Skal samle inn minst 300 megabyte i døgnet fra hvert hjem

[G]

Ok, Bolson. Du er en kar med mye bakgrunnsinformasjon og kunnskaper.

 

Men, det river litt i skrotten når man i avisene leser om vannmagasiner som er tappet så fryktelig lave på salg til utlandet. Forstår jo at det er fornuftig å selge noe, men så øker plutselig strømprisen her hjemme.

 

Hadde jeg bodd i en ørken, så kunne jeg forstå bedre at strømprisene ville variert mye. Men, her hvor det støtt er regn, så burde jo prisen i prinsippet ha vært statisk, om du spør om min mening. Men, så selges det jo litt til utlandet, som vi allerede har vært innom da.

 

Og jeg bor i et fylke som sokner til kraftprodusenten i det store Blåsjømagasinet. Og i 2016 utpå våren så har det vært fryktelig mye regn fram til 31. juli (når jeg skrev dette innlegget).

 

Da er jeg sikkert heldig, men forventer samtidig at vi som er folket ikke blir rundlurt.

Endret 31. juli 2016 av G

[Gjest medlem-329093]

Ja, her er magasinet tappet ned til 5 meter under laveste tillatte grense... og strømprisen hoppet i juli opp fra ca. 22 øre/Kwh til 35,88 øre/kwh og det er spotprisavtale...

Endret 31. juli 2016 av medlem-329093

[Bolson]

... snip

 

Om et vannmagasin er tappet lavt er særdeles lite relevant, det er den totale fyllingsgraden i alle norske vannmagasin som er interessant og som bestemmer framtidige priser. Den kan du ser her, http://vannmagasinfylling.nve.no/Default.aspx?ViewType=Chart&Tidsenhet=Aar&Omr=NO og pr dato er den på medianverdier.

 

Det er også en logisk grunn til at magasinene er lave på sen vår og sommer. De fleste av våre vannmagasiner ligger på høyder fra 900 meter og oppover. Regnet kommer i forholdsvis fast form i de høyder omtrent halvparten av året. Så magasintilsig er svært lavt i perioden oktober - april, som er den perioden vi bruker mest strøm. Det er derfor vi bygger magasiner, så vi har strøm til en vettug pris på vinteren. I realiteten er vi en ørken når det gjelder kraftproduksjon på vinteren. Det finnes faktisk områder i Norge som har lavere midlere årsnedbør enn i en ørken.

 

Men all kraft i Norge produseres ikke fra magasinkraft - en ikke ubetydelig del er også elvekraft, særlig Lågen, Glomma, Drammensvassdraget og Skiensvassdraget. Disse produserer i realiteten mest kraft i perioden mai - juli. Hadde vi hatt kun magasinkraft så hadde vi faktisk kunnet ha nesten statiske priser over året. Glomma og Lågen produserer ca 11 TWh.

 

En annen ting man må forstå med norsk kraftproduksjon er at den ikke er jevnt fordelt. F.eks produseres det langt mer enn behov for på Sørlandet, Vestlandet og deler av Nord-Norge, mens det produseres mindre enn behovet på Østlandet, Midt-Norge og deler av Nord-Norge. Strøm må derfor overføres mellom områder. Denne overføringskapasiteten er begrenset innad i Norge, særlig overfor Midt-Norge (som også har lite magasinkapasitet). Midt-Norge er derfor helt avhengig av import fra Sverige - og får ca 35 % av strømmen via import. Mellom 5 og 7 TWh.

 

Så hva ville skjedd i Norge om vi ikke hadde hatt import/eksportmuligheter. Totalt har vi en overproduksjon på mellom 10 og 18 TWh (ca 10 %). Strøm er også en meget spesiell vare, forbruket påvirkes svært lite av pris - så om prisen f.eks hadde ramlet til 5 øre pr kWt hadde forbruket kortsiktig knapt endret seg (langsiktig hadde det gjort det - fordi vi hadde sluttet med vedfyring, enøk etc). At priselastisiteten er slik på strøm gjør at overskudd medføre priser ned mot selvkostnivå, noe vi har hatt flere ganger siden 1991. Siste gang vi hadde et slikt lavnivå var i juli 2015 (12 øre kWt) - men da skyldtes det faktisk overproduksjon av vindkraft i Danmark og Tyskland. Så import/eksport kan faktisk senke priser. I 2004, hvor vi hadde et kraftunderkudd på 11 TWh var import helt avgjørende for at prisene ikke gikk enno mer i taket enn de gjorde.

 

Men kraftselskapene, de som produserer kraft, kan ikke leve med slike priser - de må nok ha priser på 20 øre eller mer for å ha break-even. Tilpasningen hadde trolig blitt å la vannet gå rett forbi til man kunne tatt høye nok priser, noe som samfunnsøkonomisk er "hull i hode".

 

Og hva hadde skjedd i Midt-Norge om vi ikke hadde eksport/import - området har underskudd på ca 35 %, og begrenset overføringskapasitet mot andre områder - prisene hadde eksplodert. I realiteten hadde det blitt rasjonering. Og selv mellom Vestlandet og Østlandet kan overføringskapasiteten knipe i kalde vintre.

 

Så på alle måter er det rasjonelt med eksport/import. Det øker den samfunnsøkonomiske verdien av vannkrafta, selv om det gir noe høyere priser, - det øker leveringssikkerheten i betydelige områder av Norge og det reduserer sannsynligheten for ekstreme pristopper.

 

Nå skal man ta det som står i aviser om nedtappa vannmagasin med en klype salt - min erfaring er at journalister i media kan null og niks om kraftsystemet. Som du ser av linken først i posten - så skal magasinet være nedtappet i slutten av mai/begynnelsen av juni. Ideelt rundt 40 % fyllingsgrad - erfaringsmessig gir det en fyllingsgrad på mellom 80 og 90 % i oktober. Er fyllingsgraden for høy om sommeren, ja da risikerer man å måtte la vannet slippe rett forbi om høsten skulle bli ekstrem våt. Og så kan det det jo skje at høsten bli utrolig tørr - og da får vi et problem.

 

Jeg skal ikke legge skjul på at det faktisk finnes utfordringer knyttet til pris- og produksjonssystemet for kraft, men etter å ha jobbet med fagfeltet i 22 år ser jeg ingen bedre alternativer. Det gamle systemet medførte store nasjonale prisforskjeller, initierte ikke enøk og utbygging av ny kraft i særlig grad. Det fremmer heller ikke effektivisering og optimal utnyttelse av vannkraft som ressurs. Realiteten er at liberaliseringen faktisk har effektivisert driften av norsk kraftproduksjon utrolig mye, den har fremmet betydelig fornyelse av gamle installasjoner osv.

 

Generelt er det stor åpenhet i kraftbransjen, produsentene må angi fyllingsgrad hele tiden (oppgis løpende ukentlig), samme gjelder mye av produksjonsdataene. Prisfastsettelsen er helt åpen, og jeg kan følge med så mye jeg vil.

 

Krafftmagasin: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/rapporter-vassmagasinstatistikk/

Produksjonsdata og pris: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/rapporter-kraftsituasjonen/

 

@-X7ENIANL

 

Det er ingen svingninger i prisdataene fra NordPool som indikerer slike hopp. Midt-Norge har hatt de største variasjonene i juli, og det er fra 23 - 31 øre pr kWt eks mva. Heller ikke når jeg tar med juni finner jeg slike svingninger.

 

Men spotprisavtaler finnes i mange former - ikke alle reflekterer NordPool sine løpende.

 

Anbefaler alle som er litt interessert i priser å gå inn på http://www.nordpoolspot.com/Market-data1/Elspot/Area-Prices/. Her kan man se priser for i dag og historiske på månedsnivå osv, og for ulike områder. Så kan man sjekke "avtalen" sin.

 

PS! Det ble flere lange avhandlinger - men jeg håper de kan gi mer kunnskap om kraftbransjen. Alt for mange som spekulerer og mener på bakgrunn av manglende kunnskap.

[G]

 

En annen ting man må forstå med norsk kraftproduksjon er at den ikke er jevnt fordelt. F.eks produseres det langt mer enn behov for på Sørlandet, Vestlandet og deler av Nord-Norge, mens det produseres mindre enn behovet på Østlandet, Midt-Norge og deler av Nord-Norge. Strøm må derfor overføres mellom områder. Denne overføringskapasiteten er begrenset innad i Norge, særlig overfor Midt-Norge (som også har lite magasinkapasitet). Midt-Norge er derfor helt avhengig av import fra Sverige - og får ca 35 % av strømmen via import. Mellom 5 og 7 TWh.

 

Så hva ville skjedd i Norge om vi ikke hadde hatt import/eksportmuligheter. Totalt har vi en overproduksjon på mellom 10 og 18 TWh (ca 10 %). Strøm er også en meget spesiell vare, forbruket påvirkes svært lite av pris - så om prisen f.eks hadde ramlet til 5 øre pr kWt hadde forbruket kortsiktig knapt endret seg (langsiktig hadde det gjort det - fordi vi hadde sluttet med vedfyring, enøk etc). At priselastisiteten er slik på strøm gjør at overskudd medføre priser ned mot selvkostnivå, noe vi har hatt flere ganger siden 1991. Siste gang vi hadde et slikt lavnivå var i juli 2015 (12 øre kWt) - men da skyldtes det faktisk overproduksjon av vindkraft i Danmark og Tyskland. Så import/eksport kan faktisk senke priser. I 2004, hvor vi hadde et kraftunderkudd på 11 TWh var import helt avgjørende for at prisene ikke gikk enno mer i taket enn de gjorde.

 

 

Overføring av strøm har jeg svært lite kunnskap om. Men vet at det finnes linjer for det, og etter å ha sett filmen "Troll Hunter" med Otto Jespersen i en av hovedrollene, så har jeg fått beskue et lite segment av hva som finnes i fjellheimen også.

 

Om det stiller seg slik du forteller, at de i Midt-Norge må importere 35 % av strømmen via import, så er det vel på høy tid å oppgradere linjene ihvertfall noe.

 

Dette er vel en kostnad som staten fint kan fordele til alle forbrukere spredt over hele landet, med små øres-inkrementer, som vi som forbrukere knappt ville ha merket på lommeboken gitt at man spredte det over f.eks. 5 år? Kommunistisk, ja kanskje. Praktisk ja. Sikkerhetsoppgradering for strømlinje-ringer, ja kanskje.

 

EDIT:

Takk igjen for utfyllende informasjon Bolson.

 

Men, i hvor stor grad har konkurransen innvirkning på prisen? Det kan jo virke som at du prater om en slags gjennomsnittspris. Tenker du som så at konkurransen på strømprising stort sett gir fordeler for forbruker. Det kan jo nesten virke slik, siden du forteller om at tilstanden ikke var så bra når Staten hadde enda mere direkte styring i gamle dager.

 

Regner nesten med at strømprisen ihvertfall var bittelitt mer stabil i gamle dager, enn med fri konkurranse?

 

Også har man disse selgerne som står på gaten, på Elkjøp, i forskjellige organisasjoner som forsøker å gi "grupperabatter" også videre. Noen vil ha deg på en type avtale, andre på en annen.

 

Hva er smart å velge av avtaler, og er det noen årstidsaspekter ved det, at man så så ofte bør bytte fra den ene prismodellen til den andre (innen samme leverandør, evt. gjøre bytte også på leverandør).

 

Inntil nylig, så hadde vi Lærdal Energi, men byttet til en slik "gateselger", midlertidig. Lærdal valgte jeg fra en prisoversikt. De var ikke aller billigst, men de var nesten aller billigst den gang for litt for lenge siden  

Vanskelig å få seg til å følge med på prisutviklingen. Går fort i glemmeboka.

 

Ser på strompris.no at Lærdal Energi ihvertfall ikke er billigst i øyeblikket f.eks. på fastpris.

 

Lyse får ikke alle pengene i fra oss ihvertfall 

Holder med bredbånd og linjeleie for strøm.

 

EDIT2:

 

Du nevner også Midt-Norge. Lenge siden jeg har sett på geografi, men ser nå at Gudbrandsdalslågen når opp minst til Dombås og bittelitt lengre nord-øst. Vet ikke hvor evt. kraftstasjoner er plassert i elveløpet jeg. Eller hva de leverer av total produksjon, og om det finnes tørke der de ikke leverer særlig så langt oppe. Ser at Midt-Norge defineres til å starte så langt sør som Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Veien fra Gudbrandsdalslågen til Trondheim er vel ikke så sykt lang. Omtrentlig 200 km fra Dombås til Trondheim. Selvfølgelig kan terrenget på veien, og plassering av kraftstasjon være svært vesentlige.

 

Har ikke greie på geografien og kraftlinjer, stasjoner og magasiner. Kanskje det også er smartere å ha tilgang på et vannmagasin, enn en elv.

Endret 31. juli 2016 av G

[Moskus]

Det er egentlig ikke så komplisert. Den trenger faktisk ikke engang å være koblet opp mot smartmåleren. Man trenger kun en "effektmåler" som løpende måler effekt og som er koblet opp mot en boks med logikk og styring. Man kan der legge inn styringsregler basert på gjeldende tariff og eller tider på døgnet.

Jeg har utstyret og programvaren som er nødvendig. Men å finne de nødvendige algoritmene er det vanskelige.

[Bolson]

 

 

... snip

Kostnadene med sentralnettet, dvs det overordna nettet i Norge fordeles i dag i realiteten på alle forbruker, og nyinvesteringer i sentralnettet vil fordeles likt på alle. Skal ikke forklare hvordan.

Og det bygges ny 420 kV linje fra Sogndal til Aurskog for å forbedre situasjonen i Midt-Norge, prislapp for 275 km - nærmere 6 mrd kroner. Utbygging av disse 420 kV linjene er i tillegg omstridt - pga inngrepene i naturen.

Da må jeg si litt om kort hvordan nettet er bygd opp. Vi har tre former for nett i Norge, sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnett. Wikipedia forklarer det godt, https://no.wikipedia.org/wiki/Overf%C3%B8ringsnett , så jeg kommenterer ikke mer.

Det er nok ikke så mye kraftproduksjon i de nordre deler av Lågen og Glomma - nord for Vinstra omtrent 1 TWh. I tillegg har Øst-Norge underdekning, og dekker mye av sitt behov fra Vestlandet og Sørlandet (på årsbasis). Men det overføres en del kraft den veien.

Statnett har "live" informasjon om hvordan kraft overføres i det nordiske markedet og hva produksjon og forbruk er, man kan også se tallene for hvilken som helst dag og klokkeslett, http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/ . I venstre meny kan produksjon og forbruk velges.

Jo, strømprisen var mer stabil i gamle dager (jevnt over). Men er mest mulig stabil pris nødvendigvis et gode. Er ikke det viktigste at kraft produseres så effektivt som mulig og at strømprisen er med på at vi bruker energien på best mulig måte. All erfaring viser at sterkt regulerte markeder blir lite kostnadseffektive over tid. Men den var ikke "helt" stabil da heller, den varierte som oftest over året - det vi kaller variabel pris. De siste årene har faktisk årsvariasjonen på spotmarkedet i realiteten vært mindre.

Og man kan jo fint skaffe seg stabil pris, det er bare å inngå fastpriskontrakt det. Du må regne med å betale litt mer, fordi strømselskapet må ta litt ekstra som forsikring. Akkurat som fastrente er litt dyrere enn flytende rente. Og bor du på indre deler av Østlandet i en bolig fra 70-tallet kan faktisk fastpris være det rimeligste. Jeg har tidligere spekulert i fastpris, og faktisk tjent noen tusen.

Når vi snakker om konkurranse må vi skille mellom salg av kraft fra produksjonsselskapene og konkurranse mellom omsetningsselskapene. Vi kjøper strøm av et omsetningsselskap.

Produksjonsselskapene selger i realiteten all kraften på børs (NordPool). Det er et unntak, og det er industrikraftkontrakter. På børs kan man selge kraften på mange måter, enten daglig eller som ulike former for futures. f.eks at man selger 200 GWh for leveranse i mars 2017 til x øre pr kWt. Skal ikke gå nærmere inn på alle detaljer.

Omsetningsselskapene kjøper i realiteten all kraft på børsen, så dette er et marked hvor produsenten tilbyr og omsetningsselskapet kjøper. Og prisen bli det nivået hvor produsenten og kjøper begge synes prisen er OK. All teori sier at dette er den mest effektive måten å etablere korrekt pris på.

For oss sluttbrukere er det kun konkurransen mellom omsetningsselskapene som er interessant, og i realiteten har de ikke mye å konkurrere med. Teoretisk skal de kunne kjøpe kraften til nøyaktig samme pris, og da er det bare avkastning og drift de kan få til forskjell på. Hvorfor er det da forskjeller i pris. Dette skyldes i tillegg til forskjell i avkastningskrav/drift i hovedsak to forhold. 1.) Noen omsetningsselskap (f.eks Gubrandsdal Energi AS) har tilgang til noe som kalles konsesjonskraft, og denne er en del rimeligere enn markedskraft. 2.) Man klarer å få margin på futures, dvs at man f.eks i april kjøpte leveranse i juli til en pris som er lavere enn spotprisen i juli.

Men var vi kunder slik at vi til en hver tid valgte det rimeligste og hadde all informasjon, så hadde prisen vært nesten lik hos alle.

Det er alltid mest lønnsomt over tid med spotavtaler, og egentlig burde vi hatt timesspot, fordi vi da også kunne "utnyttet" prisvariasjoner over døgnet. Dette kommer til å komme og moderne styringssystemer vil kunne utnytte dette.

Men som sagt, fastprisavtaler kan lønne seg - og de gir forutsigbarhet.

Personlig kjøper jeg aldri strøm via avtaler hos Elkjøp, gateselgere med mer. Det gir ingen mulighet til å sjekke avtalene skikkelig.

PS! Selv om du ikke velger Lyse, er det stor sannsynlighet for at Lyse tjener på ditt kraftkjøp uansett.

PS2! Som du forstår - kraftmarkedet og kraftsystemet er ikke akkurat enkelt, selv om de selger en forholdsvis enkel vare. Sånn sett var det regulerte systemet greitt, langt mindre å bry seg om. Endret 1. august 2016 av Bolson

[G]

Sjekket den lenken som viser kraftdistribusjon Live, og fant en raritet:

 

http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/

 

 

Hvorfor er det "0 MW" som flyter fra Finnmark til Kolahalvøya? Er det en flopp, eller er det et sikkerhetsopplegg som gjør at Norge i nøden kan kjøpe strøm i fra russiske kjernekraftverk? Eller har russerne betalt oss for at de skal kunne ha en backupløsning i tilfelle deres strømnett sliter eller behøver reparasjoner ved nedetid?

Endret 1. august 2016 av G

[Bolson]

Sjekket den lenken som viser kraftdistribusjon Live, og fant en raritet:

 

http://www.statnett.no/Kraftsystemet/Data-fra-kraftsystemet/Nordisk-kraftflyt/

 

 

Hvorfor er det "0 MW" som flyter fra Finnmark til Kolahalvøya? Er det en flopp, eller er det et sikkerhetsopplegg som gjør at Norge i nøden kan kjøpe strøm i fra russiske kjernekraftverk? Eller har russerne betalt oss for at de skal kunne ha en backupløsning i tilfelle deres strømnett sliter eller behøver reparasjoner ved nedetid?

 

Finnmark og Russland har alltid hatt kraftutveksling. Det er aldri snakk om store kvantum, men i og med at Finnmark har begrenset kraftproduksjon så er de 100 % avhengig i gitte tilfeller å importere fra Finland og Russland. Et av hovedargumentene for Altautbyggingen var å redusere den avhengigheten. Så det kjøpes jevnt over strøm fra Russland. Det er ingen overføring andre veien, Norge har ingen mulighet til å eksportere til Russland.

[Kristian Tjessem]

 

Hvem skal betale for de store dataoverføringene fra måleren? Går dette på mobiltelefonsystem? Om det er ment for å gå på WiFi er det plutselig en sikkerhetsrisiko.

 

Den detaljen hadde visst falt ut. Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse.

Finnes vel fremdeles en del husstander uten bredbånd. Hva blir løsningen da?

[Melkekartong]

Dette blir jo knallflott da folkens. Vi får en mye mer stabil strømleveranse og sannsynligvis blir det jo også billigere for oss - forbrukerne! Hurra!

[Harald Brombach (digi.no)]

Finnes vel fremdeles en del husstander uten bredbånd. Hva blir løsningen da?

 

Det blir vel som med Netflix og annet som krever bredbånd - uten bredbånd kan du ikke bruke det. Reelt sett må man da finne en annen løsning som ikke krever bredbånd eller holde styr på effektbruken selv. Eventuelt betale det det koster ved når effektbruken er for høy.

[ATWindsor]

 

Finnes vel fremdeles en del husstander uten bredbånd. Hva blir løsningen da?

Det blir vel som med Netflix og annet som krever bredbånd - uten bredbånd kan du ikke bruke det. Reelt sett må man da finne en annen løsning som ikke krever bredbånd eller holde styr på effektbruken selv. Eventuelt betale det det koster ved når effektbruken er for høy.

 

 

Ingen vet jo når "effektbruken blir for høy" om de ikke får data tilsendet, så om noe så ville vel disse slippe å betale det det koster?

 

AtW

[Harald Brombach (digi.no)]

Ingen vet jo når "effektbruken blir for høy" om de ikke får data tilsendet, så om noe så ville vel disse slippe å betale det det koster?

De smarte strømmålerne (AMS) har toveiskommunikasjon med strømnettleverandøren via for eksempel et trådløst nabolagnett. Det avhenger ikke av om kunden har bredbånd eller ikke. Les mer her: http://www.tu.no/artikler/700-000-hafslund-kunder-skal-fa-strommalere-fra-aidon/223266

 

I hvilken grad disse kan informere annet utstyr eller brukeren om for eksempel for høy effektbruk, vil nok variere. Det er ikke samme AMS som installeres av alle strømnettleverandørene. Men AMS-en vil alltid ha nettilgang, uavhengig av om kunden har bredbånd eller ikke.

 

EffektMax, som nok kan anses som en (sannsynligvis frivillig) tilleggstjeneste på toppen av AMS, kan ikke bruke strømmålerens trådløse nett og avhenger derfor av at kunden har et eget bredbånd som kan benyttes.

[ATWindsor]

 

Ingen vet jo når "effektbruken blir for høy" om de ikke får data tilsendet, så om noe så ville vel disse slippe å betale det det koster?

De smarte strømmålerne (AMS) har toveiskommunikasjon med strømnettleverandøren via for eksempel et trådløst nabolagnett. Det avhenger ikke av om kunden har bredbånd eller ikke. Les mer her: http://www.tu.no/artikler/700-000-hafslund-kunder-skal-fa-strommalere-fra-aidon/223266

 

I hvilken grad disse kan informere annet utstyr eller brukeren om for eksempel for høy effektbruk, vil nok variere. Det er ikke samme AMS som installeres av alle strømnettleverandørene. Men AMS-en vil alltid ha nettilgang, uavhengig av om kunden har bredbånd eller ikke.

 

EffektMax, som nok kan anses som en (sannsynligvis frivillig) tilleggstjeneste på toppen av AMS, kan ikke bruke strømmålerens trådløse nett og avhenger derfor av at kunden har et eget bredbånd som kan benyttes.

 

 

En frivillig tillegstjenste som gjør hva for brukeren? Betale mer for effekttopper? Hvordan er å sende masse data til nettleverandøren/effektmaksfolka en tillegstjeneste for brukeren? Nå var ikke deres uttalelser klinkende klare, men jeg håper selve enheten virker uten å sende data til "skyen".

 

AtW

Endret 2. august 2016 av ATWindsor

[Harald Brombach (digi.no)]

En frivillig tillegstjenste som gjør hva for brukeren? Betale mer for effekttopper? Hvordan er å sende masse data til nettleverandøren en tillegstjeneste for brukeren?

Poenget med EffektMax er jo å unngå effekttoppene, ved å skru av trege laster når effektnivået plutselig stiger fordi andre effektkrevende enheter plutselig skrus på.

 

Hvilken fordel boligeieren har av dataopplastingen, har det vært vanskeligere å få et konkret svar på. For man kan sannsynligvis gjøre mye av det samme med en liten datamaskin og fjernstyrte brytere – i alle fall dersom man også får tilgang til programmeringsgrensesnittene i AMS-en. Hege Støre er i artikkelen inne på noe av det de store datamengdene skal brukes til. Men jeg må innrømme at også jeg syns det ble litt ullent. Det kan være vi følger opp med en ny sak hvor vi forsøker å få mer klarhet om en del detaljer, inkludert mye av det som har blitt diskutert av leserne. Men det skjer nok først til høsten når tjenesten har kommet litt nærmere lansering.

[114KG2A3]

Mye bra og informative kommentarer, men en skytjeneste som henter 300MB pr målepunkt pr døgn synes hinsides.

Selvsagt er dette en tjeneste en bruker står fritt til å kjøpe, men jeg ser ikke at dette gir en kunde en innsparing som står i stil med kompleksitet og kostnader. Løsningen vil være dyr å anskaffe og drifte og i tillegg er det betydelige utfordringer relatert til sikkerhet og personvern. Forstår godt at de ikke ønsker direkte kundekontakt selv og ønsker å overlate det til for eksempel et energiselskap - det er da også et energiselskap som vil kunne ha størst nytte av den genererte innsikt – dersom de da ikke samler inn samme data selv. Innsikt i brukerens oppførsel (Customer Insight) er den nye valutaen, og ved å bygge detaljerte brukerprofiler i skyen og selge dette til en energileverandør eller et annonsenettverk, kan en kanskje tjene penger.

Som flere har omtalt, vil en langt enklere lokal løsning gi like stor nytte for en vanlig bruker. Energileverandør vil kunne benytte prising for å motivere laststyring, og bruker kan overvåke aktiv effekt gjennom HAN porten som oppdateres pr 2,5 sekund. Energileverandør må gjøre informasjon om pris lett tilgjengelig, gjerne over HAN. Brukeren har da den informasjon han trenger for å laststyre. Når det blir større klarhet i OBIS-koder og tariffer med effektdel, vil det trolig dukke opp mange mer eller mindre avanserte produkter.

[Glenn Western]

"Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse."

ja du kan tru at de får tilgang til MITT nettverk for dette. ALDRI i verden. Altfor stor sikkerhets risiko. Teoretisk vil de kunne få tilgang til telefoner, nettbrett, laptoper og stasjonære maskiner tilkoblet lokalnettet og disse enhetenes filer.

[Moskus]

"Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse."

ja du kan tru at de får tilgang til MITT nettverk for dette. ALDRI i verden. Altfor stor sikkerhets risiko. Teoretisk vil de kunne få tilgang til telefoner, nettbrett, laptoper og stasjonære maskiner tilkoblet lokalnettet og disse enhetenes filer.

Ja, bare tenk på den enorme sikkerhetsrisikoen det er å ha PCer, mobiltelefoner, nettbrett, Xbox/Playstation, internett-radioer, smart-TVer, telefon-adaptere, og så videre tilkoblet nettverket sitt! Steng internett-tilgangen til alt nå! Før det er for sent!

 

 

[The Avatar]

"Det skal overføres via boligeierens egen bredbåndsforbindelse."

ja du kan tru at de får tilgang til MITT nettverk for dette. ALDRI i verden. Altfor stor sikkerhets risiko. Teoretisk vil de kunne få tilgang til telefoner, nettbrett, laptoper og stasjonære maskiner tilkoblet lokalnettet og disse enhetenes filer.

 

Dette løysest vell enkelt med at kraftselskapet setter tilgang til internett som eit leveringskrav.

Så om du vil ha straum levert til din bolig, så må du tilby ei internettforbindelse. Om du vil betale for eit eige abonnement kun til straummålaren så er det heilt sikkert ikkje noke problem å gjere det.

 

Største problemet er nok dei boligane og fritidseigendommane som i dag er tilknytta straumnettet men som ikkje har internettilgang verken per fysisk linje eller mobildata. Dei vil nok få kutta straumtilførselen sin med mindre dei etablerer internettforbindelse som er uforholdsmessig dyr i forhold til behovet, som f.eks. satellittilkobling. 

 

Med andre ord vil nok løysninga bli forholdsvis lik det som dei fleste kabel-TV seslskapa har lagt seg på, der du ikkje får internettabonnement gjennom dei utan å også abonnere på TV-kanalane. Noke som igjen utløyser krav om TV-lisens.

[tHz]

Dette løysest vell enkelt med at kraftselskapet setter tilgang til internett som eit leveringskrav.

 

Tull. Det har de absolutt _ingen_ mandat til å kreve.