Åpent forhold

[LineMalen]

!. Noen som har hatt et åpent forhold / kunne ha hatt det/ drømmer om å ha det? 

2 Hvilke regler mener dere hører til i et åpent forhold? 

3. Hvilke syn har du på det og dele partneren din?

4. Og mener du at dem som har et åpent forhold bør informere dem man treffer om dette? 

 

Jeg kan svare på det jeg mener om saken: 

1. Jeg har aldri hatt et åpent forhold, men jeg har forsøkt partnerbytte før dersom det kan kalles det samme. 

2. Jeg tror aldri at jeg kunne tenke meg å ha det, så regler som bør høre til i et åpent forhold er utelukket i tankene nå. Men for dem som har det så mener jeg at reglene må gå på at dersom en av partene blir forelsket/ eller utvikler følelser for de eller den andre man ligger med så må vedkommende slutte av den forbindelsen. Men det hele høres helt absurd ut for meg , men men. 

3. Mitt syn på å dele partneren min er at det blir helt feil. Man risikerer for mye. 

4. Om noen har et åpent forhold så mener jeg at de absolutt bør informere dem som man treffer om dette istedet for å holde stille om det. Man må være klar og tydelig på det. 

 

 

[oscrue10]

Jeg ser egentlig på åpne forhold som noe av det samme som et seksuelt forhold som ikke er et kjæresteforhold. Jeg ville ikke vært i et åpent forhold og bodd sammen med henne, tatt henne med til familien min osv.

 

Er i utgangspunktet mest interessert i et eksklusivt forhold, uansett om det er et kjæresteforhold eller først og fremst et seksuelt forhold.

Endret 6. juli 2016 av oscrue10

[LineMalen]

Jeg ser egentlig på åpne forhold som noe av det samme som et seksuelt forhold som ikke er et kjæresteforhold. Jeg ville ikke vært i et åpent forhold og bodd sammen med henne, tatt henne med til familien min osv.

 

Er i utgangspunktet mest interessert i et eksklusivt forhold, uansett om det er et kjæresteforhold eller først og fremst et seksuelt forhold.

 

Jeg mistenker å ha vært sammen med en som levde sånn. Vedkommende ville ikke innrømme det. 

 

Ja det fungerer nok på samme måte som et sexuellt forhold som ikke er et kjæresteforhold. Men kun sex. Samtidig er det den personen som vedkommende er kjæreste med som vedkommende har en tilknytning til, mens den som vedkommende møter kommer i siste rekke og det er ikke bindende. Det er løst. 

 

Tror ikke mange klarer å leve slik. Men jeg synes det er fint dersom folk kan være åpen og ærlig med det om de gjør ovenfor de som de treffer. Er faktisk interessant hvordan de tenker og hvilke regler de som lever sånn har. 

Endret 6. juli 2016 av LineMalen

[Løgn]

1. Noen som har hatt et åpent forhold / kunne ha hatt det/ drømmer om å ha det?
- Har hatt flere ganger. Har et forpliktet forhold nå.

2. Hvilke regler mener dere hører til i et åpent forhold? 
- Kondom!
- Jeg ville aldri bodd sammen med ei dame jeg var i et åpent forhold med. Men jeg har bodd på kollektiv med ei slik dame.
- Det er ingen regel, men jeg anser det som en fordel at begge faktisk har minst én annen å leke med, i tillegg til hverandre. Det reduserer sannsynligheten for emosjonell investering for begge. Og det utjevner behovet til den enkelte. I et slikt forhold er jeg ikke interessert i å kaste bort all tiden min på kun éi jente. Hele poenget er å ha flere. Og derfor bør heller ikke jeg være den eneste som dekker hennes behov.
- Ærlighet om kjønnssykdommer, og jevnlig kontroll ved partnerbytte. Jeg er åpen om dette selv, men jeg tror absolutt ikke alle jentene er ærlige om dette. Jeg følger hvertfall denne regelen. For min egen del.

- Vi bryter det av dersom noen får følelser for hverandre eller en annen. Og starter opp igjen dersom vi anser det som greit.
- Kondom!

- Kondom!

3. Hvilke syn har du på det og dele partneren din?
- Det er ikke en "partner". Det er en fuckfriend. Jeg synes det er uproblematisk når det er avtalt og man er åpen om det. Og når man alltid bruker kondom! Og selvfølgelig når man ikke er emosjonelt investert. Emosjonell investering fører så klart til emosjonelle problemer i en slik kontekst.

4. Og mener du at dem som har et åpent forhold bør informere dem man treffer om dette?
- Det kommuniseres naturligvis klart og tydelig. Jeg skal innrømme at jeg også hadde en periode for mange år siden da jeg prøvde å skjule at jeg holdt på med flere jenter samtidig. Jeg var aldri i et "forpliktet" forhold med noen av dem, og ingen av dem trodde at vi var "kjærester", men jeg prøvde likevel å skjule at jeg hadde andre fordi jeg var redd for hva det kunne føre til av drama, og om jeg kom til å miste dem. Jeg synes det var stas å ha flere jenter samtidig, og løy dersom jeg havnet i en skvis mellom dem. Jeg fant imidlertid raskt ut at dette var meningsløst, og at det førte til mye mer problemer og administrasjon enn det var verdt. Åpenhet om hva jeg legger i forholdet som innledes, er prinsippet jeg har levd etter i flere år. Og det fungerer alltid bra å være åpen om at man har flere jenter. Mange jenter vil riktig nok ikke være med på det, men det er likevel bra at dette avklares i utgangspunktet. Mange jenter som sier de ikke vil være med, har også en tendens til å ta kontakt igjen etter å ha tenkt seg om.

Jeg synes selvfølgelig ikke det bør være nødvendig å informere alle om hver enkelt jente jeg ligger med, og jeg har ingen interesse av å bli fortalt hvor mange andre jenta har i tillegg til meg (jeg hjelper imidlertid gjerne til med å løse problemer hun opplever med de andre gutta - som diskusjonspartner, uten å direkte involvere meg). Men det bør være en felles forståelse om at alle har andre å leke med, at ingen anser forholdet med meg som forpliktet (med unntak av at man er forpliktet til å bruke kondom!), og at ingen føler seg nødt til å lyve dersom noen ikke kan møtes fordi de har planer med en annen sexvenn. Det bør ikke være pinlig om vi skulle treffe på hverandres sexvenner etc. Jeg ser heller ingen grunn til å grave og spørre om hva jenta driver med om hun ikke har tid til meg. Jeg vet allerede hva hun driver med, og om jeg tar feil, vil jeg uansett anta at hun har en annen enn meg. Fordi dette er hele poenget, og å forvente noe annet er meningsløst så lenge jeg ikke ønsker, eller har grunn til å forvente forpliktelse fra henne.

[Kikert]

Ser dere sier at et åpent forhold mer eller mindre bare er et forhold der man har fler man har sex med. Mer Fler enn en knullevenn rett og slett.

 

La oss ta for oss et åpent forhold hos et par som er gift, blir litt artigere da

Endret 6. juli 2016 av SlikGårNoDagan

[LineMalen]

Ser dere sier at et åpent forhold mer eller mindre bare er et forhold der man har fler man har sex med. Mer enn en knullevenn rett og slett.

 

La oss ta for oss et åpent forhold hos et par som er gift, blir litt artigere da

Han som jeg traff så var det slik at jeg tror at de to var emosjonelle invistert i hveandre. Det virket som om de hadde lovet hveandre at det var de to for alltid og at de skulle få rote på hver sin kant pga de bodde langt fra hveandre. Dermed er det et forpliktet åpent forhold der de to er forpliktet men roter med andre. Da betyr det at de er emosjonell knyttet til hveandre og i lovnad som er ekteskap mens de ikke får forplikte seg til andre men kun rote.

Endret 6. juli 2016 av LineMalen

[Gjest Bruker-245639]

1)

 

Nei

 

Resten)

 

Sånn som Løgn sa.

[Gjest Bruker-239845]

- Det er ikke en "partner". Det er en fuckfriend. Jeg synes det er uproblematisk når det er avtalt og man er åpen om det. Og når man alltid bruker kondom! Og selvfølgelig når man ikke er emosjonelt investert. Emosjonell investering fører så klart til emosjonelle problemer i en slik kontekst.

 

 

Per definisjon skiller jeg mellom et såkalt åpent forhold og det å ha uforpliktende sex med en eller flere partnere.

 

I et polyamorøst forhold er nettopp den andre en partner og mer eller mindre en kjæreste. Man er emosjonelt investert. Den eneste forskjellen er at man er fri til å ligge med andre. Man er fortsatt glad i hverandre, forelsket og bor gjerne sammen.

 

Hadde litt kontakt med en som hadde det slik, men vi har ikke snakket en stund. Vet ikke om han er sammen med "hovedkjæresten" sin enda. 

 

Jeg har alltid tenkt for min del at det er totalt uaktuelt og at de som praktiserer dette rett og slett ikke har møtt noen de liker godt nok. Pussig nok har jeg endret litt syn på dette. Har kun en eller to ganger i mitt liv begjært en kvinne så sterkt at jeg har sluttet å tenke på andre jenter.

 

Slik det er i dag begjærer jeg fortsatt og ser på andre jenter selv om jeg er i et såkalt monogamt forhold. Jeg hadde nok ikke likt om hun lå med andre menn, men jeg er overraskende komfortabel med tanken. Sliter ikke spesielt med sjalusi.

[AnonymDiskusjon]

1. Jeg liker ikke begrepet "åpent forhold", nettopp siden konnotasjonen er at det bare handler om sex. Jeg kaller meg selv en relasjonsanarkist, da jeg mener at forhold til andre mennesker skal få utvikle seg naturlig. Jeg er gift med min hoved- og reirpartner gjennom flere år, og vi har begge hatt både langvarige og kortvarige forhold med andre mennesker med varierende grad av emosjonell investering opp igjennom årene.

 

2. Så få regler som overhodet mulig. Vi opererer med to regler: den ene er at PIV-sex reserveres for forhold som er av en viss varighet og seriøsitet, og den andre er at vi alltid bruker kondom og eventuell annen tilstrekkelig beskyttelse når vi er med andre enn reirpartner.

 

3. Jeg deler ikke partneren min. Jeg eier henne ikke, så hun er ikke min å dele. Tilsvarende; jeg er ikke hennes, så jeg er heller ikke hennes å dele. Det vi deler, er hverandres tid og oppmerksomhet, og så lenge vi begge føler at vi får det vi trenger av hverandres tid og oppmerksomhet har vi strengt tatt ingenting med hva den andre velger å bruke resten av sin tid på.

 

4. Dette er et helt åpenbart og ufravikelig krav. Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. Vi opererer med fullstendig gjennomsiktighet; ingen hemmeligheter. Med det mener jeg så klart ikke at vi ikke kan ha fortroligheter med folk, men på ting som har med følelser og relasjonssammensetning å gjøre er vi 100% åpne.

Anonymous poster hash: c4d92...30d

[LineMalen]

 

1. Jeg liker ikke begrepet "åpent forhold", nettopp siden konnotasjonen er at det bare handler om sex. Jeg kaller meg selv en relasjonsanarkist, da jeg mener at forhold til andre mennesker skal få utvikle seg naturlig. Jeg er gift med min hoved- og reirpartner gjennom flere år, og vi har begge hatt både langvarige og kortvarige forhold med andre mennesker med varierende grad av emosjonell investering opp igjennom årene.

 

2. Så få regler som overhodet mulig. Vi opererer med to regler: den ene er at PIV-sex reserveres for forhold som er av en viss varighet og seriøsitet, og den andre er at vi alltid bruker kondom og eventuell annen tilstrekkelig beskyttelse når vi er med andre enn reirpartner.

 

3. Jeg deler ikke partneren min. Jeg eier henne ikke, så hun er ikke min å dele. Tilsvarende; jeg er ikke hennes, så jeg er heller ikke hennes å dele. Det vi deler, er hverandres tid og oppmerksomhet, og så lenge vi begge føler at vi får det vi trenger av hverandres tid og oppmerksomhet har vi strengt tatt ingenting med hva den andre velger å bruke resten av sin tid på.

 

4. Dette er et helt åpenbart og ufravikelig krav. Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. Vi opererer med fullstendig gjennomsiktighet; ingen hemmeligheter. Med det mener jeg så klart ikke at vi ikke kan ha fortroligheter med folk, men på ting som har med følelser og relasjonssammensetning å gjøre er vi 100% åpne.

 

Anonymous poster hash: c4d92...30d

Men den dama du har åpent forhold med er det forpliktet eller kan dere forate hveandre om dere finner mer interesse i en av dem dere ligger med? Jeg tror at noen lever i et forhold der de er forpliktet, forteller hveandre alt men de har ikke lov å knytte seg med de dem ligger med. De behøver ikke bare ligge med de. Gjør oss andre ting men alt skal være uten følelser involverte. Sånn tror jeg noen lever. For meg er det helt utelukket å leve sånn.

[AnonymDiskusjon]

Men den dama du har åpent forhold med er det forpliktet eller kan dere forate hveandre om dere finner mer interesse i en av dem dere ligger med? Jeg tror at noen lever i et forhold der de er forpliktet, forteller hveandre alt men de har ikke lov å knytte seg med de dem ligger med. De behøver ikke bare ligge med de. Gjør oss andre ting men alt skal være uten følelser involverte. Sånn tror jeg noen lever. For meg er det helt utelukket å leve sånn.

 

 

For det første: par kan alltid forlate hverandre. Mono eller poly - det er alltid mulig å forlate hverandre.

 

For det andre: det er i vårt tilfelle ikke nødvendig å forlate partneren hvis man får interesse for et nytt menneske - det er bare å kose seg, så lenge man passer på at alle får sine behov dekket.

 

Jeg og min reirpartner har noen års erfaring med å bo sammen nå - vi har utviklet rutiner og ferdigheter som matcher hverandre og hverdagen er ganske så velsmurt. For at en av oss skal ønske å gjøre en endring i bosituasjonen, så må det altså ganske så kraftige insentiver til. At noen har en stram rumpe og blafrer med øyevippene er ikke på langt nær nok - da kan vi jo bare dra ut, kose oss med denne vedkommende og så komme hjem igjen. Dersom vi noensinne kommer til det punktet hvor vi velger å flytte fra hverandre, så er det fordi relasjonen oss i mellom har utviklet seg i en slik retning at det nok vil være det lureste å flytte fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: c4d92...30d

[Visum]

For meg høres det ut som fuckfriend.

[LineMalen]

 

Men den dama du har åpent forhold med er det forpliktet eller kan dere forate hveandre om dere finner mer interesse i en av dem dere ligger med? Jeg tror at noen lever i et forhold der de er forpliktet, forteller hveandre alt men de har ikke lov å knytte seg med de dem ligger med. De behøver ikke bare ligge med de. Gjør oss andre ting men alt skal være uten følelser involverte. Sånn tror jeg noen lever. For meg er det helt utelukket å leve sånn.

 

 

For det første: par kan alltid forlate hverandre. Mono eller poly - det er alltid mulig å forlate hverandre.

 

For det andre: det er i vårt tilfelle ikke nødvendig å forlate partneren hvis man får interesse for et nytt menneske - det er bare å kose seg, så lenge man passer på at alle får sine behov dekket.

 

Jeg og min reirpartner har noen års erfaring med å bo sammen nå - vi har utviklet rutiner og ferdigheter som matcher hverandre og hverdagen er ganske så velsmurt. For at en av oss skal ønske å gjøre en endring i bosituasjonen, så må det altså ganske så kraftige insentiver til. At noen har en stram rumpe og blafrer med øyevippene er ikke på langt nær nok - da kan vi jo bare dra ut, kose oss med denne vedkommende og så komme hjem igjen. Dersom vi noensinne kommer til det punktet hvor vi velger å flytte fra hverandre, så er det fordi relasjonen oss i mellom har utviklet seg i en slik retning at det nok vil være det lureste å flytte fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: c4d92...30d

 

 

De fleste forhold ryker før eller siden. Det er veldig få som holder sammen livet ut. Jeg har noenganger tenkt på at jeg mulig bare skal leve løst og møte flere, men da er det gale og.... Årsaken til at jeg tenker på det er at da slipper jeg å investere følelser i bare en, og da unngår jeg å bli såret på samme måte, men aksepterer mannfolkene det? Nei. De aksepterer det ikke.... selv om det kan virke som om de selv lever løst. 

 

Nå har jeg heldigvis ikke gitt meg inn i noe igjen, haha, men jeg får bare inntrykk av at alt man velger å gjøre virker feil ut for noen . Man skal leve som man ønsker å gjøre, og som man vil. 

[LineMalen]

For meg høres det ut som fuckfriend.

Å definere åpent forhold: Ja jeg definerer det som å love hveandre gjerne å være sammen med de følelsesmessige båndene men få lov å ha fuckfriends ved siden av forholdet.   

Endret 7. juli 2016 av LineMalen

[AnonymDiskusjon]

For meg høres det ut som fuckfriend.

 

Hvis alt det blir til med dette andre mennesket er litt kos i sengehalmen så er det helt greit, men hvis det blir en dypere kobling med dater, overnattinger og til og med lengre ferieturer er det også helt greit.

 

Igjen, så lenge alle parter føler at de får sine behov dekket er alt lov.

 

Anonymous poster hash: c4d92...30d

[AnonymDiskusjon]

De fleste forhold ryker før eller siden. Det er veldig få som holder sammen livet ut. Jeg har noenganger tenkt på at jeg mulig bare skal leve løst og møte flere, men da er det gale og.... Årsaken til at jeg tenker på det er at da slipper jeg å investere følelser i bare en, og da unngår jeg å bli såret på samme måte, men aksepterer mannfolkene det? Nei. De aksepterer det ikke.... selv om det kan virke som om de selv lever løst. 

 

Nå har jeg heldigvis ikke gitt meg inn i noe igjen, haha, men jeg får bare inntrykk av at alt man velger å gjøre virker feil ut for noen . Man skal leve som man ønsker å gjøre, og som man vil. 

 

 

Så har du truffet mannfolk som enten er usikre, eller bare rett og slett dobbeltmoralske. Det er helt greit å ville ønske seg forpliktelse fra ett menneske, men da får man fort problemer hvis man selv ikke tilbyr det samme tilbake.

 

En grei tommelfingerregel er å ikke kreve mer enn man selv er villig til å gi, eller i det minste være brutalt ærlig med seg selv og andre dersom det er en skjevhet her.

 

Anonymous poster hash: c4d92...30d

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe