Dagpenger - Kan jeg få innvilget det igjen?

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

I 2013 fikk jeg innvilget dagpenger i 2 år. I desember 2015 stoppet pengene å komme inn fordi perioden min var ferdig. Fra desember og til nå har jeg kun levd på oppsparte midler. De siste månedene har jeg bare levd på kneip, ost og vann.

 

Nå lurer jeg på om jeg kan få innvilget en ny periode med dagpenger. Har hørt noe om at man må jobbe i minst 3 måneder for å få innvilget dagpenger på nytt, men vet ikke om det stemmer. Har nå gått over ett halvt år uten jobb og inntekt og skulle gjerne vært i en mer stabil situasjon økonomisk. Har slitt med angst i flere år, men nekter å gjøre meg til ung ufør da jeg fortsatt vil komme meg i jobb. Er bare så få jobber som passer til meg, og som jeg klarer å være i.

 

 

Er det noen som vet om jeg kan få innvilget en ny periode med dagpenger eller må jeg ha jobbet noen måneder i mellomtiden for å få ny periode av NAV?

 

Anonymous poster hash: 33f58...9fb

[trollhatt]

Ny periode med dagpenger uten jobb siden forrige periode utløp? Kan du nok se langt etter. Du må nok søke om sosialstønad.

[Visum]

Ny periode med dagpenger uten jobb siden forrige periode utløp? Kan du nok se langt etter. Du må nok søke om sosialstønad.

 

Det stemmer!

[Dubious]

Hva er galt med ung ufør?

Så vidt jeg vet er det ingen minuser med å være ufør lengre

Du får garantert penger hver måned og den måneden du tjener "for mye" så trekker de bare av uføre beløpet

Du miste ikke ufør ved å jobbe for mye

[krikkert]

For å få en ny periode med dagpenger når du har "brukt opp" en periode må du kunne vise til ny arbeidsinntekt og ny arbeidstid som ikke er "brukt opp" av den forrige perioden. I praksis må du ha vært i jobb og tjent penger i en periode etter at du ble arbeidsledig første gang.

[AnonymDiskusjon]

Har slitt med angst i flere år, men nekter å gjøre meg til ung ufør da jeg fortsatt vil komme meg i jobb. Er bare så få jobber som passer til meg, og som jeg klarer å være i.

 

Hva med å gå i behandling, bli kvitt angsten og komme deg ut i full jobb? Valget står vel ikke mellom ung ufør eller dagpenger/sosialstønad?

 

Veien til ung ufør er da også fryktelig lang, og lenge før den tid så har du måttet prøve det som finnes av behandling uansett, så jeg tror nok det beste første skritt vil være å gå til legen.

 

Anonymous poster hash: 8bac2...641

[tven]

Angst? Lege->aap->4 nye år på nav. 

Snakk med legen, ikke nav. Lykke til. 

[AnonymDiskusjon]

Har nå gått over ett halvt år uten jobb og inntekt og skulle gjerne vært i en mer stabil situasjon økonomisk. Har slitt med angst i flere år, men nekter å gjøre meg til ung ufør da jeg fortsatt vil komme meg i jobb. Er bare så få jobber som passer til meg, og som jeg klarer å være i.

Anonymous poster hash: 33f58...9fb

 

Hvorfor nekte så absolutt? Det er ikke svart-hvitt, og spennet mellom en fulltidsjobb og 100% ufør er stort.

 

Etter uførereformen så er det ikke lenger noen byråkratiske hindre som gjør det vanskelig å igjen begynne å jobbe når man har fått innvilget uføretrygd. Man kan jobbe så mye / så lite som man vil, når og hvordan det passer, og ytelsen tilpasses deretter. (De aller fleste tilfellene fra "før" der man risikerte å sitte igjen med mindre inntekt om man jobbet litt, er også luket bort.)

 

AAP gir også forutsigbare rammer som gjør det mulig å prøve behandling og arbeidsrettede tiltak for å få utnyttet den arbeidsevnen man har, på best mulig vis - det må jo ikke gå rett i retning ufør. Treffer man på en saksbehandler som har gehør for din situasjon, og stiller man opp med en innstilling om å prøve å komme i jobb - så er det mulig å få til en tilpasset aktivitetsplan som fører fram til noe - og det bør det være en bedre vei mot å komme seg i jobb enn det å på egen hånd sulte seg på sosialen og tro at det skal komme av seg selv.

 

Dagpenger har du jo ikke mulighet til å få, om det da ikke er realistisk å lure til en periode med jobbing - klarer du å finne rett jobb og få foten innom på egen hånd når du ikke har klart det enda? Ser for meg at det ikke er enkelt å få til en jobb som gir dagpengegrunnlag på 1-2-3. Er det ikke på tide å kanskje bøye nakken litt og be om hjelp?

 

Ville det virkelig vært så ille med et opplegg der du gjennomgår et hensiktsmessig og tilpasset behandlingsløp for dine problemer, mens du ved siden av står fritt til å forsøke å søke etter arbeid parallelt med at du går i behandling? Du gir uttrykt for et veldig sterkt ønske om å ikke "gi opp" og ende som ufør - har man det som innstilling, så kan de på NAV faktisk være til god hjelp med dra i den retningen du ønsker deg - mot jobb.

 

For min egen del, så opplevde jeg at de på NAV var veldig "med" med når jeg ønsket å forsøke alt for å kunne komme meg i jobb, og de forstod godt innstillingen min om at jeg virkelig ikke ville gi opp / ende opp som ufør. Nå, etter en 5 år lang kamp i systemet (+ 3 år utenom, før det) - så har jeg innsett at i mitt tilfelle så er rette veien til å utnytte det lille jeg har av arbeidsevne, å gå veien om å bli ufør - satse på å få til en liten deltidsstilling, og med tid og stunder klare å gå over til mer og mer jobbing.

 

Anonymous poster hash: 4e24e...b22