NTNU-ekspert om ny revolusjonerende måte å lagre data på: - Dette er vakkert!

[Redaksjonen.]

NTNU-ekspert om ny revolusjonerende måte å lagre data på: - Dette er vakkert!

[Tastaturskriver]

Digi fortsetter med søpleoverskriftene sine ja

[roflol]

visst en ekspert snakker er jo det sant....

[RadonReady]

Digi skrev: "….fra man oppdaget elektronmikroskopet i 1988…."

Nå er det slik at nobel-prisen for oppfinnelsen av elektronmikroskopet ble utdelt i 1986, dvs to år før elektronmikroskopet i følge Digi ble "oppdaget", så enten har nobel-komiteen gjort en feil her, eller så har Digi gjort en.
http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1986/press.html

Sitat: "German physicist Ernst Ruska and the electrical engineer Max Knoll constructed the prototype electron microscope in 1931….."
https://en.wikipedia.org/wiki/Electron_microscope

 

Det høres for meg mer ut som det er Atomic Force Microscopy (AFM) det snakkes om. Men det ble oppfunnet i 1982: https://en.wikipedia.org/wiki/Atomic-force_microscopy

Nobelprisen for AFM ble også der utdelt i 1986.

 

 

Fra alvor til enda mer alvor:

Problemet ved å lagre informasjon som enkeltatomer er at en viss andel av alle atomer er kjernefysisk ustabile. I naturen er omtrent alt klor kjernefysisk stabilt, men 7*10^-13 av alle kloratomer består av den ustabile isotopen 36Cl. Den har en halveringstid på 300 000 år. Dvs straks denne perioden utløper vil halvparten av alle kloratomer av denne typen være spontant kjernefysisk disintegrert til svovel eller argon. Lagrer man f.eks 500 terrabit, som nevnt i artikkelen, hvor hver bit er representert av et kloratom, så lagrer man i alt 5*10^14 kloratomer. Det betyr statistisk at 7 av kloratomene vil være av typen 36Cl. Det betyr at 7 bit av 500 terrabit er ustabile. Sjansen for at et av de 7 skal disintegrere i løpet av f.eks 100 år, slik at informasjonen atomet representerer forsvinner i løpet av den tiden, er under to promille.

Dette er lovende, for hadde man istedet benyttet f.eks karbonatomer eller molekyler bestående av karbonatomer i en eller annen hypotetisk analog lagringsmetode hvor hvert atom eller molekyl representerte 1 bit, så hadde sjansen for tap av data vært myyyye større; av alt karbon finnes 10^-12 som ustabilt 14C med halveringstid 5730 år. Lagret man 500 terrabit ville 500 bit være ustabile, og det ville gått kun 17 år før en bit forsvant med stor sannsynlighet.

Endret 22. juli 2016 av RadonReady

[Kakeshoma]

Digi skrev: "….fra man oppdaget elektronmikroskopet i 1988…."

 

 

Kanskje det skulle "mann" og ikke "man".

Altså at det var en mann som oppdaget et av mikroskopene som allerede fantes, og at dette av en eller annen grunn ble en begivenhet med historisk betydning.. Kanskje det feks lå et mikroskop bak en busk, nedgravd eller lignende som han oppdaget.

[FrihetensRegn]

For å presisere; et kloratom er et halogenatom og har en diameter på ca 400 picometer (0,4 nanometer). Dagens transistorer er på omtrent 15 nm.

[Xantippe]

Lenge siden jeg har lest et mer interessant diskusjonsforum som dette!

Stor takk til alle viktige bidragsytere her!

[Simen1]

Det må være en grov forveksling av datoer.

Ernst August Friedrich Ruska (25 December 1906 – 27 May 1988)^[1] was a German physicist who won the Nobel Prize in Physics in 1986 for his work in electron optics, including the design of the first electron microscope.^[2]

Life and career

Ruska was born in Heidelberg. He was educated at the Technical University of Munich from 1925 to 1927 and then entered the Technical University of Berlin, where he posited that microscopes using electrons, with wavelengths 1000 times shorter than those of light, could provide a more detailed picture of an object than a microscope utilizing light, in which magnification is limited by the size of the wavelengths. In 1931, he demonstrated that a magnetic coil could act as an electron lens, and used several coils in a series to build the first electron microscope in 1933.

 

Eller startpage-treff nr 3:

Bare at når man klikker seg inn på treffet så ser man at de to setningene er helt urelaterte.

[Mathtrix]

"Hollenderne har brukt et «scanning tunneling microscope» som sjekker overflaten til atomene en etter en med en skarp nål."

 

jasså... de sjekker overflaten til et udelelig objekt ved å dra et annet udelelig objekt over det....?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Atom

"Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig."

 

den dagen vi finner det ekte atomet starter en revolusjon...

[sikotryne]

Jeg er så drittlei disse RÆVA overskriftene nå, så jeg tillater meg litt kryssposting i et fortvilet håp om at noe kan gjøres, så jeg fremdeles gidder lese Digi i fremtiden. Jeg klikket KUN på disse artiklene for å kommentere, da jeg av prinsipp dropper artikler med slike overskrifter.

 

"NTNU-ekspert om nytt, fantastisk gjennombrudd: - Dette er vakkert!" - Møkkaoverskrift, sier ingenting om hva dette gjelder. Gjennombrudd i effektiv softisproduksjon kanskje ?

 

"Har funnet ekstremt kritisk sårbarhet. Minner om feil som herjet i fjor sommer" - Kritisk sårbahet i HVA? Hardware ? Software ? Amazon ? Facebook ? Cisco ?

 

"– Dessverre ser jeg at vi får mange nye tjenester som er utviklet i USA, hvor vi i Norge blir passive brukere" - Hvem er JEG ? En tilfeldig skribent ? Hvordan er man en passiv bruker av noe ? Og hvilken tjeneste ?

 

"Kritisk feil i Cisco-konsoll for datasentre - Ber kundene oppgradere." - Bra!!! Så dere kan hvis dere vil!

[magne.moe]

"Hollenderne har brukt et «scanning tunneling microscope» som sjekker overflaten til atomene en etter en med en skarp nål."

 

jasså... de sjekker overflaten til et udelelig objekt ved å dra et annet udelelig objekt over det....?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Atom

"Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig."

 

den dagen vi finner det ekte atomet starter en revolusjon...

 

Tror det var scanning tunneling microscope som ble oppfunnet på 80 tallet.

det kan brukes til å både maipulere og måle enkeltatomer.

[Simen1]

Nei, det var nok ikke STM. Kilde

[Mathtrix]

 

"Hollenderne har brukt et «scanning tunneling microscope» som sjekker overflaten til atomene en etter en med en skarp nål."

 

jasså... de sjekker overflaten til et udelelig objekt ved å dra et annet udelelig objekt over det....?

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Atom

"Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig."

 

den dagen vi finner det ekte atomet starter en revolusjon...

 

Tror det var scanning tunneling microscope som ble oppfunnet på 80 tallet.

det kan brukes til å både maipulere og måle enkeltatomer.

jeg mente at de ekte atomene ikke består av quarker..

en quark måtte i så fall være atomet hadde man bare ikke kunnet dele de også..

 

atomet er forutsett for over 2000 år siden av Democritus 460 – c. 370 BC..

ingen har funnet det udelelige objektet enda...

https://en.wikipedia.org/wiki/Democritus#Life

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Atomic_theory

[Simen1]

ingen har funnet det udelelige objektet enda...

Du må gjerne fortelle hvordan man deler en elementærpartikkel...

[3VOEADCN]

(Universitetet i Delft, ikke Delfit) Interessant artikkel. Husker ennå da jeg leste om at IBM hadde skrevet disse tre bokstavene med enkeltatomer. Må ha vært på 80-tallet.

 

Men har noen bruk for så tett lagring?

[arne22]

Digi skrev: "….fra man oppdaget elektronmikroskopet i 1988…."

 

Nå er det slik at nobel-prisen for oppfinnelsen av elektronmikroskopet ble utdelt i 1986, dvs to år før elektronmikroskopet i følge Digi ble "oppdaget", så enten har nobel-komiteen gjort en feil her, eller så har Digi gjort en.

http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1986/press.html

 

Sitat: "German physicist Ernst Ruska and the electrical engineer Max Knoll constructed the prototype electron microscope in 1931….."

https://en.wikipedia.org/wiki/Electron_microscope

 

Det høres for meg mer ut som det er Atomic Force Microscopy (AFM) det snakkes om. Men det ble oppfunnet i 1982: https://en.wikipedia.org/wiki/Atomic-force_microscopy

Nobelprisen for AFM ble også der utdelt i 1986.

 

 

Fra alvor til enda mer alvor:

Problemet ved å lagre informasjon som enkeltatomer er at en viss andel av alle atomer er kjernefysisk ustabile. I naturen er omtrent alt klor kjernefysisk stabilt, men 7*10^-13 av alle kloratomer består av den ustabile isotopen 36Cl. Den har en halveringstid på 300 000 år. Dvs straks denne perioden utløper vil halvparten av alle kloratomer av denne typen være spontant kjernefysisk disintegrert til svovel eller argon. Lagrer man f.eks 500 terrabit, som nevnt i artikkelen, hvor hver bit er representert av et kloratom, så lagrer man i alt 5*10^14 kloratomer. Det betyr statistisk at 7 av kloratomene vil være av typen 36Cl. Det betyr at 7 bit av 500 terrabit er ustabile. Sjansen for at et av de 7 skal disintegrere i løpet av f.eks 100 år, slik at informasjonen atomet representerer forsvinner i løpet av den tiden, er under to promille.

Dette er lovende, for hadde man istedet benyttet f.eks karbonatomer eller molekyler bestående av karbonatomer i en eller annen hypotetisk analog lagringsmetode hvor hvert atom eller molekyl representerte 1 bit, så hadde sjansen for tap av data vært myyyye større; av alt karbon finnes 10^-12 som ustabilt 14C med halveringstid 5730 år. Lagret man 500 terrabit ville 500 bit være ustabile, og det ville gått kun 17 år før en bit forsvant med stor sannsynlighet.

 

Interessant nok, men er det slik at man nødvendigvis er avhengig av at det aldri finnes feil i fysiske data for å kunne skrive og lese data til/fra et medium?

 

Hva med for eksempel optiske lagringmedia, er det slik at hvis en enkelt fysisk bit er defekt, så blir lesingen av data nødvendigvis feil?

 

Finnes det ikke metoder for å ivareta en tilstrekkelig grad av integritet i de lagrede data, selv om det kan forekomme feil i det fysiske lagrinsmediumet?

[Simen1]

Ja, hvis du ser blokkene i bildet som er merket med X i hjørnet og ser rotete ut, så er nok det en type ECC, error correction code. Det vil si kontrollsiffer som i første omgang skal bekrefte at innholdet i foregående ruter er korrekt, men det har også såkalt flerdimensjonale kontrollsiffer slik at de finner ut hvilken bit som er feil. Moderne ECC er ganske robust mot feil i både seg selv og dataene og tåler ganske mange feil før det blir uopprettelig.

 

Ellers så vil jeg bare nevne at optiske lagringsmedier er begrenset til ca lysets bølgelengde. Bluray har pushet grensene fra CD/DVD ved å endre bølgelengden fra IR til blå, samt at det lagres i flere lag. Tettheten per lag er i størrelseorden 10⁶ dårligere enn for det atomære lagret i artikkelen. Opp til 30 lag har vært demonstrert i laboratoriet, men det vil neppe kommersialiseres noe mer enn 4 lag fordi teknikken er for dyr og vanskelig. Optisk lagring er med god grunn på vei ut. Det er lett å illustrere ved å stille den råeste BDXL platen som er å få tak i, på 128 GB ved siden av et micro SD-kort som rommer opp til fire ganger så mye.

Endret 22. juli 2016 av Simen1

[Mathtrix]

 

ingen har funnet det udelelige objektet enda...

Du må gjerne fortelle hvordan man deler en elementærpartikkel...

hvis de ikke kan deles, så er det elementærpartiklene som egentlig er atomer i ordets rette forstand xD

 

for å prøve å dele et atom, altså de minste partiklene som eksisterer, så må man i følge min teori kaste 2 stk. mot hverandre i 100% vakuum, det må man fordi det ikke finnes ikke noen skjærefjøler som er liten nok til å legge atomet på eller kniv til å skjære med..

[Mathtrix]

men bare hvis atomer eksisterer...

 

det er mulig at man kan dele alt uendelig mange ganger.

beviset for at det er riktig høres mest sannsynlig ut.

 

enkelt eksperiment.. først steller du deg ved et objekt:

 

1 - gå til midten av deg og objektet.

2 - gjenta uendelig mange ganger.

 

i teorien kommer aldri frem til objektet

[Simen1]

Kjapt avklart: elementærpartikler kan ikke deles slik vi kjenner fysikken i dag. Elementærpartikler er antatt å ha null utstrekning, men i følge noen teoretiske beregninger kan ingenting være mindre enn planck-lengden. Så de har nok en viss utstrekning, bare uhyre liten.

 

Edit: Nå trenger vi Trygve. Han er en dyktig kvantefysiker og kan forklare godt.

Endret 22. juli 2016 av Simen1