Espen Hugaas Andersen Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Det er forøvrig flere her som virker å argumentere for el-monopol modellen her, altså at det kun skal være mulig å kjøpe kraft fra den/de som teknisk kan levere til deg. Dette siden argumentasjonen mot opprinnelsesgarantier i all vesentlighet virker å baseres på teknisk gjennomførbarhet på leveringing av fornybar kraft. Man virker ikke bare å missforstå prinsippet med opprinnelsesgarantien, men i tillegg argumentere for noe man antageligvis selv ikke ønsker. Gratulerer.Det er greit at man kan kjøpe kraft fra andre enn de som kan levere kraft, men den man da kjøper kraft fra er da bare en mellommann. Den man kjøper kraft fra vil kjøpe kraft fra noen som kan levere til deg, og så selge den til deg. Slike mellommenn konkurranseutsetter administrasjon, kundeservice o.l, altså kan man som forbruker få større valgfrihet. Har man kun lyst til å betale med bitcoins, så er det kanskje et selskap der ute som vil akseptere bitcoins for å levere strøm til deg. Og har man lyst til å betale minst mulig, så er det mange selskaper som tilbyr dette, så lenge man forhåndsbetaler, bruker avtalegiro, har epost som eneste kontaktmulighet, osv. Dette endrer på ingen måte hvor kraften faktisk kommer fra, og det samme er tilfelle for opprinnelsesgarantier. Lenke til kommentar
BippeStankelbein Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 (endret) I so fall har han lagt opp analogien etter korleis handelen med avlatsbrev fungerer, ikkje krafthandelen. Eller kanskje han berre er skikkeleg dårleg på hydrodynamikk, eller kanskje du rett og slett har misforstått det han sa? I ein dam strøymer vatnet veldig fritt. Krafta i nettet gjer ikkje det. Kraftliner har avgrensa kapasitet, og det vert meir naturleg å snakke om mange dammar med tynne slangar mellom, ikkje ein dam. I handelen med avlatsbrev finst ikkje konseptet kraftliner. Det er ei idealisert verd der kraft kan overførast over alt med uendeleg kapasitet, slik at du kan sjå på Island og Malta som ein del av den same dammen. I realiteten er desse to øyene fullstendig isolert. Ikkje berre galvanisk gjennom ein trafo. Du sitter forran PCen, lyset er sannsynligvis påslått, og routern din er definitivt pålogglet nettet ettersom du er på forum. Alle disse tingene bruker strøm, likevel presterer du å påstå kraftmarkedet slik det er i dag kun virker i teorien? Strømmen er vitterligen levert frem til DEG, og du bruker strømmen rett forran nesa di sjøl. Jeg er målløs, og siden jeg heldigvis ikke har noe omsorgsansvar for deg så slipper jeg å bekymre meg for.... Hva det nå enn er som får deg til å tro noe slikt...... Ha en fin kveld Endret 8. august 2016 av D4TVET2G 2 Lenke til kommentar
kremt Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Jeg hadde ingen intensjon om å sette opp en 100% korrekt modell av kraftnettet, bare for å vinne en verbal brytekamp med deg.Han var ikkje 1% korrekt heller, og i alle fall ikkje konstruert for å trolle, eller? Nordpool er ikkje involvert i handelen med avlatsbrev.Analogien til vanndammen ble faktisk brukt på høyskolen, da foreleser (Dr. Ing. i elkraft) skulle forklare mekanismene i kraftnettet til oss B.Sc. ingeniører i elkraft. Så analogien er god nok for oss. At den ikke engang er 1% god nok for deg sier mye om hvor god du er, i forhold til oss profesjonelle. Du er litt av en mann! Jeg tar av meg hatten ?I so fall har han lagt opp analogien etter korleis handelen med avlatsbrev fungerer, ikkje krafthandelen. Eller kanskje han berre er skikkeleg dårleg på hydrodynamikk, eller kanskje du rett og slett har misforstått det han sa? I ein dam strøymer vatnet veldig fritt. Krafta i nettet gjer ikkje det. Kraftliner har avgrensa kapasitet, og det vert meir naturleg å snakke om mange dammar med tynne slangar mellom, ikkje ein dam. I handelen med avlatsbrev finst ikkje konseptet kraftliner. Det er ei idealisert verd der kraft kan overførast over alt med uendeleg kapasitet, slik at du kan sjå på Island og Malta som ein del av den same dammen. I realiteten er desse to øyene fullstendig isolert. Ikkje berre galvanisk gjennom ein trafo. Jeg gir meg ende over. Du er en gud! 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Hva er vitsen med hersketeknikker og sur tone? Om dette er nivået dere skal ligge på, vet jeg hvor alvorlig jeg vil ta resten av påstandene deres. 2 Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Du sitter forran PCen, lyset er sannsynligvis påslått, og routern din er definitivt pålogglet nettet ettersom du er på forum. Alle disse tingene bruker strøm, likevel presterer du å påstå kraftmarkedet slik det er i dag kun virker i teorien? Strømmen er vitterligen levert frem til DEG, og du bruker strømmen rett forran nesa di sjøl. Jeg er målløs, og siden jeg heldigvis ikke har noe omsorgsansvar for deg så slipper jeg å bekymre meg for.... Hva det nå enn er som får deg til å tro noe slikt...... Ha en fin kveld Han har da ikke sagt at kraftmarkedet kun fungerer i teorien. Modellen med kun en stor dam er for enkel. Den fanger ikke opp begrensningene i overføringskapasitet. Skal man nærme seg en realistisk modell, så er hver region i Nordpool hver sin dam, og så har man slanger som forbinder de forskjellige dammene. Noen dammer er forbundet med veldig grove slanger, som regionene innad i Norge, og til en viss grad er noen av regionene i Norge forbundet med regioner i Sverige. Samtidig er ingen av regionene i Norge forbundet i det hele tatt med f.eks Tyskland, og det er bare en mindre forbindelse til Nederland. I denne modellen kan man ha et rør til hver dam som suger til seg vann (forbruk) og ett rør til hver dam som tilfører vann (produksjon). Er forbruk og produksjon ca lik i en gitt dam, så er det lite som beveger seg gjennom slangene til nabodammene, untatt det som eventuelt kommer inn fra en eller flere slanger og beveger seg videre ut andre slanger. Noen dammer tømmes raskere enn de fylles (har høyere forbruk enn produksjon), og de vil ha en konstant strøm av vann til seg fra andre dammer. I andre dammer er det motsatt. Om man speiler denne modellen til virkeligheten, så vil det være slik at dammene i Norge har ett overskudd av rent vann som strømmer inn fra produksjonsrørene. Denne tilførselen av vann sørger for at vannet er stort sett rent i hele Norge, pluss at noe av overskuddet beveger seg til Sverige, Danmark og Nederland. Men noen ganger hender det at noe mer skittent vann strømmer inn fra Sverige, Danmark og Nederland, hovedsaklig på natten, når forbruket er lavt, men produksjonen av atomkraft og kullkraft ikke slås av, som vannkraften. Ser man på steder som Tyskland, så er vannet i dammene gråsvart. Produksjonen har et stor andel skitten kullkraft. Og dette vannet vil i all hovedsak produseres og forbrukes i den samme dammen. 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 (endret) Med andre ord lader jeg med ren, norsk vannkraft hvis jeg lader på dagtid, men det kan være spor av tysk kullkraft hvis jeg lader om natten. Godt å vite hvis jeg anser miljøet som viktig, og det ikke haster veldig å lade opp batteriet til neste dag. Dette er uansett mye renere enn å ha sitt eget lille dieslkraftverk med seg i kjøretøyet. Da tenker jeg spesiellt på bymiljøet når jeg kjører i sentrum. Endret 8. august 2016 av Mannen med ljåen 1 Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 (endret) Analogien om at verdens kraftmarked er en stor dam uten begrensninger mellom regioner, er så forenklet at det er drøyt å omtale den som "en god analogi som i grove trekk kan forklare kraftmarkedet til folk som ikke vet hvordan det virker i det heletatt." Les heller Espen sitt innlegg som forklarer mer detaljert om hvilke utfordringer som fins for bl.a. tysk kullkrafteksport til Norge. Angående hersketeknikker og sur tone: Saken blir ikke bedre av at "det var han som begynte". Dropp det om du ønsker en saklig debatt. Endret 8. august 2016 av Mannen med ljåen 2 Lenke til kommentar
BippeStankelbein Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Analogien om at verdens kraftmarked er en stor dam uten begrensninger mellom regioner, er så forenklet at det er drøyt å omtale den som "en god analogi som i grove trekk kan forklare kraftmarkedet til folk som ikke vet hvordan det virker i det heletatt." Les heller Espen sitt innlegg som forklarer mer detaljert om hvilke utfordringer som fins for bl.a. tysk kullkrafteksport til Norge. Angående hersketeknikker og sur tone: Saken blir ikke bedre av at "det var han som begynte". Dropp det om du ønsker en saklig debatt. Jeg kunne nesten tatt deg til etterretning, om også andre useriøse innlegg fikk samme tilbakemelding. Men din åpenbare bias gjør at jeg setter ditt ellers gode innspill til side. Espen har jeg diskutert emnet med før, jeg har ingen ønsker om å kjøre gammel debatt på repeat. Derfor unnlater jeg å svare han, selv om hans bidrag forsåvidt er et svar verdig. 2 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 I so fall har han lagt opp analogien etter korleis handelen med avlatsbrev fungerer, ikkje krafthandelen. Eller kanskje han berre er skikkeleg dårleg på hydrodynamikk, eller kanskje du rett og slett har misforstått det han sa? I ein dam strøymer vatnet veldig fritt. Krafta i nettet gjer ikkje det. Kraftliner har avgrensa kapasitet, og det vert meir naturleg å snakke om mange dammar med tynne slangar mellom, ikkje ein dam. I handelen med avlatsbrev finst ikkje konseptet kraftliner. Det er ei idealisert verd der kraft kan overførast over alt med uendeleg kapasitet, slik at du kan sjå på Island og Malta som ein del av den same dammen. I realiteten er desse to øyene fullstendig isolert. Ikkje berre galvanisk gjennom ein trafo. Du sitter forran PCen, lyset er sannsynligvis påslått, og routern din er definitivt pålogglet nettet ettersom du er på forum. Alle disse tingene bruker strøm, likevel presterer du å påstå kraftmarkedet slik det er i dag kun virker i teorien? Nei, det har eg adri skrive. Klarde du verkeleg ikkje å konstruere ein betre stråmann? Kraftmarknaden fungerer fint den, men på ein heilt annan måte enn du trur. M.a. får eg ikkje kjøpt kraft frå Island, sjølv om eg kjøper islandske avlatsbrev. Det er ikkje ein stor dam, slik du ser føre deg. Det er mange små med avgrensa overføringskapasitet. Overføringskapasitet mellom desse dammane inngår òg i kraftmarknaden. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 8. august 2016 Del Skrevet 8. august 2016 Modellen med at jorda er rund er for enkel den også, det betyr likevel ikke at dem som tror jorda er flat har rett. Og enhver flisespikker kan komme dragende med semantisk piss som stikker kjepper i hjulene for "jorda er rund" hvis han vil. Alt han trenger for å stikke kjepper i hjula for "jorda er rund", er vilje til å synke like lavt som Sturle. …, skreiv han som tidlegare påstod at berre 12% av elektrisk energi ein får kjøpt i Noreg er fornybar, og antar uendeleg overføringskapasitet av kraft frå Island til Malta. Som regel kan eg gjerne akseptere at jorda er rund, eller at kyr er sfæriske, men ein modell for kraftmarknaden som seier at elektrisk kraft flyttar seg utan motstand mellom alle land i Europa vert for dum. Spesielt sidan nettopp overføringskapasitet inngår i den nemnde kraftmarknaden, og du har konstruert denne modellen spesielt for å støtte ein påstand som er feil. For dei fleste føremål går det fint å anta at kyr er sfæriske, men å anta at kyr er sfæriske for å støtte ein påstand om at dei difor ikkje kan ha horn, eller at jorda er kulerund for å støtte ein påstand om at jorda ikkje har fjell, er for dumt. Og det er nettopp det Sturle gjør her. Han bruker semantisk piss til å stikke kjepper i hjulene for en god analogi som i grove trekk kan forklare kraftmarkedet til folk som ikke vet hvordan det virker i det heletatt. Hvilket jeg vil tro er ganske mange. Då trur eg du kjenner publikumet ditt dårleg. Eg har tillit til at dei fleste her forstår godt korleis kraftmarknaden fungerer, og i det minste at dei er i stand til å forstå det når dei får forklart korleis kraftmarknaden faktisk fungerer utan tåpelege analogiar. Hadde påstanden din vore for kraftmarknaden innanfor ein region i Noreg, til dømes NO3, hadde analogien vore heilt grei. Det var sannsynlegvis det du vart forklart i si tid, men ikkje fekk heilt med deg. I det du tek med NO1, NO4, NO5, SE2, osv, og spesielt når du går vidare til regionar utan direkte kontakt, eller utan kontakt via mellomledd heller, bryt analogien fullstendig saman. Hadde dette fra starten av vært en debatt mellom meg og Sture så hadde det vært greit nok likevel. Men her kommer Sturle å hiver seg inn i debatten som allerede er i gang mellom andre, og hans eneste bidrag er å rive ned andres innlegg, uten å bidra med en eneste bokstav av konstruktivt stoff selv, annet en å konkludere med at "Når alle andre har feil, så må nødvendigvis jeg ha rett". Det blir som å lese Erasmus Montanus: "Ergo er mor lille en sten". Mitt første svar til deg var fylgjande: Elbil er fortsatt ikke renere enn gull, gass og atomkraftverkene som produserer strømmen.Med andre ord mykje reinare enn dieselmotorar i bilar. I Noreg har vi i tillegg den bonusen at vi køyrer på rein vasskraft. Du ignorerte desse faktaopplysningane, og kom med noko vås om at berre 12% av krafta som vert seld i Noreg er fornybar fordi vi sel avlatsbrev til land vi ikkje kan utveksle kraft med (m.a. Malta). Seinare støttar du det med ein analogi som blandar marknaden for avlatsbrev med marknaden for kraft, og latar som om marknaden for overføringskapasitet ikkje eksisterer. Med utgangspunkt i desse modellane skulle du då ha rett. Eller: "Vi antar at kyr er sfæriske, og difor har dei ikkje horn." Problemet er at modellen din er feil, og du veit det. Den einaste grunnen til at du legg han fram er for å kverrulere på eit punkt der du veit at du tek feil. No skuldar du meg[/b] for å argumentere som Erasmus Montanus? Dette vert for dumt. Om du vil nokon stad med denne argumentasjonen, kan du leggje fram noko som er relevant. Til dømes utrekningar av NOx-utslepp i reell norsk kraftmiks, samanlikna med reelle utslepp frå dieselmotorar. Norsk reell kraftmiks er i hovudsak norsk vass- og vindkraft, men vi får sikkert litt kjernekraft inn frå Sverige. Elles er det mest svensk og dansk vindkraft vi importerer om natta. Fossil kraft er for dyrt til at dei produserer i det heile dersom dei kan importere norsk vasskraft i staden, og det er som regel overføringskapasiteten som avgjer om dei kan få nok med berre eigenprodusert fornybar energi og norsk vasskraft. 1 Lenke til kommentar
OhEasy Skrevet 9. august 2016 Del Skrevet 9. august 2016 (endret) Moderatormelding 2 innlegg fjernet grunnet personangrep og off topic.Tilbakemeldinger tas på PM, eller i Tilbakemeldinger-tråden.Ikke svar på denne meldingen her Endret 9. august 2016 av OhEasy Lenke til kommentar
Eivind Helle Skrevet 9. august 2016 Del Skrevet 9. august 2016 Det ser ut som de fleste er mer opptatt av å diskutere om norske strømkunder kjøper kullkraft heller enn å diskutere det opprinnelige temaet. For å legge denne ballen død, så utgjør opprinnelsesgaranti for en typisk forbruk på 20000KWh rundt 16 kroner. Samtidig betaler alle norske strømkunder mange ganger denne summen i elavgift, som er med på å finansiere grønne sertifikater for å dekke utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige. Så vi betaler for fornybar energi og vi mottar fornybar energi helt uavhengig av om vi aktivt går inn for å kjøpe opprinnelsesgaranti for strømmen. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/fornybar-energi/elsertifikater1/id517462/ http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Kraftmarkedet/Opprinnelsesgarantier/ http://www.dinside.no/935252/betaler-du-ekstra-for-gronn-strom 2 Lenke til kommentar
Horten Market Skrevet 9. august 2016 Del Skrevet 9. august 2016 Denne uredelige kampanjen mot dieselbiler har konspiratoriske trekk. Hvorfor skrives det ikke ett ord om at moderne bensinbiler med turbo, har det samme problemet med NOx? Vi vet at agendaen i media ofte styres av PR-byråer. Hvem tjener på kampanjen? 1 Lenke til kommentar
awil Skrevet 9. august 2016 Del Skrevet 9. august 2016 Herregud, denne diskusjonen om vi bruker fornybar energi eller ikke er ærlig talt helt på trynet. Hvorfor i *** driver dere og flisespikker over hvor mye de 15'000 elbilene vi har her til lands slipper ut i form av CO2 fra elkraft? Det er helt irrelevant. Bortkastet tid. Globalt miljø og CO2-utslipp handler ikke om 15'000 elbiler i Norge i år. Det handler om 10'000'000 elbiler i hele verden om 10 år (tall er trekket ut av rompa, men dere skjønner poenget: det er langtidsperspektivet som gjelder). Energien til disse bilene må komme fra nyutbygging av kraft. Og nå er vi så heldige at solenergi stuper i pris, og utbyggingen vokser eksponensielt. Det er ikke vanskelig å se hvor utviklingen går hvis man tenker over de fundamentale fysiske fakta, og ser på hvilket enormt teknologisk og økonomisk moment som nå ligger bak utviklingen av batterier og solenergi. Det eneste 15'000 elbiler i Norge påvirker er lokalmiljø i byene, og elbiler slipper heldigvis ikke ut NOx. En liten (eller stor) digresjon for de som fortsatt tror at elbiler bare er et mellomledd til f.eks. brenselcelle eller andre hybridløsninger: Det vil *alltid* eksistere en nisje for elbiler, fordi det er den desidert enkleste måten å gå fra strøm til å drive en bil. Den vil alltid ha minst vedlikeholds og driftskostnader. Etterhvert som batterier blir bedre, går ned i pris og går opp i kapasitet, vil denne nisjen bli større og større. Hver gang nisjen for elbiler vokser vil det forøvrig bli mindre lønnsomt for bensinstasjoner å selge bensin, hydrogen, gass, etanol eller hva det nå skulle være. Det burde ikke være vanskelig å se hvor det bærer. Et annet perspektivet som er nyttig her, er å innse at rene elbiler er mulighetenes teknologi. Det er titalls måter å lade på. Det er tusenvis av batterikjemier. Og det er hundrevis av måter å rekkeviddeforlenge på. Infrastrukturutbygging er nærmest trivilielt. Ingen kan spå fremtiden sikkert. Men jeg synes dette perspektivet ihvertfall burde så tvil blant de som bastant påstår at elbil ikke er fremtiden. Tenk moment folkens. Tenk markedseffekter. 2 Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 9. august 2016 Del Skrevet 9. august 2016 Denne uredelige kampanjen mot dieselbiler har konspiratoriske trekk. Hvorfor skrives det ikke ett ord om at moderne bensinbiler med turbo, har det samme problemet med NOx? Vi vet at agendaen i media ofte styres av PR-byråer. Hvem tjener på kampanjen? Så vidt jeg vet så kommer økende NOx-problemer for bensinmotorer av direkte innsprøytning av bensinen (inne i sylinderen likt dieselmotorer). Også partikkelproduksjon følger med. Direkte innsprøytning muliggjør høyere kompresjon. Fordelen er lavere bensinforbruk, men kommer altså ikke uten ulemper. Lenke til kommentar
BippeStankelbein Skrevet 10. august 2016 Del Skrevet 10. august 2016 Herregud, denne diskusjonen om vi bruker fornybar energi eller ikke er ærlig talt helt på trynet. Hvorfor i *** driver dere og flisespikker over hvor mye de 15'000 elbilene vi har her til lands slipper ut i form av CO2 fra elkraft? Det er helt irrelevant. Bortkastet tid. Globalt miljø og CO2-utslipp handler ikke om 15'000 elbiler i Norge i år. Det handler om 10'000'000 elbiler i hele verden om 10 år (tall er trekket ut av rompa, men dere skjønner poenget: det er langtidsperspektivet som gjelder). Energien til disse bilene må komme fra nyutbygging av kraft. Og nå er vi så heldige at solenergi stuper i pris, og utbyggingen vokser eksponensielt. Det er ikke vanskelig å se hvor utviklingen går hvis man tenker over de fundamentale fysiske fakta, og ser på hvilket enormt teknologisk og økonomisk moment som nå ligger bak utviklingen av batterier og solenergi. Det eneste 15'000 elbiler i Norge påvirker er lokalmiljø i byene, og elbiler slipper heldigvis ikke ut NOx. En liten (eller stor) digresjon for de som fortsatt tror at elbiler bare er et mellomledd til f.eks. brenselcelle eller andre hybridløsninger: Det vil *alltid* eksistere en nisje for elbiler, fordi det er den desidert enkleste måten å gå fra strøm til å drive en bil. Den vil alltid ha minst vedlikeholds og driftskostnader. Etterhvert som batterier blir bedre, går ned i pris og går opp i kapasitet, vil denne nisjen bli større og større. Hver gang nisjen for elbiler vokser vil det forøvrig bli mindre lønnsomt for bensinstasjoner å selge bensin, hydrogen, gass, etanol eller hva det nå skulle være. Det burde ikke være vanskelig å se hvor det bærer. Et annet perspektivet som er nyttig her, er å innse at rene elbiler er mulighetenes teknologi. Det er titalls måter å lade på. Det er tusenvis av batterikjemier. Og det er hundrevis av måter å rekkeviddeforlenge på. Infrastrukturutbygging er nærmest trivilielt. Ingen kan spå fremtiden sikkert. Men jeg synes dette perspektivet ihvertfall burde så tvil blant de som bastant påstår at elbil ikke er fremtiden. Tenk moment folkens. Tenk markedseffekter. Strengtatt så er utslipp fra hele transportsektoren, inkludert biler, tungtransport, skip, fly, tog osv.... kun en liten del av utslipp av klimagass. Omtrent halvparten av klimagassutslipp kommer fra landbruk, hovedsaklig kjøttproduksjon. Jeg, som vegetarianer, kan kjøre V8 dagen lang med mye større klimagassbesparelser enn dere som kjører elbil. Hele elbilhypen er flisespikkeri, sett i perspektiv av besparelse i klimagassutslipp. 2 Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 10. august 2016 Del Skrevet 10. august 2016 Herregud, denne diskusjonen om vi bruker fornybar energi eller ikke er ærlig talt helt på trynet. Hvorfor i *** driver dere og flisespikker over hvor mye de 15'000 elbilene vi har her til lands slipper ut i form av CO2 fra elkraft? Det er helt irrelevant. Bortkastet tid. Globalt miljø og CO2-utslipp handler ikke om 15'000 elbiler i Norge i år. Det handler om 10'000'000 elbiler i hele verden om 10 år (tall er trekket ut av rompa, men dere skjønner poenget: det er langtidsperspektivet som gjelder). Energien til disse bilene må komme fra nyutbygging av kraft. Og nå er vi så heldige at solenergi stuper i pris, og utbyggingen vokser eksponensielt. Det er ikke vanskelig å se hvor utviklingen går hvis man tenker over de fundamentale fysiske fakta, og ser på hvilket enormt teknologisk og økonomisk moment som nå ligger bak utviklingen av batterier og solenergi. Det eneste 15'000 elbiler i Norge påvirker er lokalmiljø i byene, og elbiler slipper heldigvis ikke ut NOx. En liten (eller stor) digresjon for de som fortsatt tror at elbiler bare er et mellomledd til f.eks. brenselcelle eller andre hybridløsninger: Det vil *alltid* eksistere en nisje for elbiler, fordi det er den desidert enkleste måten å gå fra strøm til å drive en bil. Den vil alltid ha minst vedlikeholds og driftskostnader. Etterhvert som batterier blir bedre, går ned i pris og går opp i kapasitet, vil denne nisjen bli større og større. Hver gang nisjen for elbiler vokser vil det forøvrig bli mindre lønnsomt for bensinstasjoner å selge bensin, hydrogen, gass, etanol eller hva det nå skulle være. Det burde ikke være vanskelig å se hvor det bærer. Et annet perspektivet som er nyttig her, er å innse at rene elbiler er mulighetenes teknologi. Det er titalls måter å lade på. Det er tusenvis av batterikjemier. Og det er hundrevis av måter å rekkeviddeforlenge på. Infrastrukturutbygging er nærmest trivilielt. Ingen kan spå fremtiden sikkert. Men jeg synes dette perspektivet ihvertfall burde så tvil blant de som bastant påstår at elbil ikke er fremtiden. Tenk moment folkens. Tenk markedseffekter. Strengtatt så er utslipp fra hele transportsektoren, inkludert biler, tungtransport, skip, fly, tog osv.... kun en liten del av utslipp av klimagass. Omtrent halvparten av klimagassutslipp kommer fra landbruk, hovedsaklig kjøttproduksjon. Jeg, som vegetarianer, kan kjøre V8 dagen lang med mye større klimagassbesparelser enn dere som kjører elbil. Hele elbilhypen er flisespikkeri, sett i perspektiv av besparelse i klimagassutslipp. Biffen min gir deg neppe astma og kols. Lenke til kommentar
BippeStankelbein Skrevet 10. august 2016 Del Skrevet 10. august 2016 Biffen min gir deg neppe astma og kols. Det gjør den så absolutt. Inneklima i et fjøs kontra et bilverksted taler for seg. Det samme gjør forsåvidt yrkesskadestatistikken for bønder kontra bilmekanikere. 1 Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 10. august 2016 Del Skrevet 10. august 2016 Biffen min gir deg neppe astma og kols. Det gjør den så absolutt. Inneklima i et fjøs kontra et bilverksted taler for seg. Det samme gjør forsåvidt yrkesskadestatistikken for bønder kontra bilmekanikere. så du er bonde? Du kan jo se på yrkesskadestatestikken for en oljearbeider i mexico feks. Den er god vet du... Poenget er at biler skaper andre problemer enn CO2 utslipp, at kuer fiser er ikke ett stort problem for hvermannsen Lenke til kommentar
BippeStankelbein Skrevet 10. august 2016 Del Skrevet 10. august 2016 Biffen min gir deg neppe astma og kols. Det gjør den så absolutt.Inneklima i et fjøs kontra et bilverksted taler for seg. Det samme gjør forsåvidt yrkesskadestatistikken for bønder kontra bilmekanikere. så du er bonde? Du kan jo se på yrkesskadestatestikken for en oljearbeider i mexico feks. Den er god vet du... Poenget er at biler skaper andre problemer enn CO2 utslipp, at kuer fiser er ikke ett stort problem for hvermannsen Ta med en Mexicansk bonde samtidig da, så du ikke sammenligner epler og bananer... Poenget mitt er at bilen har blitt et krusifiks for klimapolitikk, når den i realiteten står for kun ca 10% av klimagassutslipp. Selvfølgelig kan man si at "jammen, om vi klarer å utrydde bilen så har vi faktisk spart 10% klimagassutslipp!" Sant nok! Men det finnes mye enklere måter å kutte 10% på, og 10% vil ikke være i nærheten av nok uansett for å nå de klimaløftene vi har forpliktet oss til. Så vi er nødt til å se etter andre utslippskilder enn bilen. enten om vi velger selv å se etter andre utslippskutt enn bilen, fordi det er mest hensiktsmessig. Eller om vi først utrydder bilen og etterpå må se etter andre kutt likevel fordi det er tvingende nødvendig. 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå