Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

 

Jeg er faktisk enig med CrvenaZvezda her, iallfall til en viss grad. Vi appellerer til følelser over en lav sko, jeg opplever stadig at folk forsøker å guit-trippe meg til å gjøre ting og, igjen, forsøker å appellere til f eks pliktfølelse eller snillhet, og gjerne drar "Nei vel, da er det bare å la det være" med uuttalte antydninger om at "jeg har lagt ned innsats i dette, og det er din skyld at dette nå går til å gå i dass! Så til helvete med deg og hesten du red inn på!!!"

Så jo, hvis man tolker manipulasjon som et forsøk på å påvirke andres handlinger, gjerne ved bruk av psykologiske "tjuvtriks," så skal det godt gjøres å ikke manipulere noen i løpet av en dag.

Det er likevel forskjell på å spille på negative og positive følelser. Manipulasjon kan være mer enn hva det typisk sett er stigmatisert som.

 

Dersom noen spiller på din skyldfølelse for å få deg til å gjøre noe, så er taktikken å gi deg en negativ følelse hvor motivasjonen er å unngå eller mitigere denne følelsen.

 

Dersom ei du er glad i forteller deg at hun angrer på at hun sluttet å spille gitar for 5 år siden, kan det være nok til å motivere deg til å finne gode tilbud på brukt-gitar på finn, eller bare kjøpe en gitar til henne for å glede henne. Du motiveres av å oppnå en god følelse, heller enn å unngå en negativ følelse. Er det manipulasjon? Dersom hun i forkant har manipulert deg med nærhet og kommentarer som gjør at du liker henne, så er dette faktisk også manipulasjon. Men dersom hun også liker deg, er det ikke negativ manipulasjon. Hensikten er ikke å utnytte deg, men for deg er hensikten å glede henne. Og når du viser at du bryr deg, og hun viser at hun setter pris på deg, vil dere begge oppnå positive følelser. Det er vinn vinn for begge.

 

Er det uetisk?

 

 

Som jeg tidligere har vist, så vil det bli helt håpløst om alle forsøkte å manipulere hverandre hele tiden. Manipulasjon fungerer bare fordi de fleste spiller med åpne og ærlige kort (og selv da fungerer det sjelden). Slik John Stuart Mill, byggherren bak utilitarismen slik vi kjenner den postulerte, så ønsker vi oss ikke et samfunn der alle går og kalkulerer til enhver tid – han anbefaler i stedet å leve dydig og i tråd med samfunnsnormen. Kun en upartisk og allvitende makt kan være i stand til å kalkulere framtidige fordeler og ulemper fra en konkret handling.

 

Ellers blir alt et spill, hvor man ikke kan stole på om den andre smiler fordi han/hun ble glad, eller for å glede deg, slik at du skal elske han/henne mer. Råd som vil føre til at samliv som fenomen vil bryte sammen, dersom alle følger dem, er nokså dårlige (jmf. Kant).

Endret av Aiven
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som jeg tidligere har vist, så vil det bli helt håpløst om alle forsøkte å manipulere hverandre hele tiden. Manipulasjon fungerer bare fordi de fleste spiller med åpne og ærlige kort (og selv da fungerer det sjelden). Slik John Stuart Mill, byggherren bak utilitarismen slik vi kjenner den postulerte, så ønsker vi oss ikke et samfunn der alle går og kalkulerer til enhver tid – han anbefaler i stedet å leve dydig og i tråd med samfunnsnormen. Kun en upartisk og allvitende makt kan være i stand til å kalkulere framtidige fordeler og ulemper fra en konkret handling.

 

Ellers blir alt et spill, hvor man ikke kan stole på om den andre smiler fordi han/hun ble glad, eller for å glede deg, slik at du skal elske han/henne mer. Råd som vil føre til at samliv som fenomen vil bryte sammen, dersom alle følger dem, er nokså dårlige (jmf. Kant).

Hva har dette med noe å gjøre? Hva "vi ønsker oss" er å beskrive en idealisert tilnærming til virkeligheten. Det er altså ikke virkelig, og har heller ingenting med virkeligheten å gjøre. Og før du spør; nei, jeg sier ikke at "alle går og kalkulerer til enhver tid". Hvem har sagt at alle gjør noe som helst? Vi diskuterer ikke en endring av verdensbefolkningens atferd her. Vi diskuterer sammenhenger i kommunikasjon og psykologi mellom kjønnene.

 

Men, ja, noen gjør det. Noen ser sammenhenger andre ikke ser. Sånn vil det alltid være, og det er også sånn det må være. Du tar feil når du sier at det ikke er ønskelig at folk kalkulerer. Det som ikke er ønskelig er å oppfatte at man blir manipulert. Sannheten er at verden trenger ledere som kan lede. Folk som kan overtale og influere uten at andre føler seg lurt og vondbråten. Vi trenger mennesker med intensjon og klar planlegging. Og vi trenger at majoriteten aldri ser gjennom spillet slik at en populasjon kan styres i en ønsket retning. Det er bra for samfunnet at de færreste kjenner til metodeverket for kritisk tenking.

 

Og selv om du ikke merket det, er det nettopp dette John Stuart selv oppfordrer til når han ber oss "leve dydig og i tråd med samfunnsnormen". Man trenger overhodet ikke å være allvitende for å kalkulere fremtidige hendelser. Det kalles "å estimere". Alle gjør det til en viss grad. Selv du. Dersom man på ingen måte kan estimere fremtiden, er man 100% naiv, men samtidig også fullstendig ute av stand til å gjenkjenne sammenhenger. En slik person kan ikke absorbere kunnskap. Det ville vært verre enn å ha "gullfiskhukommelse".

 

Til din siste kommentar: Ut ifra første post må jeg anta at paret det dreier seg om begge er unge. Hvordan kan trådens spørsmål komme fra noen med erfaring? Dermed er det mindre sannsynlig at gutten umiddelbart vil være skeptisk og anta intensjonen bak handlingen. Det ville overrasket meg om hun ikke spontant har gjort disse, eller lignende ting allerede. Jenter pleier å ta dette intuitivt, og langt lettere enn gutter.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

 

Som jeg tidligere har vist, så vil det bli helt håpløst om alle forsøkte å manipulere hverandre hele tiden. Manipulasjon fungerer bare fordi de fleste spiller med åpne og ærlige kort (og selv da fungerer det sjelden). Slik John Stuart Mill, byggherren bak utilitarismen slik vi kjenner den postulerte, så ønsker vi oss ikke et samfunn der alle går og kalkulerer til enhver tid – han anbefaler i stedet å leve dydig og i tråd med samfunnsnormen. Kun en upartisk og allvitende makt kan være i stand til å kalkulere framtidige fordeler og ulemper fra en konkret handling.

 

Ellers blir alt et spill, hvor man ikke kan stole på om den andre smiler fordi han/hun ble glad, eller for å glede deg, slik at du skal elske han/henne mer. Råd som vil føre til at samliv som fenomen vil bryte sammen, dersom alle følger dem, er nokså dårlige (jmf. Kant).

Hva har dette med noe å gjøre? Hva "vi ønsker oss" er å beskrive en idealisert tilnærming til virkeligheten. Det er altså ikke virkelig, og har heller ingenting med virkeligheten å gjøre. Og før du spør; nei, jeg sier ikke at "alle går og kalkulerer til enhver tid". Hvem har sagt at alle gjør noe som helst? Vi diskuterer ikke en endring av verdensbefolkningens atferd her. Vi diskuterer sammenhenger i kommunikasjon og psykologi mellom kjønnene.

 

Men, ja, noen gjør det. Noen ser sammenhenger andre ikke ser. Sånn vil det alltid være, og det er også sånn det må være. Du tar feil når du sier at det ikke er ønskelig at folk kalkulerer. Det som ikke er ønskelig er å oppfatte at man blir manipulert. Sannheten er at verden trenger ledere som kan lede. Folk som kan overtale og influere uten at andre føler seg lurt og vondbråten. Vi trenger mennesker med intensjon og klar planlegging. Og vi trenger at majoriteten aldri ser gjennom spillet slik at en populasjon kan styres i en ønsket retning. Det er bra for samfunnet at de færreste kjenner til metodeverket for kritisk tenking.

 

Og selv om du ikke merket det, er det nettopp dette John Stuart selv oppfordrer til når han ber oss "leve dydig og i tråd med samfunnsnormen". Man trenger overhodet ikke å være allvitende for å kalkulere fremtidige hendelser. Det kalles "å estimere". Alle gjør det til en viss grad. Selv du. Dersom man på ingen måte kan estimere fremtiden, er man 100% naiv, men samtidig også fullstendig ute av stand til å gjenkjenne sammenhenger. En slik person kan ikke absorbere kunnskap. Det ville vært verre enn å ha "gullfiskhukommelse".

 

Til din siste kommentar: Ut ifra første post må jeg anta at paret det dreier seg om begge er unge. Hvordan kan trådens spørsmål komme fra noen med erfaring? Dermed er det mindre sannsynlig at gutten umiddelbart vil være skeptisk og anta intensjonen bak handlingen. Det ville overrasket meg om hun ikke spontant har gjort disse, eller lignende ting allerede. Jenter pleier å ta dette intuitivt, og langt lettere enn gutter.

 

 

Jeg setter en knapp på at du later som du kjenner til Mill, slik at "effekten" blir at du "vinner" diskusjonen som du på så rasjonaliserende vis har dratt i gang. Er jeg nærme?

Lenke til kommentar

Jeg setter en knapp på at du later som du kjenner til Mill, slik at "effekten" blir at du "vinner" diskusjonen som du på så rasjonaliserende vis har dratt i gang. Er jeg nærme?

Det var bra at du bet deg merke i kommentaren om Mill. Men det ser likevel ikke ut som du tok poenget. Én ting er å kunne sitere smarte hoder. En annen ting er å forstå dem.

 

Du kjenner nok til Mill bedre enn meg, men du forstår ham åpenbart ikke.

 

 

Nei, nei. Sett deg ned. Jeg sier ikke at jeg forstår ham bedre enn deg. Jeg prøver bare å åpne øynene dine for muligheten om at du tar feil. I dette tilfellet er det åpenbart at logikken din er feilaktig. Og i hans forsvar, antar jeg at hans intensjon ikke var kongruent med ditt standpunkt, da du baserer ditt argument på en logisk feilslutning. "Hva om alle hadde gjort som deg?" er en logisk feilslutning som antar spesialisering av en generell populasjon. For å illustrere idiotien:"Hva om alle hadde dyrka poteter? Da hadde verden gått under". Ja visst hadde den det. Og det er fullstendig usakelig. Akkurat som ditt eget argument. Så nei, jeg tror ikke du forstår Mill. Selv ikke om du kjenner til ham bedre enn meg.

 

Jeg nevnte også noe om kritisk tenking. Dette er ett trinn i å spotte feil i sin egen tankegang.

 

Bare hyggelig:

 

 

 

Vinne? Hensikten er ikke å vinne. Seier medfører uungålig at leken er over. Jeg liker utfordringen. Men siden ditt magre forsøk på et motsvar hverken konfronterte, eller aksepterte poengene jeg illustrerte, eller forsvarte din egen posisjon, har du på sett og vis allerede resignert.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

 

Jeg setter en knapp på at du later som du kjenner til Mill, slik at "effekten" blir at du "vinner" diskusjonen som du på så rasjonaliserende vis har dratt i gang. Er jeg nærme?

Det var bra at du bet deg merke i kommentaren om Mill. Men det ser likevel ikke ut som du tok poenget. Én ting er å kunne sitere smarte hoder. En annen ting er å forstå dem.

 

Du kjenner nok til Mill bedre enn meg, men du forstår ham åpenbart ikke.

 

 

Nei, nei. Sett deg ned. Jeg sier ikke at jeg forstår ham bedre enn deg. Jeg prøver bare å åpne øynene dine for muligheten om at du tar feil. I dette tilfellet er det åpenbart at logikken din er feilaktig. Og i hans forsvar, antar jeg at hans intensjon ikke var kongruent med ditt standpunkt, da du baserer ditt argument på en logisk feilslutning. "Hva om alle hadde gjort som deg?" er en logisk feilslutning som antar spesialisering av en generell populasjon. For å illustrere idiotien:"Hva om alle hadde dyrka poteter? Da hadde verden gått under". Ja visst hadde den det. Og det er fullstendig usakelig. Akkurat som ditt eget argument. Så nei, jeg tror ikke du forstår Mill. Selv ikke om du kjenner til ham bedre enn meg.

 

Jeg nevnte også noe om kritisk tenking. Dette er ett trinn i å spotte feil i sin egen tankegang.

 

Bare hyggelig:

 

 

 

Vinne? Hensikten er ikke å vinne. Seier medfører uungålig at leken er over. Jeg liker utfordringen. Men siden ditt magre forsøk på et motsvar hverken konfronterte, eller aksepterte poengene jeg illustrerte, eller forsvarte din egen posisjon, har du på sett og vis allerede resignert.

 

 

Du gjenkjenner vel din egen ekspertise antar jeg. I følge din logikk har du altså resignert selv, interessant.

Lenke til kommentar

Du gjenkjenner vel din egen ekspertise antar jeg. I følge din logikk har du altså resignert selv, interessant.

Det er ikke "min logikk". Det er logikk. Og det at jeg ikke svarer på din red herring er heller ikke et nederlag. Det er å holde seg til saken, og å kritisere din argumentasjon. Jeg unngår å gå inn på din avsporing.

 

Kom igjen. Du kan bedre.

 

Jeg tar kvelden. Du skal få tenke på det til i morgen.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

 

Du gjenkjenner vel din egen ekspertise antar jeg. I følge din logikk har du altså resignert selv, interessant.

Det er ikke "min logikk". Det er logikk. Og det at jeg ikke svarer på din red herring er heller ikke et nederlag. Det er å holde seg til saken, og å kritisere din argumentasjon. Jeg unngår å gå inn på din avsporing.

 

Kom igjen. Du kan bedre.

 

Jeg tar kvelden. Du skal få tenke på det til i morgen.

 

 

Saken er vel den at din fossroing for å rasjonalisere ditt opprinnelige innlegg – som vel ingen liker lenger, ikke engang du selv – men som du forsøker å kamuflere (ovenfor deg selv og andre?) som et "fornøyelig spill" (der du har kontrollen), begynner å bli nokså blodfattig. Retorisk sett er det jo forsåvidt ikke talentløst, men siden det ikke er basert på noe annet enn en overfladisk forståelse av konsekvensetikk, så blir det nokså traurig å lese.

Lenke til kommentar

Du likte ikke rådet mitt. Det har jeg forstått. Men når du forsøker å forklare hvorfor, begrunner du det i din egen oppfattelse av etikk og moral. Når jeg konfronterer dine argumenter velger du å begrunne ditt standpunkt med logiske feilslutninger, implisitte antagelser, eller overser mine motargumenter totalt og spekulerer heller i min person, eller forsøker å endre tema. Jeg begynner å tro at hele posisjonen din bygger på at rådet mitt ga deg en vond følelse. Beklager, men din egen opplevde avsky overbeviser ingen andre enn deg selv.

Du har din mening, og den skal du så klart få beholde om du vil. Men så lenge du ikke kan forklare poenget ditt uten å bruke feilslutninger eller appellere løst til konsekvensetikk - som om å name droppe én enkelt undergruppe innen moralfilosofi myndiggjør din logisk feilaktige resonnering - så kan ikke ditt argument overbevise noen som ikke allerede er enige med deg i utgangspunktet. Det er dermed et dårlig fundert, og ikke overbevisende argument.

Det er likevel godt mulig at du har rett. Og det er godt mulig du til og med kan overbevise meg og hvem som helst andre om at du har rett. Men foreløpig klarer du altså ikke på en logisk sammenhengende måte å forklare hvorfor du mener det du mener. Tenk over din egen posisjon. Vet du egentlig hvorfor du mener det du mener?

Ja?

Så forklar det.

Forklar hvorfor du har rett og hvorfor jeg tar feil. Slik du har sett meg gjøre med dine argumenter gang på gang.

"Traurig å lese?". Igjen heller du mot å kapitulere. Kom igjen. Ikke gi opp. Ikke gi deg.

Endret av Løgn
Lenke til kommentar

Du likte ikke rådet mitt. Det har jeg forstått. Men når du forsøker å forklare hvorfor, begrunner du det i din egen oppfattelse av etikk og moral. Når jeg konfronterer dine argumenter velger du å begrunne ditt standpunkt med logiske feilslutninger, implisitte antagelser, eller overser mine motargumenter totalt og spekulerer heller i min person, eller forsøker å endre tema. Jeg begynner å tro at hele posisjonen din bygger på at rådet mitt ga deg en vond følelse. Beklager, men din egen opplevde avsky overbeviser ingen andre enn deg selv.

 

Du har din mening, og den skal du så klart få beholde om du vil. Men så lenge du ikke kan forklare poenget ditt uten å bruke feilslutninger eller appellere løst til konsekvensetikk - som om å name droppe én enkelt undergruppe innen moralfilosofi myndiggjør din logisk feilaktige resonnering - så kan ikke ditt argument overbevise noen som ikke allerede er enige med deg i utgangspunktet. Det er dermed et dårlig fundert, og ikke overbevisende argument.

 

Det er likevel godt mulig at du har rett. Og det er godt mulig du til og med kan overbevise meg og hvem som helst andre om at du har rett. Men foreløpig klarer du altså ikke på en logisk sammenhengende måte å forklare hvorfor du mener det du mener. Tenk over din egen posisjon. Vet du egentlig hvorfor du mener det du mener?

 

Ja?

 

Så forklar det.

 

Forklar hvorfor du har rett og hvorfor jeg tar feil. Slik du har sett meg gjøre med dine argumenter gang på gang.

 

"Traurig å lese?". Igjen heller du mot å kapitulere. Kom igjen. Ikke gi opp. Ikke gi deg.

 

Jeg tror vel strengt talt at min tid vil ha bedre "effekt" andre steder enn i denne tråden (noe som gjør det lite konsekvensetisk å fortsette), men jeg snublet over en video med noen filosofer, blant dem vår tids mest berømte konsekvensetiker Peter Singer, som diskuterer løgn på relativt sobert vis.

 

Endret av Aiven
Lenke til kommentar

Kjærlighet som ikke blir gjengitt er det vanskeligste. Å føle seg avvist er tøft. Og når du ikke er så ung lenger er det ikke lett. Å leve i et trasig ekteskap suger all energi ut av deg,. Du mister livsgnisten. Jeg skulle ønske jeg kunne få oppleve ekte kjærlighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...