Personlighet og relasjoner til mennesker.

[Sportylady]

Personligheter er ganske interessant. Jeg jobber i et yrke der jeg omgir meg veldig mye med mennesker, samt så omgås jeg som alle andre mennesker på fritiden også. 

 

Jeg tenker på hvordan man kan missoppfattes dersom man prater mye. Eller utifra hva man sier osv. Det skal ikke mange ord i en "bli-kjent-fase" til for at man kan få et dårlig inntrykk. Det som er ironien er at et bra menneske kan si ord som aldri skulle blitt sagt, og virke ut til å være et dårligere mennesker enn et annet. 

 

Er det slik med dere at et skeivt ord i bli-kjent-fase med et menneske, fører til at dere får med en negativ oppfatning av personen og dømmer den med en gang? Hvordan føler dere at dere har blitt oppfattet som personligheter gjennom livet deres? 

 

Jeg må selv si at jeg kan prate litt for mye, og si litt for mye ord som ikke skulle vært sagt, men jeg er snill, engasjert, omtenksom, og går helhjertet inn for det som jeg holder på med. Men i am not perfect!. 

Endret 31. juli 2016 av Sportylady

[Sebby]

 

Er det slik med dere at et skeivt ord i bli-kjent-fase med et menneske, fører til at dere får med en negativ oppfatning av personen og dømmer den med en gang?

 

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg synes kanskje det er litt slitsomt hvis folk prater veldig mye, særlig om det handler mest om dens egne interesser. Da trekker jeg meg heller unna. Men så er jeg litt 'introvert' også da. Vi er alle forskjellige

 

Edit; men kan du forklare litt bedre hva du mener med 'et skeivt ord'?

Endret 31. juli 2016 av Sebby

[Sportylady]

 

 

Er det slik med dere at et skeivt ord i bli-kjent-fase med et menneske, fører til at dere får med en negativ oppfatning av personen og dømmer den med en gang?

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg synes kanskje det er litt slitsomt hvis folk prater veldig mye, særlig om det handler mest om dens egne interesser. Da trekker jeg meg heller unna. Men så er jeg litt 'introvert' også da. Vi er alle forskjellige

 

Edit; men kan du forklare litt bedre hva du mener med 'et skeivt ord'?

 

 

Jeg forstår hva du mener. Som lite barn så pratet jeg ganske lite. Har forandret meg. Som voksen så prater jeg ganske mye. Blir ganske stresset av stillhet. Følelsen om at noe er galt slår i meg når stillheten blir lang. Det er mulig pga erfaringer om at det ofte er sånn. Men jeg forstår godt at du trekker deg unna dersom en person prater ganske mye, for det kan være stressende. 

 

Har ofte en veldig god kommunikasjon med andre som prater mye. Men kan merke til at av og til blir det rett og slett for mye prat. 

 

"Skeivt ord" betyr at du kan prate litt for åpent om private saker, samt si ord for å forsøke å skyve deg opp når du blir usikker, også blir det helt feil. Jeg har oppdaget sidene med meg selv. Dersom jeg er usikker så snakker jeg mye, og sier gjerne ord som jeg ikke ville sagt om jeg følte trygghet. Det gjelder å utvikle seg selv som menneske. Men det er ikke alt som er lett å forandre seg på. 

 

For eks: i jobbsammenheng så vet jeg nøyaktig hvordan personlighetene er. Jeg vet de har en lik måte å være på hele tiden. De fleste viser lik adferd, og det er ganske vanskelig å forandre seg. Nå sier jeg ikke at jeg har en arbeidsplass der folk oppfører seg merkelig. Jeg har en utrolig fin arbeidsplass med utrolig hyggelige medarbeidere, sjef, samt kunder. Men hvorfor skal vi forandre oss for at folk skal like oss bedre? De rette personene liker oss for den vi er uansett. Men jepp... dette var utdypende : Men det er alltid noen sider ved alle mennesker som kan forbedres.

Endret 31. juli 2016 av Sportylady

[Gjest Bruker-245639]

Jeg har lært meg til å høre mindre på hva mennesker sier, og heller se på hva de gjør. Synes det er et bedre utgangspunkt for å se hvem en person faktisk er.

[Sportylady]

Jeg har lært meg til å høre mindre på hva mennesker sier, og heller se på hva de gjør. Synes det er et bedre utgangspunkt for å se hvem en person faktisk er.

 

Har sett at det ofte stemmer. Hva de sier er en sak, men man blir riktig skuffet dersom man tror på hva de sier og oppdager at det ikke stemmer med handlingen deres. Du har et godt poeng. Handling teller mer enn ord. Men fine ord og gode hyggelige ord er betydningsfulle på sin måte . Et varmt ord og et smil kan gjøre en dag ganske bra. 

 

Det er lett å tro at alle personer er "egentlig" ganske like, men er vi det? Nei. Jeg tror vi både tenker og handler forskjellig alle sammen. Vi har alle gode hensikter i hva vi gjør? På en måte kan det virke som om det er en del som vet å overkjøre andre for å nå frem i livet. Mens noen lar foreks andre få lov å gå foran seg i køen osv. Studerer man hvordan folk kan oppføre seg så ser man hvor ulike vi kan være. Litt spennende. Men det morsomme er at folk man kjenner ofte oppfører seg nøyaktig likt hele tiden. Man vet hvor man har de. 

 

Vi kjenner nok oss alle sammen igjen i noen personligheter. Mens noen er umulige å forstå seg på. Det er som i politikk: Alle politiske ledere er ulike. Noen er mer lik enn andre. 

Endret 31. juli 2016 av Sportylady

[Andysowhatgg]

tja, være så naiv og tror på det de sier er vel litt vell. ^^ 

Men uansett, jeg tenker det er helt vanlig at man sier slike ting feil. Siden ofte sier man hvordan man ønsker å være eller ønsker hvordan det skulle vært og forveksler det med hvordan man egentlig er. Så jeg syns det er noe som er helt innenfor, så lenge man er bevisst på det så er det greit at man sier feil.

Uansett, jeg kan se hvordan mange dømmer en som å være selvopptatt slitsom skravle bøtte. Men ikke at det du sier i segselv er problemet. Tror generelt at mennesker ikke har nok informasjon for å dømme deg etter et par umøblerte ord i et par settninger. Da tror jeg du har gått litt vell dypt i degselv. ^^ Men uansett, nå vet jeg ikke hvilke temaer du prater om. Men jeg syns det handler ofte om at en bare viser interesse og prøver å ha litt stå på vilje og inviterer den andre ut på nytt osv.

[Sportylady]

tja, være så naiv og tror på det de sier er vel litt vell. ^^ 

 

Men uansett, jeg tenker det er helt vanlig at man sier slike ting feil. Siden ofte sier man hvordan man ønsker å være eller ønsker hvordan det skulle vært og forveksler det med hvordan man egentlig er. Så jeg syns det er noe som er helt innenfor, så lenge man er bevisst på det så er det greit at man sier feil.

 

Uansett, jeg kan se hvordan mange dømmer en som å være selvopptatt slitsom skravle bøtte. Men ikke at det du sier i segselv er problemet. Tror generelt at mennesker ikke har nok informasjon for å dømme deg etter et par umøblerte ord i et par settninger. Da tror jeg du har gått litt vell dypt i degselv. ^^ Men uansett, nå vet jeg ikke hvilke temaer du prater om. Men jeg syns det handler ofte om at en bare viser interesse og prøver å ha litt stå på vilje og inviterer den andre ut på nytt osv.

 

Jeg ser feil i alle mennesker. Vi har alle våre feil. Men viktigste er å kommunisere og spørre om det er noe man kan missforstå. Så lenge man er villig til å kommunisere så kan det meste løses eller forklares . 

 

Jeg er skravlete. Men hvem har ikke sagt mye dumt i farten. Mener alt godt uansett. Vil alle godt. 

[AnonymDiskusjon]

Synes jeg har sagt dumme ting, kommer sikkert alltid til å gjøre det uansett hvor mye jeg forsøker å la være.

 

Her om dagen presterte jeg å si at jeg ikke likte tykke pannekaker, i samme øyeblikk ble det servert tykke pannekaker. Jeg så knallrød ut og hele innsiden min tenker fortsatt "faaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa-eeeeeeeeeeee-n"

 

Men heldigvis var det hos noen jeg kjenner veldig godt, som bare synes det var drøyt-kult. Det kan jeg trøste meg på...

 

Anonymous poster hash: da6ad...a70

[Andysowhatgg]

hmm... Jeg har det slik at når jeg sier noe feil så bryr jeg meg ikke lengre.

Jeg klarer stadigvekk å prestere med å gi feile løsninger eller forsnakker meg. Men jeg har nå mennesker som jeg stoler på som forstår å være kritisk til det jeg sier, og jeg til de. Så da er det veldig greit å si feil.

På skolebenken i en videregående klasse hadde det vært litt mer annerledes.

[Sportylady]

 

Synes jeg har sagt dumme ting, kommer sikkert alltid til å gjøre det uansett hvor mye jeg forsøker å la være.

 

Her om dagen presterte jeg å si at jeg ikke likte tykke pannekaker, i samme øyeblikk ble det servert tykke pannekaker. Jeg så knallrød ut og hele innsiden min tenker fortsatt "faaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa-eeeeeeeeeeee-n"

 

Men heldigvis var det hos noen jeg kjenner veldig godt, som bare synes det var drøyt-kult. Det kan jeg trøste meg på...

 

 

Anonymous poster hash: da6ad...a70

 

hahahahaha.  Du er morsom. Ja ser for meg de tankene du fikk på innsiden. Den der:" faeeeeeen hvorfor sa jeg det. Alt jeg kan presisere å si ?" osv .. hahaha

 

Ja, men dersom folk kjenner deg så er det ingen fare. Da vet de at du er bare sånn og at det var gjerne bare ordene dine som haglet ut. Det sies at man skal være ærlig, men noen "hvite løgner" tar jeg glatt av høflighet. Men de ordene dine: haha, jeg hadde bare fått meg en god latter Lett å være munnrapp

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[Andysowhatgg]

tror ikke det er så veldig vits å henge seg opp i ting. Folk som er hårsåre får være med de andre hårsåre folka. I gladly sit and eat popcorn to that situation everyday.  :popcorn: 

Endret 2. august 2016 av Andysowhatgg

[Sportylady]

tror ikke det er så veldig vits å henge seg opp i ting. Folk som er hårsåre får være med de andre hårsåre folka. I gladly sit and eat popcorn to that situation everyday.  :popcorn: 

 

Noen mennesker er mer "hårsåre". Det er sant. Man kan ikke henge seg opp i alt, tiltross for at høflighet er fint, så må jeg jo le litt av hvor mye man kan bomme på ord iblant. Man er jo bare et menneske. Vi gjør alle det samme. 

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[Aiven]

Tror mye sies uten ord uansett. Om du er for selvkritisk på hva du sier, har det flere uheldige effekter. Du er mindre til stede i situasjonen og du trigger følelser hos deg selv som du vil signalisere med deg selv som mottaker, men som den andre vil tolke som at det er rettet mot ham/henne (jeg har nok gjort dette mye selv). Om du eksempelvis blir irritert eller flau over noe du sa, så vil den andre tolke det som en reaksjon på noe han/hun sa, siden alle har mest fokus på sg selv. Summa summarum, er det best å ikke ta det så tungt hva som popper ut av munnen, de fleste har vel sagt mye rart, men kroppsspråket bidrar til at det ofte oppfattes rett allikevel.

 

Om du prater mye, så bør du nok være obs på at enkelte kan finne det litt overveldende. Forsøk å slappe av og ikke prate for pratingens skyld, eller for å fylle "kleine" pauser (dette har jeg nok også gjort mye selv, uvane). Prøv å slappe av og bare si ting du er opptatt av, i stedet for å finne på tilfeldige ting å prate om hele tida – da er det ofte bedre å ikke si noe.

Endret 2. august 2016 av Aiven