Hvor sjalu kan/skal en mann være?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

24 år. Fram til jeg gikk inn i et forhold for ni måneder siden, har jeg vært kjempesingel. Mangler derfor en del "forholdskunnskap". I den anledning lurer jeg på hvor sjalu eller usikker en mann kan/skal være, hvor sjalu det er normalt at han er. Har selv en kjempesjalu kjæreste, og tar i det henseende masse hensyn. Dette er helt greit for meg, for jeg får det til uten at jeg hverken gir avkall på livet mitt eller undereminerer min egen posisjon i i forholdet. Det går mer på hvor mye og hvordan vi snakker om ting. Hun har tidligere sagt at hun skulle ønske at jeg var litt mer plaga med sjalusi enn det jeg er, slik at hun slapp å føle seg helt alene med å være så sjalu som hun er.

 

Tingen er at også jeg ofte blir veldig sjalu og usikker (det er vel strengt tatt ganske menneskelig). Usikker på om følelsene er gjensidige, og usikker/sjalu når hun er med andre gutter. Det er hun svært sjeldent, men når hun er det, kommer disse følelsene fort. Jeg har ingen holdepunkter for denne sjalusien/usikkerheten (det er vel også ganske normalt), men de kommer nå likevel. Feks var hun på vors og ute i går (første gangen på åtte mnd uten meg), og her sitter jeg og er livredd for at det har skjedd noe. Ikke at jeg har noen grunn til å tro det.

 

Så det jeg lurer på da: dette holder jeg for meg selv. Det kan godt hende jeg har noen overdrevent stereotypiske mannsidealer, men jeg anser dette som svært lite mandig å gi uttrykk for. Jeg tenker, og jeg skjønner jo at dette kan være noe overdrevent, at å gi uttrykk for slike tanker reduserer meg til en lite mandig femidott og at det både vil redusere posisjonen min i forholdet, og, i mangel av et bedre ord, "sex-appealen" min. Selv om hun altså eksplisitt har gitt uttrykk for at hun skulle ønske jeg var litt mer som de følelsene jeg undertrykker. Feks nå, så er alt jeg har lyst til å ringe henne og få en bekreftelse på at ingenting har skjedd og alt er normalt. Og da gjerne også si hvorfor jeg ringer, for, vel, det kan jo være godt å snakke om for meg også.

 

Disse følelsene i seg selv er vel ikke spesielt unormale, men hvor unormalt er det for en mann å gi uttrykk for det? Og hva gjør det med "posisjonen" min i forholdet? Blir jeg en "usikker femidott", eller har det ingenting å si?

 

- Hvis det er relevant for trådens spørsmål, så kan jeg jo nevne at jeg ellers er ganske så mandig. Uten at det er meninga å skryte. Driver med kampsport og er i norgestoppen der, har hår på brystet, hører på "mandig" musikk, eier ikke klesstil, osvosv. Som sagt ikke meninga å skryte, og det er heller ikke slik at jeg går rundt og strever for å gjøre meg mandig, eller noe jeg et veldig opptatt av heller, men jeg vet at de fleste anser med som nettop det.

 

På forhånd takk for svar

 

Anonymous poster hash: c4bb4...b6d

[AnonymDiskusjon]

TS her. OP ble jo langt som et vondt år.

 

TL;DR:

 

Hvor normalt er det for en mann å gi uttrykk for sjalusi/usikkerhet i et forhold, og hva gjør dette med posisjonen hans i forholdet?

 

Anonymous poster hash: c4bb4...b6d

[Kikert]

Hun vil sikkert at du skal vise at du elsker henne ved å bruke sjalusi.

 

Hva som er normalt i forhold til sjalusi går ikke an å svare på akkurat. Det handler mest om tillitt så spørsmålet kan omformuleres til "hvor mye skal man stole på kjæresten?".

[AnonymDiskusjon]

Jeg stoler jo veldig på kjæresten min. Hjerter og "jeg elsker deg" i hytt og gevær når vi snakker sammen og vi skal flytte sammen. Jeg har absolutt ingen grunn til å mistenke noe som helst. Og ja, det kunne vel nesten vært litt godt for henne å se denne siden? Merker jo selv at jeg på en forvridd måte synes det er litt godt når hun er sjalu. Det betyr jo at hun er glad i meg.

 

Men ja. Jeg lurer egentlig ikke på hvor normalt det er å ja disse følelsene (det er vel ganske normalt, vil jeg tippe), men hvor normalt det er at mannen gir uttrykk for slike følelser, og hva det da gjør med hans posisjon. Er som sagt åpen for at idealene mine er litt vel vridde og steroetypiske, men i mitt hode er det svært lite mandig med sjalu/usikker/needy kjæreste. Og det er ikke akkurat noe som tenner en dame.

 

Takk for svar

 

Anonymous poster hash: c4bb4...b6d

[Sebby]

Jeg driter i hva som er "normalt/unormalt" når det kommer til sånne ting. Er jeg usikker på noe, så spørr jeg dama. Er jeg sjalu, så viser jeg det; jeg er ikke redd for å virke "mindre mandig" eller hva det er du er usikker på. Drit i hva som er "unormalt" - vis litt følelser. Ingenting galt med det, og du er ingen femidott forde..

[Daxt3r]

Man bør då kunne prate med partneren sin uten å bli merka som nåke som helst, so der bør ikkje du være bekymra.

 

Heil normalt å være litt sjalu, sjølv prøvar eg helst å bare la vær å tenke på det og ikkje vise det.

At ho vil at du skal være "meir sjalu" høyrtes litt rart ut, litt sjalusi er greit, men når det går utover forhaldet, er det på tide å prate om det.

[Gjest Bruker-245639]

Når hun lurer på hvorfor du ikke er sjalu så er det jo bare å svare at du stoler på henne. Om du stoler på din partner så finnes det ingen grunn til å være sjalu.

[Corp Por]

Jepp. Sjalusi handler ene og alene om usikkerhet. Enten usikker på seg selv eller sin partner.

 

Sjalusi kan være smigrende i små mengder men det blir utrolig fort en plage. Jeg har vært sammen med jenter som har prøvd å være veldig kontrollerende grunnet sin egen usikkerhet og de forholdene har ikke vart.

 

Den dag idag er jeg ganske sikker på at jeg ikke er sjalu. Det nærmeste jeg kan komme må være at madammen er veldig glad i "eksotiske" utseender (les utlendinger) og det er det eneste emnet hvor jeg (av åpenbare grunner) ikke evner å konkurrere men jeg vet at jeg har "pakken" og er ganske så sikker på at hun aldri hadde byttet meg mot en gamble.

 

Uansett vet vi begge at jeg er den seksuelt utfordrende av oss og om hun hadde gitt klarsignal så hadde både hun og jeg fått bytte og dele partnere

 

Jeg tror hun liker at jeg er selvsikker nok til å ikke vise sjalusi.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Du er helt normal. Sjalusi er en god ting - det viser at man bryr seg om noen. Hadde man ikke blitt sjalu ville jeg heller stusset mer. Det kommer jo litt an på hvor lenge man har vært sammen. Etterhvert kjenner man hverandre så godt (og stoler på hverandre) at man rett og slett vet at det går helt fint, men det er likevel helt normalt å føle litt på engstelsen. 

Det er modig (ikke femi) å vise at man har følelser. Det er det som er mandig. Å late som om følelsene ikke er der er pysete. Viser man følelsene sine er jeg sikker på at man oppnår et helt annet nivå i forholdet. Dvs, hvis det er gjensidig da. Er det ikke det blir det gjerne for kleint for den andre personen, men da var det neppe den rette likevel. Å bygge et forhold tar lang tid - et helt liv faktisk. Det må kontinuerlig bygges på. Hengir man seg til hverandre styrkes båndene bare mer. 

Idag er det altfor mye fokus på "hva jeg kan få utav min partner" istedenfor "hva jeg kan få gi til min partner". Og straks sommerfuglene i magen forsvinner, og man har hatt et par krangler begynner man å tenke at dette er ikke var noe. Men det er altfor enkelt. Sommerfuglene vil forsvinne og kranglene vil komme. Krangling er ikke nødvendigvis negativt. Ofte er det slik man lærer hverandre skikkelig å kjenne, og så er det viktig å kunne erkjenne at "jeg tok feil, du hadde rett" hvis man innser det - og kunne tilgi hverandre. 

Du er heldig som har slike følelser. Det betyr at du har truffet noen du setter pris på. Mange går gjennom et helt liv uten å tørre å vise sine følelser skikkelig, uten å gi seg over, uten å tilgi, og mange ender opp evig single også. Skal man finne den store kjærligheten må man satse. Det er både modig og mandig, men såklart skal man ikke være naiv og sykelig sjalu heller - det finnes grenser.

[Skurupu]

Stemmer også for å "stå frem" til kjæresten din med dette. I det minste, så har hun kanskje noen beroliggende ord å komme med.

 

Selv er jeg ikke sjalu i det hele tatt, og mener det kan ødelegge et forhold. Det å stole på partner er kjempeviktig.

Selv "låner" jeg ut dama til kompiser av og til. Hvis jeg må jobbe i helgen eller på ettermiddagen, så hender det noen spør meg om å få "låne dama di i kveld". Det vil si at de to skal ut å spise middag og kanskje ta noen drinker etterpå. Dette går helt greit for meg, da jeg veit at hun ikke ville gjort noe dumt mot meg. Jeg stoler rett og slett på henne.

[Fylliksen]

Er nok ganske vanlig å vise at man er sjalu for gutter. Har flere kompiser som forteller til dama hva hun får lov til å gjøre og ikke gjøre, og venninner som har fortalt at de har vært sammen med sånne typer. Jeg syns det blir feil å legge det frem som at de ikke får lov til ditt eller datt men det er viktig at du har det klart for deg hva du godtar og ikke fra dama. Og er du ikke klar for å gjøre det slutt dersom grensene brytes er du i en veldig dårlig posisjon i forholdet.

[Sebby]

Stemmer også for å "stå frem" til kjæresten din med dette. I det minste, så har hun kanskje noen beroliggende ord å komme med.

 

Selv er jeg ikke sjalu i det hele tatt, og mener det kan ødelegge et forhold. Det å stole på partner er kjempeviktig.

Selv "låner" jeg ut dama til kompiser av og til. Hvis jeg må jobbe i helgen eller på ettermiddagen, så hender det noen spør meg om å få "låne dama di i kveld". Det vil si at de to skal ut å spise middag og kanskje ta noen drinker etterpå. Dette går helt greit for meg, da jeg veit at hun ikke ville gjort noe dumt mot meg. Jeg stoler rett og slett på henne.

 

Personlig stoler jeg på dama mi, men jeg kan bli sjalu forde. Å ikke være sjalu i det hele tatt blir nesten som å ikke bry seg, føler jeg.

[Corp Por]

Å ikke være sjalu i det hele tatt blir nesten som å ikke bry seg, føler jeg.

Jeg kan forstå synspunktet og jeg hadde nok sagt det samme når jeg var yngre så jeg mener overhodet ikke å angripe deg da sjalusi ikke nødvendigvis MÅ være et problem, men som en nevner over har jeg også hørt jenter som kontrolleres av sine sjalu menn. De har klare regler å forholde seg til.

 

Så spørsmålet mitt er hva du mener sjalusi ER? Sjalusi kommer av usikkerhet og frykt mener jeg og jeg tror at dersom du tenker nøye igjennom det så vil du være enig i at sjalusi ikke er kjærlighet.

 

Sjalusi er frykt for konkurranse.

Sjalusi er usikkerhet.

Sjalusi er ikke en positiv egenskap.

 

Sjalusi kan nok tolkes som at du er glad i noen men med nærmere ettertanke betyr det egentlig at du er redd fordi du er glad i noen. Jeg synes ikke det er det samme.

Er du ikke enig?

 

Har du funnet den "perfekte" partner med god kommunikasjon så skal det ikke være behov for sjalusi.

[AnonymDiskusjon]

Om vi skal være litt negative så er det jo riktignok ingen som finner den perfekte partneren, samme hva folk tror eller sier. Det finnes så utrolig mange mennesker så å tro at man tilfeldigvis finner den man passer best med i samme by sol deg blir jo heller dumt. Så det å frykte konkurranse er vel intet annet enn realistisk, da flere titusener av gutter der ute passer dama di bedre enn du gjør

 

Anonymous poster hash: e40f9...c33

[Corp Por]

Om vi skal være litt negative så er det jo riktignok ingen som finner den perfekte partneren, samme hva folk tror eller sier. Det finnes så utrolig mange mennesker så å tro at man tilfeldigvis finner den man passer best med i samme by sol deg blir jo heller dumt. Så det å frykte konkurranse er vel intet annet enn realistisk, da flere titusener av gutter der ute passer dama di bedre enn du gjør

 

Anonymous poster hash: e40f9...c33

Helt enig. Derfor jeg passet på å få med anførselstegn:)