Cair Paravel Skrevet 21. april 2017 Forfatter Del Skrevet 21. april 2017 Himmelrkets port er åpen dag og natt, du må bare i anger bekjenne din synd for presten, så blir du tilgitt og kommer inn. Det står også i sangen: "Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt, Det er blodet som frelser deg nu. For all verden det rant, og det taler for deg: Det er fred mellom deg og din Gud." Det er ikkje anger og syndsbekjenning som frelser, men å enkelt tru på at Jesu blod er soning for alle synder. Med andre ord, menneske kan ikkje frelse seg sjølv. Vi er fullstendig avhengige av Jesus. Og det vil igjen seie at viss ikkje Jesus vil frelse oss, viss han ikkje vil ha meir med oss å gjere, ja då hjelp det ikkje same kor mykje vi skriftar til presten. Lenke til kommentar
IHS Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Himmelrkets port er åpen dag og natt, du må bare i anger bekjenne din synd for presten, så blir du tilgitt og kommer inn. Det står også i sangen: "Det er ikke din bønn, det er ikke din gråt, Det er blodet som frelser deg nu. For all verden det rant, og det taler for deg: Det er fred mellom deg og din Gud." Det er ikkje anger og syndsbekjenning som frelser, men å enkelt tru på at Jesu blod er soning for alle synder. Med andre ord, menneske kan ikkje frelse seg sjølv. Vi er fullstendig avhengige av Jesus. Og det vil igjen seie at viss ikkje Jesus vil frelse oss, viss han ikkje vil ha meir med oss å gjere, ja då hjelp det ikkje same kor mykje vi skriftar til presten. Jesus gav Apostlene fullmakt til å tilgi synder i hans navn (i hans sted) Denne fullmakten gav Apostlene videre til kirkens prester. Så når en prest tilgir deg, så er det Jesus som tilgir deg og ingen andre. Lenke til kommentar
Cair Paravel Skrevet 21. april 2017 Forfatter Del Skrevet 21. april 2017 Jesus gav Apostlene fullmakt til å tilgi synder i hans navn (i hans sted) Denne fullmakten gav Apostlene videre til kirkens prester. Så når en prest tilgir deg, så er det Jesus som tilgir deg og ingen andre. Du har rett i at det er noko som heiter apostolisk autoritet. Problemet er at den siste apostel døydde ut for nesten 2000 år sidan. Med mindre du reknar med dagens sjølvutnemnde apostlar, som Hanvold og Maldonado, men det er av fleire grunnar problematisk å sidestille desse med Bibelens apostlar. Det finst heller ikkje noko bibelsk belegg for å hevde at apostlane gav si fullmakt vidare til prestar i kyrkja. Kom gjerne med skriftstader som viser at eg tar feil. Dette at kyrkja kan tilgi synd har historisk sett vore ei kime til maktmisbruk og manipulasjon i den katolske kyrkja. "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer"... Lenke til kommentar
IHS Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Jesus gav Apostlene fullmakt til å tilgi synder i hans navn (i hans sted) Denne fullmakten gav Apostlene videre til kirkens prester. Så når en prest tilgir deg, så er det Jesus som tilgir deg og ingen andre. Du har rett i at det er noko som heiter apostolisk autoritet. Problemet er at den siste apostel døydde ut for nesten 2000 år sidan. Med mindre du reknar med dagens sjølvutnemnde apostlar, som Hanvold og Maldonado, men det er av fleire grunnar problematisk å sidestille desse med Bibelens apostlar. Det finst heller ikkje noko bibelsk belegg for å hevde at apostlane gav si fullmakt vidare til prestar i kyrkja. Kom gjerne med skriftstader som viser at eg tar feil. Dette at kyrkja kan tilgi synd har historisk sett vore ei kime til maktmisbruk og manipulasjon i den katolske kyrkja. "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer"... Må alt stå i bibelen ? Det ligger i sakens natur at dette oppdraget ikke endte med Apostlenes død, men ble videreført med apostolisk suksesjon. https://snl.no/apostolisk_suksesjon Dette at noe har misbrukt sin makt og stilling, endre ikke denne ordningen i seg selv. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Apostel er vel nevnt som en av nådegavene "noen er satt til apostler, noen til lærere", og så videre. Og kan således være en moderne og aktuell tittel. Problemet er jo at de som velger å gi seg selv tittelen apostel i dag, sjelden passer til den! Ansgar født 801, ble kalt for Nordens apostel. Dette var greit, siden han antagelig ikke tok denne tittelen selv, men ble kalt dette av andre på grunn av hans misjonsvirksomhet i Norden. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 21. april 2017 Del Skrevet 21. april 2017 Ansgar født 801, ble kalt for Nordens apostel. Dette var greit, siden han antagelig ikke tok denne tittelen selv, men ble kalt dette av andre på grunn av hans misjonsvirksomhet i Norden. Mest sannsynlig enda en kristen løgn du ikke kan stole på... Det er vinnerne som skriver historiene vet du og gitt at kristendom er tvunget på verden skal du ikke se bort i fra at også denne historien er en løgn som så mye annet i kristendom... Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 (endret) Eg veit ikkje kva bakgrunn du har, men eg har vore djupt inne i den vestlandske bedehuskristendommen.Jeg er en person som i en periode hadde et håp om å få leve et evig liv i paradis med fullkommenhet i guds rike her på jorden.Dette skulle i tillegg skje snart. På 80-tallet skilte mine foreldre seg der den ene parten begynte å studere med JV etter skilsmissen og har vært JV siden den gang. Det blei da forkynt det glade budskap for barna og som 13 åring etter mye flytting og tull sammen med den parten som ikke blir JV så begynte også jeg å studere med dem. Holdt på med dette i 10 år før jeg stille trakk meg tilbake. Blei heldigvis aldri døpt så er ikke utstøtt. Eg veit ikkje om du kan forstå korleis det følest å miste ein Gudsrelasjon, korleis det følest når bøn går frå å vere intimt fellesskap med Gud til å bli tome ord som ingen høyrer påPersonlig må jeg innrømme at jeg aldri hadde noe intimt forhold til gud men jeg ba regelmessig og følte at det hjalp å be om hjelp da jeg trengte dette.Når man blir fortalt hele tiden at gud hjelper dem som ber så har man en tilbøyelighet til å tro at det er gud som hjelper selv om det egentlig er egeninnsats og tilfeldigheter som løser problemene, men blir man fortalt mange nok ganger at det er guds hånd som hjalp til så tror man det etterhvert. korleis gjensynshåpet overfor avdøde slektningar blir snudd til sorgtung nostalgiDette var det verste med å forlate "sannheten" for man går fra en sinnstilstand til å tro at man skal få evig liv til å miste dette håpet fullstendig samtidig med at man ikke bare skal bli gammel og dø, men man skal ikke oppleve det heller ettersom harmageddon står rett rundt hjørnet.Det var grusomt og jeg sto en periode igjen som en vettskremt agnostiker som ikke kunne leve som kristen da jeg rett og slett ikke kunne tro at alt dette var rett samtidig som usikkerheten og tanken om at "enn vist de har rett" alltid lurte. Det er forferdelig og løsningen for meg blei etterhvert sakte men sikkert å akseptere mitt nye liv og følgene av det. Rett og slett akseptere tanken på at jeg skulle dø og at det kunne skje raskt. Først etter dette kunne jeg begynne å leve normalt og fungere som menneske. Det er dette som er den ene veien ut at kristendommen men det er dessverre den litt vanskelige veien. Den andre veien er å finne ut at kristendommen er tull og på den måten våkne opp. En av disse veiene må du ta så lenge du er overbevist om at du har gjort en utilgivelig synd. ,korleis Jesu lidingshistorie blir snudd frå å ei historie om kjærleik og nåde til eit groteskt scenario av blod, vald og død, korleis eit liv med meining vert snudd til eit liv utan meining. For å nemne noko.Det tok noen år men etterhvert innsåg jeg hvor grusom og grotesk denne historien faktisk er sammen med mange andre skildringer fra bibelen.Universets hersker, skaperen av alt liv kan ikke løse et lite problem uten at noen må dø for det, det er ufattelig å forstå for meg. Men livet er ikke uten mening, for meningen med livet er det du gjør den til som fra mitt ståsted er fantastisk. Viss det var ein av/på-brytar og eg kunne velje at Gud ikkje fanst og at dette livet var det einaste, hadde eg sjølvsagt trykt på den.Å gå fra en troende kristen til ateist er ikke noe du gjør over natta og er hvertfall ikke en bryter du trykker på så er det gjort.Det er en prosess du må gjennom der ateisme er en av utgangen på den prosessen. Mennesker som faller fra en trosretning kan like fult ende opp i en annen trosretning. Joseph Wilting er et eksempel på dette der han var et Jehovas Vitne i 40 år før han brøt ut og prøvde ut flere andre kristne trosretninger etterpå. https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Wilting Jeg har lest boka hans "Riket som ikke kom" og de tanker han gjorde seg rundt både JV og det han videre konverterte til. Interessant lesning om du er interresert. http://www.pilgrimen.no/Home/BooksByAuthor?UidAuthor=4755&order=Title&page=0&InStockOnly=False Dessverre har eg ei hjerne, som seier meg at ateismen er fullstendig ulogisk. At menneskeleg intelligens skulle oppstå ex nihilo gir for meg inga meining. Evolusjonsteorien framstår for meg som eventyr for vaksne. Ein har ikkje funne eit einaste missing link. Det er dessutan umogleg for meg å avvise den åndelege røyndomen, fordi eg har opplevd den sjølv.Hjernen er et interessant organ og gjør deg til den du er.Dessverre kan dette organet lure dets eier trill runt, noe psykiatrien er et godt bevis på. Når det kommer til evolusjon har jeg en litt annen oppfatning av den men det trenger jeg ikke å ta i denne tråden. Eg forstår ikkje korleis alt heng i hop, men eg ser veldig tydeleg kampen mellom det gode og det vonde og eg veit vi er skapt med eit større føremål enn å leve for våre eigne egositiske interesser. Dette er ein grunn til at eg har vanskeleg for å forlate Gud. Eg trur framleis på alt saman teoretisk, men eg har mista livet i Gud.Det er vanskelig å forlate den tro man er opplært til å tro på i mange år og hvilken vei du skal ta heretter er kun opp til deg, men du må forsone deg med det valget du tar for alternativet er å leve i limbo mellom alternativene du har.Da er det bedre å forlate gud og akseptere at du er på egenhånd i forhold til han en å hele tiden lengte tilbake uten at du får noe hjelp fra oven. For de som skulle henge seg opp i at jeg studerte med JV og at de har en helt eget syn på ting så brukte de faktisk bibelen fra den norske bibelselskap fram til midten av 90 tallet her i landet og selv den utgaven av ny verdensoversettelsen er ikke mye endret fra den bibelen andre kristne bruker. Det er stort sett bytte av herren med jehova de har gjort pluss mindre justeringer. Nå leser jeg både den norske bibelen og ny verdens oversettelsen som djevelen leser bibelen. Endret 23. april 2017 av perpyro 2 Lenke til kommentar
IHS Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 (endret) Det utrolig er at du den dag i dag, tror at du var kristen og at det du var med på var kristendom, perpyro Endret 22. april 2017 av IHS Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Hva var det jesus blei kalt igjen? Det var noe med Krist...... Krist......Kristoffer! Det låter bra, Kristoffer guds Sønn. Så lenge de følger jesus kristus så må de nok kalles kristne selv om IHS ikke liker det. De følger jo samme boka. 1 Lenke til kommentar
zero dawn Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Jeg trodde ikke det var noens meneske sin rett til å avgjøre hvem som er kristen eller ikke? Står det ikke noe om dette i bibelen, at det er guds oppgave. Ikke at jeg tror på gud, men jeg tror heller ikke at IHS burde ta på seg oppgaven med å dømme. 1 Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Det er desværre ikke uvanlig at forskjellige trossamfunn forsøker å diskreditere hverandre, noe IHS viser. JV gjør akkurat det samme ved å omtale seg selv som "sannheten" og alle de andre for falsk religion. Personlig vil jeg kalle alle religioner falsk religion mens RWS døpte om katolikkene til pedolikkene. Det spiller i grunnen ingen rolle for jeg trodde på bibelens gud så får IHS kalle det hva han vil. 1 Lenke til kommentar
zero dawn Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Paulus’ brev til romerne Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=E2QVDMzM2zh26p4xKWhJBrN5ggfHyIQ7T3JXgIswcTz9BBp901SSau3Ucp6fZcDS 1 Lenke til kommentar
IHS Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Jeg trodde ikke det var noens meneske sin rett til å avgjøre hvem som er kristen eller ikke? Står det ikke noe om dette i bibelen, at det er guds oppgave. Ikke at jeg tror på gud, men jeg tror heller ikke at IHS burde ta på seg oppgaven med å dømme. Om falske kristne, står det bla. 2 Kor 11:13 "Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler." At en ekte kristen (Paulus) sier det om falske kristne er ikke noen dom, han sier bare det som sant er. Lenke til kommentar
IHS Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 Hva var det jesus blei kalt igjen? Det var noe med Krist...... Krist......Kristoffer! Det låter bra, Kristoffer guds Sønn. Så lenge de følger jesus kristus så må de nok kalles kristne selv om IHS ikke liker det. De følger jo samme boka. Jehovas vitner har ikke fulgt Jesus Kristus noe sted, perpyro Lenke til kommentar
perpyro Skrevet 22. april 2017 Del Skrevet 22. april 2017 (endret) Da tror jeg du skal sette deg litt mere inn i hva JV faktisk tror på IHS for det ser det ut som du ikke vet. Ikke at det betyr noe for meg for posten jeg skrev til Chair Paravel har veldig lite å si for denne typen semantikk. Men igjen du beviser poenget jeg trakk fram med at trossamfunn forsøker å diskreditere hverandre. Endret 22. april 2017 av perpyro 1 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 23. april 2017 Del Skrevet 23. april 2017 Men igjen du beviser poenget jeg trakk fram med at trossamfunn forsøker å diskreditere hverandre. Merkelig nok bryr dette ikke IHS noe når antallet kristne skal nevnes, da er de fremdeles 2 milliarder.... 3 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 23. april 2017 Del Skrevet 23. april 2017 Hvorfor skal en troende person med sine personlige synspunkter måtte svare for en hel gruppe? Det er jo dere som er fullstendig på villspor Lenke til kommentar
Cair Paravel Skrevet 23. april 2017 Forfatter Del Skrevet 23. april 2017 (endret) Det er vanskelig å forlate den tro man er opplært til å tro på i mange år og hvilken vei du skal ta heretter er kun opp til deg, men du må forsone deg med det valget du tar for alternativet er å leve i limbo mellom alternativene du har.Da er det bedre å forlate gud og akseptere at du er på egenhånd i forhold til han en å hele tiden lengte tilbake uten at du får noe hjelp fra oven. For de som skulle henge seg opp i at jeg studerte med JV og at de har en helt eget syn på ting så brukte de faktisk bibelen fra den norske bibelselskap fram til midten av 90 tallet her i landet og selv den utgaven av ny verdensoversettelsen er ikke mye endret fra den bibelen andre kristne bruker. Det er stort sett bytte av herren med jehova de har gjort pluss mindre justeringer. Nå leser jeg både den norske bibelen og ny verdens oversettelsen som djevelen leser bibelen. Takk for ditt vitnemål og at du tok deg tid til å svare meg så personleg og grundig. Vi har heilt klart likskapar i bakgrunn, sjølv om subkulturane divergerer. Det er eit par supplerande moment vedrørande tap av tru, som eg gjerne vil spør om. 1. Korleis kom du deg ut av helvetesangsten? For min del er dette noko eg tenkjer på nærast kvar dag. Somme tider trur eg at eg allereie er i helvete. Det står jo i Matt 10:28 - "Ver ikkje redde dei som drep lekamen, men ikkje kan drepa sjela. Ottast heller han som kan tyna både sjel og lekam i helvete." Viss helvete berre er noko post mortem, kvifor står det då at lekamen skal tynast i helvete? Etter døden har vi vel ingen lekam? No er eg ikkje i konstant pine, men eg har opplevd fæle ting, og eg fryktar at verre ting vil kome. Eg greier verkeleg ikkje å sjå korleis ein god gud kan sende sitt skaparverk til helvete. Fri vilje? Pøhh. Det er vel ingen fri vilje viss synda er utilgiveleg. Eg tenkjer på Jesu liding og død, på Via Dolorosa og Golgata? Er det dette som ventar meg? Skal eg krossfestast fordi eg er utstøytt frå trua? Eg tenkjer på Op 17:16 - straffa for den fråfalne kyrkja (Den store skjøkja) er slakting, kannibalisme og brenning med Guds velsigning. Eg misunnar verkeleg ateistar som er frie frå slike kjensler, og som er trygge i si vantru. 2. Korleis skapte du ein ny identitet? For min del må eg innrømme at kristendom har vore ein altoppslukande del av livet mitt. Særleg etter eg fekk eit personleg møte med Jesus. Eg leste i Bibelen kvar dag, gjekk på kristne møter og bibelgruppe kvar veke, brukte masse tid på å be til Jesus, spelte og høyrde på kristen musikk, las kristne bøker, vitna for kjende og ukjende osv. Med andre ord var Jesus meir enn ein hobby, det var førsteplassen i livet mitt. Når eg så vart gudsforlatt, fekk eg eit svært tomrom i livet mitt. Kven er eg eigentleg når Jesus er borte? Kva er meininga med livet mitt no? Alt det verdslege hadde eg jo funne ut var tomhet og jag etter vind. Ville det vere betre å døy? Nei, helvetesangsten var for sterk. Idag prøver eg berre å ha det så godt eg kan så lenge eg kan. Så får det berre vere at eg er ein egoistisk syndar, hjelpelaust fortapt i ei verd av elende. 3. Korleis responderte omgivnadene dine på at du gjekk bort frå trua? Det er verkeleg ikkje lett å vere familiens svarte får, når dei fleste i familien er kristne. Alle mine besteforeldre var kristne, og eg var veldig glad i dei. Mine foreldre er evangelistar og reiser rundt land og strand for å spreie "den gode bodskapen" og frelse folk. Eg merkar i stadig større grad at eg får alt opp i halsen. Religionen er ei einaste stor dampveivals som ikkje bryr seg om korleis eg tenkjer og føler. Er du sjuk? Fram med Jakob 5 og oljeflaska (som aldri hjelp med mindre du har ein fot som er for kort). I Jesu sår har du fått lækjedom. Føler du deg gudsforlatt? Fram med Joh 6:37 - for Jesus støyter ingen bort. Det er du som er problemet. Du er ein løgnar. Kjenslene dine er løgn. Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal vi endog få være. Resultatet er svekkja relasjonar, eg har mista tilliten til folk, og eg slit verkeleg med å stole på nokon og einkvar. Er det ikkje naturleg å sakne gamle tider med tryggleik og fellesskap i kontrast til uro og einsemd? Endret 23. april 2017 av Cair Paravel 1 Lenke til kommentar
IHS Skrevet 23. april 2017 Del Skrevet 23. april 2017 Men igjen du beviser poenget jeg trakk fram med at trossamfunn forsøker å diskreditere hverandre. Merkelig nok bryr dette ikke IHS noe når antallet kristne skal nevnes, da er de fremdeles 2 milliarder.... Det er minst 100 millioner falske kristne utenfor disse 2 milliarder ekte kristne, RWS Lenke til kommentar
ildsint Skrevet 23. april 2017 Del Skrevet 23. april 2017 Det er vanskelig å forlate den tro man er opplært til å tro på i mange år og hvilken vei du skal ta heretter er kun opp til deg, men du må forsone deg med det valget du tar for alternativet er å leve i limbo mellom alternativene du har.Da er det bedre å forlate gud og akseptere at du er på egenhånd i forhold til han en å hele tiden lengte tilbake uten at du får noe hjelp fra oven. For de som skulle henge seg opp i at jeg studerte med JV og at de har en helt eget syn på ting så brukte de faktisk bibelen fra den norske bibelselskap fram til midten av 90 tallet her i landet og selv den utgaven av ny verdensoversettelsen er ikke mye endret fra den bibelen andre kristne bruker. Det er stort sett bytte av herren med jehova de har gjort pluss mindre justeringer. Nå leser jeg både den norske bibelen og ny verdens oversettelsen som djevelen leser bibelen. Takk for ditt vitnemål og at du tok deg tid til å svare meg så personleg og grundig. Vi har heilt klart likskapar i bakgrunn, sjølv om subkulturane divergerer. Det er eit par supplerande moment vedrørande tap av tru, som eg gjerne vil spør om. 1. Korleis kom du deg ut av helvetesangsten? For min del er dette noko eg tenkjer på nærast kvar dag. Somme tider trur eg at eg allereie er i helvete. Det står jo i Matt 10:28 - "Ver ikkje redde dei som drep lekamen, men ikkje kan drepa sjela. Ottast heller han som kan tyna både sjel og lekam i helvete." Viss helvete berre er noko post mortem, kvifor står det då at lekamen skal tynast i helvete? Etter døden har vi vel ingen lekam? No er eg ikkje i konstant pine, men eg har opplevd fæle ting, og eg fryktar at verre ting vil kome. Eg greier verkeleg ikkje å sjå korleis ein god gud kan sende sitt skaparverk til helvete. Fri vilje? Pøhh. Det er vel ingen fri vilje viss synda er utilgiveleg. Eg tenkjer på Jesu liding og død, på Via Dolorosa og Golgata? Er det dette som ventar meg? Skal eg krossfestast fordi eg er utstøytt frå trua? Eg tenkjer på Op 17:16 - straffa for den fråfalne kyrkja (Den store skjøkja) er slakting, kannibalisme og brenning med Guds velsigning. Eg misunnar verkeleg ateistar som er frie frå slike kjensler, og som er trygge i si vantru. 2. Korleis skapte du ein ny identitet? For min del må eg innrømme at kristendom har vore ein altoppslukande del av livet mitt. Særleg etter eg fekk eit personleg møte med Jesus. Eg leste i Bibelen kvar dag, gjekk på kristne møter og bibelgruppe kvar veke, brukte masse tid på å be til Jesus, spelte og høyrde på kristen musikk, las kristne bøker, vitna for kjende og ukjende osv. Med andre ord var Jesus meir enn ein hobby, det var førsteplassen i livet mitt. Når eg så vart gudsforlatt, fekk eg eit svært tomrom i livet mitt. Kven er eg eigentleg når Jesus er borte? Kva er meininga med livet mitt no? Alt det verdslege hadde eg jo funne ut var tomhet og jag etter vind. Ville det vere betre å døy? Nei, helvetesangsten var for sterk. Idag prøver eg berre å ha det så godt eg kan så lenge eg kan. Så får det berre vere at eg er ein egoistisk syndar, hjelpelaust fortapt i ei verd av elende. 3. Korleis responderte omgivnadene dine på at du gjekk bort frå trua? Det er verkeleg ikkje lett å vere familiens svarte får, når dei fleste i familien er kristne. Alle mine besteforeldre var kristne, og eg var veldig glad i dei. Mine foreldre er evangelistar og reiser rundt land og strand for å spreie "den gode bodskapen" og frelse folk. Eg merkar i stadig større grad at eg får alt opp i halsen. Religionen er ei einaste stor dampveivals som ikkje bryr seg om korleis eg tenkjer og føler. Er du sjuk? Fram med Jakob 5 og oljeflaska (som aldri hjelp med mindre du har ein fot som er for kort). I Jesu sår har du fått lækjedom. Føler du deg gudsforlatt? Fram med Joh 6:37 - for Jesus støyter ingen bort. Det er du som er problemet. Du er ein løgnar. Kjenslene dine er løgn. Hvordan det føles og hvordan det går, barn skal vi endog få være. Resultatet er svekkja relasjonar, eg har mista tilliten til folk, og eg slit verkeleg med å stole på nokon og einkvar. Er det ikkje naturleg å sakne gamle tider med tryggleik og fellesskap i kontrast til uro og einsemd? I Matt 10: 28 sier Jesus til sine tilhørere at de skal frykte ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete ( Gehenna ) Hva betyr det? Legg merke til at han ikke sier noe om pine i Gehennas ild, Nei, han sier at de skal frykte ham som kan ødelegge i Gehenna. Ved å nevne sjelen for seg understreker Jesus at Gud kan tilintetgjøre alle muligheter for liv for et menneske en slik person vil ikke ha håp om en oppstandelse. Gehennas ild står derfor for det samme som ildsjøen i Åpenbaringen 21:8, nemlig ødelegge, de annen død. Hva sier Bibelen er straffen for synd. Rom 6:23: Syndens lønn er døden Blir et menneske ytterligere straffet for sine synder etter døden: Rom 6:7: Den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Er den tanke at de onde skal pines i all evighet, forenelig med Jehova Guds personlighet. Jer 7:31: De ( de frafalne judeere ) har bygd offerstedet Tofet i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sine sønner og døtre i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå