Gå til innhold

Ny studie for Hyperloop mellom Stockholm og Helsinki: – Ingen uoverkommelige hindringer


Anbefalte innlegg

 

 

Se for deg et fly som lander på asfalten med understellet i innfelt posisjon.

Friksjon og gnister er garantert.

Flyter ikke disse på en luftpute da? Den blir jo ikke plutselig bare borte om motoren stopper. Hastigheten vil jo fremdeles presse luften dit den skal og vifta vil fremdeles vindmølles rundt.

 

 

Luftputen opprettholdes vel av en kompressor som er drevet av en motor.

Det er ikke som en vinge, der farten vil sørge for løft selv om motoren skulle stoppe. Det blir ingen "glideflukt".

 

Noen varianter av HyperLoop snakker om magnetisk og/eller elektromagnetisk levitasjon, men da er vi plutselig over i  et helt annet kostnadsregime.

 

Så langt er det vel laget en stillestående "dresin" som står parkert på noen skinner en eller annen plass i USA (California?). Resten er et vilt jag etter folk som vil spytte penger inn i utviklingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

 

Mye kan sies om Concorde, bl.a. at en subsidierte et perverst energisløseri som bare en søkkrik pampekjerne hadde råd til å bruke. Det forhindrer ikke at utviklerne av Concorde klarte å konstruere flyene slik at de unngikk

1) Tap av kabintrykk, 2) brann, 3) redning, 4) helt eller delvis tap av motorkraft. Behøver dette å bli vanskeligere for Hyperloop?

Pål Jensen

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hjulene må isåfall spinnes opp til en rotasjonshastighet som ligger i nærheten av 1200km/t ellers vil de ødelegges umiddelbart. Hjuloppheng for stålhul som tåler så høy hastighet og friksjon er blytunge, for ikke å snakke om selve hjulene.

 

Jeg tror ikke man trenger å tenke så mye om holdbarheten til slike hjul eller lagre. De må overleve én 'landing', etterpå kan de byttes. Kanskje noen lange smale glideskinner som blir borte under bremsingen er mer praktisk.

Enig at de bare trenger å tåle en nedbremsing, men de må fortsatt spinnes opp i hastighet ellers går de i oppløsning umiddelbart og man kunne like gjerne sløyfet dem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er vel ingen som i sin villeste fantasi ville ha designet noe som datt ned som en sekk og gnuret bortover gulvet i 1200 km/t ved strømstans?

Hyperloop bruker vel "passive levitation" hvor selve bevegelsen til pod'en lager et magnetfelt som får den til å sveve. Og dette vil den gjøre i hastigheter over 20 mph eller så:

 

 

Så antageligvis vil du ikke omkomme i et glødende flammehav av forvridde metallrester om strømmen skulle gå.

 

Og det er nettopp derfor så må man forvente at i verste fall så taper man all kraft. Om den skulle "gli" på en luftpute - så må man forvente at viften svikter, og ha mottiltak. Om det er snakk om bruk av magneter så må man forvente at i verste fall så svikter de.

Ikke bare det - men jeg regner med at dette ikke skjer helt passivt, altså er noen styringssytemer med i bildet som skal holde "toget" midt i røret, og da må man forvente at de svikter. På fly så er det dobbel, tripper etc redundans avhengig av hvor viktig systemet er. Faktisk så kan man fortsatt fly et vanlig passasjerfly idag om ALLE kraftkilder forsvinner, inklusiv APU, da felles det ut et lite vindturbin som sørger for akkurat nok energi for at en landing kan foretas. Men fly har tid, her er man i et rør som man bør ikke berøre.

Jeg sier ikke at det er umulig, jeg vil bare høre en logisk forklaring for hvordan det blir gjort til slutt.

 

Mye kan sies om Concorde, bl.a. at en subsidierte et perverst energisløseri som bare en søkkrik pampekjerne hadde råd til å bruke. Det forhindrer ikke at utviklerne av Concorde klarte å konstruere flyene slik at de unngikk

1) Tap av kabintrykk, 2) brann, 3) redning, 4) helt eller delvis tap av motorkraft. Behøver dette å bli vanskeligere for Hyperloop?

Pål Jensen

 

I motsetning til Hyperloop som er på ingen måte relatert til annen type transport - bortsett fra at den tar visse teknologier bit for bit fra andre transportmidler som for eksempel magnetisk levitasjon (maglev-tog), luftpute/vifte fra fly etc - så var ikke Concorde designet fra scratch uten noe erfaring om slik type transport.

Før Concorde så hadde man mye erfaring med subsoniske fly, deretter overlydsfly, utvikling av motorer til fly m.m.

Punkt for punkt:

1) I tilfellet tap av kabintrykk ombord i Concorde som heldigvis aldri skjedde, så ville både mannskapet og passasjerene besvime om ca 15-30 sekunder etter tap av kabintrykk. Alle militære fly som fløy så høyt over lengre tid (SR-25, MiG-25 osv) hadde trykkdrakt til pilotene SELV OM kabinen var trykksatt. Så om Concorde hadde mistet kabintrykk og mannskapet ikke rakk å foreta litt av en nedstigningsmanøver så hadde alle omkommet. I motsetning til det så tar man på oksygenmasken i "vanlige" fly idag, og kan egentlig fly i samme høyden så lenge man orker eller så lenge oksygenforsyningen holder ut.

Men som jeg skrev alrede så vil trykk på 100 Pascal tilsvare av alle praktiske betraktninger vakuum, og man kan dø *øyeblikkelig* da lungene og tarmen blir sprengt siden de blir ikke tømt for nok for luft/gasser.

Dermed var Concorde og alle andre slike fly mindre trygge og i tilsvarende situasjon så vil passasjerene i Hyperloop dø øyeblikkelig.

2) Brann i Concorde som i alle andre fly var lite sannsynlig, bla.a. pga motorene var under vingene og ikke foran hele besetningen/passasjerene. Ikke kritisk, men sikkerhetsforventningene stiger hele tiden så det er tross alt interessant hvordan det skal takles. Siste Concorde som havarerte var derimot pga brann som resultat fra dekk som ikke tålte den enorme avgangshastigheten, nærmest eksploderte og punkterte drivstofftanken. Ekstreme hastigheter og ekstreme energimengder krever like ekstreme sikkerhetstiltak, sånn er det bare.

3) Redning - alle fly kan nødlande, ref. bla.a. flyet i USA som landet i Hudson elven. Etter mer eller mindre vellykket nødlanding så kan man forlate flyet enten til fots eller ikledd redningsvest. Det er i begge tilfellene snakk om så å si "åpen landskap/hav". Her er det snakk om flere hundre kilometer lang tunnell/rør med så godt som vakuum. Tror ikke jeg skal forklare dette ytterligere hvis du har ikke skjønt problemstillingen enda.

4) Tap av motorkraft: selv Concorde kunne nødlande ved tap av motorkraft, subsoniske fly kan gjøre det enda lettere, og helikoptre kan bruke såkalt "autorotasjon". I den usannsynlige situasjonen der alle motorene samt generatoren svikter, så har alle dagens passasjerfly enten reservebatterier for kritiske systemer eller en liten vindturbin som produserer strøm/hydraulikktrykk  slike at luftfartøyet kan nødlande. Aller viktigst er at alle slike maskiner har veldig god tid på seg, og vil tillate visse feil. Her derimot så er man 100% avhengig av motorkraft hele tiden, uten unntak.

Endret av nessuno
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Helt utrolig at det foretas noen som helst studier mens det IKKE finnes noe "hyperloop" - ikke en gang som fullverdig prototype - og mens konseptet har egentlig endret seg fra "hyperloop" med batteridrift til induksjonsmotorer langs røret. Det er mildt sagt en stor endring fra "bare rør" som Elon Musk tenkte opprinnelig.

 

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

 

Samt et utrolig sårbart og lett tilgjengelig terrormål...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så til disse tulletallene de bruker: 42,7 millioner reiser årlig betyr nesten 117 000 reiser DAGLIG, også på helligdager. Altså 4875 reiser i timen. Siden selve turen tar 28 minutter hver vei kan denne hyperloopen ta to turer i timen, må kabinen altså ta ca 2500 passasjerer!

 

Det er ikke bare snakk om én hyperloop, vil jo gå i skytteltrafikk, men med over 100 passasjerer per minutt på dagtid høres det ganske mye ut. Med rundt 30 passasjerer per hyperloop 'pod', må det gå en hver 20 sekund. Håper de får til å bygge hyperloop en dag.
Lenke til kommentar

 

Leker man litt med tallene kan man vel anta at de neppe får fullt belegg nattestid på en så kort reisetid. 

 

Trenger man fullt belegg nattestid, når man kan forvandle bruken til:

 

cargo-pod_1447459989.280x169.jpg

 

 

 

Hva slags passasjerer skal de ha i en conteiner da? Døde folk? Passasjertallene endres jo ikke ved å i tillegg bruke "død-tiden" til godstransport.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...