Hvorfor vil du ha kjæreste?

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor vil du ha en kjæreste? Hva er vitsen? Alle er utro, uærlige, svikefulle, får barn med noen de misliker og skilles og drar med seg bagasjen videre til neste. Forhold er full av ekser og alle sammen ser den store elefanten i rommet "når blir man dumpet? Når blir man sviktet?" osv. 

 

Skjønner ikke vitsen. Bleh.

Anonymous poster hash: 1b274...572

[00034343]

Kanskje ha noen å hate på folk med.

[AnonymDiskusjon]

Kanskje ha noen å hate på folk med.

?

 

Ha noen å hate på folk med? 

 

Lurer seriøst. Finnes jo ingen trofaste mennesker mer (?)

 

Anonymous poster hash: 1b274...572

[blinc]

 

Kanskje ha noen å hate på folk med.

?

 

Ha noen å hate på folk med? 

 

Lurer seriøst. Finnes jo ingen trofaste mennesker mer (?)

 

Anonymous poster hash: 1b274...572

 

Jo. Men det kommer an på hvordan du er og hvem du tiltrekker deg.

[Rider of Reason]

Selvfølgelig, ikke alle vil ha kjæreste, mange liker seg sikkert best alene, og det er ingenting galt i det. De aller fleste mennesker tror jeg derimot føler en trang til nærhet, støtte og bekreftelse av ens egen eksistens og verdi, noen klarer å få nok av dette fra venner, men svært ofte innebærer dette en kjæreste, ektefelle, eller partner. Vi mennesker er for det meste designet slik at vi søker nærhet med andre mennesker. Vi har det alle slik i større eller mindre grad.

 

Ikke gi opp for bitterheten. Det føles sikkert ikke slik nå, men de trofaste og ærlige er der ute ett sted, det kan jeg garantere. Jeg kan være tilbøyelig til å være litt enig med deg da, i det at mange, og kanskje til og med folk flest, i dag ser for lett og for egoistisk på forhold. Hvem er det som passer meg best? Hvem tilfredsstiller mine behov? Forhold fungerer desverre ikke slik. Du kan se på det som at et forhold er en tandemsykkel som er delt i to, og dere sykler i hver sin retning, men sykkelen fungerer fremdeles som en tandemsykkel, og hvis ikke begge trår samstemt og i harmoni så vil det gå sakte, stoppe opp, eller til og med kræsje helt.

 

Det er dette som ofte skjer i forhold i dag. Folk blir forelsket og er da stappfull av energi, og selv om harmonien i syklingen kanskje er litt i ubalanse, så har man så mye energi fra forelskelsen at man kan tråkke på videre i full fart uten å merke noe. Men så, når forelskelsen avtar og hverdagen banker på så merkes denne ubalansen i syklingen så utrolig mye tydeligere, og fra det punktet av krever forholdet faktisk en innsats, man må ta grep for å rette opp ubalansen. Det er her mange hopper av, de ser det nye behovet for innsats, og tror dette er et tegn på at det kanskje ikke var den rette for dem og bytter til noen andre, og slik fortsetter det helt til de forhåpentligvis innser hva som må til. Andre igjen sykler bare videre og ignorerer ubalansen så lenge at hjulet til slutt faller av, ofte langvarige forhold med barn og hele pakka som eksploderer med utroskap, skilsmisse, osv.

 

Jeg får det sikkert til høres grusomt vanskelig ut, men det er egentlig ikke det. Jeg sier ikke at det er helt lett heller, men det er som oftest bare enkle grep som man trenger å ta for å rette ting opp, så lenge man oppdager det tidlig nok, og som regel er det relatert til de fire tingene jeg nevnte i et annet innlegg som hjørnesteiner i et forhold. Åpenhet, komunikasjon, støtte og ståpåvilje. Også er det ofte lurt i forelskelsesfasen å sykle i et litt rolig tempo, så man ikke kommer for langt før man oppdager ubalansene, slik at det blir vanskeligere å gjøre noe med det, eksempelvis å ikke hoppe til sengs og få barn sammen med en gang.

 

Til slutt så er det dette med å passe på å både gi og ta. Man må huske å ikke bare kreve ting av partneren, uten å gi tilbake selv også. Hvis man bare krever, så ender det som oftest opp med å støte fra seg den andre, som vil føle seg tilsidesatt, og samtidig ikke bare gi etter for partneren heller, for da er det du som vil ende opp med å føle deg oversett og bli bitter på partneren. Så å gi litt og  ta litt, og gjerne gå foran og utstråle de egenskapene du gjerne ønsker å få tilbake fra den andre. Så hvis man ønsker trofasthet og ærlighet, så viser man trofast het og ærlighet tilbake.

 

Jeg har all tro på at de trofaste, ærlige og gode partnerene for deg (og alle andre som måtte lese dette) er der ute et sted. Ja, det er desverre mange uærlige, utro og svikefulle personer der ute, alt for mange , men jeg har fremdeles tro på at flertallet fremdeles er av den gode sorten. Man må bare prøve å ignorere bitterheten, og heller se så lyst på ting som man klarer, så finner man nok gode partneremner etter hvert.

[Gjest Slettet-376f9]

Mange mennesker mangler sosiale/psykologiske ferdigheter/egenskaper til å komme inn i et forhold, og da kan et husdyr være et godt alternativ.

 

Det er bare å inse det, noen takler ikke å være i et forhold og for dem kan kjærlighet ødelegge livene deres.

Endret 24. juli 2016 av Slettet-376f9

[cuadro]

Tja, jeg har hatt fire forhold i mitt liv, og det har ikke vært utroskap i noen av disse. Jeg tror TS kanskje må jobbe litt med seg selv først.

[Løgn]

Behovet for kjæreste avhenger av kjønn.

 

For kvinner er kjæreste en enorm verdi. En mann vil ta vare på, jobbe for, og beskytte sin kjæreste og hennes barn med livet som innsats. Dermed kan hennes karriere anses som en hobby, og hun trenger egentlig ikke jobbe dersom hun ikke virkelig ønsker det. Han må derimot alltid jobbe, og dersom han ikke jobber forteller samfunnet ham at han er verdiløs.

 

For menn er kjæreste utelukkende et sosialt konstruert statussymbol. Konstruert av kvinner, åpenbart, siden kvinner er de eneste som tjener på et forpliktet forhold.

Endret 25. juli 2016 av Løgn

[Gjest]

Som en person litt opp i årene så kan jeg vel egentlig ikke gi så mye trøst til trådstarter.

 

Uheldigvis så er det mye utroskap, løgn, svik. 

 

Ser det overalt, tilogmed de man aldri skulle tro ville gjøre slikt.. Fikk vite sist uke at et par av meg, som har vært et kjernepar i over 10 år har drevet med sitt. Dama har vært utro for flere år siden, mens mannen har en affære nå med dama sin beste venninne.

 

Har selv ligget med personer som har vært i forhold. Jeg har opplevd å bli bedratt selv. Circle of life.

 

Tror til syvende og sist, ikke ta livet så seriøst. Ha det hvilende i bakhodet at hvert forhold er bare midlertidig, og kos deg med det du har her og nå. Finn kilde til din egen lykke, ikke hvil på andre.

 

Alltid ha separat økonomi og beskytt din økonomiske interesse også. Skal dere bo sammen, så lag kontrakter etc.

[AnonymDiskusjon]

Usikkerheten må man alltid leve med. Det finnes ikke et eneste forhold der man er garantert at partneren er trofast og ærlig til slutten av livet. Klarer man ikke leve i denne usikkerheten så er man jo ikke skikket til et forhold overhodet. Har man problemer med tillit vil man gå på en smell i et forhold. Det er ikke alle som opplever utroskap, noen gjør det som resultat av at relasjonen er dårlig eller at personene ikke passer sammen. Man passer ikke sammen om den ene parten er utro fordi han ikke får nok sex i forholdet for eksempel. Da er det svikt i kommunikasjon og vilje til å fortsette forholdet, og da er kroken på døra på sin plass. Man passer heller ikke sammen om den ene parten er utro fordi hun ikke får nok nærhet og omsorg i forholdet, da er det igjen svikt i kommunikasjon og vilje til å fortsette forholdet. Noen velger jo faktisk å fortsette i et forhold selv om der har vært utroskap, nettopp fordi det gir en pekepinn på hvor man står i forhold til hverandre. Kanskje problemer som ikke har vært synlige, blir synlige, og kan fikses? For noen har jo utroskap vært et stort vendepunkt i et forhold, mens for noen er det slutten. Holder med sistnevnte jeg, da. 

Hvorfor vil jeg ha kjæreste... Hmm. Jeg vil ha kjæreste fordi...

- det er deilig å være forelsket, alt er så bra når man er forelsket 
- det er fint å ha noen å våkne med hver morgen og noen å legge seg med om kvelden, det er ingenting som er bedre enn å sovne i armene på mannen jeg elsker, den følelsen av trygghet er nydelig, og den følelsen av å beskytte sin sterke make når han sovner i mine armer, er også helt fantastisk 
- det er godt å ha noen å prate med om alt, som en kan stole på og som en har intensjoner om å være sammen med resten av livet

- intimitet og nærhet, say no more 
- man føler seg elsket og lykkelig over å ha et menneske i livet sitt som på sett og vis er litt "avhengig" av en, og omvendt, at man føler man trenger hverandre for å bli hel 

- kjærlighet, kjærlighet er fint og vakkert og byr på så jævla mye bra

 

Ser litt bittercups i denne tråden og det er synd. Jeg har dårlige forhold bak meg jeg også, men gode forhold også. Når man ser på en kvinne som et vesen som kun går etter materialistiske goder så er man doomed til å gå inn i en dårlig relasjon. Sett pris på det motsatte kjønn og ikke velt deg i offerrollen, ikke smør deg med bitterhet og tråkk deg selv ned. Tro på kjærligheten så får du det. 

Anonymous poster hash: 1423e...eb7

[Løgn]

- det er godt å ha noen å prate med om alt, som en kan stole på og som en har intensjoner om å være sammen med resten av livet

Jeg har dårlige forhold bak meg jeg også, men gode forhold også.

Her ser man tydelig hvordan du går fra å beskrive en idealisert virkelighet, til å beskrive en reell virkelighet. Går du virkelig inn i hvert forhold med "intensjon om å være sammen resten av livet"? Du vet jo angivelig av erfaring at det bare er tøys. Realistisk sett er et forhold nesten alltid midlertidig. Og spesielt dersom det er selve forelskelsen som er grunnlaget i forholdet, noe du ser ut til å peke mot i neste avsnitt.

 

Når man ser på en kvinne som et vesen som kun går etter materialistiske goder så er man doomed til å gå inn i en dårlig relasjon. Sett pris på det motsatte kjønn og ikke velt deg i offerrollen, ikke smør deg med bitterhet og tråkk deg selv ned. Tro på kjærligheten så får du det.

En kvinne går ikke kun etter materialistiske goder. Men hun går så absolutt etter det. Det er ikke sjeldent at ei jente uten utdanning, med en dårlig eller ingen jobb finner seg en mann med en god jobb, eller i det minste en bedre jobb enn henne. Denne tendensen er normalen. Det er derimot nesten fullstendig usannsynlig, og i alle fall ikke langvarig at ei jente med utdanning og en godt betalt jobb er i et forhold med en underutdannet mann som er arbeidsløs eller har vikarjobb på Kiwi. På grunn av samfunnets kjønnsroller får jenta mer ut av et forpliktet forhold enn en mann.

 

Et forhold bærer derfor mindre risiko for jenta, og høyere risiko for mannen.

 

Du ber likevel paradoksalt nok en mann om å ikke innta en offerrolle. Du ber mannen se seg blind på kjærlighet, slik at han kan gjøre et risikabelt valg og satse alt på ei jente. Dette er naturligvis nødvendig for jenta, og dermed ikke en sjokkerende oppfordring fra - nettopp - ei jente.

 

Kvinnen kan uproblematisk inngå i et forhold uten å tilby stort mer enn sitt feminine utseende og sex. Hun kan også velge å bli gravid, og velge å beholde barnet. Mannen har ingenting han skulle ha sagt om han selv var dum nok til å ikke bruke kondom. Mannen er dermed låst, og må jobbe mens hun kan overtale ham til å være enig med henne om at det er best om hun er hjemme med barna. Hun kan klage på at mannen er lat når han ikke gidder å vrenge klærne før han kaster dem i skittentøyskurven. Samtidig jobber mannen hver dag resten av livet for å la henne kjøpe seg søppel og "luksus" hun sitter hjemme og ser på tv at hun trenger.

 

Greit nok, jeg svartmaler. Men dette er ikke en urealistisk situasjon. Snu kjønnsrollene i avsnittet over, og det er imidlertid fullstendig urealistisk. Det er fordi kvinnen faktisk sitter på makta og har minst risiko i et forhold, og er derfor den med sterkest insentiv til å inngå i et forhold. Mannen har mest makt så lenge han ikke forplikter seg.

 

Klisjeen om at menn som oftest ser etter sex, og kvinner som oftest ser etter et forhold er både innlysende og sann. Men mange menn tror at det er dette de selv vil, og velger derfor å forplikte seg som slave for kvinnen, mens de kaller seg "ekte menn". Det er ikke den enkelte mannens skyld, for selve samfunnet er konstruert for å presse menn inn i sin rolle som forsørger. Dette er tross alt viktig for å holde samfunnet sammen. Hvorvidt situasjonen er "riktig", "gal" eller "urettferdig" kan diskuteres. Men situasjonen er uansett reell og virkelig, og det er dette som spiller en rolle. Tatt situasjonen i betrakting er det kvinner som tar minst risiko for høyest gevinst gjennom forpliktelse, mens menn tar høyest risiko og vinner minst. Uavhenging av hvorvidt man velger å kalle mannen et "offer", så er det mannen som har minst å hente på et forhold.

 

Når spørsmålet er "hvorfor" man "vil" ha kjæreste, er det essensielt å påpeke forskjellene de to ulike kjønnsperspektivene utgjør for et eventuelt svar på spørsmålet.

 

Og btw, det går fint an å være forelsket uten å forplikte seg. Dette er nemlig ikke det samme.

[Yakamaru]

Kjæreste? Meh.

 

Hadde nok vært greit å ha en, men samtidig er det så mye forbanna stress med å ha en. Med mindre hun også er sosialt awkward. Da kan vi være sosialt awkward sammen.

 

Har hatt to kjærester oppover tiden. Første var utrolig kjedelig, ingen personlighet whatsoever. Var greit, men utrooooooolig kjedelig.

 

Andre var utro, prøvde å kontrollere hvert eneste aspekt av livet mitt samt når jeg konfronterte henne med å være utro kom hun med grunnen "jammen du kunne ha vært det selv", som om det er et argument. Øyeblikket hun sa det ble hun kasta ut. Dette forholdet varte rundt en 3 måneder før jeg fant ut at hun ikke var noe kjæreste materiale, og ble konfrontert noen dager senere.

 

Skal jeg ha en kjæreste, skal jeg ha en som faktisk har litt personlighet, lojal nok til å ikke være utro og noen hobbyer/interesser ved siden av, helst hobbyer som likner mine egne. Og som ikke blir sjalu/negativ/kontrollerende når jeg snakker med andre, eventuelt andre damer.

Endret 25. juli 2016 av Yakamaru

[Kikert]

Det er ikke den enkelte mannens skyld, for selve samfunnet er konstruert for å presse menn inn i sin rolle som forsørger. 

 

Så noe som er naturlig og innstinktivt er samfunnets feil? Kvinner har den naturlige rollen med å være "late" fordi det krever mye energi å få og ta vare på et avkom.  Jeg tror nesten du er et offer for en forvridd feministisk tankegang.

 

Naturen er full av kjønnsroller i alle mulige varianter, men det er jo samfunnet som gjør at dyr gjør som de gjør?

 

Du kan virke litt bitter Løgn.

[Løgn]

Så noe som er naturlig og innstinktivt er samfunnets feil?

Her klarer du faktisk å presse inn tre implisitte antagelser i samme setning.

- Er det naturlig? Hva mener du egentlig med det? Er det positivt eller negativt å basere et samfunn på "naturlig" atferd? Skal vi innføre den sterkestes rett?

- Er det instinktivt? Hva mener du med det? Er det mer instinktivt for en mann å ville ta seg av familien, enn det er for en kvinne? Hvor har du det fra?

- Er det samfunnets "feil"? Hvorfor er det feil?

 

Kvinner har den naturlige rollen med å være "late" fordi det krever mye energi å få og ta vare på et avkom.

Jeg måtte nesten le. Kvinner har en naturlig rolle i å være lat? Den synes jeg du først bør forklare, og deretter forklare hvorfor dette er noe som eventuelt bør aksepteres.

 

Det krever naturligvis ikke så mye energi å få, og ta vare på et avkom (noe også mannen gjør) at kvinnen ikke makter å gjøre noe annet, og derfor må være "lat". Jeg er spent på hvordan du satt sammen dette resonnementet.

 

Jeg tror nesten du er et offer for en forvridd feministisk tankegang.

Det er vi alle. Noen mer enn andre. Bildet du tegner er verre enn det jeg selv tegnet, enda jeg prøvde å overdrive for å illustrere poenget. Det verste er imidlertid at du ser ut til å akseptere tendensen du selv illustrerer. Denne aksepten trenger en forklaring.

 

Naturen er full av kjønnsroller i alle mulige varianter, men det er jo samfunnet som gjør at dyr gjør som de gjør?

 

Du kan virke litt bitter Løgn.

Igjen appellerer du til den naturalistiske feilslutningen. Dyrs atferd er ikke et godt grunnlag for hvordan mennesker bør leve. Det er igrunn irrelevant.

[Kikert]

Jeg tror ikke du trenger en oppklaring eller utdyping på noenting. Jeg har lest en god del av innleggene dine og du er nok låst. En del av det du skriver er bra, resten er babbel som stort sett ikke stemmer.

[Løgn]

Jeg tror ikke du trenger en oppklaring eller utdyping på noenting. Jeg har lest en god del av innleggene dine og du er nok låst. En del av det du skriver er bra, resten er babbel som stort sett ikke stemmer.

Jeg inkluderer imidlertid alltid en begrunnelse. Det er nettopp dette jeg etterspør hos deg.

 

"Babbel" er hva jeg kaller ubegrunnede påstander med drøssevis av implisitte antageler og enkelte logiske tankefeil. Ref. ditt innlegg.

[AnonymDiskusjon]

 

 Det er ikke sjeldent at ei jente uten utdanning, med en dårlig eller ingen jobb finner seg en mann med en god jobb, eller i det minste en bedre jobb enn henne. Denne tendensen er normalen. Det er derimot nesten fullstendig usannsynlig, og i alle fall ikke langvarig at ei jente med utdanning og en godt betalt jobb er i et forhold med en underutdannet mann som er arbeidsløs eller har vikarjobb på Kiwi. På grunn av samfunnets kjønnsroller får jenta mer ut av et forpliktet forhold enn en mann.

 

 

 

 

Da jeg ble sammen med eksen min hadde ingen av oss utdanning, akkurat fullført VGS. Jeg tok utdanning mens vi var sammen, mange år. Han tok ikke utdanning.

 

Det var ikke en problemstilling for meg. Alle gangene vi snakket om det som problemstilling så var det han som nevnte det som en problemstilling, hvor jeg da forsøkte å oppmuntre han og samtidig få han til å forstå sin verdi.

 

Det er ganske enkelt for meg å si at jeg ønsker meg en mann med utdanning når jeg sitter her singel. Vet ikke om mange har det på samme måte som meg, men når jeg var sammen med han så var jeg aldri plaget av at han var arbeidsledig en stund, eller ikke tok utdanning osv - jeg prøvde bare å støtte, og jeg elsket han fullt ut.

 

Men jeg tror enkelte menn får dårlige personlighetstrekk og svært lav selvtillit av å ikke ta utdanning. De får mindreverdighetskomplekser og blir ergo dårlig kjæresteemne. Forskning henviser til at kvinner også får det på den måten, men kvinner og menn takler slike ting forskjellig. Kvinner hanskes med det og menn kan gjerne ende opp med å gjøre dårlige ting pga sånt - utroskap for å føle seg bedre med seg selv, i stedet for å oppsøke psykolog, ta utdanning osv. 

 

Så jeg tror at noe av problemstillingen her ligger på at kvinner har svært dårlig erfaring med menn som ikke har utdanning, menn som har komplekser og dårlig selvtillit. Det byr som regel på problemer for oss - på lik linje som menn helst ikke setter pris på visse egenskaper med kvinner fordi man erfarer at det skaper problemområder.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b274...572

[AnonymDiskusjon]

Ps. Sier ikke at ALLE menn uten utdanning ikke er kjæresteemne og er utro. Bare at det oppleves veldig ofte som noe dårlig for kvinner i forhold, at såne menn har dårlige kjæresteemne-personlighetstrekk. For min del driter jeg langt i om han har utdanning, det viktigste er at han vil tjene penger til å leve komfortabelt slik at man ikke må snu og vende på hver krone hele tiden og kan gjøre noe spennende innimellom. Og ambisjoner må han ha, pluss øye for kunnskap. Mange forbinder det sistnevnte med utdanning, men jeg synes at jeg ser veldig mange med ambisjoner og kunnskap som beveger seg utenfor yrkesambisjoner. Kan være at han er ambisiøs på et annet område og brenner for et annet område, som gjør han attraktiv.

Anonymous poster hash: 1b274...572

[Sportylady]

 

Hvorfor vil du ha en kjæreste? Hva er vitsen? Alle er utro, uærlige, svikefulle, får barn med noen de misliker og skilles og drar med seg bagasjen videre til neste. Forhold er full av ekser og alle sammen ser den store elefanten i rommet "når blir man dumpet? Når blir man sviktet?" osv. 

 

Skjønner ikke vitsen. Bleh.

 

Anonymous poster hash: 1b274...572

 

 

Jeg forstår den tanken. Er inne i samme tankesettet når det gjelder kjærligheten. Har hatt noen gode store romanser og forelskelser så lenge det varte. 

 

Jeg håper fortsatt på å finne noen. Men tar det som det kommer. For å si det sånn: Jeg stresser ikke med det. Det er ikke så viktig lenger. Det viktigste er å ta vare på det postive man har i livet sitt, ha ryddighet og orden i livet sitt, og ikke la det andre være for altoppslukende. Og så får alt det andre komme som det kommer. Man er sin egen lykkesmed. 

 

Om jeg en gang treffer en mann igjen, så vil jeg faktisk ikke forvente at det skal vare evig, men jeg kommer til å nyte det så lenge det varer. Det er viktig med selvrespekt, og å være glad i seg selv. 

 

Mitt tips til deg er å nyte det så lenge det varer om du treffer en. Selvrespekt. Og leve en dag av gangen. Se din egen verdi. Lykke til  

Endret 27. juli 2016 av Sportylady

[Gjest Bruker-245639]

 

Hvorfor vil du ha en kjæreste? Hva er vitsen? Alle er utro, uærlige, svikefulle, får barn med noen de misliker og skilles og drar med seg bagasjen videre til neste. Forhold er full av ekser og alle sammen ser den store elefanten i rommet "når blir man dumpet? Når blir man sviktet?" osv. 

 

Skjønner ikke vitsen. Bleh.

 

Anonymous poster hash: 1b274...572

 

Vitsen? Vitsen er å finne den personen som er der for deg, uansett. Vanskelig, men ikke umulig.