Redd for å ikke få jobb som siv.ing

[Langtblondthår]

Hei, jeg er jente og nettopp ferdig med bachelor i elkraft :-) skal nå studere to år til, altså master i elkraft. Jeg har ingen fagbrev innen elektro fra før av.

Jeg er utrolig redd for å ikke få jobb etter masterutdanning, både på grunn av mangel på erfaring og det faktum at jeg er ei "lita jente". Noen som har vært/er i samme situasjon?

Endret 4. august 2016 av Langtblondthår

[Civilix]

Du er kvinne, firmaer kommer til å stå i kø for å kvotere deg inn hvis det viser seg at du ikke kan få jobb basert på CVen.

 

Hadde du vært mann hadde det nok vært nyttig med fagbrev eller erfaring fra sommerjobb i elektrofirma eller jobbe ved siden av studiene som hjelpearbeider i ett elektrofirma, men du kommer til å oppleve så sykt mye positiv(for deg) diskriminering at du bare kan ta det med ro.

[Mamamia]

Jeg tror ikke du har noen grunn til bekymring. Tror helt klart dette er en trygg bransje for fremtiden. "Alt" skal jo elektrifiseres. Vindmøller er i vinden ;-)

I tillegg er veldig mye av dagens strømforsyningsnett og anlegg begynt å bli såpass gammelt at det snart vil trengs store vedlikeholds-, fornyings- og oppdateringsprosjekter. 

 

Jeg tenker altså i retning av strømproduksjon, transportnett og forsyning. Kanskje du har tenkt å velge en annen linje, men det er sikkert nok jobber uansett.

 

Jeg er enig med civilix i en ting: Praksis fra "gølvet" ville vært bra for deg! At du er "lita" har ingen betydning. Det er verre om det skinner gjennom at du kun kan teorien, og knapt aner hvordan viktige deler ser ut, hvordan normale arbeidsopgaver utføres, osv. Du har to år igjen, nå er det på tide med sommerjobb eller deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg mener at det bør alle klare. Klarer du ikke en deltidsjobb ved siden av studiet prioriterer du tiden feil!

 

Det er en vanlig feil jenter gjør, å bruke alt for mye tid, å gruble, pirke, pusse og perfeksjonere oppgavene, og likevel føle at man ikke er bra nok. Slik kan du ikke holde på i arbeidslivet, da brenner du deg ut. I tillegg til at sjefen din vil bli frustrert, fordi du ikke leverer til tiden! I teorien bør du klare studiet med bra nok resultat om du ser på det som en vanlig jobb, og er på skolen mandag -fredag fra kl 8-16,og jobber med studiene hele tiden bortsett fra en halvtime matpause og ett par kaffepauser. Internett og Facebook bruker du kun til fag i "arbeidstida". Er du ung og singel har du da 5 hele ettermiddager og to hele helgedager ledig hver uke. Det bør være overkommelig å jobbe noen timer noen ettermiddager og for eksempel lørdag formiddag da.

 

Skaff deg jobb. Praksis er viktigst, ikke vær kresen og jobb nesten gratis, om det får deg inn i et firma. 

 

Tenk gjerne en oppgave i praktisk retning når du skal velge mastergrad også. Jeg garanterer at det er nettopp praktiske problemstillinger -og kanskje lover og regelverk -som kommer til å være det du oftest grubler over når du begynner i jobb.

 

"Positiv diskriminering" fordi du er jente? Tja, kanskje. Du bør passe på å tone ned utseende og sminke litt. Se an arbeidsgiver, og still på jobb i normalt pene, men fornuftige klær om det er en jobb som ikke kun innebærer å sitte ved PC-en. Dropp sko med høye hæler, for å si det slik. Ikke gjør noe poeng av at du er jente selv. De kommer til å spørre, hvordan du ser på dette med å jobbe i ett mannsdominert miljø. Da er det greit at du svarer slik at de skjønner at du har tenkt over det, men at du ikke ser på det som noen problem. Du har vel studert i ett manndominert miljø også, eller hva?

 

Har du i tillegg mulighet til å få deg ett par unger før du er ferdigutdannet er du jo en gullpakke! Da antar alle at du er ferdig med fødselspermisjoner og den verste småbarnstida, og du er den tryggeste typen kvinne de kan ansette. I tillegg har du allerede vist at du makter å kombinere familie med jobb.

[The Avatar]

Trur ikkje det burde være eit stort problem, ein del av dei som du kjem til å konkurrere om jobb med er personar som har fagbrev men kun bachelor hos høgaste grad. Så der vil du fint kompansere for din manglande praktiske erfaring med høgare utdanning.

 

Det som kanskje kan være eit problem er dersom du gjer deg lite fleksibel på kva slags jobb du er villig til å ta som den fyrste jobben. Dersom du har forestillingar om at du med mastergrad skal rett inn i ei prosjektlederstilling, eller ei stilling med personellansvar så vil du nok slite. Men så lenge du er litt realistisk og tek dei ingeniørjobbane som du får så vil det ikkje ta mange år med ingeniørerfaring før du kan konkurrere om dei mest attraktive stillingane.

[Salvesen.]

Som nevnt over har du kvinnekorte, trist å si det men det er nok slik. Men mitt aller beste tips er å søke etter deltid/sommerjobber på grunnlag av bachelor asap. Da får du litt erfaring og gjerne en fot innenfor. Lykke til

[Kaplan]

Jeg er siv.ing elkraft og jobber i bransjen. Vi har tidvis store problemer med å få tak i elkraft-folk, og kanskje spesielt siv.ing. Våre kunder, dvs kraftprodusenter og netteiere rundt omkring i det ganske land har også problemer med å få tak i folk, og de har gjerne tilleggskravet at deres ansatte helst skal ha erfaring fra leverandørindustrien på forhånd, så de tar gjerne våre ansatte. Derfor må vi stadig fylle på med nyansatte -  står du på og har brukbare karakterer tror jeg ikke du går noen arbeidsledig framtid i møte.

 

Var jeg deg ville jeg prøvd å skaffe med sommerjobb neste år i en relevant bedrift for å få en fot innenfor. Vi har nesten hvert år 2-3 studenter hos oss om sommeren, og flere av dem ender opp som ansatte. Sjekke ut noen av disse bedriftene:

 

Rambøll

Siemens

Sweco

Voith Hydro

Andritz

Cowi

Statnett

Statkraft

E-CO Energi

Lyse

ÅF

Bravida

Hydro

Multiconsult

Hafslund

Jernbaneverket

Infratek

Nettpartner

[Mamamia]

Hei igjen.

Som eneste(?) kvinne blant svarene hittil er jeg ikke like overbevist om at vi KUN blir "positivt diskriminert". Men det behøver vi jo ikke heller, poenget er å bli behandlet likt som de mannlige søkerne, som trolig er i flertall.

 

Det er et spesielt to situasjoner hvor nyutdannede kvinner dessverre stiller litt dårligere i arbeidssøking. Og det er hvis arbeidsgiver får inntrykk av at du enten kun er ute etter å få en fast jobb slik at du kan bli gravid, ELLER kun tar denne jobben fordi du trenger erfaring og straks har tenkt å søke deg videre til drømmejobben i ett større firma.

 

Ikke vær altfor etablert. Ikke skryt for mye av den herlige kjæresten din og den store familievennlige boligen dere har tenkt å kjøpe i nabolaget. Verst er det å få/bytte jobb om du har ETT lite barn. "Alle" arbeidsgivere regner da med at her kommer det når som helst ett søsken, du har kun tenkt å jobbe ut prøvetida, før du blir gravid på nytt. Og dermed er du borte fra jobb i flere måneder, og arbeidsgiver er like langt. Det er fristende å velge en singel ung mann i stedet da. Det samme skjer om du fremstår som en statusjeger av en goldigger som vil opp og fram og bare bruker denne jobben som startpunkt. Har hørt arbeidsgivere klage over at de var SÅ lei av blondiner fra byen, med bluse og perleøredobber, som forsvant til nærmeste store, ettertraktede firma etter maks ett år eller to.

 

Jeg tror forresten jeg kjenner igjen en litt usunn (for deg) tankegang: Er du redd for å bli "avslørt"? Føler du at du egentlig er helt udugelig i forhold de andre medstudentene -de selvsikre gutta, eller de vellykka jentene - og synes at du faker deg gjennom studiet? Er du redd for at din fremtidige arbeidsgiver skal "avsløre" deg? Tror du at du må fake deg gjennom arbeidsdagen også, og når som helst kan bli avslørt som en liten jentunge som er usikker, dum og udugelig i jobben?

 

Det er i så fall helt normalt. Veldig mange jenter blir direkte overrasket over at arbeidsgiver velger dem, og føler innerst inne at dette er en feil. "Jeg var ikke den beste kandidaten. Selvskrytet mitt i intervjuet stemmer ikke, jeg ER ikke så flink, egentlig. Jeg fortjener ikke denne jobben. Herregud, tenk om sjefen min angrer seg når han ser hvordan jeg EGENTLIG er!" Jeg har kjent det slik selv, og etter noen år turde venninner og kolleger å innrømme at de også følte det slik. For noen henger følelsen igjen i mange, mange år. Det er stressende, og helt unødvendig! Alle er egentlig like usikre og "udugelige" som nyutdannede. Forskjellen er bare at spesielt mange gutter innser det ikke selv. De er verdensmestre både utad og i egne øyne fra dag en. Det betyr ikke automatisk at de gjør en bedre jobb, kanskje tvert i mot.

 

Slapp av! Bra nok er nettopp BRA nok. Det gjelder både i studier og i arbeidslivet. Utfordringen er å lære seg hva som er nok.

[Mamamia]

.... Ooops, TS: Jeg så ikke navnet ditt før nå etterpå! Langtblondthår... Og jeg snakket om arbeidsgivere som var lei av blondiner!

 

Jeg håper du skjønner poenget uansett.

 

Se for deg at du søker du på en jobb som har med nettforsyning og trolig en del ute på anlegg og kontakt opp mot lokale entreprenører å gjøre, f.eks. i Statkraft, ett forholdsvis lite sted. Og så møter du på intervju og ser ut som ei perfekt dokke, med bluse, smykker, upraktiske sko og neglelakk. Du snakker om alle dyre, statuspregede interesser du har på fritida sammen med vennen dine i byen, og ønskene om personlig utvikling og at du ønsker en interessant og krevende karriere - tror du arbeidsgiveren stoler på deg når du sier at du har tenkt å slå deg til ro der da?

[Langtblondthår]

Mamamia:

 

Vell, kjenner meg igjen i det du sier ja. Jeg har et godt snitt på B, og har jobbet 50% i dagenigvarebutikk ved siden av disse tre årene på bachelor. Problemet mitt er vell at redselen for å "ikke bli ansatt" er større enn selve ansettelsen.

Drømmejobben min er helt klart statnett, enten på driftsentralen eller på planleggingssiden. Men, godt arbeidsmiljø og gode betingelser andre plasser kan overgå "drømmen".

 

Jeg har nå fått mange tilbakemeldinger (tusen takk), og skjønner jo at her er det jeg som er dum! Men, det er skummelt(om man kan si det) å gå inn i en mannsdominerede bransje. Jeg forstår jo at jeg bare må gire opp, skaffe meg praksis i en bedrift og kjøre på!

 

(Brukernavnet langtblondthår kom av mangel på noe bedre...)

[nebrewfoz]

 Men, det er skummelt(om man kan si det) å gå inn i en mannsdominerede bransje.

 

Hadde det vært snakk om en manndominerende bransje ville det ikke ha vært så skummelt, men det er vel mer snakk om en mannsdominert bransje, og det er noe annet.

 

Spøk til side, jeg tror du vil kunne finne mange interessante og trivelige arbeidsplasser innenfor elkraftsektoren. Og arbeidsgivere som ikke klarer å holde på arbeidstakerne sine har vel egentlig bare seg selv å takke ...

 

Og når det gjelder damer med langt blondt hår (eller kort, eller mørkt), så har jeg flotte kolleger av alle slag. Her er kvinneandelen jevnt økende (tror jeg),men det er jo bare en konsekvens av at flere kvinner tar den type teknologisk utdanning som er interessant for oss. Noen kvotering er det ikke snakk om, og vi vet at det er damer som føder barn, så det ser vi ikke på som noe negativt, men noe bedriften må ta høyde for. Det er selvsagt enklere for en stor bedrift enn for et "timannsfirma".

[The Avatar]

(Brukernavnet langtblondthår kom av mangel på noe bedre... )

 

Klipp deg og få deg ein jobb!   

[Camlon]

Jeg synes mange her er litt overdrevet positive. I dagens marked så konkurrerer du ikke bare med andre nyutdannete, men også folk som har 2-3 års erfaring. Å overbevise arbeidsgiver at du er bedre enn dem er litt vanskelig.

 

Det er bra at du beskymrer deg litt nå. Bruk tiden til å gjøre deg selv så attraktiv som mulig, prat med bemanningsbyråer og arbeidsgivere, og finn ut hva slags erfaring de mener du mangler. Bruk sommerferiene til å få deg praktisk erfaring. 

 

Jeg tror det vil gå fint, og du får deg en god jobb. Men det er viktig å være forberedt. 

[Mamamia]

Mamamia:

 

Vell, kjenner meg igjen i det du sier ja. Jeg har et godt snitt på B, og har jobbet 50% i dagenigvarebutikk ved siden av disse tre årene på bachelor. Problemet mitt er vell at redselen for å "ikke bli ansatt" er større enn selve ansettelsen.

Drømmejobben min er helt klart statnett, enten på driftsentralen eller på planleggingssiden. Men, godt arbeidsmiljø og gode betingelser andre plasser kan overgå "drømmen".

 

Jeg har nå fått mange tilbakemeldinger (tusen takk), og skjønner jo at her er det jeg som er dum! Men, det er skummelt(om man kan si det) å gå inn i en mannsdominerede bransje. Jeg forstår jo at jeg bare må gire opp, skaffe meg praksis i en bedrift og kjøre på!

 

(Brukernavnet langtblondthår kom av mangel på noe bedre... )

Du er ikke dum, du er usikker og tenker på framtida som du skjønner kommer til å medføre noen utfordringer. Fornuftig.

 

Jeg vet dette er unødvendig, men... Du har en del små skrivefeil. Og slikt blir ikke automatisk rettet, selv om man bruker autokorrektur.

"Vell" skrives med EN l, den feilen gjør du to ganger. Bransjen er mannsDOMINERT. At du har skrevet dagligvare feil tror jeg bare er en tasteglipp.

 

Jeg skjønner at du vil legge mer arbeid i CV, søknader og eposter til arbeidsgivere enn i innlegg her, men likevel vil jeg anbefale deg å få noen som er gode skriftlig til å se gjennom slikt for deg før du sender inn. Skrivefeil og dårlig språk i søknader er veldig ødeleggende for førsteinntrykket, men veldig enkelt å gjøre noe med.

 

På lista til Kaplan vil jeg legge til ett firma det går an å spørre om jobb eller praksisplass hos: Ahlsell. De har kontorer, utsalg og proffsentre i de fleste byene som også har elektroingeniørutdanning, og satser sterkt på både elektro og everksegmentet for tida.

[Hotel Papa]

Jeg gikk ut med en 3årig maritim utdannelse i fjor sommer. Dét markedet har ikke vært særlig hyggelig i det siste, for å si det sånn. Fikk meg heldigvis en deltidsjobb samtidig som jeg kjører litt omskolering. 

 

Da jeg startet på studiet hadde så og si samtlige som gikk i 3.klasse, jobb før endt studie. Flere som til og med satte studiet på vent og begynte å jobbe rundt juletider.