Gå til innhold

Er det ikke på tide med mer relative fartsgrenser?


Schreiber

Anbefalte innlegg

 

Kun om du bare regner lokale utslipp av avgasser som forurensning.

Kverulant. Det jeg sa var at jeg ikke forurenser når jeg kjører og at det heller ikke har betydning hvilken fart jeg har. Som også stemmer.

 

Produksjonsforurensingen er mindre enn for en fossilbil. Deretter er bilen utslippsfri og har også et utmerket gjenbruks- og resirkuleringsgrunnlag. Levetiden på drivlinjen er veldig lang og batteriene får nytt liv etter bilens levetid (enten i solcelleanlegg eller resirkulerte elbilbatterier). 95 % av batteriet er resirkulerbart.

 

En fossilbil forurenser ikke bare ved produksjon, men fortsetter å forurense for hver meter den kjører (på ineffektivt drivstoff som også er miljøskadelig å produsere). En elbil kan bruke 100 % fornybare energikilder, som er tilfelle i Norge og mange andre land. Ladestasjoner bruker gjerne fornybare energikilder.

 

Elbiler er kanskje ikke 100 % perfekt, men det er faktisk løsning - og en veldig bra en. En bærekraftig løsning. Nullutslipp er en utopi som mennesker aldri vil nå. Du forurenser bare med å leve. Poenget er at elbiler kan bruke fornybar energi og tilbyr en miljøvennlig løsning. En konkret løsning som er tilgjengelig idag.

 

 

Nei, det er ikke kverrulering, og jeg snakker heller åpenbart ikke om produksjonforurening, den er uavhengig av hastigheten din, men det er ikke ting som utslipp fra kraftanlegg, slitasje på vei, støy, svevestøv osv, som alle er forurensning.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Førerfeil er ikke ensbetydene med mangel på kjøretekniske ferdigheter, det er en fundamental feilslutning. Problemet med fører feil er sjelden at de ikke har de tekniske egenskapene til å forstå hvordan en bil bør føres.

 

En annen kjøretøygruppe der de tekniske ferdighetene er høye, du nekter å svare på hvorfor de allikevel har vesentlig høyere ulykkesrisiko. Det er fordi du dypest sett vet grunnen, den kjøretekniske kompetansen er ikke viktig nok i forhold til andre faktorer for å hindre at risikoen er høy.

 

Ja, en del, vet du ikke hva begrepet betyr? Det er feks mer enn "litt", det er mindre enn "ekstremt mye".

 

Å ha oppmerksomhet i trafikken er viktig, det kan du ha mye eller lite av, uavhengig av kjøretekniske ferdigheter. 

 

Du har liten dekning for påstanden om at kjøretekniske ferdigheter har veldig mye å si (over et gitt minimumsnivå såklart), jeg har vist til mange ting som tyder på at du tar feil, du holder allikevel på ditt.

 

Du overvurderer viktigheten av tekniske ferdigheter, som mange gjør. Den typen førerfeil folk gjør er som oftest ikke av den kjøretekniske typen, noe som på mange måter sier seg selv, da det er høye marginer på norske veier, på feks motorveier er det bare i helt ekstreme tilfeller man sklir ut av veien i en sving om man holder fartsgrensa feks. Svingradien på en norske motorveier med 90-grense lar deg kjøre i nesten 300 på tørt føre og med gode dekk.

Disse ferdighetene legger ofte grunnlaget for dine beslutninger og handlinger i trafikken. Og mange av handlingene som forårsaker ulykker hadde vært ungått om folk hadde forstått hvor idiotisk det er å gjennomføre dem. Jeg prøver heller ikke å si at det er ensbetydende for trafikksikkerheten, noe jeg også har avkreftet. Jeg påstår at det har stor betydning, som studier også antyder. Kjøretekniske ferdigheter har ingen verdi om du f.eks. ikke har oppmerksomhet eller våkenhet til å bruke dem. Det har heller liten verdi om du ikke samspiller med trafikken.

 

Vi snakket ikke om motorsykler. Tohjulte kjøretøy som i seg selv er lettere å miste kontrollen over og hvor føreren er enormt mye mer sårbar. Hva er det som tilsier at de har så mye høyere "tekniske ferdigheter"?

 

Nei, gjerne forklar meg hva "en del" betyr. Jeg lærte aldri de ordene. -_-

 

Nå har jeg ikke sett statestikken du snakker om, men det jeg har sett viser at vi er relativt nærme Tyskland og at "litt" faktisk er et passende ord å bruke.

 

Jeg har allerede sagt dette. Leser du i det hele tatt hva jeg skriver?

 

Det tenker du, jeg mener du tar feil om du vektlegger kjøretekniske ferdigheter så lavt.

 

Kjøretekniske ferdigheter har også med beregning av fart, bremselengde, avstand, veiplassering og kjøremønster osv. som er et veldig betydelig grunnlag for trafikksikkerheten og er basis for folks handlinger og beslutninger. Det handler også om reaksonstid og oppfattelsesevne. Det er mulig du tror jeg mener kjøretekniske ferdigheter som å få en bil kjapt rundt en sving eller raskt rundt en bane, som ikke er poenget jeg fremstiller i det hele tatt. Å kjøre på lukket bane, og å samkjøre med medtrafikanter er to helt forskjellige ting og krever forskjellige (men overlappende) ferdigheter.

 

Jepp. Alikevel er folk av oppfatningen at det er farlig med høy fart "fordi høyt tall".

 

 

Hvilke studier er det du mener antyder dette? Vennligst konkretiser. Og ikke lat som "førerfeil" er det samme som mangel på tekniske ferdigheter. Du prøver å antyde at det er en svært stor effekt. Det er det ikke så mye som tyder på.

 

Så passiv sikkerhet har jaggu noe å si? Feks lavere hastighet? Det er svært mye som tyder på at motorsyklister har bedre kjøretekniske ferdigheter, folk som kjører MC er generelt svært opptatt av kjøreteknisk kompetanse og tenker på mye på det, og kjører ikke fordi "de må".Opplæringen er mer siktet inn mot kjøreteknisk kompetanse. God kompetanse hjelper, det har vist seg på MC, men det ikke nok, det overskygges allikevel av andre effekter. 

 

Hvilke grupper mener du typisk har gode kjøretekniske ferdigheter og dårlige, synes du det overlapper med risikogrupper i trafikken?

 

AtW

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z

 

 

Om vi hadde åpnet for variable fartsgrenser, ville alle landets verdensmestere gitt enda mer faen i dem enn de allerede gjør. "60 i dag? Tull, jeg klarer minst 90. Det var jo 80 i går." 

Hvorfor skal vi basere fartsgrensen etter det ene prosentet som bryter den (1-10)? De kommer til å bryte fartsgrensen uansett hva den er, hvorfor hindre resten av befolkningen og holde en hastighet som passer fint til forholdene?

 

De fleste lover og regler gjelder atferd vi heldigvis ikke finner hos mesteparten av befolkningen. Så lenge det dør folk i trafikken har sikkerhet prioritet over optimal hastighet. Nå er ikke fartsgrensene bare til for å straffe råkjørere, men for å veilede de lovlydige. De fleste klarer seg fint med grensene vi har, og det er kanskje det beste argumentet for å la dem være. 

 

Ja de fleste greier seg fint med de grensene vi har, de hadde greid seg fint med 50 i fartsgrense og. Poenget er at veiens standard er god nok til høyere enn 80.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z

 

Og det har jeg heller aldri nevnt? Den er forsåvidt lavere enn endel vestlige land og.

 

Du sa ulykkesraten på autobahn var lav sett i forhold til andre land. Det er en påstand som i mine øyne leses i konteksten "sammenliknbare land og norge (som vi snakker om)". Det er kanskje dekning for å si at den ikke er spesielt høyt til et vestlig land å være, men den er antakelig en god del høyere enn i norge feks.

 

AtW

 

Mot andre land ja, og sett mot vestlige land så ligger den rundt normen. Er det da nødvendigvis høyere fart = mer ulykker? Usikker, jeg vil heller tro utdanning har større utfall. Uansett så er hele poenget mitt at Norge ikke burde være livredd for å sette 90/100 i fartsgrense på veier som er gode nok til det.

Lenke til kommentar

Det er forsåvidt et legitimt poeng (elbiler kommer for fullt dog), jeg kjører også elbil og forurenser ikke mer om jeg ligger i 90 fremfor 80. Jeg forurenser faktisk ikke i det hele tatt.

Dette er rett og slett rent vås.

Produksjon av strøm er ikke forurensningsfritt, det er faktisk en hel del forurensning knyttet til dette.

Det gjør også at forbruk av strøm vil føre til utslipp (siden strømmen må produseres for å kunne forbrukes)

 

Vi har et stort europeisk kraftmarked som blant annet Norge er en del av, så lenge det produseres strøm fra mer forurensende kilder enn vi har her i Norge medfører faktisk luksusforbruk (elbil mm) betydelige utslipp gjennom produksjon av strøm ved disse forurensende kildene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er forsåvidt et legitimt poeng (elbiler kommer for fullt dog), jeg kjører også elbil og forurenser ikke mer om jeg ligger i 90 fremfor 80. Jeg forurenser faktisk ikke i det hele tatt.

Dette er rett og slett rent vås.

Produksjon av strøm er ikke forurensningsfritt, det er faktisk en hel del forurensning knyttet til dette.

Det gjør også at forbruk av strøm vil føre til utslipp (siden strømmen må produseres for å kunne forbrukes)

 

Vi har et stort europeisk kraftmarked som blant annet Norge er en del av, så lenge det produseres strøm fra mer forurensende kilder enn vi har her i Norge medfører faktisk luksusforbruk (elbil mm) betydelige utslipp gjennom produksjon av strøm ved disse forurensende kildene.

Var det ikke nettopp en sak i avisen at 75% av strømmen i norske kontakter kom fra kull og atomkraft? Vannkraften blir i stor grad eksportert for å gjøre Europa "grønnere".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Var det ikke nettopp en sak i avisen at 75% av strømmen i norske kontakter kom fra kull og atomkraft? Vannkraften blir i stor grad eksportert for å gjøre Europa "grønnere".

Disse avisene bør skaffe seg bedre kilder i så fall.

 

Jeg forholder meg til SSB: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

 

Her fremgår det at for 2014 (Sist tilgjengelige hele år) så produserte vi 142 TWh elkraft i norge, hvorav 96% er vannkraft.

 

Vi importerte 6TWh og eksporterte 22TWh

 

Norge har ikke overføringskapasitet til å flytte store deler av produksjon/forbruk over landegrenser.

 

Hva lading og forsyning fra varmekraftverk (I.e. kull, gass, kjernekraft) angår: Husk varmekraftverk har svært begrenset evne til å regulere produksjonen, det er derfor ikke helt uvanlig at man får overproduksjon off-peak om man har begrenset tilgang på regulerbar kraft (Vannkraft, samt en del spesialiserte gass/dieselgeneratorer), lading som tenderer til ta lang tid går gjerne off-peak, så i beste fall bruker man energiproduksjon som ellers ville vært bortkastet. Dette samt at overføringskapasitet er begrenset betyr at det er feil å bruke en marginalkitetsbetraktning og hevde at enhver økning i forbruk medfører økt produksjon i de mest forurensende kraftverkene.

 

B.t.w. vår eksport av vannkraft gjør helt reelt mye for å redusere karbonutslipp. Med å eksportere lett regulerbar vannkraft gjør vi det mulig for mottagerne å redusere produksjonen i varmekraftverkene sine siden de ikke lenger trenger like mye for å dekke krafttoppene, en produksjon som gjerne bare dumpes off-peak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg forholder meg til SSB: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

 

Her fremgår det at for 2014 (Sist tilgjengelige hele år) så produserte vi 142 TWh elkraft i norge, hvorav 96% er vannkraft.

 

Vi importerte 6TWh og eksporterte 22TWh

Dette er forsåvidt riktig, det det siktes til i denne artikkelen i en avis var rett og slett det faktum at vi selger kWh med opprinnelsesgaranti til utlandet, slik at man i enkelte andre land skal kunne skryte av å bruke ren elektrisitet.

Det fører til at vi i Norge har færre slike opprinnelsesgaranterte kWh, og derav vil ha en større andel av uren elektrisitet hos oss.

 

Disse oppprinnelsesgarantiene betyr at vi selger vår vannkraft til andre land, og at vi kjøper tilbake annen kraft fra disse og andre land.

 

Norge har ikke overføringskapasitet til å flytte store deler av produksjon/forbruk over landegrenser.

Det er ikke noe relevant argument i det hele tatt, overføringskapasiteten kan selvsagt bygges ut.

At vi selger vannkraft ut og kjøper annen kraft inn behøver heller ikke bety noe som helst overført, all den tid det er en del av det samme strømnettet. Man sender ikke strøm begge veier om man har en lik transaksjon begge veier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ikke noe relevant argument i det hele tatt, overføringskapasiteten kan selvsagt bygges ut.

At vi selger vannkraft ut og kjøper annen kraft inn behøver heller ikke bety noe som helst overført, all den tid det er en del av det samme strømnettet. Man sender ikke strøm begge veier om man har en lik transaksjon begge veier.

Har du kilder som dokumenterer at denne typen transaksjoner faktisk finner sted?
Lenke til kommentar

 

Det er ikke noe relevant argument i det hele tatt, overføringskapasiteten kan selvsagt bygges ut.

At vi selger vannkraft ut og kjøper annen kraft inn behøver heller ikke bety noe som helst overført, all den tid det er en del av det samme strømnettet. Man sender ikke strøm begge veier om man har en lik transaksjon begge veier.

Har du kilder som dokumenterer at denne typen transaksjoner faktisk finner sted?

 

Nordmøre energiverk sier som jeg har limt inn under, dette viser med tydelighet at opprinnelsesgarantien i realiteten ikke betyr noe som helst og at det ikke er salg av annet enn papirer mens strømmen havner i nærmeste stikkontakt.

 

http://neas.mr.no/opprinnelsesgarantier

Stor andel fornybargarantier blir solgt til utlandet

Bevisste forbrukere i EU etterspør i stadig større grad slike opprinnelsesgarantier. Siden Norge er den store fornybare strømprodusenten i Europa, kjøper EU-forbrukerne ofte slike garantier fra norske produsenter. Det føres full statistikk over alle garantier som selges, og i 2010 ble hele 72 prosent av alle norske fornybargarantier solgt til utlandet. De resterende 28 prosentene selges i hovedsak til norske bedrifter. I praksis har elektronene som kommer hjem til forbrukerne via strømnettet, sitt utspring i fornybar strøm. Men det er andre enn norske forbrukere som kjøper fornybargarantien som garanterer at strømmen kommer fra fornybare kilder.

Lenke til kommentar

 

 

Det er ikke noe relevant argument i det hele tatt, overføringskapasiteten kan selvsagt bygges ut.

At vi selger vannkraft ut og kjøper annen kraft inn behøver heller ikke bety noe som helst overført, all den tid det er en del av det samme strømnettet. Man sender ikke strøm begge veier om man har en lik transaksjon begge veier.

Har du kilder som dokumenterer at denne typen transaksjoner faktisk finner sted?

 

Nordmøre energiverk sier som jeg har limt inn under, dette viser med tydelighet at opprinnelsesgarantien i realiteten ikke betyr noe som helst og at det ikke er salg av annet enn papirer mens strømmen havner i nærmeste stikkontakt.

 

http://neas.mr.no/opprinnelsesgarantier

Stor andel fornybargarantier blir solgt til utlandet

Bevisste forbrukere i EU etterspør i stadig større grad slike opprinnelsesgarantier. Siden Norge er den store fornybare strømprodusenten i Europa, kjøper EU-forbrukerne ofte slike garantier fra norske produsenter. Det føres full statistikk over alle garantier som selges, og i 2010 ble hele 72 prosent av alle norske fornybargarantier solgt til utlandet. De resterende 28 prosentene selges i hovedsak til norske bedrifter. I praksis har elektronene som kommer hjem til forbrukerne via strømnettet, sitt utspring i fornybar strøm. Men det er andre enn norske forbrukere som kjøper fornybargarantien som garanterer at strømmen kommer fra fornybare kilder.

 

1. Du svarte ikke på spørsmålet. Kan du dokumentere man importerer eller eksporterer strøm uten å faktisk overføre denne.

1a) Hevder du at salg via fornybargarantier omgår rapporteringen til SSB?

 

2. Dine tall på solgte fornybarhetsgarantier er så langt udokumenterte og sier i seg selv ingenting uten å vite hvor mye av norsk vannkraftproduksjon som blir solgt som en del av en slik avtale.

 

3. Fundamentalt sett kan du ikke ignorere fysikken. En økt last på kraftnettet i norge kan stort sett bare dekkes inn av økt produksjon i norge on-peak siden overføringskapasiteten til utlandet er relativt liten og i hovedsak brukes til eksport av regulerbar kraft. off-peak kan den dekkes over utlandsforbindelser, men da er sannsynligheten stor for at det er kraftoverskudd i kilderegionen. (Norge har aldri ufrivillig kraftoverskudd siden vi har nesten utelukkende regulerbar kraft)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...