Gå til innhold

Ny studie for Hyperloop mellom Stockholm og Helsinki: – Ingen uoverkommelige hindringer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Helt utrolig at det foretas noen som helst studier mens det IKKE finnes noe "hyperloop" - ikke en gang som fullverdig prototype - og mens konseptet har egentlig endret seg fra "hyperloop" med batteridrift til induksjonsmotorer langs røret. Det er mildt sagt en stor endring fra "bare rør" som Elon Musk tenkte opprinnelig.

 

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Har tatt den fergen et par ganger fra Stockholm til Turku  og til Helsinki et par ganger, syntes dette ser veldig bra ut og sparer mye tid,  denne ruten har veldig mye gods transport og kan spare mye penger på en annen side er det en av de få mulighetene Svenskene har på taxfree (Åland)  så tror enda det er markedet for fergen. 

Lenke til kommentar

Helt utrolig at det foretas noen som helst studier mens det IKKE finnes noe "hyperloop" - ikke en gang som fullverdig prototype - og mens konseptet har egentlig endret seg fra "hyperloop" med batteridrift til induksjonsmotorer langs røret. Det er mildt sagt en stor endring fra "bare rør" som Elon Musk tenkte opprinnelig.

 

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

 

Det er også ganske lav kapasitet både på passasjertrafikk og godstrafikk, sammenliknet med høyhastighets dobbeltsporet jernbane.

I tillegg kommer sikkerhetsutfordringene du lister her. Disse er i det minste velprøvd på jernbanen. (Unntatt tap av kabintrykk naturligvis).

Lenke til kommentar

Helt utrolig at det foretas noen som helst studier mens det IKKE finnes noe "hyperloop" - ikke en gang som fullverdig prototype - og mens konseptet har egentlig endret seg fra "hyperloop" med batteridrift til induksjonsmotorer langs røret. Det er mildt sagt en stor endring fra "bare rør" som Elon Musk tenkte opprinnelig.

 

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

 

1) blås litt luft inn i kabinen

2) fyll kabinen med CO2 ved brann i 1 min

4) hjul som kommer ut ved tap av motorkraft / hastighet. Evt. bremsesystem

 

Poenget er at dette kan løses.

Problemet er derimot politikere som ikke tørr å satse noe, men bruker allle pengene på NAV.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

"ingen uoverkommelige hindre"

 

Ahh, ingenting er som litt PR for disse gutta. Kanskje TU kan lage en in-depth sak på noen av utfordringene, som allerede er nevnt av andre her. Uansett, ta en titt på prise så vil man se at dette aldri blir bygget med et så tynt passasjergrunnlag.

Lenke til kommentar

Nå har jo svenskene nylig hatt Melodi Grand Prix. Det ser ut til anslagsvis å ha kostet svenskene 1,4 milliarder NOK.

 

Så kan man jo diskutere nytteverdi så mye man bare vil. Det vil alltids koste noen kroner, og noen ganger så tas det beslutning om å ta kostnaden fordi man tenker at man har så mye igjen for det.  :wee:

 

Kilde:

http://www.telegraph.co.uk/business/2016/05/13/how-much-does-it-cost-eurovision-song-contest-and-is-it-worth-it/

Lenke til kommentar

 

Helt utrolig at det foretas noen som helst studier mens det IKKE finnes noe "hyperloop" - ikke en gang som fullverdig prototype - og mens konseptet har egentlig endret seg fra "hyperloop" med batteridrift til induksjonsmotorer langs røret. Det er mildt sagt en stor endring fra "bare rør" som Elon Musk tenkte opprinnelig.

 

Og enda så har ingen forklart hvordan følgende problemer skal løses:

1) Tap av kabintrykk - oksygenmasker hjelper ikke ved 100 pascal som er så godt som vakuum.

2) Brann

3) Redning

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

 

1) blås litt luft inn i kabinen

2) fyll kabinen med CO2 ved brann i 1 min

4) hjul som kommer ut ved tap av motorkraft / hastighet. Evt. bremsesystem

 

Poenget er at dette kan løses.

Problemet er derimot politikere som ikke tørr å satse noe, men bruker allle pengene på NAV.

Hjulene må isåfall spinnes opp til en rotasjonshastighet som ligger i nærheten av 1200km/t ellers vil de ødelegges umiddelbart. Hjuloppheng for stålhul som tåler så høy hastighet og friksjon er blytunge, for ikke å snakke om selve hjulene.

Litt lagret trykkluft vil ikke holde særlig lenge med lekkasje ut i tunnelen og vil ikke kunne være en helgod løsning.

Det er som regel mer enn ett kjøretøy ute å kjører samtidig. Det er enorm fare for påkjørsel, selv med et automatisk system.

CO2 er en god slukkegass, men den vil mest sannsynlig drepe passasjerene inne i vognen. Derfor brukes den ikke som slukkegass.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hjulene må isåfall spinnes opp til en rotasjonshastighet som ligger i nærheten av 1200km/t ellers vil de ødelegges umiddelbart. Hjuloppheng for stålhul som tåler så høy hastighet og friksjon er blytunge, for ikke å snakke om selve hjulene.

 

Jeg tror ikke man trenger å tenke så mye om holdbarheten til slike hjul eller lagre. De må overleve én 'landing', etterpå kan de byttes. Kanskje noen lange smale glideskinner som blir borte under bremsingen er mer praktisk.
Lenke til kommentar

Nå var det vel strengt tatt ikke Elon Musk som først kom opp med en slik ide. Det har vært hundrevis før han.

 

Og som flere har nevnt er det MANGE utfordringer. Det å bygge noe slik er jo ikke noe problem. Problemet er å få dette til å fungere. Hva er hensikten med å undersøke om man får tillatelse når man ikke vet om man i det hele tatt kan få konseptet til å fungere?

 

Og disse 28 minuttene høres jo forlokkende ut. Det som ikke er tatt med er at man i de tider vi lever i vil måtte ha sikkerhetskontroller, noe som øker tidsbruken, og kostnadene betraktelig.

 

Så til disse tulletallene de bruker: 42,7 millioner reiser årlig betyr nesten 117 000 reiser DAGLIG, også på helligdager. Altså 4875 reiser i timen. Siden selve turen tar 28 minutter hver vei kan denne hyperloopen ta to turer i timen, må kabinen altså ta ca 2500 passasjerer!

 

Leker man litt med tallene kan man vel anta at de neppe får fullt belegg nattestid på en så kort reisetid. Og akkurat julaften og andre slike dager er det også mange som neppe er så gira på å reise. I tillegg må man vel også ha noen ansatte i kabinen? Disse må jo også få plass. Og med aksellerasjon på 0,5 G må vel de nødvendigvis ha en sitteplass. Skal de også stoppe ved noen av disse 11 stoppestedene senkes jo antall turer som kan ta hver dag. Og da må kabinen ta enda flere passasjerer for å kunne komme opp i 5000 reisende i timen. Med de nevnte helligdager og nattestid så tipper jeg man må opp i MINST 10 000 reisende i normaldagene og normaltidene.

 

Selv med masse triksing med kabiner som fylles/tømmes mens en annen kjører så vil de slite godt med å oppnå slike passasjertall. Selv med doble rør vil det være vanskelig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå var det vel strengt tatt ikke Elon Musk som først kom opp med en slik ide. Det har vært hundrevis før han.

 

Og som flere har nevnt er det MANGE utfordringer. Det å bygge noe slik er jo ikke noe problem. Problemet er å få dette til å fungere. Hva er hensikten med å undersøke om man får tillatelse når man ikke vet om man i det hele tatt kan få konseptet til å fungere?

 

Og disse 28 minuttene høres jo forlokkende ut. Det som ikke er tatt med er at man i de tider vi lever i vil måtte ha sikkerhetskontroller, noe som øker tidsbruken, og kostnadene betraktelig.

 

Så til disse tulletallene de bruker: 42,7 millioner reiser årlig betyr nesten 117 000 reiser DAGLIG, også på helligdager. Altså 4875 reiser i timen. Siden selve turen tar 28 minutter hver vei kan denne hyperloopen ta to turer i timen, må kabinen altså ta ca 2500 passasjerer!

 

Leker man litt med tallene kan man vel anta at de neppe får fullt belegg nattestid på en så kort reisetid. Og akkurat julaften og andre slike dager er det også mange som neppe er så gira på å reise. I tillegg må man vel også ha noen ansatte i kabinen? Disse må jo også få plass. Og med aksellerasjon på 0,5 G må vel de nødvendigvis ha en sitteplass. Skal de også stoppe ved noen av disse 11 stoppestedene senkes jo antall turer som kan ta hver dag. Og da må kabinen ta enda flere passasjerer for å kunne komme opp i 5000 reisende i timen. Med de nevnte helligdager og nattestid så tipper jeg man må opp i MINST 10 000 reisende i normaldagene og normaltidene.

 

Selv med masse triksing med kabiner som fylles/tømmes mens en annen kjører så vil de slite godt med å oppnå slike passasjertall. Selv med doble rør vil det være vanskelig.

 

Hvis de kjører i ring kan man kjøre flere tog om gangen enn at 2 tog kjører fram og tilbake

Lenke til kommentar

 

 

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

Hvordan da?

 

 

Se for deg et fly som lander på asfalten med understellet i innfelt posisjon.

Friksjon og gnister er garantert.

 

 

Hjul some har vært nevnt, samt magnetposisjonering av prosjektilet i løpet  :wee:

Det går som ei kula.

Endret av G
Lenke til kommentar

 

 

4) Helt eller delvis tap av motorkraft. Ved 1200 km/t blir det mildt sagt litt friksjon og gnister hvis viften blir slått av.

Hvordan da?

Se for deg et fly som lander på asfalten med understellet i innfelt posisjon.

Friksjon og gnister er garantert.

Flyter ikke disse på en luftpute da? Den blir jo ikke plutselig bare borte om motoren stopper. Hastigheten vil jo fremdeles presse luften dit den skal og vifta vil fremdeles vindmølles rundt. Endret av flesvik
Lenke til kommentar

1) blås litt luft inn i kabinen

2) fyll kabinen med CO2 ved brann i 1 min

4) hjul som kommer ut ved tap av motorkraft / hastighet. Evt. bremsesystem

 

 

1) Når jeg skriver "tap av kabintrykk" så mener jeg hull i veggen på kabinen, noe som kan ikke hjelpes ved å blåse inn luft. Hvis tap av kabintrykk finner sted meget fort (stort hull pga hva som helst), og hvis vi antar at passasjerene reiser ikke i trykkdrakt, så kan tarmgassene og luften i lungene utvide seg såpass mye at indre organer tar skade og vedkommende blør ut innvendig. 100 pascal som jeg har alrede skrevet er så godt som vakuum.

2) Alle passasjerene dør hvis man bruker CO2. Halon er det eneste middelet jeg vet om som kan slukke brann uten å kvele og kan brukes mot elektrisk brann, nest beste er Inergen men produsenten garanterer *ikke* at man kan overleve i denne gassen, selv om den har noe O2 innhold.

4) Som andre skriver - 1200km/t er hastigheten til en litt treg pistolkule. Det blir helt enorm med kinetisk energi som må forsvinne en plass, og enormt med friksjon som vil oppstå.

 

Ang punkt 3 så ser det ut som det er ikke noe som kan løses i det hele tatt, ikke i teorien engang. Alternativet er kanskje fjernbetjente rømningsluker hver 100 meter eller noe, som betyr enda høyere pris og vil ikke tillate bruk under havflaten. Det vil også kreve belysning i røret.

 

Jeg skrev ikke at Hyperloop er umulig, det jeg har skrevet er at folhold til ALLE transportmidlene så er den nok den minst... "overlevbare"... i tilfellet en ulykke. Det jeg også skrev at det IKKE FINNES Hyperloop noen andre steder enn i fri fantasi og i noen eksperimenter som enda ikke er på fullskala prototype-nivå.

Å designe baner for Hyperloop idag blir litt som å designe flyplasser på 1800 tallet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

4) Som andre skriver - 1200km/t er hastigheten til en litt treg pistolkule. Det blir helt enorm med kinetisk energi som må forsvinne en plass, og enormt med friksjon som vil oppstå.

Det er vel ingen som i sin villeste fantasi ville ha designet noe som datt ned som en sekk og gnuret bortover gulvet i 1200 km/t ved strømstans?

 

Hyperloop bruker vel "passive levitation" hvor selve bevegelsen til pod'en lager et magnetfelt som får den til å sveve. Og dette vil den gjøre i hastigheter over 20 mph eller så:

 

https://youtu.be/z1KN_s4bGkk

 

Så antageligvis vil du ikke omkomme i et glødende flammehav av forvridde metallrester om strømmen skulle gå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...