Hva er viktigst for et lykkelig ekteskap?

[ChiaroScuro]

Ekteskapskontrakt er kun for de som ikke vil dele - alt!

[Andysowhatgg]

 

Forstå hvem dere er som et forhold. Hva er det som gjør at dere liker hverandre, ikke prøv å lev opp til andres idealbilder. Hvordan vil du ha ditt ekteskap med den personen du elsker?

Dette oppfordrer til min egen tankegang, noe jeg ikke tror er særlig gunstig i et parforhold dersom partneren ikke lyver i svaret, eller man selv ikke rasjonaliserer svaret en får slik at man kan videreføre sin egen fornektelse, og således leve videre i "drømmen" og lykkerusen. Dersom du elsker en person er det gunstig for ditt inntrykk av henne og deg selv, at hun lever opp til idealet din idé av henne reflekterer i ditt eget sinn. Dersom hun faktisk forteller deg hva som er grunnen til at hun ville gifte seg med deg (f.eks, ditt finansielle ståsted eller potensial, din sosiale status, hennes sosiale status, eller hennes alder, biologiske klokke, og tilhørende muligheter for å finne noen "bedre") ville du sannsynligvis hatt ett og annet oppfølgingsspørmsål. Og hadde selve forelskelsen hennes vært grunnlaget for forpliktelse burde også enhver nøktern vurderingsevne ha erkjent at "forelskelsen" ikke varer evig. Og uten et noe mer håndfast grunnlag vil forholdet ved giftemål på sikt sannsynligvis være intet annet enn et juridisk bundet helvete.

 

Derav fremtrer paradokset: Det må nødvendigvis finnes et dypere grunnlag enn selve "følelsen" for at forholdet skal kunne anses som stabilt, og et giftemål følgelig kunne forsvares. Samtidig veier pragmatiske årsaker mindre i en slik emosjonell setting. Om du innser at hun egentlig ikke har noe valg, vil du tvile på hvorvidt hun egentlig ønsker seg deg.

 

Min personlige erfaring tilsier at jo eldre ei dame er, desto mer rasjonell er hennes vurdering, og desto mer reflekterer "følelsen" hva hun har lyst på av rasjonelle grunner, fremfor hennes forelskelse. Jo eldre hun er, desto mer innser hun at hennes markedsstatus er tidsbegrenset, og desto mer ser hun etter noen å permanent slå seg til ro med - fremfor å bare ha det gøy eller stole på forelskelsen. Dermed betyr følelsen mindre, og den rasjonelle begrunnelsen mer. Det betyr i så fall at ei yngre jente er mer tilbøyelig til å la seg styre av følelser, og et forhold med ei yngre dame vil følgelig være mindre langsiktig. Du vet selv hvor du står i relasjon til dette.

 

Jeg tror at jo mer man graver i hva som gjør at man liker hverandre, desto større er faren for å finne noe hos partneren som man selv ikke liker å vite, eller ikke kan identifisere seg med. Noen ganger er det bedre å leve i uvitenhet - spesielt dersom man ønsker å leve i sin egen idealiserte drøm. Og jeg tror det er nettopp det mange gjør: Hold kjeft, og ikke still spørmsål så lenge følelsen er god.

 

Dette er ikke nødvendigvis en kritikk av ekteskap eller samhold som sådan. Jeg har selv kommet til konklusjonen som at en vedvarende god følelse er noe av det viktigste her i livet. Og jeg kan se verdien i fornektelse for å forsvare et slikt velbehag. Men graver man for dypt, er min påstand at man også øker faren for at denne følelsen opphører. Man vil før eller siden komme til et pragmatisk årsak-virkningsforhold, noe som nesten per definisjon er "kaldt" og "kalkulerende", og dermed motvirker de varme, emosjonelle begrunnelsene man pakker resonnementet inn i. Når du får høre hennes pragmatiske begrunnelse for å ta til takke med deg, vil du dermed kunne føle deg utnyttet. Å grave for dypt i hennes begrunnelse kan dermed være en analogi til Pandoras eske.

 

Om du vil beholde fred og ro i ekteskapet, så ikke grav for dypt. Du vet allerede hvorfor hun har valgt, eller akseptert deg. Og dersom du tvinger henne til å konkretisere dette, endrer du noe mellom dere. En endring som resultat av tvang fører sannsynligvis ikke til et positivt utfall hverken for deg eller henne.

 

Oppsummert:

1. Ektespakskontrakt!

2. Ikke grav i hennes begrunnelse for å ende opp med deg. Eller dersom du spør, så aksepter hennes emosjonelle begrunnelse, og si deg fornøyd med det. Du kjenner henne allerede. Lev i trua. Det går greit så lenge du har en god ekteskapskontrakt, ref. #1.

 

Nå går du litt over stokk og stein løgn.

 

Jeg tror de allerede forstår disse tingene om de allerede har bestemt å gifte seg med hverandre. x,D 

 

Du må ikke gjøre tankene dine bevist for å forstå dem. Noen klarer å føle slike ting helt uten å forklare de. ^^ Tror det kalles kjærlighet eller noe  Det er tydeligvis noe du tar forgitt, ser det ut som. ^^ (eller ikke forstår.)

 

Jeg tror jeg nettopp gav deg den mest kjærlgihetsbaserte forklaringen jeg noen gang har gitt til noen andre før i hele mitt liv xD hahahahaha! Det finnes flere verdi syn enn bare det logiske verdisynet løgn.

Endret 2. august 2016 av Andysowhatgg

[BuffyAnneSummers]

Ekteskapskontrakt er kun for de som ikke vil dele - alt!

Hva er vitsen med å gifte seg hvis man ikke har lyst til å dele? Da kan du jo heller dø lykkelig og alene med alle dine leketøy helt for deg selv.

[Løgn]

Nå går du litt over stokk og stein løgn.

 

Jeg tror de allerede forstår disse tingene om de allerede har bestemt å gifte seg med hverandre. x,D

Du må ikke gjøre tankene dine bevist for å forstå dem. Noen klarer å føle slike ting helt uten å forklare de. ^^ Tror det kalles kjærlighet eller noe Det er tydeligvis noe du tar forgitt, ser det ut som. ^^ (eller ikke forstår.)

Jeg synes det ser ut som vi er enige. Jeg oppsummerer dette i punkt #2: "Eller dersom du spør, så aksepter hennes emosjonelle begrunnelse". Altså, ikke grav for dypt, som jeg også poengterer gjennomgående.

 

Ja, jeg er klar over at folk ofte stoler blindt på intuisjon og emosjon. Men, som jeg sa, er dette, alene, et lite holdbart grunnlag for en langsiktig relasjon, da følelser forandrer seg. Om man ikke engang har et bevisst forhold til det, har man heller ingen mulighet til å hverken forutse eller kontrollere det.

 

Jeg beskrev også min personlige erfaring med at eldre kvinner ofte tenker mer pragmatisk enn yngre kvinner, som oftere lar seg motivere av følelsen alene.

 

Jeg sier ikke at det ene er bedre enn det andre. Jeg sier at begge deler, både et pragmatisk og emosjonelt grunnlag, er viktig. Men man vil gjerne ikke høre om de kalde pragmatiske årsakene fordi de virker kyniske. Man vektlegger høyere den emosjonelle motivasjonen, som virker varmere. Dette er paradokset jeg beskrev tidligere: Begge deler er nødvendig for en sterk og langvarig relasjon, men viten om den varme delen aksepteres lettere, og viten om den pragmatiske delen har lettere for å føre til negative emosjonelle konsekvenser hos den andre parten fordi en pragmatisk tilnærming føles mer "kald" og "tom". Om man blir bevisst på den pragmatiske delen risikerer man å føle seg utnyttet. Derfor - ikke grav for dypt, men aksepter den emosjonelle begrunnelsen.

 

Jeg tror de allerede forstår disse tingene om de allerede har bestemt å gifte seg med hverandre. x,D

Jeg prater åpenbart om situasjonen der det er nødvendig å spørre. Og det gjør du óg, ellers er rådet ditt fullstendig meningsløst. Endret 2. august 2016 av Løgn

[Civilix]

 

Ekteskapskontrakt er kun for de som ikke vil dele - alt!

Hva er vitsen med å gifte seg hvis man ikke har lyst til å dele? Da kan du jo heller dø lykkelig og alene med alle dine leketøy helt for deg selv.

 

Alle ønsker å dele med ektefellen sin, men svært få ønsker å dele med en tidligere ektefelle. Ingen tviler på nytten av bil- eller hus-forsikring, men ekteskapsbrudd som kan bli langt mer kostbart og er mer sannsynlig skal man ikke ha forsikring mot?

[ChiaroScuro]

 

 

Ekteskapskontrakt er kun for de som ikke vil dele - alt!

Hva er vitsen med å gifte seg hvis man ikke har lyst til å dele? Da kan du jo heller dø lykkelig og alene med alle dine leketøy helt for deg selv.

 

Alle ønsker å dele med ektefellen sin, men svært få ønsker å dele med en tidligere ektefelle. Ingen tviler på nytten av bil- eller hus-forsikring, men ekteskapsbrudd som kan bli langt mer kostbart og er mer sannsynlig skal man ikke ha forsikring mot?

 

Nei, dat skal man ikke ha!

Blir det brudd skal alt deles likt. Hvis ikke det er OK, er man dum som gifter seg.

[BuffyAnneSummers]

 

 

Ekteskapskontrakt er kun for de som ikke vil dele - alt!

Hva er vitsen med å gifte seg hvis man ikke har lyst til å dele? Da kan du jo heller dø lykkelig og alene med alle dine leketøy helt for deg selv.

 

Alle ønsker å dele med ektefellen sin, men svært få ønsker å dele med en tidligere ektefelle. Ingen tviler på nytten av bil- eller hus-forsikring, men ekteskapsbrudd som kan bli langt mer kostbart og er mer sannsynlig skal man ikke ha forsikring mot?

 

 

Det eneste du får er en 'forskring' som er skikkelig utdatert (ofte) når du skal dra den frem. Hva gjør du hvis kvinnen har jobbet hardt hele livet og mannen har vært hjemmeværende? Er det rettferdig at hun tar med alt 'hun' har tjent bare fordi hun var slu og skrev en kontrakt som var til større fordel for henne enn hennes ektefelle? Kan også se for meg at folk kan ''rævkjøre seg selv'' også ved å skrive en streng kontrakt om at alt er ditt er ditt og mitt er mitt, og så plutselig blir partneren din styrtrik (død slektning, 'plutselig' blitt oppdaget av agenter, jobbet hardt gjennom årene og sitter nå med masse utdanning og arbeidserfaring og en god jobb og en ikke så liten formue i bakhånd).

 

Jeg har ingenting imot folk som allerede har en stor formue, og som vil beskytte den fra ett eventuelt samlivsbrudd, jeg har mer problemer med de som mener at den andre parten ikke fortjener noe fordi dere i lag bestemte dere for at den personen skulle være hjemmeværende og du skulle jobbe for dem begge, ikke bare deg selv. Det blir litt sånn at man må kunne forstå at det å være hjemmeværende i de fleste tilfeller ikke betyr ''sitte på ræva og gjøre ingenting''.

[Civilix]

Det eneste du får er en 'forskring' som er skikkelig utdatert (ofte) når du skal dra den frem. Hva gjør du hvis kvinnen har jobbet hardt hele livet og mannen har vært hjemmeværende? Er det rettferdig at hun tar med alt 'hun' har tjent bare fordi hun var slu og skrev en kontrakt som var til større fordel for henne enn hennes ektefelle? Kan også se for meg at folk kan ''rævkjøre seg selv'' også ved å skrive en streng kontrakt om at alt er ditt er ditt og mitt er mitt, og så plutselig blir partneren din styrtrik (død slektning, 'plutselig' blitt oppdaget av agenter, jobbet hardt gjennom årene og sitter nå med masse utdanning og arbeidserfaring og en god jobb og en ikke så liten formue i bakhånd).

 

Jeg har ingenting imot folk som allerede har en stor formue, og som vil beskytte den fra ett eventuelt samlivsbrudd, jeg har mer problemer med de som mener at den andre parten ikke fortjener noe fordi dere i lag bestemte dere for at den personen skulle være hjemmeværende og du skulle jobbe for dem begge, ikke bare deg selv. Det blir litt sånn at man må kunne forstå at det å være hjemmeværende i de fleste tilfeller ikke betyr ''sitte på ræva og gjøre ingenting''.

 

Kontrakten kan inneholde hvordan enn ordning man synes passer, det viktige er bare at man har det på papir så det ikke forblir usagte meninger rundt dette.

 

Foruten ved brudd er det jo også kjekt å ha orden i ved for eksempel død om hva som er felleseie som tilhører ektefellen og hva som skal gå i arv, særeie i livet felleseie i døden er en veldig kjekk måte å komme rundt arveproblematikken hvis man har særeie i ekteskapet. Er det en part som er bestemt at skal tjener pengene i forholdet er det også kjekt å komme fram til en delingsbrøk ved skilsmisse når man har felleseie. Hvis man har en blanding av særeie og felleseie er det kjekt å ha det definert før man er i halsen på hverandre(hvem får hunden problemet?).

 

Om 'forsikringen' blir utdatert er avhengig av hvor godt den er skrevet og hvordan fordeling man ønsker.

 

En ekteskapskontrakt burde være på plass for å beskytte begge parter, hvis en part ikke er enig tar de bare å ikke gifter seg før de har fått revidert den til begge er fornøyde.

[KatrinaS]

Kommunikasjon. Å akseptere at man er ulike og kanskje har forskjellige interesser og respektere at den andre vil bruke tid på slike ting. Å komme til enighet og prøve å unngå krangler til en saklig diskusjon heller. Klarer man ikke motstå å bli sinte, gå ut og kom tilbake når du har roa deg.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Nevnt før, men;

 

Kommunikasjon (ærlighet) og respekt. Egoisme bør ta liten plass i tosomhet, partneren skal være din beste venn.

 

Btw;

Klar fordeling av ansvarsområder er en grei måte å unngå diskusjoner (krangling) på. I alle sammenhenger.

[Budeia]

Så lenge en av partene har en gjenlevende eksmann eller ekskone, vil et nytt ekteskap få en åndelig ubalanse. Det er derfor et nødvendig grunnlag at ingen av partene er gift med noen andre fra før, åndelig talt.

Om dette grunnlaget er på plass, er det nødvendig at ingen av partene framviser mange psykopatiske trekk, eller klassiske synder som spillegalskap, alkoholisme, utroskap, eller annen skadelig åtferd som skaper mistrivsle og/eller tømmer bankkontoen på null komma niks.

[Andysowhatgg]

 

Nå går du litt over stokk og stein løgn.

 

Jeg tror de allerede forstår disse tingene om de allerede har bestemt å gifte seg med hverandre. x,D

Du må ikke gjøre tankene dine bevist for å forstå dem. Noen klarer å føle slike ting helt uten å forklare de. ^^ Tror det kalles kjærlighet eller noe Det er tydeligvis noe du tar forgitt, ser det ut som. ^^ (eller ikke forstår.)

Jeg synes det ser ut som vi er enige. Jeg oppsummerer dette i punkt #2: "Eller dersom du spør, så aksepter hennes emosjonelle begrunnelse". Altså, ikke grav for dypt, som jeg også poengterer gjennomgående.

 

Ja, jeg er klar over at folk ofte stoler blindt på intuisjon og emosjon. Men, som jeg sa, er dette, alene, et lite holdbart grunnlag for en langsiktig relasjon, da følelser forandrer seg. Om man ikke engang har et bevisst forhold til det, har man heller ingen mulighet til å hverken forutse eller kontrollere det.

 

Jeg beskrev også min personlige erfaring med at eldre kvinner ofte tenker mer pragmatisk enn yngre kvinner, som oftere lar seg motivere av følelsen alene.

 

Jeg sier ikke at det ene er bedre enn det andre. Jeg sier at begge deler, både et pragmatisk og emosjonelt grunnlag, er viktig. Men man vil gjerne ikke høre om de kalde pragmatiske årsakene fordi de virker kyniske. Man vektlegger høyere den emosjonelle motivasjonen, som virker varmere. Dette er paradokset jeg beskrev tidligere: Begge deler er nødvendig for en sterk og langvarig relasjon, men viten om den varme delen aksepteres lettere, og viten om den pragmatiske delen har lettere for å føre til negative emosjonelle konsekvenser hos den andre parten fordi en pragmatisk tilnærming føles mer "kald" og "tom". Om man blir bevisst på den pragmatiske delen risikerer man å føle seg utnyttet. Derfor - ikke grav for dypt, men aksepter den emosjonelle begrunnelsen.

 

Jeg tror de allerede forstår disse tingene om de allerede har bestemt å gifte seg med hverandre. x,D

Jeg prater åpenbart om situasjonen der det er nødvendig å spørre. Og det gjør du óg, ellers er rådet ditt fullstendig meningsløst.

 

Jeg leste ikke hva du skreiv engang det ble alt for mye. følte det ble mer rør enn noen annet. Men det var kanskje bare min følelse? ^^

[Løgn]

Jeg leste ikke hva du skreiv engang det ble alt for mye. følte det ble mer rør enn noen annet. Men det var kanskje bare min følelse? ^^

Hvorfor kommenterte du da i det hele tatt?

 

Hva er en "følelse" av hva jeg skriver basert på, om du ikke leser hva jeg skriver? Og hvilken verdi har en slik følelse, om det ikke kun tjener til din egen forvirring?

 

Du har på en måte bare to rasjonelle valg:

1) lese det jeg skriver, gjøre deg opp tanker om det, for deretter å kommentere hvis du så ønsker.

2) ikke lese det jeg skriver. Og følgelig, ikke kommentere på det.

 

Om du kun legger til grunn det faktum at jeg har skrevet et innlegg, og deretter skal "føle deg frem" til hva jeg har skrevet, uten å faktisk lese det, vil din påfølgende kommentar ene og alene basere seg på din egen fantasi rundt hva jeg kan ha formidlet. Kommentaren din vil dermed være meningsløs.

 

Er du ikke enig?

 

 

[BadCat]

Jeg leser heller ikke hva du skriver og det er flere andre som heller ikke leser det du skriver.

 

Men så kommenterer jeg heller ikke det jeg ikke har lest.

Endret 5. august 2016 av BadCat