Gruet meg til denne dagen

[AnonymDiskusjon]

Om noen timer er det nøyaktig 1 år siden du gikk bort, og med dette trenger jeg en utblåsning og få skrevet ned noen ærlige tanker.

 

Det er merkelig hvordan tall og datoer kan lime seg fast i hukommelsen. For noen måneder siden tenkte jeg at 3.august ikke var langt unna, da var det 3.april...

 

Husker at sommeren lå foran meg og jeg tenkte at den skulle nytes! Det har jeg gjort og det har vært en fantastisk sommer.. jeg har satt pris på alle de små øyeblikkene. 

 

Jeg har nemlig veldig mange gode stunder, sånne gode stunder hadde jeg aldri før jeg ble kjent med deg. -Du vekket noe i meg som gjorde at jeg visste hva glede var, og de stundene har blitt viktigere enn noensinne, det er en evig gave jeg har fått av deg..

 

Forestill deg at du står på en høy fjelltopp og alt føles perfekt. Du føler deg som en konge! Du kjenner frisk og ren luft, solen skinner på deg og varmer deg, du kjenner et øyeblikk med lykke.

-Når du var i livet mitt så følte jeg at jeg konstant sto i et slikt øyeblikk. Det var noe som betydde noe, samtidig var det så mange andre ting som var viktig før jeg traff deg - som ikke lenger er viktig. Du gjorde noe med hele verden, med kraftig understrek, bare du helt alene. Du gjorde meg sterkere enn jeg noensinne har følt meg....

 

Jeg var ikke ulykkelig før jeg traff deg, men jeg hadde ingen aning på hva jeg kunne være før jeg traff deg. Jeg hadde aldri møtt noen som påvirket meg slik som du gjorde. Det er sånn som må oppleves, sånn man vet i ettertid og sånt man vet når det skjer. Når jeg visste at du ville være der for meg - var alt sammen greit. Uansett hva som skjedde "der ute" av ting som kunne vippe meg, var det ikke så nøye for jeg hadde deg. Å legge seg inntil deg på kvelden gjorde at jeg endelig satt pris på å legge meg..

 

Skjønner du hvorfor jeg er glad for at jeg traff deg? Jeg ville gjort det om igjen og om igjen.

Hva har jeg å miste når jeg ikke kan miste deg? Din type kjærlighet er ikke noe man mister,

selv om man mister muligheten fysisk. 

 

Med det sagt. I dag er det 3.august. Dagen jeg har gruet meg til. Jeg gidder ikke å kjempe mot det jeg innerst inne føler, jeg savner deg seriøst så mye at magen vrenger seg og jeg har allerede vært i nærheten av å grine som en drittunge i to dager. -Hadde jeg kunnet, så hadde jeg gjort alt i min makt akkurat for å se deg smile, høre latteren din, kjenne nærværet ditt. Bare det å vite at du er en del av livet mitt på en eller annen måte....Kunne strekke meg mot deg og bare kjenne at jeg kan sove inntil deg en natt til..At jeg skal legge meg inntil deg i morgen, og dagen etter. Hele uken. Jeg savner det så vanvittig, faen. Den siste natten, hadde jeg visst at det ble den siste..

 

Jeg har sett på bildet av deg i hele natt. Har ikke fått sove.. I fjor på denne tiden, nøyaktig, alt som skjedde... Blir ordfattig. 

 

Tror jeg har sagt alt jeg vil si, bortsett fra at jeg håper jeg ser deg igjen en vakker dag. Og at jeg virkelig elsker deg...Det kommer en dag hvor jeg kommer til å lære meg hvor jeg skal gjøre av meg, men akkurat nå er det vanskelig å forestille seg at det ikke er hos deg. Beklager.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8bf20...64d

[Aiven]

Vakkert skrevet. Rørte meg. Kondolerer.

Endret 3. august 2016 av Aiven

[L/\R~]

<3

[Elefantmesteren]

Det er dessverre en bakside ved slik kjærlighet. Kan jeg spørre, hvor lenge var dere sammen?

[Sportylady]

Kondolerer <3 . Vakkert skrevet. Dette rørte meg.

Endret 3. august 2016 av Sportylady