AnonymDiskusjon Skrevet 2. august 2016 Del Skrevet 2. august 2016 Hei, jeg er 23 og jeg sliter veldig med familie. Da snakker jeg ikke om slåing eller at man banker opp hverandre eller andre forhold av abuse. Jeg vil si at vi kommer godt overens med hverandre, og vi prater og vi kan absolutt ha det hyggelig sammen.Jeg forstår at familien i segselv er ikke problemet. Men det er nok inne i hodene til en og hver av familie medlemmene. Vi kommer godt overens som allerede påstått. Vi har ingen sosiale problemer ut av det ordinære på individ nivå. Det er ingen sykdommer, eller andre ting. Problemet som jeg ser det, så er det at familien min er svært liten. Jeg kan telle alle familiemedlemmene (slekten) på en hånd. Gjennom hele min barndom så har jeg vært utrolig mye alene, med svært lite familie kontaktflate. Så jeg kjenner veldig på det at jeg mangler et "familie kjærlighets begrep" av en eller annen form. Følelsen av å ha en familie. Jeg har prøvd å få kjærester og bestevenner, men jeg føler at jeg bare misser en del av den "samhold" følelsen. Hver gang et kjærlighetsforhold eller bestevenn forhold, begynner å strekke seg dypt. Så er det som at jeg ikke kobler meg til dem, det blir en distanse der som jeg ikke forstår helt. Jeg kan lese om det i psykologibøker og sosiologibøker og filosofi bøker. Men jeg bare... Jeg bare forstår det ikke. Men jeg er veldig sikker på at svaret ligger rett under nesa på meg, som egentlig gjør det bare frustrerende. Jeg kjenner det veldig godt nå som jeg studerer at jeg ofte bort prioriterer familie, og familie sammenkomster og andre lignende ting. I forhold til å studere eller arbeide, eller sitte å finne ut av ting. Før satt jeg veldig ofte med en form for ensomhetsfølelse, og det veldig mye av barndommen min. Men den ensomhetsfølelsen er helt borte, den er ikke tilstede lengre. Og så mye ensom som jeg er, skal jeg tro hadde vært en massiv smerte for den vanlige mannen i gaten. Akuratt nå som jeg sitter å skriver denne teksten har jeg ikke hatt noe sosial kontakt på over 4dager. Da mener jeg ikke sjekket facebook engang lite kontakt. Jeg bare føler at det blir så feil, jeg skjønner at jeg er et oppegående menneske og at jeg får til hva enn jeg setter hjertet mitt til å gjøre. Bortsett fra familie.Men ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal med denne teksten. Men jeg tror det er på tide at jeg prøver å kjempe litt for en litt mer sosial fremtid. Tenker at dette er starten på prøvelsen. Jeg vet ikke om noen er i sammebåt eller har erfaringer rundt slike situasjoner? Jeg er ikke hysterisk og har ingen sånne type problemer, føler meg egentlig ganske vel reflektert. Men kanskje ikke innenfor familie temaet? Jeg kjenner at jeg har ungått familie temaer en god stund nå.Grunnen for at jeg har sittet alene de siste 4 dagene, er ikke fordi jeg ikke har noe å gjøre. Jeg har bare ferie, og lar ting gå litt sin gang, slappet av og tatt ting rolig, siden forrige uke var ganske stressende. Har brukt disse dagene på å tenke en del på hva jeg skal gjøre fremmover. Nei, men tanker, utspørringer, youtube guide vidoer og diskusjon er velbekomne. Anonymous poster hash: 54bcb...2c0 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 2. august 2016 Forfatter Del Skrevet 2. august 2016 Om man ikke stiller konkrete spørsmål kan selvhjelps-bøker, filmer osv bare føre til enda flere spørsmål og få eller ingen svar... Det høres ut som du har gått i sirkel litt for lenge? Det er mange i din situasjon og jeg anbefaler profesjonell hjelp til å finne nye perspektiver. Kanskje til og med samtalegrupper eller andre foreninger for de som er ensom. Men det høres ut som du også trives i ditt eget selskap, noe som er kjempe bra. Du velger som du sa selv, å sitte alene i 4 dager og utifra det jeg forsto valgte du ikke det for å sitte å synes synd på deg selv. Det er langt ifra "unormalt" å ha en liten familie. Det høres også ut som om du har vært heldig med din. Ta vare på de. En liten tlf samtale eller kanskje til og med et besøk er ikke verken så skummelt eller forpliktende som det føles, før du gjør det. Alle setter pris på oppmerksomhet. Og mennesker som er glad i deg fortjener mye av det. Anonymous poster hash: 6df9c...175 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå