Angre?

[AnonymDiskusjon]

 

Kanskje du rett og slett ikke har truffet noen som har vært god nok for deg siden? Det betyr ikke at hun du nå "savner" er det heller... Bare at hun var nærmere enn de fleste. Dessuten er vi mennesker desverre utstyrt med et gen som gjør at vi aldri blir helt fornøyd. Vi vil alltid ha det vi ikke har... Og jo vanskeligere det er å få det, jo mer vil vi ha det.

 

Anonymous poster hash: 0c29b...b79

 

Her er jeg uenig. Dersom man har gitt et forsøk og etterhvert forstår at det ikke går, så handler det om dårlig viljestyrke hvis man ikke klarer å bryte av. Klarer man å bryte av, mister man etterhvert også interessen for personen.

 

Anonymous poster hash: d9afb...1c5

 

 

Jeg tror ikke ting er så enkelt som dette, svært sjeldent hvis det er følelser involvert.

 

Om det ikke var sterk interesse der fra starten så er det muligens dette som gjelder. Men hvis man, etter kjærlighetssorgen, har grunner til savnet, så er risikoen for at personen er vanskelig å "erstatte" og "glemme" (kommer selvsagt an på grunner til brudd). Det kan hende at det blir der inntil man finner en som topper følelsesnivået og kjemien osv. Når man har mange positive følelser forbundet med en person, så handler det ikke om viljestyrke.

 

Anonymous poster hash: 876f4...f67

[AnonymDiskusjon]

Hei. Er det noen her som har slått opp/latt vedkommende gå, for så å angre senere?

 

I så fall, hvorfor avsluttet og hvorfor angrer du? Fikk du han eller henne tilbake, og hvor lang tid tok det før du angret?

Takker for alle svar

 

 

Jepp. Jeg innså det i dag... Jeg angrer. Men jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal si, for å være ærlig. Det er en stund siden det ble slutt, og jeg trodde faktisk jeg var over eksen nå. Jeg hadde ihvertfall overbevist meg selv. Jeg har et nytt liv, og er egentlig veldig fornøyd med hvordan ting står til. Men så var hun der igjen... Følelsene kom frem igjen. Jeg klarer sikkert å gjemme de vekk en gang til. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Du har nok rett. De negative følelsene som gjorde at jeg gjorde det slutt i utgangspunktet, vil nok dukke opp igjen om. Noe av problemet er at jeg ikke utvikler sterke følelser for nye jenter jeg dater. Og jeg begynner å lure på hva dom gjorde eksen så spesiell. Hvorfor jeg utviklet følelser for akkurat henne.

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Spørsmålet gikk ut på om man angret, hvor lang tid det gikk, og om man fikk tilbake vedkommende man gjorde det slutt med.

 

Jeg hadde blitt verdens lykkeligste menneske hvis eksen tok kontakt igjen og ombestemte seg.

 

Men det hadde vært vanvittig sårende hvis h*n tok kontakt på så usikkert grunnlag som du beskriver, så du bør ikke ta kontakt med eksen din eller prøve å ta eksen tilbake når du er så usikker på hvorfor du vil det og egentlig ikke er interessert,

 

Anonymous poster hash: fd935...437

[Kikert]

Hei. Er det noen her som har slått opp/latt vedkommende gå, for så å angre senere?

 

I så fall, hvorfor avsluttet og hvorfor angrer du? Fikk du han eller henne tilbake, og hvor lang tid tok det før du angret?

Takker for alle svar

 

Har både slått opp og latt vedkommende gå.

 

Anger er ikke noe vits egentlig, det er lett å være etterpåklok. Jeg ønsker de jentene det beste, de fortjener det og jeg kunne ikke gi dem det de fortjener. Det jeg "angrer" på er at de antagelig var den beste typen jenter man kan få tak i og det er vanskelig å finne skikkelig bra jenter. Smarte, snille og var mulig å snakke normalt om problemer og alt annet uten at det ble bråk. Bra jenter er de som fortjener bråk og idiotoppførsel minst.

 

Grunnen var at jeg ikke akkurat taklet meg selv og det gikk ut over forholdene i stor grad. Jeg var en dust rett og slett. Hvorfor jeg var dust er irrelevant da det ikke finnes noen unnskyldning for å oppføre seg som en tulling i forhold. Hvis det er "nødvendig" med idiotoppførsel så bør man komme seg unna med en gang, da er det ikke håp.

 

I dag har jeg mer selvinnsikt og har blitt mer selvbevisst så jeg faktisk kan forstå hvorfor ting ble som det ble, veldig deilig følelse å kunne det.

 

Det jeg har skrevet gjelder ikke bare kjærester da, har vært tilfelle med venner også. Et kjæresteforhold og et vennskap er ganske like hvis man tenker etter

Endret 2. august 2016 av SlikGårNoDagan

[Sportylady]

Det er nok en årsak for at du gjorde det slutt i utgangspunktet. Jeg føler at dersom man går til et så drastisk steg så er man egentlig ikke interessert. Men som sagt: det kan av og til være en forklaring som ikke går på uinteresse bak et brudd. Man har jo vært interessert før. Og det har jo vært noe der. Tenker på det spesiellt i dag i og med at i dag er det 2 år siden jeg forelsket meg sist. Anbefaler deg å forsøke dersom du har følelser for henne . Man lever bare en gang.

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

Anbefaler deg å forsøke dersom du har følelser for henne . Man lever bare en gang.

 

Jeg synes ikke det bare er følelsene som bør tale for seg, man bør tenke på begrunnelsen til brudd og ha en slags klartekst på hvorfor man føler at 2.forsøk er interessant.

 

At man har det bedre sammen enn uten er jo en ting, men man bør vite hvorfor og ha gode begrunnelser på at ting er verdt å satse på, her og nå. Ikke vingle med noens følelser.

 

Anonymous poster hash: fd935...437

[AnonymDiskusjon]

 

 

At man har det bedre sammen enn uten er jo en ting, men man bør vite hvorfor og ha gode begrunnelser på at ting er verdt å satse på, her og nå. Ikke vingle med noens følelser.

 

 

Vingle med noens følelser = "jeg vet ikke hvorfor, men jeg savner deg. Jeg har datet andre nå og kommet frem til at du egentlig var bra, men vet ikke helt hvorfor"

 

Anonymous poster hash: fd935...437

[AnonymDiskusjon]

Jeg har aldri gjort det slutt med noen uten grunn (utroskap, svik etc.). Har vært såret, skuffet og lei meg, men det er ingen grunn til å angre på brudd og være sammen med noen som behandler meg dårlig. 

 

Anonymous poster hash: 009f0...57d

[Sportylady]

 

 

 

At man har det bedre sammen enn uten er jo en ting, men man bør vite hvorfor og ha gode begrunnelser på at ting er verdt å satse på, her og nå. Ikke vingle med noens følelser.

 

 

Vingle med noens følelser = "jeg vet ikke hvorfor, men jeg savner deg. Jeg har datet andre nå og kommet frem til at du egentlig var bra, men vet ikke helt hvorfor"

 

Anonymous poster hash: fd935...437

 

 

Skal si deg en sak: Disse ordene synes jeg er viktig: " Vi lever bare en gang, og er du glad i en person så si det før det er for sent". Det er ikke for sent å gi henne noen ord. 

Livet er for kort til å gjøre noe annet. 

 

Jeg hører at mange fortelle at man aldri skal se tilbake etter noe som var. "Legg lokket på, og thats it" sier de. Men jeg ser tilbake. Jeg legger ikke lokket på for godt.  Det er jo minnene mine.  Det var mye av mitt liv. Mye tid. De var ikke forgjeves. De var ikke bortkastet. Det var en del av livet som et fotoalbum. Hele fortiden min følger med meg helt til jeg går i graven. Forsøker å tenke på det positive: De gode følelsene. 

 

Vet du hva: Jeg hadde ikke sett noe negativt på en mann som fortalte meg at han angret på at han angret seg. Men det er ganske vanskelig å få henne til å føle seg trygg etterpå, så derfor kan du regne med at man kan få problemer med å ha tiltro til deg og at hun ikke vil. Men: forsøk! Jeg ville ha forsøkt. Det er verdt forsøket. Får du et nei så får du et nei.. husk: "det er bedre å ha forsøkt og tapt enn å angre på hva du ikke forsøkte" Og kjærlighet er fint    . Vær modig og la henne få vite det. 

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

Jeg sendte en melding. Angrer minst like mye på det. Ikke noe svar. Ynkelig av meg. Føler jeg er tilbake til scratch. Jeg hadde vel alltid et håp om at vi fant tilbake til hverandre igjen, men jeg må bare respektere at hun ikke ønsker kontakt. Jeg klarer ikke tenke skikkelig. Følelsen jeg sitter med nå vil jeg aldri kjenne på igjen. Jeg tror ærlig talt jeg hadde det langt lettere rett etter bruddet. Som om det går opp for meg nå. Det er litt komisk, det er det uten tvil. 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

[AnonymDiskusjon]

Er det dette som kalles "emotional rollercoaster"? Faen ta hele manipulerende drittkjerringen. Jeg har date til helgen, og setter ikke livet på vent en gang til. Jeg takler ikke sterke følelser. Klarer ikke tenke logisk. Hun er fortid og det skal hun forbli. Det er den eneste logiske tanken jeg klarer å grave frem, og den skal jeg klamre meg fast til uansett hvilke følelser som dukker opp. Jenter som kommer, og jenter som går. 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

[Sportylady]

Jeg forstår følelsene. Når hun ikke vil så kan du ikke gjøre annet enn å leve videre og legge det bak deg. Er ikke lett. Det er dumt å sitte å vente på at hun skal komme tilbake senere. Der har jeg vært lenge. Ventet på at en skal komme tilbake pga måten det ble slutt på. Men livet er for kort til det. Så altfor kort. Har man gjort sitt beste så må man gi det opp. Rådet mitt er å tenke at du har gjort det du kunne. Og gi det opp. Som sagt tidligere : dersom du dumper noen så må du ikke tro at de vil ha deg tilbake. Det er vondt å bli dumpet så for min del så vil jeg i utgangspunktet ikke ha et forhold med en som har dumpet meg. Kun vennskap men ikke forhold. Skal mye til for at jeg ville tatt en tilbake men kanskje. Spørs situasjonene rundt det. Som sagt : Bedre å ha forsøkt enn å angre på at man ikke forsøkte. Dermed sier jeg: Lykke til . Noe bedre venter rundt neste sving. Tenk positivt!

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg sendte en melding. Angrer minst like mye på det. Ikke noe svar. Ynkelig av meg. Føler jeg er tilbake til scratch. Jeg hadde vel alltid et håp om at vi fant tilbake til hverandre igjen, men jeg må bare respektere at hun ikke ønsker kontakt. Jeg klarer ikke tenke skikkelig. Følelsen jeg sitter med nå vil jeg aldri kjenne på igjen. Jeg tror ærlig talt jeg hadde det langt lettere rett etter bruddet. Som om det går opp for meg nå. Det er litt komisk, det er det uten tvil. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

 

 

Er det dette som kalles "emotional rollercoaster"? Faen ta hele manipulerende drittkjerringen. Jeg har date til helgen, og setter ikke livet på vent en gang til. Jeg takler ikke sterke følelser. Klarer ikke tenke logisk. Hun er fortid og det skal hun forbli. Det er den eneste logiske tanken jeg klarer å grave frem, og den skal jeg klamre meg fast til uansett hvilke følelser som dukker opp. Jenter som kommer, og jenter som går. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Har du sendt melding til henne? Hva skrev du? Hvor lenge er det siden dere snakket sist?

 

Hvis hun ble dumpet så er det ikke lett å gå tilbake, og med tanke på det du har skrevet i denne tråden til nå, så virker det ikke bra for henne å komme tilbake. For du virker svært usikker på hva du egentlig vil. 

 

Du gjør det slutt med henne, du tenker at ting vil bli som før hvis dere blir sammen igjen (at problemene ikke er løst), du vet ikke hvorfor du savner henne og du vet ikke hvorfor du likte henne så godt. Men du dumpet henne - dater andre og finner ut at du ikke har disse følelsene for noen andre rett etterpå. 

 

Skjønner du at dette er vingling?

 

Anonymous poster hash: 876f4...f67

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg sendte en melding. Angrer minst like mye på det. Ikke noe svar. Ynkelig av meg. Føler jeg er tilbake til scratch. Jeg hadde vel alltid et håp om at vi fant tilbake til hverandre igjen, men jeg må bare respektere at hun ikke ønsker kontakt. Jeg klarer ikke tenke skikkelig. Følelsen jeg sitter med nå vil jeg aldri kjenne på igjen. Jeg tror ærlig talt jeg hadde det langt lettere rett etter bruddet. Som om det går opp for meg nå. Det er litt komisk, det er det uten tvil. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

 

Det eneste du har gjort, er å gjøre det slutt med noen, angre deg og sende en melding. Når du angrer deg så er det egentlig svar nok.. Du nevner at du alltid hadde et håp om at dere fant tilbake til hverandre igjen, men likevel dumpet du henne?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 009f0...57d

[Sportylady]

 

Anbefaler deg å forsøke dersom du har følelser for henne . Man lever bare en gang.

 

Jeg synes ikke det bare er følelsene som bør tale for seg, man bør tenke på begrunnelsen til brudd og ha en slags klartekst på hvorfor man føler at 2.forsøk er interessant.

 

At man har det bedre sammen enn uten er jo en ting, men man bør vite hvorfor og ha gode begrunnelser på at ting er verdt å satse på, her og nå. Ikke vingle med noens følelser.

 

Anonymous poster hash: fd935...437

 

 

Jeg mener det samme. Man må tenke på årsaken til bruddet: "hvorfor ble det slutt?".Jeg vet hvordan det er å sitte igjen med følelser for en eks så er enig i det. Man har jo normalt sett vært glad i hveandre og hatt følelser for hveandre. Det var vel en årsak til at man ble sammen i utgangspunktet. Men dersom noen slår opp med en årsak som er direkte likegyldig så hadde jeg ikke vært innstillt på å ta han tilbake. Det spørs hva årsaken er. 

 

Trådstarter burde spørre eksen om de kunne prate sammen. Og prate om hva som gikk galt osv før han spør om de skal satse på hveandre igjen. Jeg hadde blitt stresset dersom en eks spurte meg om vi skulle være sammen igjen uten at vi hadde hatt prat først. Men er ikke hun villig til å prate heller så er det jo ikke noen valg for han. Desverre

 

 

 "Kommunikasjon er nøkkelen til det meste. Og bedre å ha forsøkt og tapt enn å aldri ha forsøkt!! We only live once! " Trådstarter kan klappe seg på skulderen å si til seg selv: "Jeg forsøkte!"  

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

Det var et komplisert brudd, hvor følelsene tok fullstendig styringen. En stor del av meg ville fortsette, men jeg klarte det ikke. Jeg måtte finne tilbake til meg selv. Få kontrollen på meg selv. Som jeg skrev, takler jeg ikke sterke følelser. Jeg mister kontrollen over tankene. Det var destruktivt for meg på slutten. Hun hadde det ikke bra selv heller, og i stedet for å hjelpe meg å forstå, trakk hun seg tilbake og kommunikasjonen ble "ikke-eksisterende". 

 

Jeg vil ikke gå inn på detaljene. Komplisert. Uansett, gjort er gjort. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Hun har sannsynligvis blokkert både nr. og facebook i forbannelse/skuffelse/sorg, etter at jeg slettet henne fra alt rett etter bruddet. Noe drastisk, ettersom jeg ikke har tatt kontakt etter bruddet, men whatever. 

 

Bruddet er 5-6 måneder gammelt. Kan vel karakteriseres som relativt nytt fortsatt...? Ettersom jeg ikke har fått svar, har hun enten blokkert nummeret, noe jeg faktisk går ut i fra da hun gjorde det samme med Facebook, eller så har hun valgt å ignorere meldingen. Det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, og jeg både må og velger å gå videre. Skikkelig denne gang. Jeg vet det finnes flere jeg kan utvikle følelser for, og det blir nok lettere når jeg har gitt helt slipp på "jenta som glapp". Som sagt, date til helga... Det er en begynnelse...

 

Og for å være skikkelig klein og jævlig, og siden jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt det til hun;

Elsker deg! Håper alt ordner seg for deg. Virkelig glad for tiden vi hadde ilag!

 

PS: Jeg sitter ikke med tårer i øynene og smiler over hvor patetisk dette plutselig ble!
 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

[Sportylady]

 

Det var et komplisert brudd, hvor følelsene tok fullstendig styringen. En stor del av meg ville fortsette, men jeg klarte det ikke. Jeg måtte finne tilbake til meg selv. Få kontrollen på meg selv. Som jeg skrev, takler jeg ikke sterke følelser. Jeg mister kontrollen over tankene. Det var destruktivt for meg på slutten. Hun hadde det ikke bra selv heller, og i stedet for å hjelpe meg å forstå, trakk hun seg tilbake og kommunikasjonen ble "ikke-eksisterende". 

 

Jeg vil ikke gå inn på detaljene. Komplisert. Uansett, gjort er gjort. Det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Hun har sannsynligvis blokkert både nr. og facebook i forbannelse/skuffelse/sorg, etter at jeg slettet henne fra alt rett etter bruddet. Noe drastisk, ettersom jeg ikke har tatt kontakt etter bruddet, men whatever. 

 

Bruddet er 5-6 måneder gammelt. Kan vel karakteriseres som relativt nytt fortsatt...? Ettersom jeg ikke har fått svar, har hun enten blokkert nummeret, noe jeg faktisk går ut i fra da hun gjorde det samme med Facebook, eller så har hun valgt å ignorere meldingen. Det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, og jeg både må og velger å gå videre. Skikkelig denne gang. Jeg vet det finnes flere jeg kan utvikle følelser for, og det blir nok lettere når jeg har gitt helt slipp på "jenta som glapp". Som sagt, date til helga... Det er en begynnelse...

 

Og for å være skikkelig klein og jævlig, og siden jeg ikke vet hvordan jeg skal få sagt det til hun;

Elsker deg! Håper alt ordner seg for deg. Virkelig glad for tiden vi hadde ilag!

 

PS: Jeg sitter ikke med tårer i øynene og smiler over hvor patetisk dette plutselig ble!

 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Dersom du ikke får kontakt og hun har blokkert deg på facebook, så bare låner du deg en facebook for å forklare til henne. Da har du isåfall gjort et forsøk    hehe . Kvinnetaktikken

 

Forsøk det. Fortell henne at du elsker henne! Lykke til!!! 

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

Dersom du ikke får kontakt og hun har blokkert deg på facebook, så bare låner du deg en facebook for å forklare til henne. Da har du isåfall gjort et forsøk    hehe . Kvinnetaktikken

Du var spot on med "kommunikasjonskommentaren" din. Men jeg har gjort et forsøk. Meldingene jeg sendte var på tlf, og det er en mulighet for at hun har sett dem. Hun er ikke over meg heller. Det vet jeg. Men om hun blokkerte meg på alt, betyr det at hun ikke vil at jeg skal ta kontakt. Det er jeg mann nok til å respektere, selv om jeg kanskje mistet retten til å kalle meg "mann" med denne sippingen jeg har gått igjennom natt til i dag, og i dag. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

[Sportylady]

 

Dersom du ikke får kontakt og hun har blokkert deg på facebook, så bare låner du deg en facebook for å forklare til henne. Da har du isåfall gjort et forsøk    hehe . Kvinnetaktikken

Du var spot on med "kommunikasjonskommentaren" din. Men jeg har gjort et forsøk. Meldingene jeg sendte var på tlf, og det er en mulighet for at hun har sett dem. Hun er ikke over meg heller. Det vet jeg. Men om hun blokkerte meg på alt, betyr det at hun ikke vil at jeg skal ta kontakt. Det er jeg mann nok til å respektere, selv om jeg kanskje mistet retten til å kalle meg "mann" med denne sippingen jeg har gått igjennom natt til i dag, og i dag. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Vi er alle forskjellige. Men jeg blokkerer ingen!. Folk har ulike oppfatninger om blokkering. Men jeg har en oppfatning av at man behøver ikke å blokkere noen som helst. Derfor klarer ikke jeg å forstå hva som er vitsen med å blokkere? Er det for å vise at man er sur? Eller helt over en person? Eller hva? Det vet jeg ikke. 

 

Men jeg kan si ærlig: Jeg har selv forsøkt taktikken med å låne en annens facebook for å ta kontakt med en som blokkerte meg. 

Skriv velformulerende: "Do you remember when we first meet?". I love you still and i miss you osv  . Fortell henne at dersom du er blokkert så skriver du fra en annens profil og forsøker det.  Det er verdt forsøket!. Mine crazy ideer men den var vel ikke så dum. Alt for kjærligheten!. Hun kan kanskje synes du er helt dum som forsøker men som sagt: vi lever bare en gang, så bedre å si det enn å ikke si det. 

Endret 2. august 2016 av Sportylady

[AnonymDiskusjon]

Når en person gjør det slutt med deg på grunn av manglende følelser så må du se på hva som er grunnen til at personen mistet følelser for deg. Om det er grunnlag som "tok personen forgitt, var ikke spennende, så for mye på TV osv" så er det ting man kan skjerpe seg på og i et slikt tilfelle "kan" det hende at følelser som tidligere har vært der kan vekkes igjen.  - Om begrunnelsen for manglende følelser ligger på ting du ikke kan gjøre noe med, så er det ikke så mye man kan gjøre med det.

 

Når en person gjør det slutt så er det som regel fordi personen ser på deg som umulig å være kjæreste med. Den som blir dumpet i en slik setting må vite hva grunnen til dette er, hva som gjør at personen ser på det som umulig. Svaret er sjeldent enkelt. 

 

Den som dumper og angrer seg må selvsagt vurdere hvorfor de gjorde det slutt. Kommer man frem til at grunnlaget var tynt så må man forsøke å ta opp kontakten igjen, hvis man er interessert nok så gjør man som regel det. De som opplever at de blir dumpet på tynt grunnlag synes som regel at grunnlaget er tynt fordi de mener at det kan fikses. - Det er hvert fall det som slår meg som mest logisk, i mange tilfeller.

Anonymous poster hash: 876f4...f67

[AnonymDiskusjon]

 

 

Dersom du ikke får kontakt og hun har blokkert deg på facebook, så bare låner du deg en facebook for å forklare til henne. Da har du isåfall gjort et forsøk    hehe . Kvinnetaktikken

Du var spot on med "kommunikasjonskommentaren" din. Men jeg har gjort et forsøk. Meldingene jeg sendte var på tlf, og det er en mulighet for at hun har sett dem. Hun er ikke over meg heller. Det vet jeg. Men om hun blokkerte meg på alt, betyr det at hun ikke vil at jeg skal ta kontakt. Det er jeg mann nok til å respektere, selv om jeg kanskje mistet retten til å kalle meg "mann" med denne sippingen jeg har gått igjennom natt til i dag, og i dag. 

 

Anonymous poster hash: 8bd3b...cfa

 

 

Vi er alle forskjellige. Men jeg blokkerer ingen!. Folk har ulike oppfatninger om blokkering. Men jeg har en oppfatning av at man behøver ikke å blokkere noen som helst. Derfor klarer ikke jeg å forstå hva som er vitsen med å blokkere? Er det for å vise at man er sur? Eller helt over en person? Eller hva? Det vet jeg ikke. 

 

Men jeg kan si ærlig: Jeg har selv forsøkt taktikken med å låne en annens facebook for å ta kontakt med en som blokkerte meg. 

Skriv velformulerende: "Do you remember when we first meet?". I love you still and i miss you osv  . Fortell henne at dersom du er blokkert så skriver du fra en annens profil og forsøker det.  Det er verdt forsøket!. Mine crazy ideer men den var vel ikke så dum. Alt for kjærligheten!. Hun kan kanskje synes du er helt dum som forsøker men som sagt: vi lever bare en gang, så bedre å si det enn å ikke si det. 

 

Er helt enig! 

 

Hun har blokkert deg fordi hun trengte laaaaaaaang avstand, denne laange avstanden trengte hun fordi hun må komme seg videre. Følelser, med andre ord! Så han kan faktisk bare tenke positivt på at han er blokkert og slettet, det er i hans favør. 

 

 

Anonymous poster hash: 876f4...f67