Hans ønske om barn

[Tetra16]

Hei

 

Jeg er ganske ny her på forumet. Kjenner jeg trenger flere synspunkter og tyr til et forum. Håper dere kan hjelpe meg å lufte noen tanker.

 

Jeg har møtt verdens herligste mann. Altså stort potensiale for at dette er min soulmate, noe jeg aldri har trodd på før. Problemet er at han ønsker seg et barn, noe jeg ikke kan gi ham, rent fysisk. Nå har jeg mine egne to fra før. Han skal studere i 3 år nå, og tenker å sette dette som førstepri nå, før evt. barn kommer i bildet. Vi er ganske jevngamle..

 

Likevel ønsker han tydeligvis å bygge et forhold da han verken vil være venn eller sexkompis, noe jeg setter pris på. jeg vil det ikke selv heller.

 

Jeg har rukket å bli så glad i ham på kort tid og vil han av hele mitt hjerte bare det beste, også det at han opplever å få eget barn. Jeg er klar for å gi slipp på ham på ett blunk hvis han nå sier at det med barn er noe han ikke vil klare å gi slipp på. Ja, det vil være fryktelig vondt, men jeg vil vite at han nå følger sitt ønske og drøm.

 

Så jeg er usikker.

Skal jeg satse? Kanskje vi får noen år sammen, kanskje han ser bort fra dette med barn. Hvis jeg ikke satser, vil han heller ikke få anledningen til å se hvordan jeg virkelig er og om jeg er verdt å dele livet med...uten egne barn.

Bør jeg bryte med en gang? Han mener det er drastisk og vil jo selvsagt se det han. Han trenger jo å bli ordentlig kjent med meg, skjønner jo det.

 

Dette er et dillemma. Han ser ut til å ha alt det jeg ser etter i en person, for å kunne dele livet sammen...men så er denne ene tingen så utrolig vanskelig å ignorere.

 

Trenger noen tanker fra dere, what to do

[Corp Por]

Ettersom han da tydeligvis blir sammen med en jente og hennes barn så indikerer det at han er glad i barn. Da vil det være vanskelig for meg å se for meg at han ikke vil ha sitt eget etterhvert. Da vil jo dere få et kjempe problem når den dagen kommer.

 

Dere vil jo innen den tid være veldig glad i hverandre og det vil ikke nødvendigvis være så lett for noen av dere å "bare gi slipp". Heller ikke for dine barn som etterhvert vil knytte seg til ham.

 

Noen er nok fornøyde med å aldri ha barn men han her høres jo da ikke ut som en av disse siden han godtar dine og det ansvaret det innebærer.

 

Uansett må han selv få ta valget. Det er han som må ta ansvaret for konsekvensene dette vil få dersom han senere ombestemmer seg.

 

 

Jeg vil ikke ha flere barn men min samboer tenker knapt på annet. Derfor må jeg innse at jeg nok må få flere barn etterhvert siden forholdet nok kommer til å ta skade om hun skulle bli bitter på hva hun måtte gi slipp på for meg.

[Civilix]

Du kan jo bare informere han om at du er steril og la han velge selv hva vei han vil ta videre...

 

Slik jeg ser det er dette ikke ett valg du har noen rett til å ta på hans vegne.

[Kikert]

Jeg har rukket å bli så glad i ham på kort tid og vil han av hele mitt hjerte bare det beste, også det at han opplever å få eget barn. Jeg er klar for å gi slipp på ham på ett blunk hvis han nå sier at det med barn er noe han ikke vil klare å gi slipp på. Ja, det vil være fryktelig vondt, men jeg vil vite at han nå følger sitt ønske og drøm.

 

+1 det er ikke mange som klarer det eller vil det. Å ønske sin kjære alt godt selv om det betyr et liv uten seg selv viser ekte kjærlighet.

 

Som jeg ser det så er det 4 valg;

 

1. Han går videre i livet uten deg

2. Han fortsetter med deg og får ikke egne barn

3. Han fortsetter med deg og dere adopterer (ikke blodbarn, men det er godt nok for mange)

4. Han fortsetter med deg og får barn med en annen dame, surrogat, som du adopterer/ blir mor til så han får et blodbarn på den måten.

 

Nummer 4 er kanskje best, men muligens litt for spesiellt for ham? Og deg?

[henrikwl]

Som andre her sier, dette er hans valg, og hans valg alene. Så lenge du kommuniserer klart og tydelig at det ikke vil være mulig for ham å få barn med deg, er det hans valg om han fortsatt vil satse.

 

Ikke ta avgjørelsen på hans vegne, ved å dumpe ham "for hans eget beste", eller "slik at han kan få det han fortjener av noen andre". Ikke ta sorgene på forskudd, med andre ord.

[Gjest Bruker-245639]

Han må få vite at du ikke kan, selv om du vil, gi han barn.

 

Så får dere se hva som skjer etter det.

 

Han kan jo få barn med noen andre, og fremdeles dele sitt liv med deg.

[AnonymDiskusjon]

Unnskyld for å virke nedlatende, men hva har skjedd med den gamle gode samtalen? Kanskje jeg er gammel, men å sette deg ned å prate med din partner istedenfor å spørre på et forum er kanskje veien å gå? Kun dere to kan vite fasiten av hva du/dere bør gjøre. Han må vite fakta, du må vite hvor mye det betyr for han å få egne barn. Beklager, men svar på det vil du aldri få her inne. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: b99d9...056

[Tetra16]

Tusen takk for alle svar og at dere tok dere tid.

 

Vi har hatt flere SAMTALER (klart vi snakker sammen? Jeg trengte bare råd om jeg bør holde meg unna dette for min egen del eller gi slipp for hans del ) og kommet frem til at vi ser dette an. Jeg kan og vil ikke ta valget på hans vegne, men må ta en sjans siden jeg føler han er verdt det.

Hvem vet hva som kan skje om en måned eller to? Kanskje jeg vil ikke ha forhold med ham? Han vet også, at om dette går veien for oss to og vi bestemmer oss for å satse, er det hans avgjørelse alene og han vet hva han da gir avkall på. Enig med flere av dere, jeg har foreslått andre måter å få barn på. Det gjør meg ikke noe å få en til, bare at min kropp ikke lengre vil.

 

 

Takker igjen for deres tålmodighet og gode svar

[Malvado]

Tusen takk for alle svar og at dere tok dere tid.

 

Vi har hatt flere SAMTALER (klart vi snakker sammen? Jeg trengte bare råd om jeg bør holde meg unna dette for min egen del eller gi slipp for hans del ) og kommet frem til at vi ser dette an. Jeg kan og vil ikke ta valget på hans vegne, men må ta en sjans siden jeg føler han er verdt det.

Hvem vet hva som kan skje om en måned eller to? Kanskje jeg vil ikke ha forhold med ham? Han vet også, at om dette går veien for oss to og vi bestemmer oss for å satse, er det hans avgjørelse alene og han vet hva han da gir avkall på. Enig med flere av dere, jeg har foreslått andre måter å få barn på. Det gjør meg ikke noe å få en til, bare at min kropp ikke lengre vil.

 

 

Takker igjen for deres tålmodighet og gode svar

 

Hvor gammel er du? Om dine 2 barn er under 10 år så forstår jeg godt at det kan være vanskelig, men man bør være obs på at å adoptere ikke er noe som passer for alle. Det kan faktisk være noe som ødelegger et forhold om partneren ønsker seg biologiske barn så i noen tilfeller kan dette være å stenge døra helt for forholdet.

 

Mitt råd er at om du er mellom 20 til 35 så er det en bagatell å få et barn til enn å tape et godt forhold, men bruk tid til å tenke godt igjennom.

[Uderzo]

 

Tusen takk for alle svar og at dere tok dere tid.

 

Vi har hatt flere SAMTALER (klart vi snakker sammen? Jeg trengte bare råd om jeg bør holde meg unna dette for min egen del eller gi slipp for hans del ) og kommet frem til at vi ser dette an. Jeg kan og vil ikke ta valget på hans vegne, men må ta en sjans siden jeg føler han er verdt det.

Hvem vet hva som kan skje om en måned eller to? Kanskje jeg vil ikke ha forhold med ham? Han vet også, at om dette går veien for oss to og vi bestemmer oss for å satse, er det hans avgjørelse alene og han vet hva han da gir avkall på. Enig med flere av dere, jeg har foreslått andre måter å få barn på. Det gjør meg ikke noe å få en til, bare at min kropp ikke lengre vil.

 

 

Takker igjen for deres tålmodighet og gode svar

 

Hvor gammel er du? Om dine 2 barn er under 10 år så forstår jeg godt at det kan være vanskelig, men man bør være obs på at å adoptere ikke er noe som passer for alle. Det kan faktisk være noe som ødelegger et forhold om partneren ønsker seg biologiske barn så i noen tilfeller kan dette være å stenge døra helt for forholdet.

 

Mitt råd er at om du er mellom 20 til 35 så er det en bagatell å få et barn til enn å tape et godt forhold, men bruk tid til å tenke godt igjennom.

 

 

Hei

 

Jeg er ganske ny her på forumet. Kjenner jeg trenger flere synspunkter og tyr til et forum. Håper dere kan hjelpe meg å lufte noen tanker.

 

Jeg har møtt verdens herligste mann. Altså stort potensiale for at dette er min soulmate, noe jeg aldri har trodd på før. Problemet er at han ønsker seg et barn, noe jeg ikke kan gi ham, rent fysisk.

 

Jeg tolker det dithen at hun fysiologisk sett ikke kan få flere barn.

 

 

Dette er en veldig vanskelig situasjon. Jeg har ingen gode råd, det meste er sagt, men hvis jeg skulle komme med et råd, så må det være å få en avklaring nå. Gi han god tid til å tenke på det, han må være sikker, for skulle han skifte mening om noen år så vil det være enda vondere for alle parter.

Endret 19. juli 2016 av Uderzo

[Andysowhatgg]

Jeg ønsker også barn. Men ønsket mitt er ikke stort nok for at jeg gjør radikale ting som å gjøre det slutt eller andre rariteter.

 

Jeg hadde kanskje slått opp med kjerringa, om hun hadde lagd en så helvetes stor sak ut av at "jeg ønsker barn og ikke hun," at jeg ikke får fred. Jeg ønsker da å kose meg med forholdet som vi har ikke prate om mitt ønske om barn dag inn og dag ut. Da blir jeg bare irritert og forbannet.

Endret 22. juli 2016 av Andysowhatgg