Harald Brombach (digi.no) Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Moores lov kan overleve selv når transistorene ikke lenger kan krympes Lenke til kommentar
Cuyan Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Ikke lenger kan krympes....? Er vi på kvarkenivå allerede? Er nok en stund til vi har kommet oss hele veien ned. Lenke til kommentar
In Ter Face Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Siden elektroner er en del større enn kvarker må det et paradigmeskifte til før man kan komme seg mye lengre ned. Problemet i dag er at veggene i transistorene er tynnere enn elektroner kan "hoppe" i de matrialene som benyttes i dag, og det må derfor utvikles nye bedre materialer og prosesser for hver krymping. Mange ubrukelige wafere når nøyaktigheten som kreves er så ekstrem. 1 Lenke til kommentar
Kim Ulvik Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Problemet i dag er at veggene i transistorene er tynnere enn elektroner kan "hoppe" i de matrialene som benyttes i dag, og det må derfor utvikles nye bedre materialer og prosesser for hver krymping. Mange ubrukelige wafere når nøyaktigheten som kreves er så ekstrem. Den "hoppingen" du snakker om kalles kvantetunnellering. Dette skjer fordi man ikke kan med sikkerhet bestemme både momentum og posisjon til en partikkel nøyaktig. (Gitt av heisenbergs usikkerhetsprinsipp) Dette er en fysisk egenskap med alle partikler og en reell fysisk begrensning. Om transistorer slutter å la seg skalere (enten plant eller i høyden med nanotråder) blir veien videre noe annet enn en tradisjonell datamaskin. Muligens kvanteprosessering blir det viktige, eller kanskje en annen form for databehandling. 5 Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 (endret) Moore's Lov tar vel utgangspunkt i totalt areal, ikke grunnflate. 1 kvadratmeter i to etasjer blir stort sett regnet som 2 kvadratmeter når man snakker om areal på den måten. Som betyr at Moore's Lov ikke overlever. Endret 26. juli 2016 av SlikGårNoDagan Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639 Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 No more Moores law. Lenke til kommentar
Harald Brombach (digi.no) Skrevet 26. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2016 Moore's Lov tar vel utgangspunkt i totalt areal, ikke grunnflate. 1 kvadratmeter i to etasjer blir stort sett regnet som 2 kvadratmeter når man snakker om areal på den måten. Som betyr at Moore's Lov ikke overlever. Moores lov handler vel egentlig om antallet komponenter man får plass til i en integrert krets (med utgangspunkt i så lav pris per komponent som mulig), og at dette antallet dobles hvert annet år (opprinnelig skrev han "hvert år"). Arealet er ikke nevnt i forutsigelsen: "The complexity for minimum component costs has increased at a rate of roughly a factor of two per year (see graph). Certainly over the short term this rate can be expected to continue, if not to increase. Over the longer term, the rate of increase is a bit more uncertain, although there is no reason to believe it will not remain nearly constant for at least ten years. That means by 1975, the number of components per integrated circuit for minimum cost will be 65 000." Den opprinnelige artikkelen til Moore (fra 1965): http://www.cs.utexas.edu/~fussell/courses/cs352h/papers/moore.pdf 1 Lenke til kommentar
OI4GT0PV Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Moores lov handler vel egentlig om antallet komponenter man får plass til i en integrert krets (med utgangspunkt i så lav pris per komponent som mulig), og at dette antallet dobles hvert annet år (opprinnelig skrev han "hvert år"). Det er merkelig hvor hellig denne "loven" er. Noen ganger omtales den nesten som en naturlov, som om det bare må bli slik. Hvis det er sånn at tiden for en dobling er økt fra ett til to år, så er jo "loven" brutt for lenge siden. Med mindre det er sånn at så lenge doblingen skjer innenfor et eller annet tidsrom, uansett lengde, så kan vi se gjennom fingrene med at lengden på tidsrommet var hele poenget med "loven" Lenke til kommentar
Harald Brombach (digi.no) Skrevet 26. juli 2016 Forfatter Del Skrevet 26. juli 2016 Det er merkelig hvor hellig denne "loven" er. Saken er vel at "loven" etter hvert ble selvoppfyllende, altså et mål som bransjen har forsøkt å nå. Uansett var det jo ikke slik at Moore kalte spådommen for en lov eller mente at den ville vare evig. Men konsekvensene av utviklingen som "loven" beskriver, har bidratt svært mye til IT-verdenen vi ser i dag, samt sørget for sikre inntekter til produsentene. En bråstopp i denne utviklingen vil være "kjedelig" for mange. 1 Lenke til kommentar
Mathtrix Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 "Bygger i høyden Den viktigste disse tilnærmingene kan sammenlignes med den man finner i mange storbyer med mange innbyggere og begrenset plass. Der bygges det i høyden. " jeg ser dere akkurat oppdaget hvordan 3D-printerne fungerer... :-P Lenke til kommentar
merakov Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 (endret) Å bygge flerlags kretser er ikke noe nytt, så artikkelen er rar sådan Endret 26. juli 2016 av merakov Lenke til kommentar
Kikert Skrevet 26. juli 2016 Del Skrevet 26. juli 2016 Å bygge flerlags kretser er ikke noe nytt, så artikkelen er rar sådan Vel, hva hvis de hadde skrevet dette i artikkelen; "En slik tilnærming, hvor man stabler flere lag med transistorer oppå hverandre, innenfor en integrert krets, har allerede blitt tatt i minneindustrien" Hadde artikkelen vært like rar da? Lenke til kommentar
Aafk1914 Skrevet 27. juli 2016 Del Skrevet 27. juli 2016 sitat: "Trenger vi egentlig mer datakraft?" tja, det er et godt spørsmål. Historisk så har alltid funnet nye anvendelser når mer datakraft er tilgjengelig. Det er imidlertid et faktum at regnekraften i datamaskinen raskt nærmer seg regnekraften i menneskehjernen, og vi vil se at maskinen vil ta over flere av våre kognitive funksjoner. Vi får se om de som om de som advarer mot uvikling av kunstig intelligens får rett eller ikke. Uansett, øket regnekraft vil gjøre denne utviklingen enklere. Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 3. august 2016 Del Skrevet 3. august 2016 (endret) Trenger vi egentlig mer datakraft? Kanskje ikke i den enkelte pc, for øyeblikket. Men SIA skriver i veikartet etterspørselen etter dataprosessering i datasentre Selvfølgelig trenger vi mer datakraft i privat PC'er også, ikke bare i datasentere. F.eks har vi både computer vision systemer, 360 filming, høyhastighets 4K filming, og VR / AR systemer som krever mye datakraft (spesielt parallell prosessering kraft) for å bli bra og raskt. Og dette er systemer som er på full vei inn i forbrukermarkedet. Også kan vi jo i nær fremtid også få "light field" både filmkameraer og VR / AR briller som vil kreve enormt med datakraft (se leap magic og Lytro Cinema). Dette vil også kreve stor og rask lagringskapasitet i tillegg til stor prosesseringskraft. Bare se på Lytro Cinema kameraet f.eks som altså tar opp i 755 Mp i 300 fps for å få et bra "light field" bilde, og dette genererer altså sinnssyke 400 GB/sek med data! Endret 3. august 2016 av flesvik Lenke til kommentar
G Skrevet 3. august 2016 Del Skrevet 3. august 2016 (endret) sitat: "Trenger vi egentlig mer datakraft?" tja, det er et godt spørsmål. Historisk så har alltid funnet nye anvendelser når mer datakraft er tilgjengelig. Det er imidlertid et faktum at regnekraften i datamaskinen raskt nærmer seg regnekraften i menneskehjernen, og vi vil se at maskinen vil ta over flere av våre kognitive funksjoner. Vi får se om de som om de som advarer mot uvikling av kunstig intelligens får rett eller ikke. Uansett, øket regnekraft vil gjøre denne utviklingen enklere. Det er flere ting å påpeke om det du berører her. For det første så vil det ikke hjelpe om du har større regnekraft enn menneskehjernen, dersom du forsøker å etterlikne menneskets virkemåte. Det vil selvsagt gi lynkjapt maskineri, som vi jo egentlig allerede har. Maskinen er dum som et brød, og det er programmeringen av den som det står på. Man kan selvfølgelig hardkode programkode inn i en chip også. Nå trenger vi mer regnekraft for å også kunne gi bedre skjermbilder. Ikke til stillbilder nødvendigvis, men til annen bruk. F.eks. så er det litt å gå på før man har 4K i 144 Hz, eller 5K i liknende frekvens på dagens skjermkort. Ting bedrer seg stadig vekk, og nVidia sine kort er jo noe å sikle litt etter. Men, det er et stykke arbeid igjen før man har virkelig nådd å gjøre de aller mest kresne gamerne fornøyde eksempelvis. Så er det ikke lenge før OL i Japan, der 8K blir aktuellt. Da behøver du endre større regnekraft. Å fronte 8K til OL i Japan må være blant noe av det smarteste japanerne har funnet på foran OL. De gir ikke bare seg selv muligheten, men også store deler av Asia muligheten for nok en ting å starte produksjonen av. "Alle" vil nok innerst inne ha det, og selvfølelig blir det en luksusgreie i starten slik som det er med mange andre flotte produkter. Endret 3. august 2016 av G Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå