For mye å fortelle.

[Andysowhatgg]

Jeg trenger noen tips for å roe meg ned litt.

 

Jeg sitter ofte å diskuterer, det kan være alt fra personlige temaer til upersonlige temaer. Men sitter veldig ofte etter samtaler og tenker på ting som skulle blitt sagt annerledes, eller ting som jeg tenker er veldig viktig å si iforhold til diskusjons temaet. Sitter veldig ofte å tenker lenge på hva en har nettopp diskutert etter en diskusjon. Siden jeg blir å bruke mye tid på tenkning føler jeg at jeg svært ofte kommer til konklusjoner eller teorier eller lignende mye raskere enn andre rundt meg.

 

Jeg kan ta et eksempel fra tirsdagen. Jeg gav en fot massasje til en venninne av meg. Hun sa at hun hadde sliti med fot smerte med i flere måneder, og kunne ikke finne ut av hva det var. Jeg satt og søkte opp og leste flere artikler siden jeg alltid finner slike morsomheter ganske interessant. Jeg må si jeg lærer en god del IT av det også.

 

Men hun har vondt i plantar fascilia. Og sykdommen heter nok plantar fascitt. Skjønte at det var noe som var veldig vanlig å ha. Men jeg tenker ikke at det er et problem at jeg finner løsninger på ting. Men det er liksom det at jeg bruker en god del tid på å lese på slike ting stadigvekk og jeg gjør det om og om og on igjen. Ofte blir det tolket som at jeg er veldig behjelpelig eller at jeg er veldig omsorgsfull som tar liksom tid til å finne ut av slike ting. Andre blir svært irritert på meg fordi jeg tar altfor mye engasjement i å finne ut av ting og avklarer ting, at leser meg opp og gjør kanskje en stor sak ut av noe som den andre kanskje ikke var så interessert i å gjøre en stor sak av.

 

Men ofte så ender det at jeg leser for mye, tenke for mye og gjør for mye for å finne ut av ting at det ofte blir feil. Iallefall for de som er rundt meg.

 

Du kan jo se på nær familie feks. Bestefar gidder ikke å diskutere med meg lengre siden jeg får følelsen av at han hele tiden "taper" diskusjonene mot meg.(han er den eldre garden typen.) Muttern har jeg ikke hat på talefot på en lang stund, jeg tror det har mye med å gjøre at jeg skal alltid finne ut av ting. Samme var strengt tatt med eksen min også, hun fortalte meg om mange forskjellige ting, og jeg tenkte å fant ut av ting prøvde å forstå til beste evne og stilte spørsmål. Endte med at jeg følte at jeg brukte for mye tid på å tenke på henne ovenfor å andre ting. Hun begynte også å vise en god del irritasjon over at jeg forklarte en del ting, som hun tidligere hadde problemer med å forklare. Så det endte med at jeg begynte å holde kjeft om ting jeg tenkte på og da gikk kommunikasjonen til helvette. ^^

 

Men ja, noen tanker? kanskje jeg skal begynne å studere skriftspråk... Norsken min er ganske elendig XD

Endret 2. juli 2016 av Andysowhatgg

[henrikwl]

Kjenner meg litt igjen her. Jeg er også en fyr som liker å finne ut av ting og jeg kan "litt om det meste" slik at jeg til tider kan fremstå som en bedreviter hvis jeg ikke passer meg.

 

Det jeg har funnet ut er, for det første: folk er generelt ikke så interessert i ting som det jeg er. Og hvis de ikke er veldig interessert i noe er de heller ikke interessert i å bli korrigert, så jeg har lært meg til å overse sånne småting. Hvis samtalen dreier seg om fantastiske opplevelser noen har hatt med toppturer, er det strengt tatt ikke noen vits i å gjøre et poeng ut av at Galdhøpiggen er 2469m og ikke 2649m høy.

 

For det andre: jeg kan litt om det meste. Nøkkelordet er litt. Det er en hel masse jeg ikke kan, noe jeg er veldig bevisst på. Jeg påstår aldri noe uten at jeg er rimelig sikker på at jeg har rett, og der hvor jeg spekulerer understreker jeg at jeg godt kan ta feil. Det hindrer at jeg fremstår som besserwisser, og fungerer også som en brems slik at samtalen ikke blir helt avsporet.

 

Og sist, men ikke minst: spesielt ved ting som har med liv og helse å gjøre, legg vekt på å få vedkommende til å oppsøke fagfolk - ikke lek diagnostisør og behandler. En ting er flis i fingeren og slike bagateller, men jeg liker å være på den sikre siden.

[Ljóseind]

Tror ikke det er så mye vi kan si. Det er bra at du er selvbevisst nok til å se dette handlingsmønsteret, og du er nok selv den eneste som kan se løsningen. Du burde kanskje øve deg i å se når du skal la et samtaleemne være i fred. En veldig god indikator er når motpart bare sier "ja", "nei", kommer med lavthengende svar, unngår øyekontakt, smiler lite eller kun korte smil. Eller når noen kommer med mange trangsynte og naive utsagn du er veldig uenig i, som du lett kunne slått ned i søla med en liten diskusjon, da er det ofte best bare å lede samtalen bort fra det temaet

[Andysowhatgg]

Henrikwl vil du bli min bestevenn? XD

[Andysowhatgg]

Men jeg tenker at det er mitt behov for å forklare ting, min nysgjerrighet, Hmm, det som gjør meg glad som er problemet.

 

Jeg liker ikke helt ikke tanken om å måtte unngå, skjule eller gjømme det som gjør meg glad, fra andre jeg er glad i. For at de skal gidde å være med meg. Det å skape nye forhold er ganske slitsomt.

 

Jeg kan ikke akkurat forandre andre jeg liker til å like det samme som jeg liker... Av og til skulle jeg ønske at jeg var en ubevisst manipulativ jævel XD hahahaha da hadde verden vært så mye enklere!

Endret 2. juli 2016 av Andysowhatgg

[Gjest Bruker-245639]

Vurdert å bli forsker?

[Andysowhatgg]

Vurdert å bli forsker?

Jeg holder på med studering så ^^ Vet ikke helt hva jeg ender opp med enda  Tho studiene mine finner jeg litt enkle og kjedelige til tider så jeg ender å gjøre alt annet enn å studere xD

Endret 2. juli 2016 av Andysowhatgg

[Corp Por]

Tja. Hvis det er et problem stort nok til at det må taes opp og folk unngår deg så antar jeg at du kan oppfattes som en bedreviter eller en wikipedia kriger.

 

Man blir fort lei av en person som bevisst eller ikke er opptatt av å forsøke å måle iq hele tiden - i en vanlig situasjon.

For min del unngår jeg vel nesten daglig å ta opp feil som andre gjør eller har gjort.

 

Man kan stort sett finne informasjon som underbygger ethvert synspunkt ettersom informasjonen som vi har tilgjengelig til å hjelpe oss er stort sett levert av vanlige mennesker ("eksperter") med sine egne synspunkter og meninger som farger sine studier og de krangler på samme vis med sine likesinnede.

 

Derfor unngår man ofte å korrigere andre unødig, om det ikke er viktig, av høflighet. I det virkelige liv er det sjeldent at jeg påstår basta at jeg sitter på fakta om det ikke er noe jeg har opplevet selv. Dont get me wrong - jeg diskuterer like fullt men livet er god på å lære deg at man ofte tar feil

 

Du kan nok trøste deg med at denslags sannsynligvis vil plage deg mindre og mindre jo eldre du blir. For hvert år som går så har iallefall jeg merket at jeg bryr meg mindre og mindre om hva andre folk mener.

 

Du har sikkert en god hukommelse og debatter er viktig for deg. De to i kombinasjon gjør det sikkert lettere for deg å "vinne" en diskusjon enn for de rundt deg. For min del er jeg helt ubrukelig på å huske slike faktabiter.

[€uropa]

Les How to win friends and infuence people eller et sammendrag av boka.

[Andysowhatgg]

Tja. Hvis det er et problem stort nok til at det må taes opp og folk unngår deg så antar jeg at du kan oppfattes som en bedreviter eller en wikipedia kriger.

 

Man blir fort lei av en person som bevisst eller ikke er opptatt av å forsøke å måle iq hele tiden - i en vanlig situasjon.

For min del unngår jeg vel nesten daglig å ta opp feil som andre gjør eller har gjort.

 

Man kan stort sett finne informasjon som underbygger ethvert synspunkt ettersom informasjonen som vi har tilgjengelig til å hjelpe oss er stort sett levert av vanlige mennesker ("eksperter") med sine egne synspunkter og meninger som farger sine studier og de krangler på samme vis med sine likesinnede.

 

Derfor unngår man ofte å korrigere andre unødig, om det ikke er viktig, av høflighet. I det virkelige liv er det sjeldent at jeg påstår basta at jeg sitter på fakta om det ikke er noe jeg har opplevet selv. Dont get me wrong - jeg diskuterer like fullt men livet er god på å lære deg at man ofte tar feil

 

Du kan nok trøste deg med at denslags sannsynligvis vil plage deg mindre og mindre jo eldre du blir. For hvert år som går så har iallefall jeg merket at jeg bryr meg mindre og mindre om hva andre folk mener.

 

Du har sikkert en god hukommelse og debatter er viktig for deg. De to i kombinasjon gjør det sikkert lettere for deg å "vinne" en diskusjon enn for de rundt deg. For min del er jeg helt ubrukelig på å huske slike faktabiter.

Vel, jeg liker som oftest å stille spørsmål å høre på andre, ovenfor å prate selv. Så likesinnende i forhold på skolebenken, eneste jeg kan tenke er problemet i seg selv, er ikke at jeg er en bessewisser, fordi jeg går alltid inn en samtale altid med intensjonen å lære noe enn å påtrenge mine egne ord på det andre sier. Men heller utholdenheten min til å diskutere temaer eller at jeg er veldig flink å ta opp diskusjons temaer. Uansett hva temaet skulle være.

 

Men om en person ikke har svar på det jeg lurer på, eller om vi ikke klarer å diskutere oss til et svar, leser jeg veldig ofte opp på ettertid, og prøver å nevne det så kort jeg kan for å se om de andre er interessert i å diskutere det videre eller ikke. Intensjonen min er fortsatt å lære. Så det er ikke alltid jeg går så fort i dybden i det jeg har lest.