Gå til innhold

Fyller potten på nytt: Oslo kommune gir 2 nye millioner til solcelle-støtte


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Norge har altså  bygget ut nok fornybar vannkraft til hele samfunnets behov. 

Så skal det samme samfunnet betale ekstra i skatt ( der sikkert 50% går bort i administrasjonskostnader/Enova) for å betale en dyrere el-kraft fra sol?

 

Det er ikkje "samfunnet" som har bygd ut denne krafta. Samfunnet har derimot bygd infrastruktur for milliardar av kroner for å frakte krafta til snyltarane i Oslo-området, som før no ikkje har ofra ein døyt for å skaffe kraft. På straumrekninga mi betaler eg meir for frakt av kraft til OSnylteland enn for sjølve straumen.

 

En pussig bruk av landets arbeidskraft & resurser.

 

Ja, det er sanneleg på tide at Oslo yter noko sjølve. Alle slit pga skeivfordelinga av last og produksjon her i landet. Til og med Stavanger slit med kraftforsyninga fordi all krafta som går sørover langs kysten av Vestlandet, skal vidare austover langs kysten av Sørlandet. Ikkje får vi utnytta utanlandskablane fullt ut heller av same grunn. Det er jammen på tide at Oslo sluttar å snylte på resten av landet, og yter noko sjølv.
Lenke til kommentar

Solkraft ger en ökning av utsläpp i norden då solceller över hela sin livscykel släpper ut mer än både kärnkraft och vattenkraft.

 

Dokumentasjon? Produksjon av solcellepanel krev ein del energi, men den kan jo like godt komme frå vasskraft, kjernekraft, sol eller vindkraft. Gjennom si levetid produserer eit solcellepanel mykje meir energi enn det som har gått med til produksjonen.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norge har altså  bygget ut nok fornybar vannkraft til hele samfunnets behov. 

Så skal det samme samfunnet betale ekstra i skatt ( der sikkert 50% går bort i administrasjonskostnader/Enova) for å betale en dyrere el-kraft fra sol?

 

En pussig bruk av landets arbeidskraft & resurser.

 

Det stemmer ikke helt. Norge produserer i gjennomsnitt 130 TWt i året, mens hele energiforbruket er vel 200 TWt. Vi trenger altså 70 TWt mer for å få ned CO2-utslippene fra transport, skipsfart, industri, landbruk med mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Solkraft ger en ökning av utsläpp i norden då solceller över hela sin livscykel släpper ut mer än både kärnkraft och vattenkraft.

 

Hvor har du det fra - at solkraft gir økte utslipp i Norden er rent tull.

Tidligere regnet man at solpaneler hadde en tilbakebetalingstid for energi på 3 år. Så vidt jeg forstår er dette tallet på veg ned mot 1 år på grunn av bedre teknologi og større volumer. Da vil panelene produsere 24 ganger mer strøm enn det som går med til produksjon, installasjon og demontering etter 25 år.

 

Det kan nok være at gammel vannkraft og de beste kjernekraftverkene var enda bedre, men ny vannkraft idag er ikke billig og energi-nøysomme. De beste vassdragene er allerede bygget ut, og miljøkravene er høyere.

Lenke til kommentar

 

Solkraft ger en ökning av utsläpp i norden då solceller över hela sin livscykel släpper ut mer än både kärnkraft och vattenkraft.

 

Dokumentasjon? Produksjon av solcellepanel krev ein del energi, men den kan jo like godt komme frå vasskraft, kjernekraft, sol eller vindkraft. Gjennom si levetid produserer eit solcellepanel mykje meir energi enn det som har gått med til produksjonen.

29-45gCO2-eq/kWh och för polykristallina kiselceller 23-44gCO2- eq/kWh. Betallänk ://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378778811004348

 

För övriga sid 16 https://www.vattenfall.com/en/file/Livscykelanalys_-_Vattenfalls_elproduktion_i_Norden_11336961.pdf

Lenke til kommentar

Det stemmer ikke helt. Norge produserer i gjennomsnitt 130 TWt i året, mens hele energiforbruket er vel 200 TWt. Vi trenger altså 70 TWt mer for å få ned CO2-utslippene fra transport, skipsfart, industri, landbruk med mer.

 

Det som gjør dette litt lettere er at mens en eksosbil bruker en 7-8 kWt pr mil, bruker en elbil kun 2 kWt. Det gjør at vi ikke trenger så mye nye energi som ser ut til ved første øyekast.
Lenke til kommentar

 

Norge har altså  bygget ut nok fornybar vannkraft til hele samfunnets behov. 

Så skal det samme samfunnet betale ekstra i skatt ( der sikkert 50% går bort i administrasjonskostnader/Enova) for å betale en dyrere el-kraft fra sol?

 

En pussig bruk av landets arbeidskraft & resurser.

Det stemmer ikke helt. Norge produserer i gjennomsnitt 130 TWt i året, mens hele energiforbruket er vel 200 TWt. Vi trenger altså 70 TWt mer for å få ned CO2-utslippene fra transport, skipsfart, industri, landbruk med mer.

 

Takk for svar.  Men er dette riktig?

Lenke til kommentar

Fra et ressursperspektiv er denne typen kraftproduksjon svært dyr sammenlignet med strøm fra nettet. Hadde det vært gunstig ville folk installert dette av fri vilje uten å være avhengig av å få penger staten tar fra andre for å gjøre det.

 

Selger: Hei, vil du kjøpe en pakke med 4kW "monter-selv-solcellepaneler"?

Kjøper: -Hvor mye koster de?

Selger: 88 000,-

Kjøper: -Det er for dyrt, hvor mye er kommunen villig til å ta fra andre og gi til meg for å kjøpe de?

Kommunen: 35 000,-

Kjøper: Ok så 50 000,- totalt, ok. Kan kommunen gi noen garanti for at jeg får pengene?

Kommunen: Ja vi kaster folk i fengsel om de ikke betaler skatt, så det skal gå greit.

 

Flott samfunn vi har. Stjeler penger fra folk med trussel om frihetsberøvelse og gir til andre for å gjøre ting som i det store og hele fører til at vi produsere færre kWt/krone, og som dermed bidrar til å senke levestandarden.

Lenke til kommentar

Mye å kommentere her. Solkraft er strøm son Norge produserer 132 TWh av og forbruker det samme i året. Vårt produksjonssystem er bygd på de fornybare energikildene vann- og vindkraft. Disse koster betydelig mindre pr kWh enn solkraft og vannkraft har en hele døgnet. Det er som kjent ikke sol om natta og noen mnd rundt jul er det svært lite solenergi. Norge har mye mer av disse to store ressursene og folk flest burde ikke plages økonomisk med støtteordninger bare noen få kan nytte. Derimot burde norsk industri bli satt i stand til å delta i land der solenergi betyr noe.

Lenke til kommentar

Klimagassutslipp og sol

Solkraft har ca 20 ganger mer klimagassutslipp enn vannkraft på verdensbasis ifølge eldre oppgaver fra IPCC ( FN s klimapanel). Det kan være feil, men Norge har spesielt gunstige forhold for vann- og vindkraft og tilsvarende dårligere for sol. Vannkraft i Norge slipper ut ca 2,5 g CO2 e/kWh. Det er dramatisk lavt i forhold til andre land. Solkrafti Norge kan da slippe ut 10 eller 20 ganger mer fordi vi der er under snittet

 

En lur støtte fra Byrådet ville vært å bruke disse millionene til å få fram kWh produksjon fra å bytte ut trykkreduksjonsventiler i Oslos vannforsyningsanlegg. Det kan gi ca 8 mill kWh og dekke 50% av trikkenes strømbehov. Hvor mye vil Byrådets gavepakke fra de mange til de få dekke?

Lenke til kommentar

Mye å kommentere her. Solkraft er strøm son Norge produserer 132 TWh av og forbruker det samme i året. Vårt produksjonssystem er bygd på de fornybare energikildene vann- og vindkraft. Disse koster betydelig mindre pr kWh enn solkraft og vannkraft har en hele døgnet. Det er som kjent ikke sol om natta og noen mnd rundt jul er det svært lite solenergi. Norge har mye mer av disse to store ressursene og folk flest burde ikke plages økonomisk med støtteordninger bare noen få kan nytte. Derimot burde norsk industri bli satt i stand til å delta i land der solenergi betyr noe.

 

Du gløymer kostnadane ved å transportere all krafta. Det held ikkje å produsere "i Noreg" eller i "land der solenergi betyr noe", når krafta trengst i Oslo. Pga skeivfordelinga av produksjon og forbruk i landet, betaler vi mykje meir for transporten av straumen enn vi betaler for straumen.
Lenke til kommentar

 

Hvor har du det fra - at solkraft gir økte utslipp i Norden er rent tull.

Tidligere regnet man at solpaneler hadde en tilbakebetalingstid for energi på 3 år. Så vidt jeg forstår er dette tallet på veg ned mot 1 år på grunn av bedre teknologi og større volumer.

 

Om man räknar mot kolkraft men nu är det bara Danmark i skandinavien som har så skitig elproduktion att solceller kan tjäna igen tillverkning, frakt och montering samt underhåll och komponentsbyten under anläggningens livstid.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...