Å følge en religion

[Gjest Bruker-95147]

Når man blir født er man rett og slett bare åpen for alt og mangel på såkalt preging og utdannelse gjør at man dermed kan oppfatte mye mer enn vi som har blitt voksne og er ferdigpreget og plasserte i diverse fragmenterte konsept bokser. Så barnet blir ikke født ateist, det er rettt og slett ateistisk ønsketenking og tro så god som noen annen tro  

Kan godt være at som barn erfarte du "gud", men du hadde intet imot erfaring og lot den være, og var så klart for lite "utviklet" til at du visste at dette burde du huske dette for ettertiden. Når så senere programmering begynte å virke og lage seg plass hos det som i utgangspunktet var universet, forsvant alt av den typen direkte erfaring, og du endte opp med å bli en fragmentert boks som diskuterer med andre bokser om hvem som har den fineste innpakningen ... 

[Tåkefyrste]

Tro må innlæres, på samme måte som språk. Ergo er man født uten tro, altså ateist.

[Cair Paravel]

Eg er kristen fordi eg veit i hjartet mitt at kristentrua er sann og at Gud er god. Eg har fått lært Gud å kjenne gjennom oppvekst i ein trygg kristen heim, barne- og ungdomsarbeid, bibelskule, menighet og bibelgruppe. Eg har opplevd at Gud er reell gjennom radikal syndenaud og omvending. Eg har også møtt Gud veldig sterkt gjennom eit dødsleie. Idag er det Gud som styrkar meg gjennom alvorleg sjukdom. Ser eg tilbake på livet, har eg så mykje å vere takksam for. Livet er ei fantastisk gåve vi alle har fått frå Gud. Jesus er livet for meg. Han er vegen, sanninga og livet (Joh 14:6).

[Gjest Bruker-95147]

Tro må innlæres, på samme måte som språk. Ergo er man født uten tro, altså ateist.

Man er født åpen for alt, og det er ikke ett ateistisk konsept. Konsepter kommer med såkalt utdannelse og opplagring av data

[Tåkefyrste]

Ateisme er fravær av tro, og helt frem til man har funnet seg en tro, så er man ateist per definisjon.

[Shruggie]

 

Tro må innlæres, på samme måte som språk. Ergo er man født uten tro, altså ateist.

Man er født åpen for alt, og det er ikke ett ateistisk konsept. Konsepter kommer med såkalt utdannelse og opplagring av data

 

Slutt med dette retoriske tullet. Slå opp ateisme og kutt bullshiten!

[tommyb]

Hva er det som gjør at historien om deres gudommelige figur føles så overbevisende fremfor de andre alternative religionene? 

 

Det er nok lite hokus pokus, pun intended, i svaret. Toåringer tror på det mamma lærer dem, enten det er en abrahamsk gud eller julenissen.

 

Hvorfor tror folk på den guden mammaen fortalte dem om? Fordi alternativene føles inderlig feil når det går mot det verdensbildet mamma lærte deg opp i da du var to år gammel, og motsatt, det føles varmt og trygt å dele den troen som man har vokst opp i. 

 

I all hovedsak er det to hovedretninger for mennesker som i fredstid er født inn i et religiøst hjem. De vil normalt følge den religionen som blir praktisert, eller bli agnostikere med preferanse for den religionen foreldrene deres forteller dere om. I Norge blir man hovedsaklig protestanter, i Argentina blir man hovedsaklig katolikker, i Israel og Palestina blir man hovedsaklig jøder og muslimer, etc. Det er kun unntaksvis at barn fra religiøse hjem finner andre religioner, jeg vil tro vi snakker noen titusener eller hundretusener blant over 7 milliarder mennesker. 

 

I ikke-praktiserende hjem er det mer åpent. Avhengig av miljø og omgivelser kan man gå hele veien fra ekstremisme til ren ateisme. Jeg vet ikke hvordan det er i hjem der foreldrene tar et åpent standpunkt for ateisme, men jeg antar at man ofte får ateistiske eller agnostiske barn.

 

Dette sier ikke noe om ateisme eller religion er riktig eller feil, men min påstand er faktisk målbar og forklarer hele greia. 

 

Ellers observerer jeg at alle monoteistiske trosretninger mener at alle monoteistiske trosretninger er gale. Hver med ett eneste unntak, men unntaket er forskjellig i alle tilfeller. Så innenfor en knøttliten statistisk feilmargin på 1 av noen tusen varianter, sier alle monoteistiske trosretninger at alle monoteistiske trosretninger er ikke sanne. Det er jo litt morsomt. 

[SirOas]

Jeg ble selv hjernevasket og mishandlet på det groveste med bordbønn i min barndom. Det var først da jeg kom på diskusjon.no og fikk se alle ateistene påpeke hvor latterlig det er å tro på religioner og etter at jeg hadde lest God Delution av Dawkins at det gikk opp for meg at jeg var blitt lurt. Nå har jeg valgt å bli ateist, fullstendig uavhenging av hva alle andre sier, tror og mener, fordi jeg kan tenke og velge selv. Det føles bra å endelig ha kommet tilbake til den opprinnelige ateistiske status jeg hadde som spedbarn, nå tror jeg absolutt ingen ting om noenting, det må være det eneste riktige siden det er slik man blir født.

[RWS]

 

 

nå tror jeg absolutt ingen ting om noenting, det må være det eneste riktige siden det er slik man blir født.

Her begår du i så fll en feil sluttning, for ateister tror mye rart de, men ikke på guder

 

Jeg tror på ærlighet, på det gode i mennesker, på kjærlighet... Hvorfor noen tror at ateister ikke tror på noen ting fordi man ikke tror på gamle myter er nok en myte...  

[tommyb]

Sarkasme er slitsomt i lengden når det ikke ligger noen gode poenger bak. 

[RWS]

 

 

det er i hjem der foreldrene tar et åpent standpunkt for ateisme, men jeg antar at man ofte får ateistiske eller agnostiske barn.

 

Det eneste jeg har krevd av mine gutter (24, 18 og 12 år) er at de kan bakke opp sine argumenter med fakta og bevis og ALDRi bare tro noe fordi man tror det er riktig, de skal ALLTID sjekke det og i størst mulig grad fjerne tro. Og selvsagt er de opplært til å være spesielt oppmerksomme og stille dobbelt så mange spørsmål hvis det er noe de liker, da ting man liker har en lei tendens til å skjermes fra både kritikk g skeptiske blikk... Ingen kristen ville betalt 100 000 ekstra i skatt om noen påsto at de skulle det, men de stiller opp hver søndag og hører på bullshit som de aldri stiller et eneste spørsmål ved (kun tillærte spørsmål som de svarer med tillærte svar og som egentlig ikke er hverken spørsmål eller svar..)

 

Ingen av mine er derfor i nærheten av å være religiøse, da religiøsitet hverken kan vise til fakta eller gode argumenter... Og jeg ville blitt veldig overrasket om de kom hjem å fortalte meg at de trodde på bullshit uten hverken bevis eller i nærheten av fakta... Selvsagt hadde jeg ikke nektet dem det, men de hadde fått utfordret seg veldig med å forsvare et så syltynt argument som guder hviler på..

[Larzen_91]

Eg er kristen fordi eg veit i hjartet mitt at kristentrua er sann og at Gud er god. Eg har fått lært Gud å kjenne gjennom oppvekst i ein trygg kristen heim, barne- og ungdomsarbeid, bibelskule, menighet og bibelgruppe. Eg har opplevd at Gud er reell gjennom radikal syndenaud og omvending. Eg har også møtt Gud veldig sterkt gjennom eit dødsleie. Idag er det Gud som styrkar meg gjennom alvorleg sjukdom. Ser eg tilbake på livet, har eg så mykje å vere takksam for. Livet er ei fantastisk gåve vi alle har fått frå Gud. Jesus er livet for meg. Han er vegen, sanninga og livet (Joh 14:6).

 

Du vet ikke at du har rett. Den som sier han vet i sitt hjerte påkaller en følelsesmessig appell. Du føler at du har rett. Du vil veldig gjerne at du har rett. Men det du vet sitter i hodet, hjertet pumper blod.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Tro må innlæres, på samme måte som språk. Ergo er man født uten tro, altså ateist.

 

Man er født åpen for alt, og det er ikke ett ateistisk konsept. Konsepter kommer med såkalt utdannelse og opplagring av data

Slutt med dette retoriske tullet. Slå opp ateisme og kutt bullshiten!

Du får påpeke konkret hva som er "tull" med det jeg skriver! Har forøvrig enda ikke truffet 2 ateister som definerer konseptet og ismen sin på akkurat samme måte.

[Gjest Bruker-95147]

Ateisme er fravær av tro, og helt frem til man har funnet seg en tro, så er man ateist per definisjon.

Snikksnakk! Det man sanser blir behandlet som virkelighet og danner dermed meninger og tro. Ateister velger ut fra personlige preferanser hvilke erfaringer som skal telle og dermed kalles virkelige, og det er "å tro" så god som hvilken som helst annen tro. Forøvrig må du gjerne fortelle litt om den tilstanden av "fravær av tro" i vanlig bevissthet - det nærmeste jeg kommer en sånn tilstand er ved dyp meditasjon, og det er en ganske krevende øvelse, og jeg har aldri truffet noen som lever og fungerer i den tilstanden konstant

 

Ett barn velger ikke bort noe som helst og får dermed også med seg det det ikke har lært å se bort fra

[Cair Paravel]

Du vet ikke at du har rett. Den som sier han vet i sitt hjerte påkaller en følelsesmessig appell. Du føler at du har rett. Du vil veldig gjerne at du har rett. Men det du vet sitter i hodet, hjertet pumper blod.

Med hjarte meiner eg naturlegvis meir enn den fysiske blodpumpa. I judeokristen tradisjon er hjartet åndeleg sentrum for tankar, kjensler, vilje og handlingar. Hjartet er kort sagt det overordna kontrollorganet i kroppen. Når kristne snakker om å opne sitt hjarte for Jesus, tyder det at ein opnar opp for Jesus i sitt liv. Dette er også viktig å hugse på når ein les i Bibelen.

Endret 14. juli 2016 av Cair Paravel

[Imlekk]

@Cair Paravel: Forstår jeg deg rett hvis du mener at en dyp indre overbevisning er nok til å kunne si at man vet noe?

 

Sarkasme er slitsomt i lengden når det ikke ligger noen gode poenger bak.

[Gjest member-7189]

 

 Har forøvrig enda ikke truffet 2 ateister som definerer konseptet og ismen sin på akkurat samme måte.

 

 

Har du truffet 2 teister som definerer konseptet, relgionen og ismen sin på akkurat samme måte?

[Cair Paravel]

@Cair Paravel: Forstår jeg deg rett hvis du mener at en dyp indre overbevisning er nok til å kunne si at man vet noe?

 

Godt spørsmål. Eg vil svare både ja og nei. Eit menneske kan ha sterke vrangførestelnader utan at desse treng om å vere sanne. Når det gjeld den kristne trua vil eg hevde at ei indre overbevising er ein legitim grunn til å tru. Og tru er full visse om det vi ikkje ser (Hebr 11:1). All kunnskap handlar igrunnen om å tru. Du trur på bevis, men du kan ikkje garantere at alt ikkje er ein illusjon (som the matrix). Eg trur på Gud og Bibelen, dvs eg stolar på at det eg trur på er sant. Mi indre overbevising og livserfaringar veg tyngre for meg enn bevis. Trua er ein relasjon mellom Gud og meg. Det er uråd å bevise ein relasjon, men vi kan likevel vere sikre på at den eksisterer. Endret 14. juli 2016 av Cair Paravel

[Shruggie]

I så fall er du ikke kvalifisert til å bruke dette forumet, da vi her praktiserer diskusjon på norsk, ikke fantasi-norsk der du kan bestemme selv hva ord betyr. Det samme gjelder Bhu-Tho. Jeg gidder ikke leke med unger som ikke kan språket godt nok til å forklare hva de selv mener.

Endret 14. juli 2016 av Shruggie

[Imlekk]

 

@Cair Paravel: Forstår jeg deg rett hvis du mener at en dyp indre overbevisning er nok til å kunne si at man vet noe?

Godt spørsmål. Eg vil svare både ja og nei. Eit menneske kan ha sterke vrangførestelnader utan at desse treng om å vere sanne. Når det gjeld den kristne trua vil eg hevde at ei indre overbevising er ein legitim grunn til å tru.

[...]

 

Med andre ord så er det OK å mene noe gjennom en dyp indre overbevisning, så lenge det man tror på er kristendommen? Det virker litt sketchy.