Livet går fremover sakte men sikkert etter en lang kjærlighetssorg

[AnonymDiskusjon]

Jeg er veldig glad for å se hvert lille fremskritt jeg kommer etter et brudd for over 6 måneder siden med min eks. Jeg klarte en stund ikke å koble det bort. Jeg gikk konstant med det i hodet og stresset. Nå klarer jeg plutselig å koble bort alt sammen noen timer av gangen, og av og til nesten et halvt døgn for så å bli påminnet det og for så å ligge det tilside igjen. Dette er fremskritt. Men jeg må hele tiden gjøre noe som kobler meg til helt andre tanker. 

 

Er jeg unik som har gått rundt slik? Eller er det normalt? 

Anonymous poster hash: 9b00c...904

[G27]

Det er ikke uvanlig at det tar rundt ett år før man slutter å tenke daglig på eksen, særlig om man ble dumpet og aller helst skulle ønske bruddet aldri skjedde. Ting vil allikevel bli bedre for hver måned, noe du selv sier. Sakte men sikkert.

 

Tre supre tips for å komme over eksen;

- Få eksen helt ut av det "nye" livet ditt. Slett all kontaktinfo. Dette blir riktignok umulig om man har barn sammen.

- Fokuser på de negative sidene til eksen. 

- Møt en ny flørt og potensiell kjæreste! Forelskelsesfølelsen er gjerne så sterk at den overdøver sorgen man sitter igjen med etter bruddet.

 

Edit: Hvis du er den jeg tror du er vil vel ikke tips hjelpe i det hele tatt. Kun profesjonell hjelp kan hjelpe mot sorgen du nå opplever. Det har du bevist. Jeg er nemlig sikker på at det ikke er normalt å reagere slik du gjør. 

Endret 14. juli 2016 av G27

[AnonymDiskusjon]

Hadde det slik som deg, bare jwg hadde dager isteden. Hadde dager hvor jeg ikke tenkte på det og noen når jeg savnet. Det g27 sier er egentlig fasiten og det du allerede gjør.

 

Hold deg opptatt (som du vet), slett alt av nummer meldinger, fjern bilder du kanskje har lagt i en boks på rommet, kan være lurt å tenke på det negative, men det funket dårlig for min del da jeg bare begynte å tenke på henne generelt.

 

Og det optimale for deg hadde vært å finnw wn flørt, men nå vet ikke jeg om du er hundre prosent klar for en ny kjæreste, men å flørte litt hadde gjort deg godt.

 

Kan også være lurt å jobbe med seg selv, trene og gjøre ting som gjør at du føler deg litt bedre. Jeg skal ikke gi flaske forhåpninger her. Men jeg gjorde alle disse tingene og jeg hun ble sammen igjen etter 8mnd,mwn det var først når jeg var over henne

 

Anonymous poster hash: d1687...d3f

[Gjest Bruker-245639]

Helt normalt, og 6 måneder er overhode ikke lang tid.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg er veldig glad for å se hvert lille fremskritt jeg kommer etter et brudd for over 6 måneder siden med min eks. Jeg klarte en stund ikke å koble det bort. Jeg gikk konstant med det i hodet og stresset. Nå klarer jeg plutselig å koble bort alt sammen noen timer av gangen, og av og til nesten et halvt døgn for så å bli påminnet det og for så å ligge det tilside igjen. Dette er fremskritt. Men jeg må hele tiden gjøre noe som kobler meg til helt andre tanker. 

 

Er jeg unik som har gått rundt slik? Eller er det normalt? 

 

Anonymous poster hash: 9b00c...904

 

 

Har hatt kjærlighetssorg to ganger og begge gangene har jeg hatt det helt for jævli* i to-tre mnåneder, så går det bare oppover! Begge gangene har det hjulpet meg å vite med sikkerhet at jeg gjør det rette (med å gå). 

 

Har nettopp vært gjennom kjærlighetssorg og hver gang jeg savner han så påminner jeg meg om at det var riktig selv om det gjør vondt, det er normalt at det gjør vondt - tross alt... Prøver også å tenke at for hver gang jeg går fra noen som ikke er riktig, kommer jeg nærmere og nærmere en som er det

 

Anonymous poster hash: 6ce35...dd3

[G27]

Har nettopp vært gjennom kjærlighetssorg og hver gang jeg savner han så påminner jeg meg om at det var riktig selv om det gjør vondt, det er normalt at det gjør vondt - tross alt... Prøver også å tenke at for hver gang jeg går fra noen som ikke er riktig, kommer jeg nærmere og nærmere en som er det

 

Anonymous poster hash: 6ce35...dd3

 

Veldig fornuftig og sunn tankegang.

[AnonymDiskusjon]

6 måneder?

 

Senest i går tok jeg meg i å tenke på "hun som slapp unna", det er snart 12 år siden! Det gjør ikke vondt, men hvis det dukker opp en låt som handler om følerier så er det som regel dit tankene mine automatisk lander, kan skje helt ubevisst, er vant til det.

 

Har forsøkt å tenke masse negativt, prøvde det nå.. Men det er seriøst ikke mye å hente der. Hun er bra og det må jeg forholde meg til. Skulle ønske det ble oss, men sånn ble det ikke.

 

Hvis personen virkelig betydde MYE for deg og hadde en spesiell plass, fikk deg til å føle ting du ikke har følt osv, så er sjansen stor for at personen vil befinne seg i tankene dine resten av livet. Du vil forbinde en sterk type kjærlighet med personen. Trenger ikke å være tunge tanker, men kan være at man havner på en dårlig date også tenker man på hvor bra det var den gangen... Ubevisst.

 

Høres vel trist ut, men jeg er glad for å ha møtt en sånn person. Det har faktisk gjort mye positivt for meg, både med tanke på sammenligninger og savn. Synes det er fint å vite at jeg traff en person som var så bra og som gir meg grunnlag for sammenligning videre. Aldri kjipt å ha møtt et godt menneske, selvom det ikke ble forhold. 

 

Så hvis dette var en veldig spesiell person så anbefaler jeg deg å ikke være dum og eplekjekk. Kjærlighet er kjærlighet og det er ikke overromantisk eller en illusjon å påstå at enkelte setter sine spor. Du må leve med det faktum og finne det positive i det. La dette forme deg og inspirere deg videre på en bra måte.

Anonymous poster hash: e38a3...2dd

[AnonymDiskusjon]

For min del er det vanskelig siden det er min skyld. Ser i ettertid at jeg var ødelagt av tidligere erfaringer og oppførte meg dårlig. Jeg kan tenke mye negativt om eksen om jeg går inn for det, men innerst inne vet jeg at det ikke er velfortjent og mest bare bullsh*t. Har bare vært sammen med idioti tidligere også fikk jeg plutselig alt jeg ville ha. Klarte ikke å håndtere det.

 

Men tiden leger sårene, som du sier. Har hatt kjærlighetssorg flere ganger men denne gangen har det stått på tunge utfordringer, har lært en del.

 

Setter pris på alle fremskritt. I starten var det tungt å spise, engasjere seg i noe, trene og i det hele tatt se for seg en fremtid. Nå ser jeg fremtiden i møte og har ikke sorgen like tungt over meg. Hvert fremskritt teller enormt.

Anonymous poster hash: fe75d...6bb

[AnonymDiskusjon]

Går igjennom det samme. Litt over 4 måneder er gått, og tenker fortsatt på henne daglig. Smerten og savnet går av og på. Noen dager bedre, andre dager verre. Tenker fortsatt at det ikke var riktig valg av henne å gjøre det slutt etter årene vi har hatt sammen, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Gjør mitt beste for å komme meg videre, men det er tungt og er redd for hvor lenge dette skal vare...

Anonymous poster hash: aba3c...6eb

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt hva jeg var før jeg traff *navn*. Livet var helt ok, hverdagen var helt ok, forelsket meg, ble såret, dumpet og ble dumpet, kastet bort tiden, fant berikelse i omgivelsene mine, utdanning, forhold, brudd.. Altså jeg trodde vel jeg hadde opplevd det meste.

 

Men *navn* endret noe i meg og hadde en stor påvirkning på alt rundt meg, en slags positiv oppløftning og rus jeg vil ha mer og mer av. Fremtiden så i et øyeblikk helt annerledes ut bare på grunn av denne personen.

 

Når *navn* kunne komme inn i livet mitt og endre så mye på et tidspunkt jeg trodde jeg hadde opplevd såpass mange ting at ingenting sjokkerte meg lenger, så beholder jeg personen i hjertet mitt. Jeg mener at jeg ble og blir et bedre menneske av påvirkningen til denne personen.

 

Kjærlighetssorg er kjærlighetssorg, spesielt tung i første fase. Etterhvert kan det bli en evig lengsel, og det gjelder å hanskes med realiteten av det slik som så mye annet i livet. Før man vet ordet av det så kan man gå fra å se på forelskelse fra flere forskjellige steder, når man trodde man visste noe så kommer det å slår deg i mageregionen. 

 

Hvis du ble en bedre person av å være forelsket i personen, bør du jobbe med å innse at ting ikke alltid blir som man ønsker og at det i seg selv ikke trenger å være grusomt. Du har hele livet foran deg og mange flere ting å oppleve! Om personen skapte kvalme og gjorde deg mindre, så bør du jobbe med å komme deg over det og lære hva du ikke ser etter neste gang, for da har du antageligvis ikke møtt personen enda og da finnes det håp

Anonymous poster hash: 1d13a...22b