til å slutte med dyrehold fordi det ikke er perfekt.

[BuffyAnneSummers]

Nei nei du, mener ikke at vi skal slutte med det, nå får du gi deg, jeg har masse dyr selv og elsker dem, men hvis jeg ikke hadde hatt råd til dyrene mine så hadde jeg ikke hatt dem, så hvorfor skal bonden få lov til å holde sau hvis han ikke kan tjene nok på det samtidig som han sørger for at de har ett trygt sted å bo? Det blir som om jeg kjøper meg en hest og har den i hagen liksom, fordi jeg ikke har råd til å leie stallplass.

[Kikert]

Jeg tror bønder gjør det de kan for å beskytte dyra sine, hva er det som tilsier at de ikke gjør det? Det virker som om mange i denne diskusjonen bare overser at det er umulig å holde 15.000 sau på utmarksbeite 100% trygge. En av de beste tiltakene er å skyre rovdyr.

 

Gjetere er nevnt og blir fortsatt brukt f.eks.

Så hvorfor fortsette med det hvis man ikke kan sikre dyrene ett trygt sted å engang eksistere? Det er ganske snodig, jeg skjønner at vi burde ha lokale ressurser og sånt i tilfelle ett eller annet skjer (som krig, osv), men jeg syns ikke at det nødvendigvis skal måtte gå på beskostningen av dyrenes velferd.

 

Dyrene har et trygt sted når de er på beite, mye tryggere enn gaseller som lever i løveland Vi har hatt praksisen med sauer som beiter uten gjerde i flere hundre år og det er veldig lite sau som blir drept hvert år. De er ikke mindre trygge enn (gårds) katter som ofte blir tatt av rev.

[BuffyAnneSummers]

 

Jeg tror bønder gjør det de kan for å beskytte dyra sine, hva er det som tilsier at de ikke gjør det? Det virker som om mange i denne diskusjonen bare overser at det er umulig å holde 15.000 sau på utmarksbeite 100% trygge. En av de beste tiltakene er å skyre rovdyr.

 

Gjetere er nevnt og blir fortsatt brukt f.eks.

Så hvorfor fortsette med det hvis man ikke kan sikre dyrene ett trygt sted å engang eksistere? Det er ganske snodig, jeg skjønner at vi burde ha lokale ressurser og sånt i tilfelle ett eller annet skjer (som krig, osv), men jeg syns ikke at det nødvendigvis skal måtte gå på beskostningen av dyrenes velferd.

 

Dyrene har et trygt sted når de er på beite, mye tryggere enn gaseller som lever i løveland Vi har hatt praksisen med sauer som beiter uten gjerde i flere hundre år og det er veldig lite sau som blir drept hvert år. De er ikke mindre trygge enn (gårds) katter som ofte blir tatt av rev.

 

Har du noen kilder du kan linke meg til angående dette? Vil gjerne lese litt om det selv

[Kikert]

Kilde på hva? Antall katter som blir tatt av rev?

[daruu]

Som det blir nevnt over her - Så lenge dyrene er såpass små at de ikke utgjør noen fare å jage så burde det være å foretrekke.

En hund/ulv/bjørn +++ kan være farlig for mennesker også, da er det å skyte de det riktige å gjøre.

[Quote]

Aktuelle lovverk når det gjelder saken du nevner med hund og reinsdyr, samt andre bestemmelser som kan være aktuelle i andre saker:

Hundeloven.
Husdyr regnes i hundeloven som: storfe, sau, geit, hest, gris og fjærkre;
Hjortevilt; elg, hjort, rådyr og villrein (ikke nevnt i hundeloven, men går her ut fra med at definisjonen er den samme).

Kapittel 5. Personers rettigheter og plikter i nøds- og faresituasjoner
§ 14.Inngrep på stedet mot hund som jager eller angriper mv.

Hundeholderen skal sørge for å holde eller kalle hunden tilbake og gjøre det han kan for å avverge urettmessig fare når en hund jager eller angriper mennesker eller dyr.
Et ellers ulovlig inngrep mot en hund er lovlig når noen gjør det for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr, dersom inngrepet ikke går lenger enn nødvendig for å avverge skade, og dessuten ikke går utover det forsvarlige i betraktning av angrepets farlighet og den angrepnes interesse.
Så langt følgende særlige bestemmelser rekker, gjelder de foran den generelle regelen i annet ledd:
a) Ved pågående eller nært forestående angrep mot en person kan enhver gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade. Dette fritar ikke den som helt eller delvis har provosert et angrep, fra straffansvar eller erstatningsansvar.
b) Når en hund jager eller angriper tamrein eller husdyr som beiter lovlig, eller når hunden uprovosert angriper en annen hund, kan det utsatte dyrets eier, innehaver eller den som passer dyret, gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige. Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.
c) Når båndtvang gjelder, kan grunneier, noen som opptrer på dennes vegne, eller jakt- og fangstberettigde, avlive en hund ved direkte angrep på hjortevilt, likevel ikke en hund som er i aktiv bruk som ettersøkshund etter sykt eller såret vilt.
d) Enhver kan på stedet avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Det samme gjelder hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer.
Paragrafen her gjelder ikke politihunder som brukes lovlig. Heller ikke gjelder paragrafen der reglene om nødrett og nødverge gjør en farlig bruk av hunden rettmessig.

§ 15.Hund som utgjør klar fare for husdyr, tamrein og hjortevilt

En hund som uten ledsager går løs i utmark eller landbruksområder i båndtvangstid og utgjør en klar fare for husdyr og tamrein, kan opptas av grunneieren, festeren, forpakteren, beiteberettigede, en berørt reineier eller noen som opptrer på vegne av disse. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppta hunden eller få politiet til stedet så raskt som situasjonen krever, kan vedkommende om nødvendig avlive hunden på stedet.

 Naturmangfoldloven:
Viltloven definerer vilt som "alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr."
§ 17.(alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk )

Smågnagere, krypdyr og lakse- og innlandsfisk kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom.
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe.
Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, skal Kongen gi forskrift om adgang for eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart under bestandsmålet, eller ekstraordinære bestandsmessige forhold tilsier det, skal Kongen oppheve adgangen til avliving.
Avliving og forsøk på avliving etter annet og tredje ledd skal straks meldes til politiet. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i annet ledd annet punktum for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter.
Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er tillatt i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Det samme gjelder avliving for å bekjempe smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon.
Anbefaler her å lese gjennom hele.

Endret 7. august 2016 av Quote

[BuffyAnneSummers]

*snip*

Thank you, da har jeg lesestoff for i kveld

[Quote]

Skal sies at dette var forskrifter og lovverk jeg visste om fra før av, og er ikke nødvendigvis komplette for de mangfoldige problemstillinger som kan dukke opp.
 
Hvis jeg smått skal forsøke å svare på dette:
 
- Drepe naboens katt for å forsyne seg i gullfisk-dammen i hagen?
I utgangspunktet ikke, slik jeg ser det. Gullfisk er ikke regnet som husdyr, og katt er ikke regnet som rovvilt. Se gjerne artikkel på mattilsynet: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/forvilledeeierlose_katter.1448

- Drepe en sau som forsyner seg av blomstene i verandakassene?
Sau er husdyr/bufe, og blir ikke rammet av naturmangfoldloven. Man kan derfor ikke søke om skadefelling på dette hvis jeg har forstått forskriften riktig. Her kommer nok beiteloven inn (noen aktuelle forskrifter i spoiler):
 

§ 6.Eigar og innehavar av husdyr skal syta for at husdyr ikkje kjem inn på område der eigaren eller innehavaren ikkje har rett til å la dyra vera. Same skyldnaden har den som for eigaren eller innehavaren har tilsyn med husdyr. Med husdyr meinar ein i denne lova hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unnanteke duer.

§ 7. Kjem husdyr inn på område der eigaren eller innehavaren av dyret ikkje har rett til å la det halda til, er eigaren eller innehavaren skyldig å svara skadebot for den skaden dyret valdar på avling og annan eigedom.
Har skadelidne sjølv medverka til skaden med å vanhalda gjerdeskyldnaden sin eller på annan måte, kan skadebota setjast ned eller falla heilt bort alt etter kor stor skuld han har.

§ 8.Den som har fått husdyr inn på sin grunn i strid med § 6 kan setja dyret inn. Han skal snarast råd er, og seinast innan 3 dagar, melda frå til eigaren eller innehavaren om at dyret er sett inn. Veit han ikkje kven eigaren eller innehavaren er og får han heller ikkje greie på det, skal han varsla politiet snarast råd er. Politiet skal freista få greie på kven eigaren eller innehavaren er og skal om turvande med oppslag, lysing i blad eller på annan måte gjere kjent at dyret er sett inn. 

§ 10.Har ikkje eigaren eller innehavaren meldt seg innan 2 veker etter at melding om innsetjinga er komen fram til han eller etter at denne er kunngjord i samsvar med føresegnene i § 8, kan innsetjaren krevja at dyret vert seld gjennom namsmyndighetene etter reglane i tvangsfullbyrdelseslova så langt dei høver. Føresegnene i tvangsfullbyrdelseslova § 8-16 fyrste leden gjeld ikkje i dette høvet.
Føresegnene i fyrste leden gjeld på tilsvarande måte, i fall den summen innsetjaren har krav på etter føresegnene i § 9, andre leden, ikkje vert utreidd innan 3 dagar etter at partane har vorte samde om summen eller, når summen er fastsett med skjøn, innan 3 dagar etter at skjønet er endeleg.
Av salssummen skal innsetjaren få det han har krav på etter § 9. Gjev salet meir enn summen av kravet til innsetjaren, pålagt skjønskostnad og salskostnaden, kjem resten inn under reglane om innkome frå sal av hittegods.
Føresegnene i denne paragraf gjeld på tilsvarande måte når nokon finn bortkomne husdyr.
For dyr som går på beite der det er gjeve føresegner om sams sanking, skal det berre reidas ut finnarløn for dei som vert funne etter sams sanking er avslutta.
Omframt krav på kostnaden, har finnaren rett til finnarløn etter reglane i § 9 i lova om hittegods.

Kort sagt nei, med mindre ripsbuska står på et område (utmark) og eieren har beiterett i området. Hvis ikke, kan man ta dyret i "arrest", og melde fra innen 3 dager til eier. Er eier ukjent, skal man ta kontakt politiet. Det avhenger også om du har brutt eventuell gjerdeplikt. Du plikter deg til å gi dyret forsvarlig stell, og kan bruke "daglig avdrått" - hva nå enn det er av en sau. Fra kyr er det nok melk.

- Drepe en rein som spiser opp ripsbuskene i hagen?
Etter søknad til kommunen, med grunnlag i naturmangfoldloven § 18 - ja.
Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter § 18 første ledd bokstav b (for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom), samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatelser gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Har du jaktrett i området (om enn hvor usannsynlig det er å få reinsdyr i hagen), og løyve, ja. 
 
- Drepe en ørn som forsøker å ta familiens marsvin?

Man kan drepe en ørn eller annet vilt som forsøker å ta bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe ("nødrett"). Marsvin går nok helt klart ikke inn under denne betegnelsen. Du er også avhengig av å være eier av det du skal beskytte, eller opptre på vegne av eier.

 

Kort sagt: Det meste avhenger av flere forhold. Hvilke dyr som er involvert, hvordan dyrene blir klassifisert, hvor det er, tilstanden dyret er i (sykdom f.eks.). Dette påvirker hvilken lov man skal følge.

Endret 7. august 2016 av Quote

[Nedward]

Men hvorfor trenger ikke bonden (sier bonde fordi det kan gjelde en rekke dyr) å holde øye med dyrene sine? Eller ha dem sikret på en eller annen måte?

Du tar nok feil når du sier bonden ikke trenger å passe på dyrene sine på beite. Forskrift om velferd for småfe har noen bestemmelser som sier noe om hvordan man skal ivareta sikkerheten til dyr på beite.

 

§ 19.Tilsyn og stell

 

Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.

Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.

Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.

Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.

Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.

§ 26.Forebyggende tiltak

 

Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.

Jeg vet ikke hvordan bønder håndterer rovdyr som ulv, jerv osv. siden vi ikke har det her jeg bor. Antar det går for det meste i inngjerding av beiteområdet. Utover det så vet jeg at det felles rovdyr etter at de har angrepet dyr på beite, i så måte forhindrer man ytterligere angrep fra samme rovdyr.

Der jeg bor har vi ørn som kan angripe smådyr, og der er det ikke så mye man kan gjøre. Det vil ikke være praktisk mulig å beskytte hele besetningen mot ørn på beite.

Endret 7. august 2016 av Nedward

[Inge Rognmo]

Det jeg lurer på er:

- Hvor er denne retten til forsvar av egne eiendeler/eiendom nedtegnet?

 

I tillegg til lovene nevnt i innlegg #16 og #18, så har vi jo også straffelovens §18 om nødverge.
 

- Hvilke arter er det lov til å forsvare? Kun produksjonsdyr eller også kjæledyr, planter (kornavlinger), fisk, potteplanter, materielle saker som biler, gjerder, hus etc?

Godt spørsmål. Jeg ville si klart ja på både produksjonsdyr og kjæledyr (herunder marsvin...), og hovedsakelig nei til materielle ting, enten vi snakker planter/avling eller gjerde/hus/bil. Gullfisk er jeg særdeles i tvil om...

- Hvilke arter er det lov til å forsvare sine eiendeler/enendom mot? I og for seg alle, også Homo Sapiens...

Kan man for eksempel skyte et utrydningstruet dyr med hjemmel i denne retten? Ja.

Eller andres kjæledyr/produksjonsdyr? Ja.

 

(dreper du fredet rovvilt, annen manns hund/kjæledyr, eller et annet menneske, så må du være forberedt på at det blir etterforskning og rettssak av det, med potensiale for betydelig straff om retten kommer frem til at grensene for nødverge er overskredet, herunder om angrepet kunne avverges på mindre skadelig måte. Forsvaret kan ikke gå "lenger enn nødvendig".)

 

- Drepe naboens katt for å forsyne seg i gullfisk-dammen i hagen? Neppe.

- Drepe en sau som forsyner seg av blomstene i verandakassene? Neppe.

- Drepe en rein som spiser opp ripsbuskene i hagen? Neppe.

- Drepe en ørn som forsøker å ta familiens marsvin? Sannsynligvis, om man ser på straffeloven. Naturmangfoldsloven gir riktignok tilsynelatende et annet svar, ref. innlegg #18.

 

Se også bestemmelsene i hundeloven som gir adgang til å avlive hund som jager/truer vilt (altså, ikke din eiendom) i båndtvangperioden.