Kjærlighetssorg

[Annnol]

Har så utrolig kjærlighetssorg at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Kombinert med fylla, er ikke en god idé. Hadde sex med en random og nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Gjorde helt ærlig situasjonen ti ganger verre, og jeg klarer ikke tenke på noe annet.

 

Vet heller ikke hva jeg skal gjøre for å slutte og tenke på denne personen jeg savner så utrolig. Drømte om han igår, og har gått to uker siden sist vi snakket sammen.

 

Noen som har noen råd som kan hjelpe mot dette smertehelvetet?

[LineMalen]

Det har gått over 6 måneder siden min eks ignorerte meg helt etter at vi hadde sex siste gangen. Han bare startet rett etter en sexøkt natt til 1 nyttårsdag å ignorere meg. Mange har kritisert meg for det, men jeg sliter fortsatt med å komme over det. Er ikke over det. Det som gjør vondt for min del var nok måten han har behandlet meg på. Samt at han ignorerer meg helt etter å ha hatt sex. Føles sårt ut.

 

Jeg må ærlig si at jeg har forsøkt mye: Forsøkt å ignorere sorgen. Forsøkt rebound. Ligget med en venn. Jeg har gått på en date men måtte slutte med både date og sex for det gjorde bare vondere. Jeg unngår alt av steder eksen kan vandre på. Har angst for å møte på han fordi at jeg føler at han har behandlet meg så nedverdigende at det er for sårt. Det positive var at da jeg dro bort en tur så kunne jeg leve uten angst for å treffe på han. Og jeg fikk mer avstand på situasjonen. Men når jeg kom hjem igjen ble jeg trist igjen. Men forsøker å jobbe med saken.

 

Det vonde er å ha tilbragt så mye tid... vært så mye sammen og så er vedkommende helt borte.. Han satt i timer etter timer ved min side

.. vi var på bilturer og turer sammen, ute å spiste sammen, på handlesente osv osv. Og så er han plutselig helt Borte vekk som om jeg ikke betydde noe som helst. All den tiden... kontakt hver dag....treff flere ganger i uken.... i lang lang tid: og så : er alt borte som om alt var meningsløst. Min gråt tidligere av tristhet for at han var redd å miste meg men plutselig så virket det ut til at han ga faen. Ok en tanke er grei å ta med seg : Hvorfor savne en som gir faen?

Hvorfor savne en som ikke er glad i deg?

 

Dette gjør jeg for å gjøre det beste ut av situssjonen:

 

1. Tilbringer tid med de som jeg vet setter pris på meg. Og som jeg elsker i livet mitt.

2. Jeg hører musikk dersom tankene begynner å bli tunge.

3. Jeg forsøker å pynte meg selv tiltross for at fyren får meg til å føle meg håpløs stygg.

4. Jeg trener.

5. Jeg nyter naturen.

6. Jeg dater ikke før jeg er klar. Nå vil jeg ikke. Og mener det er dumt å høre på råd om å bare date videre. Det gjør meg ulykkelig og tom.

7. Jeg planlegger reiser. Har vært på en reise. Det var som terapi og jeg sluttet å tenke på det som hadde skjedd automatisk men det kom hardt tilbake da jeg kom hjem altså. Men bra for en stund.

8. Jeg skriver om det og forsøker å lære av situasjonen. Forsøker å ikke trykke meg ned. Forsøker å tenke over hva som egentlig skjedde. Og konklusjonen var at jeg burde ha dumpet han. Jeg forsøkte men da begynte han å skrive:"????? hva???? hva går av deg" Osv .. da fikk han panikk og da tok jeg han tilbake dumme meg men men. Jeg ville dumpe han pga hadde en venninne og de to gikk for langt i deres kontakt. De hadde en kontakt som ikke passet seg inn i mitt liv. Og pga det vet jeg også at jeg skal være happy for å ikke være sammen med han. De som innvolverer seg med han må ha den venninnen hans med på slep for alltid... og de må leve med en rekke negative sider som han har bevist at han har. Jeg er helt sjokket over det der. Og sjokket over hvordan han kunne gråte og bære seg i redsel for å miste meg det ene øyeblikket for så å gi faen i det neste.... Og hvordan han kunne behandle meg som han gjorde på mange måter - trodde han behandlet meg slik av kjærlighet, men neidu... manipulasjon osv. Må jo ha vært det!. Han var aldri noe glad i meg... Det var løgn. For man behandler de man er glad i på en annen måte.... snufs, men vet du hva: Jeg snufser ikke så mye lenger, - Jeg er glad for å ha oppdaget hvem han var. Han var ikke snill mot meg.

 

Jeppå anbefaler deg å leve med at det ble slik. Unne deg selv ekstra. Kjenn selv etter når du vil videre. Rebound hjelper ikke. Og man må være over sorgen og ferdig med situasjonen før man går videre. Det er best.

Forstår hvor vondt du har det. Jeg føler meg helt i sjokk over at jeg vet at eksen har behandlet meg dårlig ennå men det er godt å vite at han ikke er tap for han bryr seg ikke om mitt vel og ve.

 

Det går sakte fremover dersom du tar et lite skritt frem selv om veien føles ut som 1000 vis av mil å gå. Tiden leger såret. Men det kan ta tid. Lurt å forsøke å ikke dyrke sorgen men jeg er nok flink til å dyrke den. Men tiden gjør slik at du får alt mer og mer i distanse . Så ta tiden til hjelp. Ikke stress.

 

Det vil bli bra. Jeg har lært meg å leve med det, og innser nå mye som jeg ikke klarte å se før.

Men å løpe ut på date igjen - IKKE hør på de som sier det.

 

Det som hjelper er å ta livet som det kommer, og ta seg tid til dem som er der for deg, og som du er glad i. Og å pleie seg selv!!!!!!! <3 Plutselig så blir alt bare bra igjen. Med meg går det sakte fremover... veldig sakte men ser fremgang. Håper rådene mine var til hjelp.

 

Klem !

Endret 5. juli 2016 av LineMalen

[Annnol]

Det har gått over 6 måneder siden min eks ignorerte meg helt etter at vi hadde sex siste gangen. Han bare startet rett etter en sexøkt natt til 1 nyttårsdag å ignorere meg. Mange har kritisert meg for det, men jeg sliter fortsatt med å komme over det. Er ikke over det. Det som gjør vondt for min del var nok måten han har behandlet meg på. Samt at han ignorerer meg helt etter å ha hatt sex. Føles sårt ut.Jeg må ærlig si at jeg har forsøkt mye: Forsøkt å ignorere sorgen. Forsøkt rebound. Ligget med en venn. Jeg har gått på en date men måtte slutte med både date og sex for det gjorde bare vondere. Jeg unngår alt av steder eksen kan vandre på. Har angst for å møte på han fordi at jeg føler at han har behandlet meg så nedverdigende at det er for sårt. Det positive var at da jeg dro bort en tur så kunne jeg leve uten angst for å treffe på han. Og jeg fikk mer avstand på situasjonen. Men når jeg kom hjem igjen ble jeg trist igjen. Men forsøker å jobbe med saken.Det vonde er å ha tilbragt så mye tid... vært så mye sammen og så er vedkommende helt borte.. Han satt i timer etter timer ved min side

.. vi var på bilturer og turer sammen, ute å spiste sammen, på handlesente osv osv. Og så er han plutselig helt Borte vekk som om jeg ikke betydde noe som helst. All den tiden... kontakt hver dag....treff flere ganger i uken.... i lang lang tid: og så : er alt borte som om alt var meningsløst. Min gråt tidligere av tristhet for at han var redd å miste meg men plutselig så virket det ut til at han ga faen. Ok en tanke er grei å ta med seg : Hvorfor savne en som gir faen?

Hvorfor savne en som ikke er glad i deg?

Dette gjør jeg for å gjøre det beste ut av situssjonen:1. Tilbringer tid med de som jeg vet setter pris på meg. Og som jeg elsker i livet mitt.

2. Jeg hører musikk dersom tankene begynner å bli tunge.

3. Jeg forsøker å pynte meg selv tiltross for at fyren får meg til å føle meg håpløs stygg.

4. Jeg trener.

5. Jeg nyter naturen.6. Jeg dater ikke før jeg er klar. Nå vil jeg ikke. Og mener det er dumt å høre på råd om å bare date videre. Det gjør meg ulykkelig og tom.7. Jeg planlegger reiser. Har vært på en reise. Det var som terapi og jeg sluttet å tenke på det som hadde skjedd automatisk men det kom hardt tilbake da jeg kom hjem altså. Men bra for en stund.8. Jeg skriver om det og forsøker å lære av situasjonen. Forsøker å ikke trykke meg ned. Forsøker å tenke over hva som egentlig skjedde. Og konklusjonen var at jeg burde ha dumpet han. Jeg forsøkte men da begynte han å skrive:"????? hva???? hva går av deg" Osv .. da fikk han panikk og da tok jeg han tilbake dumme meg men men. Jeg ville dumpe han pga hadde en venninne og de to gikk for langt i deres kontakt. De hadde en kontakt som ikke passet seg inn i mitt liv. Og pga det vet jeg også at jeg skal være happy for å ikke være sammen med han. De som innvolverer seg med han må ha den venninnen hans med på slep for alltid... og de må leve med en rekke negative sider som han har bevist at han har. Jeg er helt sjokket over det der. Og sjokket over hvordan han kunne gråte og bære seg i redsel for å miste meg det ene øyeblikket for så å gi faen i det neste.... Og hvordan han kunne behandle meg som han gjorde på mange måter - trodde han behandlet meg slik av kjærlighet, men neidu... manipulasjon osv. Må jo ha vært det!. Han var aldri noe glad i meg... Det var løgn. For man behandler de man er glad i på en annen måte.... snufs, men vet du hva: Jeg snufser ikke så mye lenger, - Jeg er glad for å ha oppdaget hvem han var. Han var ikke snill mot meg.

Jeppå anbefaler deg å leve med at det ble slik. Unne deg selv ekstra. Kjenn selv etter når du vil videre. Rebound hjelper ikke. Og man må være over sorgen og ferdig med situasjonen før man går videre. Det er best.

Forstår hvor vondt du har det. Jeg føler meg helt i sjokk over at jeg vet at eksen har behandlet meg dårlig ennå men det er godt å vite at han ikke er tap for han bryr seg ikke om mitt vel og ve.Det går sakte fremover dersom du tar et lite skritt frem selv om veien føles ut som 1000 vis av mil å gå. Tiden leger såret. Men det kan ta tid. Lurt å forsøke å ikke dyrke sorgen men jeg er nok flink til å dyrke den. Men tiden gjør slik at du får alt mer og mer i distanse . Så ta tiden til hjelp. Ikke stress.

Det vil bli bra. Jeg har lært meg å leve med det, og innser nå mye som jeg ikke klarte å se før.

Men å løpe ut på date igjen - IKKE hør på de som sier det. Det som hjelper er å ta livet som det kommer, og ta seg tid til dem som er der for deg, og som du er glad i. Og å pleie seg selv!!!!!!! <3 Plutselig så blir alt bare bra igjen. Med meg går det sakte fremover... veldig sakte men ser fremgang. Håper rådene mine var til hjelp.

Klem !

Tusen hjertelig takk for personlig erfaring og ikke minst råd. Kjenner meg så utrolig godt igjen, veldig lik situasjon sånn sett. Unner ingen denne sorgen, det er helt forferdelig. Tusen takk igjen ❤️

[Løgn]

Jeg er mann, og opptrer som temmelig kald, emosjonelt sett. Det er fordi jeg manipulerer mine egne følelser for å opprettholde en viss balanse. Jeg har gitt råd tidligere i forbindelse med kjærlighetssorg. Personlig erfaring tilsier at en god måte å gi emosjonelt slipp på en person er å fokusere på personens dårlige karakteristikker. Fokuser på de områdene hvor eksen ikke levde opp til dine krav, eller hva du anser som godt og riktig. Fokuser på hva som var feil, og hvorfor personens handlingsmønster og resonnering ikke var kompatibel med dine egne verdier og holdninger. Dette gjør personen mindre verdt i dine øyne, det hever deg over dem, og det gjør at du mister respekt for eksen. Dersom du mister respekt for eksen, vil du "se ned" på eksen. Det er et virkemiddel for å komme seg videre. Det kan hende det fungerer for meg fordi jeg i utgangspunktet ikke er så emosjonelt investert uansett.

 

Videre sier du at du lå med en "random". Jeg aner ikke hvordan forholdet mellom deg og denne randomen er, men det er naturligvis bedre å ligge med en person som du kan holde kontakten med, og gjøre andre ting enn bare å pule. Om du bare ligger med randoms, vil du føle deg brukt og billig. Det hjelper hverken på sorgen eller selvtilliten. Det er riktig at det hjelper å finne seg noen andre for å komme seg videre. Men du gjør det altså tilsynelatende på feil måte.

Endret 5. juli 2016 av Løgn

[LineMalen]

Ja trådstarter. Personlig sett så føles en slik sorg grusomt ut. <3. 6 måneder etter at han ignorerte meg så føler jeg en følelse av oppgitthet. Men samtidig så ser jeg en stor glede i alt annet i livet utenom dating. Jeg har ikke lyst å date nå. Og bryr meg ikke om de som maser om at jeg må forsøke å finne en ny en. For jeg trenger tid. Kanskje det en dag kan bli sånn at jeg føler for å date igjen, kanskje vil det aldri hende, men det som er viktig er å finne gleden i livet utenom dating/ og jakt etter en partner. Jeg synes det er så merkelig at folk absolutt må jakte etter ny med en gang, og hele tiden. En bra pause kan være godt for å bearbeide hva som har skjedd, og så finne seg ro og harmoni og andre gleder, og så vil man gjerne bli sterkere med tiden . Jeg tror det er en løsning. Og trenger man en partner for å være lykkelig? Aldri vær desperat. Og en rebound hjelper som regel ikke. Det som hjelper er : familie, og venner. Mitt råd Men det rådet hjelper ikke for alle, men for meg så har helsen min bra av å finne harmoni og ro med hvordan alt ble først. 

Jeg er så glad for så mange ting i livet. Men angrer på at jeg brukte tid med den mannen som ikke fortjente mitt "hjerte". Men det nytter ikke å sitte å bruke tid på å angre. Men tenke: jaja... jeg brukte tid med den personen... huffda. Se på det som en film av livet på en måte. Men husk å ta med det negative du ville overse i filmen  

Det som har vært til hjelp er slik som han med innlegget over sier. Jeg har mistet respekten for eksen. Jeg ser faktisk ned på han. Synes at oppførselen hans har vært noe skit som han burde skamme seg over.

Å miste respekten for han hjelper. Tenk over hvordan forholdet deres var. Var det perfekt? Eller finner du noe som du følte var galt? .

Du fortjener en mann som virkelig elsker deg. Tenk på det og.

Husk å akseptere deg selv for at du er lei deg for det og bli glad når du kommer på at han ikke er noe tap på visse punkter. Sånn tenker jeg. Jeg tenker : stakkars de damene som innvolverer seg med min eks. Enten må han behandle de langt mye bedre men han var en skit i tankene på mange måter osv. Så stakkars de. Tenk sånn.. men vet det ikke er lett i starten men etterhvert så synker fornuften og sannheten inn. Det har den gjort hos meg. Og det hjelper. Eksen min burde hatt dårlig samvittighet for måten han har behandlet meg men den eier han nok ikke. Så : null tap. men nå vet jeg lite om din situasjon trådstarter. Men forstår hvor vondt det kjennes.
Dust! Null tap av en type.

Er han ikke glad i deg så er han ikke et tap. Min var visst ikke glad i meg selv om han latet som. Skuespill!!!!! Sånn må du og forsøke å tenke. Da har du det bedre. Jeg har det bedre fordi jeg har forstått det.

Hjelper å kose seg og pleie seg selv og være rundt de man elsker.

Føler med deg <3

Klem

Endret 5. juli 2016 av LineMalen