Gå til innhold

«Av rundt 4600 Enova-tilskudd til boliger i fjor gikk bare 40 til solfangere»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Godt innlegg fra Solenergiforeningen.

 

Angående støttesatser og rammevilkår har nettopp dette vært blant årsakene som har begrenset utbredelsen av solvarme.

 

Først tilskuddsordningen fra Enova: Det betales utifra kostnad og areal, ikke resultat/nytte. Dermed favoriseres det nokså direkte de minst lønnsomme og dårligste løsningene. Enova stiller heller knapt noen krav til hva slags utstyr, og hvordan dette installeres for å utløse tilskudd, i motsetning til hvordan dette gjøres ellers i Europa.

Solvarme er for mange husstander lønnsomt uten tilskudd, så om det ikke stilles krav og resultatmål bak tilskuddene vil det heller bare gi flere eksempler på hvor dårlig solenergi også kan fungere i Norge. Vi trenger ikke søle bort penger på flere slike eksempler.

 

Rammevilkår ift teknisk forskrift i bygg har vært et annet eksempel. På papiret, og utifra beregnet varmebehov blir ofte både vannbåren varme, og solfangere valgt bort som ulønnsomt. Problemet, for den lykkelige huseier i etterkant, er at teorien og praksis overhodet ikke sammenfaller med de forventninger, krav, behov og vaner de selv har.

I et passivhus er dette spesielt tydelig. Energikonsulenten har regnet ut at varmeforbruket er 0kwt fra april-oktober. Huseier lykkelig over at det blir tilsvarende lave strømregninger. Det stemmer omtrent i 0% av norske husstander at vi har kalde gulv på badet, og ellers ikke synes det er praktisk å holde gulv, klær og sko tørre i inngangsparti og vaskerom.

Dermed ender forbruket for mange likevel på 500-1000kwt/mnd i en periode solen kunne dekket ALT om det hadde vært tatt valg utifra de som skal bo og bruke huset fremfor myndighetenes rammer og krav.

 

Solenergi, gjerne en kombinasjon av både solfangere og solceller kan i de fleste boliger dekke minst 10.000kwt/år. Det kommer til å bli en hyggelig besparelse når AMS fra 2019 endrer drastisk hvordan strømregningen vil bli seende ut, og elavgiften som gradvis vil øke på toppen av dette for å kompensere tapte inntekter fra bensin og diesel.

 

Det er forøvrig en del mørketall i statistikken fra Enova, av de ca 200 boliginstallasjonene vi har levert til tror jeg bare halvparten, av ulike årsaker, har fått tilskudd.

 

Vi kan like gjerne avvikle hele Enova, subsidier ødelegger markedet mer enn det bidrar til sunn utvikling.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens for eksempel en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år."

 

Hvor stor andel av disse 700 - 1 000 kWh faller innenfor måneder hvor behovet for oppvarming er redusert eller totalt fraværende?

Lenke til kommentar

"Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens for eksempel en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år."

 

Hvor stor andel av disse 700 - 1 000 kWh faller innenfor måneder hvor behovet for oppvarming er redusert eller totalt fraværende?

 

Behovet for varmtvann er jo ganske likt året rundt, og lavterskeltilbud for solfanger er gjerne skreddersydd til varmtvann.

 

Du kan sikkert få et anlegg som kan dekke 100% av oppvarmingsbehovet de 1-2 siste månedene for fyringssesongen er over og tilsvarende på høsten innenfor en akseptabel investeringspris.

 

Gode vakuumrør vil også gi deg varme på klare vinterdager, og det er ofte de kaldeste dagene. Årets korteste dag er 6 timer i Oslo og 4,5 i Trondheim. Det er absolutt ikke mye, men hver solstråle gir likevel varme som du ellers måtte betalt for.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens for eksempel en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år."

 

Hvor stor andel av disse 700 - 1 000 kWh faller innenfor måneder hvor behovet for oppvarming er redusert eller totalt fraværende?

 

Jeg ser poenget ditt. Men man trenger varmtvann året rundt. -I allefall om man har mange ungdommer i huset.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden solfangere er så effektive vil det jo ikke være noen vits å fylle taket med de siden de kun kan varme vann. En liten solfanger, og resten solceller må være bra utnyttelse av taket.

 

Er det ikke vannbåren varme i huset er det normalt bare tull å velge solfangere. Det er samme faste kostnader for rør, pumpe, styring for stort og lite panel. Da er det bedre at solcellene får større og mer økonomisk selvforsyningsgrad ved å kunne varme VV-berederen, fremfor å levere til naboen for elendig pris.

 

Med vannbåren varme, og romslig tank som "batteri" er marginalkosten for et stort nok solvarmeanlegg til å dekke 50% av varmebehovet såpass lav at dette lønner seg. Avhengig av behov, produkter og løsninger trengs typisk 15-30m2.

Resten kan gjerne dekkes med solceller, og et typisk sørvendt tak bør da kunne dekke ytterligere 4-5000kwt/år.

 

Godt isolerte boliger uten de store toppene på den mørkeste tiden, med en bevisst kombinasjon solfanger+solceller kan altså fint oppnå dekningsgrader på 70-80% fra solenergi. Teoretisk høyere, men lite aktuelt før energilagring i annet enn vann blir billig.

 

Den store nøkkelen for best kost/nytte er å få lagt rør i gulv/vegg fremfor varmekabler/panelovner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens for eksempel en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år."

 

Hvor stor andel av disse 700 - 1 000 kWh faller innenfor måneder hvor behovet for oppvarming er redusert eller totalt fraværende?

 

Her peker du på en av hovedutfordringene med solvarme i Norge, nemlig at ressurstilgangen er helt i motfase med varmebehovet. Likevel viser innstrålingen at man får et betydelig utbytte allerede fra mars måned og helt til oktober. Altså har man flere måneder som oppleves som "kalde" hvor man har et stort varmeforbruk som kan få god dekningsgrad fra solfangere. Backup-kilden må selvsagt være dimensjonert for 100 % dekning, og i desember-januar er det minimalt med bidrag fra sola. Men folk blir ofte overrasket over hvor bra produksjonen er tidlig vår og sen høst.

 

Dessuten viser energimålinger (bla. Sintefs EBLE-prosjekt) at boliger bruker vesentlig mer energi til varme enn beregnet på forhånd. Selv i passivhus viser det seg at folk har på gulvvarmen nærmest hele året, sannsynligvis for å ha komfortvarme på bad og rom med fliser og kalde overflater.

 

Uansett vil alle bygg med relativt stort varmtvannsbehov, som idrettsbygg, treningssentre, sykehjem, svømmehaller etc., være ideelle for solfangere. Her vil det store varmtvannsbehovet sørge for full produksjon gjennom sommeren, selv om romoppvarmingsbehovet er tilnærmet borte.

 

Solceller er ideelt for kontorbygg, forretningsbygg og lagerbygg (som kjølelagerne til ASKO). Her er ofte kjølebehovet dominerende, i tillegg til høyt behov for elektrisitet til belysning og teknisk utstyr. Økt solinnstråling sammenfaller da direkte med økt produksjon av kjøling.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis noen kan komme opp med et regnestykke som viser at solenergi i Norge lønner seg, så kjøper jeg på stedet. Med dagens lave strømpriser og med en dårlig gjennomsnittlig innsoling i Norge, så er det kun idealister, og de som vil fremstå som ”grønne”, som investerer i solenergi og solcelleanlegg. Da ser jeg bort fra små hytteanlegg i grisgrente strøk, uten tilkobling til strømnett.

Lønnsomhet ved investering i solkraft er særlig bestemt av det regulatoriske rammeverket, investeringskostnader, og verdien av strømmen som blir produsert. Ingen av disse forholdene ligger til rette for solkraft i Norge. Det virker som om ingen våger å si det som det er. Utbygging av solkraft i Norge er meningsløst.

Innsatsen på fornybar energi må legges på inndirekte solkraft, altså vannkraft. Eksisterende vannkraftverk må oppgraderes og effektiviseres slik planene tilsier. Anleggene står jo der i dag. Videre må planer for videre utbygging av vannkraft i Norge gjennomføres. Vannkraft er en ren, sikker og relativt forutsigbar ressurs og den har lagringskapasitet. Det trenger vi.

Solenergiforeningen må ikke forlede folk til å tro at solcelleanlegg er en god investering. Når det sies at ”solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan fanges direkte der den skal anvendes”, så er det en feilaktig beskrivelse av solenergi i Norge. Solen er gratis å se på, ja, men ikke når du skal hente ut energien gjennom solcelleanlegg. Det er faktisk ikke billig og ikke spesielt miljøvennlig i forhold til vannkraft. Effekten av et solcelleanlegg er 100% avhengig av en jevn og god innsoling, gjennom hele året. Det er dessverre ikke mulig å endre på naturgitte forhold. Selv ikke idealister klarer det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvis noen kan komme opp med et regnestykke som viser at solenergi i Norge lønner seg, så kjøper jeg på stedet. Med dagens lave strømpriser og med en dårlig gjennomsnittlig innsoling i Norge, så er det kun idealister, og de som vil fremstå som ”grønne”, som investerer i solenergi og solcelleanlegg. Da ser jeg bort fra små hytteanlegg i grisgrente strøk, uten tilkobling til strømnett.

Lønnsomhet ved investering i solkraft er særlig bestemt av det regulatoriske rammeverket, investeringskostnader, og verdien av strømmen som blir produsert. Ingen av disse forholdene ligger til rette for solkraft i Norge. Det virker som om ingen våger å si det som det er. Utbygging av solkraft i Norge er meningsløst.

Innsatsen på fornybar energi må legges på inndirekte solkraft, altså vannkraft. Eksisterende vannkraftverk må oppgraderes og effektiviseres slik planene tilsier. Anleggene står jo der i dag. Videre må planer for videre utbygging av vannkraft i Norge gjennomføres. Vannkraft er en ren, sikker og relativt forutsigbar ressurs og den har lagringskapasitet. Det trenger vi.

Solenergiforeningen må ikke forlede folk til å tro at solcelleanlegg er en god investering. Når det sies at ”solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan fanges direkte der den skal anvendes”, så er det en feilaktig beskrivelse av solenergi i Norge. Solen er gratis å se på, ja, men ikke når du skal hente ut energien gjennom solcelleanlegg. Det er faktisk ikke billig og ikke spesielt miljøvennlig i forhold til vannkraft. Effekten av et solcelleanlegg er 100% avhengig av en jevn og god innsoling, gjennom hele året. Det er dessverre ikke mulig å endre på naturgitte forhold. Selv ikke idealister klarer det.

 

https://www.enova.no/radgivning/privat/rad-om-produkter-og-losninger/oppvarmingsalternativ/solfanger/116/0/

Lenke til kommentar

Med dagens lave strømpriser og med en dårlig gjennomsnittlig innsoling i Norge, så er det kun idealister, og de som vil fremstå som ”grønne”, som investerer i solenergi og solcelleanlegg.

Mye av poenget med innlegget var jo nettopp det at i Norge er det nok lurere å satse på solfangere (til varme) enn solceller (til strøm) på de fleste bygg. Innsolingen i Norge er faktisk ikke så lav, fordi vi har lange dager på sommeren (til og med midnattsol) og også kalde dager på vår og høst med varmebehov. Midtvinters må man jo ha noe annet i tillegg - f.eks. vedovn med vannkappe.

 

Vannkraft er en ren, sikker og relativt forutsigbar ressurs og den har lagringskapasitet. Det trenger vi.

Dessverre må den typen vannkraft som kan lagres, i stor grad baseres på å bygge demninger som oversvømmer naturområder. Mye av det som søkes utbygd i dag er små og mellomstore elvekraftverk, som fører til mindre naturinngrep men som derfor ikke har noe mulighet til å lagre vann. Disse elvekraftverkene vil produsere mest om sommeren eller i vårsmeltingen når vannmagasinene uansett renner over.

 

Hvis man vil bygge vannkraft for å regulere, så burde kanskje dette skje med pumpekraftverk nede på kontinentet - så lenge man ikke har nok overføringskapasitet.

 

Når det gjelder solceller, så må vi ikke bygge ut solcellene så mye raskere enn vi bygger ut overføringskapasitet til kontinentet og elektrifiserer transporten vår. Hvis solcellestrømmen bare fører til at norsk vannkraft går "i havet" så hadde de solcellepanelene (og utslippene til å produsere dem) gjort større nytte på et tak i Spania eller Italia.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...