Psykolog for sjalusi og usikkerhet?

[AnonymDiskusjon]

Hei! Sliter veldig mye med psyken min nå.

Oppveksten min har vært preget av en emosjonelt fraværende sint pappa.

Har opplevd utroskap og andre tillitsbrudd i tidligere forhold.

Er nå hjemsøkt av alt dette og klarer ikke å stole på dama/samboern...

Selv om jeg vet jeg egentlig kan stole på henne.

 

Men jeg har en slags dyp usikkerhet og tanker om at alle ler bak ryggen min.

Jeg er veltrent, ser bra ut, har en bra jobb, bil, leilighet. Men uansett hvor mye jeg føler jeg har å tilby dama så kommer tanken om at

 

Hun skal være borte i Juli og alt har gått til helvete. Jeg sa at jeg ikke klarte å ha det sånn for at jeg sliter skikkelig her hjemme. Jeg vrir meg i senga og tankene blir verre og verre.

Hun har guttekompiser men det er kun en av disse jeg ikke stoler på og vi har snakket mye om ting rundt han og henne. Så ja, det ble egentlig slutt mellom oss i går men hun mente det var helt feil å gi opp av mine "vrangforestillinger" og det hele var veldig vondt. Det føltes alt for tidlig å gi slipp.

 

Så vi har bestemt oss for at hun skal jobbe med å kommunisere med meg så jeg ikke sitter med tvil og jeg skal jobbe med sjalusi.

Men jeg har virkelig prøvd. Det er bare noe som tar helt over meg.

 

Bør jeg da gå til psykolog? Jeg er ekstremt urolig og full av angst uten grunn og det går utover jobben og venner...

Anonymous poster hash: b80d0...02c

[Loverdose]

Ja, hvorfor ikke? En psykolog kan hjelpe deg til å sortere tankene og se ting ifra andre perspektiv, og lære deg å leve med usikkerheten som vi alle må leve med. Jeg sliter som et helvete selv etter å nylig ha gått inn i et forhold, men får god hjelp for dette hos min psykolog. Noe jeg prøver å akseptere er at jeg kan ikke unngå usikkerheten, for der finnes ingen garanti. Det er her tillit kommer inn i bildet. Tilknytning og tillit har vært et stort problem hele livet mitt og jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver (egentlig alt). Sjalusi og ens egen usikkerhet er veldig destruktivt både for en selv og partneren, du må få tatt tak i det før du gruser hele forholdet. Det er enkelt å si, men vanskelig å forstå, at selv om andre har vært utro mot deg så betyr det ikke at hun kommer til å være det. Du må prøve å tenke positivt, uansett hvor vanskelig det er, du må tenke rasjonelt, uansett hvor umulig det kan virke. Det ser ut som du er villig til å gjøre det også og da må du bare fortsette å prøve. 

[AnonymDiskusjon]

Jeg hadde det som deg, hadde ikke en emosjonelt fraværende far, men usikkerheten var der av en eller annen grunn. Dette gikk så hsrdt utover forholdet at det nesten ble slutt, jeg sendte meldinger for å sjekke om hun var på byen bare foeid jeg er redd hun lå med folk osv. Bestemte meg etterhvert for å snakke med en psykolog og fyfaen hvor mye det hjalp. Han kunne fortelle meg ting som fikk emg til å tenke helt annerledes på situasjonene og gi meg verktøyet til å cope med det. Hadde jeg vært deg så hadde jeg definitivt gjort det, det er veldig befriende å ikke være så usikker hele tiden..

 

Anonymous poster hash: db1da...366

[AnonymDiskusjon]

Hjertelig takk for svar.

Jeg har bestilt legetime. Håper på at jeg kan få henvisning!

 

Noe dere har gjort for å fremme problemstillinga på en bra måte? Jeg regner med at jeg ikke kan si til legen at "jeg sliter med sjalusi, trenger psykolog".

Må vel sikkert få fram at jeg sliter psykisk generelt.

Anonymous poster hash: b80d0...02c

[AnonymDiskusjon]

Det er viktig å huske på at sjalusi er et symptom, ikke problemet. Problemet er usikkerhet. Sjalusi er frykten for at noen andre skal være mer interessant enn deg, deiligere enn deg og at partneren din skal gå fra deg til fordel for denne andre. Hvis du var sikker på deg selv, hadde du ikke trengt å frykte dette.

 

Anonymous poster hash: e03d4...3c9

[AnonymDiskusjon]

Det er viktig å huske på at sjalusi er et symptom, ikke problemet. Problemet er usikkerhet. Sjalusi er frykten for at noen andre skal være mer interessant enn deg, deiligere enn deg og at partneren din skal gå fra deg til fordel for denne andre. Hvis du var sikker på deg selv, hadde du ikke trengt å frykte dette.

 

Anonymous poster hash: e03d4...3c9

Jeg ser den 100%.

 

Men jeg har ganske stor tro på meg selv. Er ikke en som tenker "faen jeg er stygg og ubrukelig".

Jeg er mer redd for selve øyeblikket og hendelsen, sviket.

Jeg mangler tillit pga noen har sveket meg før, ikke pga jeg føler jeg ikke er deilig. For jeg har mange bekreftelser på dette veldig ofte. Det er kanskje en litt stille indre usikkerhet fra barndommen og negativ tankevirksomhet... Så ja, det er nok symptomet men har likevel ganske grei selvtillit?

 

Anonymous poster hash: b80d0...02c

[AnonymDiskusjon]

Jeg ser den 100%.

Men jeg har ganske stor tro på meg selv. Er ikke en som tenker "faen jeg er stygg og ubrukelig".

Jeg er mer redd for selve øyeblikket og hendelsen, sviket.

Jeg mangler tillit pga noen har sveket meg før, ikke pga jeg føler jeg ikke er deilig. For jeg har mange bekreftelser på dette veldig ofte. Det er kanskje en litt stille indre usikkerhet fra barndommen og negativ tankevirksomhet... Så ja, det er nok symptomet men har likevel ganske grei selvtillit?

 

Anonymous poster hash: b80d0...02c

 

 

Det høres ut som om du har et bra selvbilde. Det er ikke det samme som selvtillit.

 

Selvbilde handler om hvordan man ser på seg selv, og i hvor stor grad måten man ser på seg selv på sammenfaller med måten andre ser på en på. Pene mennesker som vet de er pene har ofte veldig gode selvbilder og fremstår som veldig selvsikre.

 

Selvtillit, derimot, handler om i hvor stor grad man har tro på seg selv. I hvor stor grad man er sikker på at ens bedømmelse av egne evner står i stil til ens faktiske evner.

 

Selvfølelse eller selvverd handler om hvordan man opplever sin egen verdi for andre mennesker - om man føler at man er verdt noe, at man tilfører andre menneskers liv noe positivt.

 

Vi har med andre ord tre bein å stå på, og hvis ett av dem svikter, påvirker det oss ganske drastisk. Sjalusi og usikkerhet henger sammen hånd i hånd, og usikkerheten kryper fram med en gang ett av disse tre beina svikter.

 

Du virker ganske selvreflekterende, så jeg tror nok dette skal gå bra, spesielt hvis du får snakket med en psykolog som kan hjelpe deg med å sortere ting og gi deg noen verktøy du kan bruke.

 

Verdt å huske på er også at ingen er perfekte; vi har alle våre usikkerheter uansett hvor perfekte vi kan fremstå. Hemmeligheten ligger i å lære seg å håndtere usikkerhetene sine.

 

Anonymous poster hash: e03d4...3c9