3 barn fra før

[tunk66]

Er det for mange utfordringer å gå inn i et forhold med ei dame med tre barn fra før, jeg har ingen. De er alle under 13. 

[Gjest Bruker-245639]

Ja. Når du ikke har egne barn så har du NULL ide om hva du går til.

[Kikert]

Hva som er for mange utfordringer er opp til hver og en å definere

 

Du må være en rollemodell og stille opp for barna, de blir like mye dine som dama blir. Du vil, til en viss grad, være ansvarlig for hvordan de formes. Du vil få begrenset med alenetid og det er mye som må offres når man har barn. I mange tilfeller så er stepappaen det eneste barna har av mannlig rollemodell.

 

Man kan si det slik: En stepappa er like viktig og har nesten like mye ansvar som en biologisk far.

 

Men du kan fint bare være en puledukke som ungene aldri ser, det jeg skrev gjelder ikke da.

[Corp Por]

Enig med crvena her.

Du aner ikke hva du begir seg ut på.

 

Det kan virke som det vil være kjempe lett men det er vanvittig med ansvar og lite frihet.

 

På den annen side kan det være du vil elske det. Det kan være det blir veldig naturlig for deg. Jeg har alltid vært glad i barn og gikk inn i en lignende situasjon. Jeg trodde det skulle bli så enkelt..... der tok jeg feil...

 

Det er plenty utfordringer men kanskje er det verdt det for deg.

 

Alder på barna og barnefaren er viktig.

Er hun en alenemor desperat på mann?

Har barnefaren ungene slik at dere får pusterom for forholdet?

 

Du vil heller forholde deg til en ex enn å aldri få tid til dere selv.

 

Du skulle tro at jo eldre barna er desto enklere blir det for deg, men jo mindre de er jo enklere og fortere blir dere glade i hverandre. Det er lettere å knytte seg til en 5 år gammel jente enn en 10 år gammel gutt

 

 

 

Og går du for dette så er dine dager med impulsiv sex der du river bordet rent og tar jenta du på bordet i stua over. Med barn i hus er det planlegging som gjelder. Enten god planlegging eller musestille stealth sex når ungene har lagt seg

[Corp Por]

Altså... det er veldig likt egne barn. Du må ofre veldig mye men det er en veldig sterk følelse når du ser at du har hatt en positiv effekt på barna. Sånn for ikke å skremme deg helt av tanken.

 

Jeg har fått tårer i øynene av stolthet over en gutt som ikke var min.

 

Etter mange års samboerskap gikk vi ifra hverandre og eldstemann ba om å få bo hos meg. Det varmer hjertet.... men det er shitloads med utfordringer. Nå har jeg barn selv og går igjennom de samme følelsene men denne gangen er de langt sterkere når det er min. På godt og vondt.

[Dubious]

om faren fortsatt lever og er inne i bildet så blir det mye enklere da en ikke trenger å være far så mye selv i starten

[Aiven]

Tror ikke det finnes noe fasitsvar på det. Om det kjennes rett, go for it. Har selv god erfaring med å være reservepappa.

[Visum]

Hva som er for mange utfordringer er opp til hver og en å definere

 

Du må være en rollemodell og stille opp for barna, de blir like mye dine som dama blir. Du vil, til en viss grad, være ansvarlig for hvordan de formes. Du vil få begrenset med alenetid og det er mye som må offres når man har barn. I mange tilfeller så er stepappaen det eneste barna har av mannlig rollemodell.

 

Man kan si det slik: En stepappa er like viktig og har nesten like mye ansvar som en biologisk far.

Men du kan fint bare være en puledukke som ungene aldri ser, det jeg skrev gjelder ikke da.

 

Liker godt hva du skriver her

[Skurupu]

Prøv? Men ikke involver deg i barnas liv før du er sikker på at dette er noe som har en fremtid. Regner med barnemoren tenker det samme.

 

Selv kunne jeg aldri i livet begitt meg ut på noe sånt, men det har mest med personlig preferanse å gjøre, uten at jeg trenger å utdype det.

[Kikert]

Det kan virke som det vil være kjempe lett men det er vanvittig med ansvar og lite frihet.

 

På den annen side kan det være du vil elske det. Det kan være det blir veldig naturlig for deg. Jeg har alltid vært glad i barn og gikk inn i en lignende situasjon. Jeg trodde det skulle bli så enkelt..... der tok jeg feil...

 

Det er ikke akkurat vanskelig heller. Lage mat, kjefte litt, legge dem, etc. Det er litt jobb, men hvis man elsker det som du sier så er det ikke noe problem. Det at man har lite frihet er også litt tullete, man tar med barna hvis man skal noe så man ikke trenger å droppe noe pga dem. Det er også viktig å lære barna ansvar så de kan fint gjøre mye av jobben i forhold til å bli tatt vare på, f.eks. lage seg litt mat selv, rydde, vaske, etc. (Huffameg det er jo barnearbeid... Nope )

 

Barn liker å bli inkludert og de fungerer veldig godt med klare rammer, problemet her er at du ikke kan lage noen rammer med en gang.

 

Igjen, dette gjelder selvfølgelig bare hvis dere bor sammen, men også bare hvis du kan tilpasse "fritiden" din så barna blir inkludert uten at det går utover det du synes er artig og avslappende.

[Aiven]

 

Hva som er for mange utfordringer er opp til hver og en å definere

 

Du må være en rollemodell og stille opp for barna, de blir like mye dine som dama blir. Du vil, til en viss grad, være ansvarlig for hvordan de formes. Du vil få begrenset med alenetid og det er mye som må offres når man har barn. I mange tilfeller så er stepappaen det eneste barna har av mannlig rollemodell.

 

Man kan si det slik: En stepappa er like viktig og har nesten like mye ansvar som en biologisk far.

Men du kan fint bare være en puledukke som ungene aldri ser, det jeg skrev gjelder ikke da.

 

Liker godt hva du skriver her

 

 

Det var ikke det han skrev og din tolkning er både merkelig og vrang.