Støttekontakt og ansvar

[Airbuzzy]

Hei folkens!

 

Jeg vurderer å bli støttekontakt for en gutt på 12 år. Dette er en gutt uten noen form for lidelser, men fra et svært fattig hjem der han har et ansvar langt utover det en gutt på hans alder bør ha. 

 

Har egentlig aldri tidligere vurdert å bli støttekontakt, og vet lite om ordningen. Jeg ble mer eller mindre oppfordret til det når jeg var med som ekstern, øh, konsulent for et tiltak for vanskeligstilte barn og unge. Jeg fikk vite litt, og har selvsagt søkt rundt på nettet og lest det jeg kan. Man er i praksis en uforbeholden venn som har tid og resurser (inkl støtte fra kommunen) til å gjøre ting som de ellers ikke får være med på. Dette er jeg selvsagt inneforstått med.

 

Det jeg lurer på er det mer formelle. Klart man skal ha rent rulleblad og slikt, men jeg tenker mer på ansvaret man sitter med. Hva er min rolle utover det over? Rapporterer jeg til barnevernet? Er man en oppdrager, eller er det en no-no? Selv er jeg eldst av 4 brødre så "storebrorrollen" kommer instinktivt, men har ingen barn selv.

 

I tillegg til det "formelle", så hadde det vært kjempemessig å høre historier fra dere der ute som er, eller har, vært støttekontakter. Gjerne også historier der ting ikke har fungert. 

 

Hilsen mann, 27. 

[krikkert]

Som støttekontakt har du en avtale med barnevernet eller sosialtjenesten (avhengig av hvordan kommunen organiserer situasjonen), som definerer hvilke rettigheter og plikter du har. Som hovedregel har du ikke noe ansvar ut over det ethvert medmenneske har, avtalen med kommunen går mer på hvor mye du skal stille opp og hvilke rammer du har.

 

Jeg har ikke opplevd at støttekontakter har noen rapporteringsplikt, og heller ikke at de blir pålagt noen oppdragerrolle (men man er jo gjerne et godt eksempel, og det kan være oppdragende).

 

Ingen personlig erfaring, men "in the bad old days" fulgte jeg blant annet opp støttekontakter.

[Maxopp]

Vær en pålitelig person som han kan stole på (uansett timer) så kommer du langt, og du lærer han noe han kan ta videre.

 

For en 12 åring sett klare grenser og hold de.

 

Det er jo mye du kan finne på med en 12 åring uten det koster noe eller veldig lite, spille fotball, fiske, og turer i skog å mark hvor han kan utfolde seg uten å må ta ansvar utover hva en 12 åring bør ha.

 

Er det noe man hører fra folk som har vært innom systemet er vell mangel på folk som tar ansvar, så kan du bli en støtte frem til han er voksen har du gjordt samfunnet en stor tjeneste.