Husdyr i borettslag

[AnonymDiskusjon]

Jeg er på let etter ny bolig. Mange av de aktuelle boligene er organisert i borettslag og sameier, og de fleste av disse har regler om husdyrhold. Typisk er ordlyden "dyrehold er kun tillatt etter skriftlig forhåndssamtykke" eller "kan kun anskaffes (...)“ Jeg har dyr fra før. Gjelder i så fall denne regelen for meg? Er det forskjell på hva som gjelder meg ut i fra valgt ordlyd?

 

Anonymous poster hash: dffca...127

[krikkert]

Ja. I slike tilfeller bør du enten ta inn budforbehold (forutsetter at styret godkjenner dyreholdet), men dette vil selger antagelig ikke akseptere, eller kontakte sameiet/borettslaget på forhånd for å få en forhåndsavklaring av ditt dyrehold.

[Vegard#]

Er det ikke slik at det er ulovlig for borettslag å ha generelt forbud mot dyrehold så lenge det ikke fører til ulemper for andre? Da jeg og min samboer kjøpte leilighet i borettslag var vi samme situasjon som Anonym, men styret bekreftet at det var bare å flytte inn. Ikke nødvendig med noen søknad heller. 

[ilpostino]

På denne siden fant jeg følgende: 

Hvis borettslaget har innført forbud mot dyrehold, sier loven at andelseiere likevel har rett til å holde seg med dyr, dersom ”gode grunner” taler for det, og dyreholdet ikke er til ”ulempe” for øvrige beboere. Dersom lovens vilkår er oppfylt, behøver altså ikke andelseieren å respektere forbud i husordensregler eller vedtekter. Som leseren vil forstå, er imidlertid lovens begreper svært skjønnsmessige, og det er ikke alltid like enkelt på forhånd å vite om man har retten på sin side. I de fleste tilfeller vil vi derfor fraråde andelseiere å trosse forbudet før spørsmålet er avklart, med mindre det er mer eller mindre gitt at forbudet må vike for loven.

[The Avatar]

Burettslaget kan lage dei husordensreglane som dei anser som nødvendige, slik som forbud mot å holde kjæledyr, forbud mot å riste tepper fra balkongen, forbud mot å parkere sykler og barnevogner i trappegangen, osv.

 

Men rettspraksisen som blant annet Emmelinedommen angående innekatten Emmeline har vist at burettslaget ikkje kan håndheve husordensreglane utan at det er gjort ei avvegning mellom burettslagets ulemper og andelseigaren sine fordeler med slikt dyrehold.

 

Slik er det også med dei andre reglane og forbuda i eit burettslag, men på andre ting enn akkurat kjæledyr er det nok meir intuitivt at ulempen for burettslaget er større enn andelseigaren sitt behov. Det er for eksempel ein langt større ulempe for alle naboane at nokon rister teppet over balkongen slik at støvet som låg rolig i ein andelseigars teppe, no er fordelt som ei irriterande støvsky til alle andre naboane.

Og parkering av syklar i trappeganen er vanligvis begrunna med at trappa er rømningsveg, så då er det også innlysande at behovet for alle dei andre om å ha sikre rømningsvegar er viktigare enn den enkeltes andelseigaren sitt behov for å parkere sykkelen.

 

 

Er det nokon som kjenner til den historiske begrunnelsen for at burettslag frå gamalt av ofte har såpass strenge husordensreglar? Eit generelt forbud mot dyrehold vil etter ordlyden ramme alt frå gullfisk til hest, og det har vell aldri vært intensjonen?

[AnonymDiskusjon]

Kan legge til at mitt dyr er en innekatt. Og at jeg er ufør, og at katten i stor grad er det jeg har av selskap. I alle fall på dagtid.

 

Anonymous poster hash: dffca...127

[krikkert]

Er det nokon som kjenner til den historiske begrunnelsen for at burettslag frå gamalt av ofte har såpass strenge husordensreglar? Eit generelt forbud mot dyrehold vil etter ordlyden ramme alt frå gullfisk til hest, og det har vell aldri vært intensjonen?

 

Historisk sett har man ikke eid bolig i borettslag, og slik er det fortsatt. Det man eier er en andel i et selskap, og til denne andelen hører det en leierett. Borettslag har derfor ofte opptrådt som utleiere i større grad enn som en sammenslutning av eiere. Til dette gjelder at det historisk sett har vært - og mange steder fortsatt er - slik at salg av borettslagsleiligheter i praksis innebærer at man "leverer tilbake" boligen til borettslaget/boligbyggelaget for videreformidling til den forkjøpsrettshaver med best prioritet, dette gjaldt særlig den perioden man hadde prisregulering for borettslagsleiligheter (noe man aldri har hatt for seksjonerte leiligheter).

 

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor borettslag utformer husordensregler som de gjør skyldes det noe ganske enkelt, nemlig byråkratisk treghet. I motsetning til et en-til-en-leieforhold hvor husordensreglene ofte blir revidert mellom hvert leieforhold står nemlig borettslagenes husordensregler fast inntil de blir endret. Frem til husordensreglene ble revidert hos oss i 2008/2009 hadde de stått siden 1959.

 

Et annet moment er at ordensregler i en organisasjon er et kompromissresultat fra en komité, og gjerne en selvselektert komité som består av de personene som har lyst til å lage regler. Da blir resultatene deretter.