Sette TV-lisens på borettslag?

[Dubious]

Hvorfor trenger du dekoder om du skal plombere den?

Har det ikke selv, så vet ikke alternativene, men CD etc "tvinger" deg til å kjøpe TV abb. når du kjøper internett

[The Avatar]

Hvorfor trenger du dekoder om du skal plombere den?

 

Har med måten kabelselskapa inngår burettslagavtalar på. I avtalen får burettslaget tilsendt like mange dekodere som det er bueinheiter i burettslaget. Rekninga blir betalt av laget og fordelt på andelseigarane over fellesutgiftene.

 

Dekoderen skal følge leiligheita.

Det er sikkert mulig å levere dekodaren til styret eller på andre måtar sette den vekk for å sleppe lisensen, men andelseigaren må uansett betale sin del av rekninga til kabelselskapet.

 

Dette er fordelen og ulempel med å organisere seg til ei stor gruppe, avtalen totaltsett blir billigare, men alle får den same avtalen, og alle må betale for den over fellesutgiftene uavhengig av kor mykje ein benyttar seg av tilbudet.

 

Det er dette som gjer at det ofte kan være vanskelig å få internettavtalar inkludert i burettslag og sameiger. Dersom alle er fornøgde med lav til middels båndbredde så er det billigare med ein storavtale, men i dei fleste burettslag så står pensjonistane på den eine sida og stemmer imot at det skal betalast for internett som dei ikkje brukar, og på den andre sidan står det yngre folk som stemmer imot fordi dei vil stå fritt til å sjølv velge internettleverandør som kan levere svært høg båndbredde.

[LMH1]

Men går det ikke ann å lage lovverk i borettslagsloven som forbyr koblingsalg\fellesutgifter?

 

F.eks styret må kjøpe infrastruktur selv innenfor borettslaget.

Samt å ungå\forby koblingsalg, det de burde gjort er å betale høyere etablering.

Slik at hver beboer kan tegne seperat avtale etter egen ønske.

 

Godt mulig mulig med en slik løsning vil prisene på enkelttjenester stige, men man blir ikke tvunget?

Teoretisksett kunne man velge internetlevrandør om man velger opennet.no eller graver ekstra fiberrør.

 

Da dere ser f.eks:

http://www.budstikka.no/nyheter/falske-tv-reparatorer/borgen/kabelkluss-ga-dobbel-pris/s/5-55-329113

 

slike feil da borettslag ender med bindingstid på 2 levandører, er ekstra ille.

Kan bli veldig dyrt for beboerene.

[Herr Brun]

Jo, det kunne vel teknisk sett tenkes å forbys i borettslagslovgivningen, men hvorfor i all verden skulle det det? Det får da være måte på detaljregulering for hva styret kan gjøre.

[The Avatar]

I utgangspunktet er jo adgangen til å inngå fellesavtaler i burettslag rekna som ein fordel sidan alle då får dra nytte av kvantumsrabatten. Skulle alle bebuerane fått trekt opp sine eigne kablar til TV og internett så hadde det både blitt langt dyrare for kvar enkelt.

 

Om du heller vil betale ekstra for å ha full kontroll på alle slike ting sjølv så bær du ikkje kjøpe andel i eit burettslag, då bør du sattse på sjølveigarbolig.

[LMH1]

Fant ut i dag at det er styret i borettslag som velger avtale, ingår avtale på veiene av alle behovere.

Da canaldigital og viken fiber bekrefter det.

 

De også bestemmer om de vil leie ut fiberen sin til naboer?

Syns dere det ikke er idiotisk?

 

Trodde selv lenge av telenor\canaldigital og altibox pålegger borettslagene å betale både TV\internett i tilegg bredbånd forbindelsen da det er borettslag avtale handler om pakkesalg som borettslag måtte velge.

 

Samme som komplett pc ofte selger med mus\tastatur.

 

Egentlig da burde styret holdes ansvarlig for avtaler til ugust for enkelte, f.eks enkelte ikke vil ha dekoder.

Det må styret dekke i så fall og ha det internt hos seg.

 

Blir nesten som man skriver kontrakt på veiene av andre.

Du vet vel for de med dårlig råd ofte ikke har råd til enebolig?  Da borettslag boliger ofte er mindre.

 

 

I utgangspunktet er jo adgangen til å inngå fellesavtaler i burettslag rekna som ein fordel sidan alle då får dra nytte av kvantumsrabatten. Skulle alle bebuerane fått trekt opp sine eigne kablar til TV og internett så hadde det både blitt langt dyrare for kvar enkelt.

Sikker på det? De som f.eks har bayonette er billigere for de som har 1 gigabit hastighet.

Men ja godt mulig du hadde rett på etablering.

Jeg syns fremdeles det burde være ulovlig med pakkesalg mest fordi enkelte kanskje ikke trenger dette?

Kunne ha vært telefoni (ip telefoni) avtale i tilegg da tror jeg flere hadde reagert.

Endret 11. august 2016 av LMH1

[krikkert]

Med tanke på at det er borettslaget som eier alle boligene er det faktisk ikke "idiotisk" at styret inngår slike avtaler. Dersom du bor i en borettslagsleilighet er du leietaker.

[LMH1]

Når man er leietaker kan man sette betingelser man ikke ønsker TV avtale.

Hvis ikke utleier aksepter det, finner man andre sted å bo.

 

Enkelte som leier ut, pleier å godta det for å slippe unna NRK avgift.

Men antakelig må betale andre utgiftene som tvpakke.

 

Men den gang det blir husholdingsavgift blir det vanskeligere å slippe unna.

 

Blir feil å si man leier boligen, når man betaler noen milioner kr.

Men utvendlig har man mindre rettigheter å gjøre endringer, og er låst i bredbånd\tv internet.

Får ofte ikke tilbyr om parabol tv.

 

Obligasjonsleilighet er ennå verre. Heldigvis ulovlig på nyere boliger enn år 2000.

Endret 15. august 2016 av LMH1

[krikkert]

Nei, det blir ikke feil å si man leier boligen når man betaler noen millioner kroner. Du betaler ikke for boligen, du betaler for en andel (aksje) som gir deg rett til å leie boligen. At leieretten koster mye penger betyr ikke at det er noe annet enn en leierett.

[Herr Brun]

Borettslagsloven bruker jo ikke lengre begrepet leie, og jeg har inntrykk av at det er bevisst. Vet du om noen uttalelser i forarbeidene om dette?

[krikkert]

Det er bevisst, ja. Utvalget som forberedte ny borettslagslovgivning ønsket å gå bort fra leiebegrepet, med tilslutning fra departementet. Fra Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) s. 93:

 

 

 

Den viktigaste forskjellen frå gjeldande lov ligg i at utvalet vil gjere bruksretten til andelseigaren om frå ein leigerett til ein særskilt burett. Utvalet meiner at det samsvarer betre med realiteten om ein ser disposisjonsretten til bustaden som ein bruksrett av eit eige slag. Eit leigeforhold gir typisk inntrykk av ei veikare og meir kortvarig tilknyting til ein bustad enn det som er tilfellet i eit burettslag. Utvalet meiner også at det er lettare å forklare den reelle eigarposisjonen som andelseigaren har og bør ha dersom ein går bort frå leigekonstruksjonen. Denne bruksretten som andelseigaren får, blir kalla ein «burett».

 

[...]

 

Departementet meiner at å omtale slike bruksrettar som leigerettar, kan verke misvisande. Departementet sluttar seg derfor til forslaget frå utvalet om at tilknytinga mellom andelseigaren og bustaden for framtida skal reknast som ein bruksrett, og at innhaldet av denne retten fullt ut blir regulert av føresegnene i burettslagslova. Departementet sluttar seg også til at denne bruksretten i lova blir omtalt som ein «burett». 

 

Uttalelsen må ses i sammenheng med den historiske fremstillingen, hvor det fremkommer at mange borettslag jobbet aktivt for å nedtone forskjellene mellom borettslag og seksjonerte sameier, bl.a. ved at man hadde begynt å oppgi "andel av fellesgjeld" til tross for at dette rettslig sett er ganske misvisende og at man begrepsmessig gikk fra "husleie" til "felleskostnader". (Men ikke alle - de fakturaene som dumper ned i postkassa mi annenhver måned står det "Husleie" på.)

 

Boretten står i en mellomstilling mellom tradisjonelle eier- og leierforhold. Men alt som ikke er å eie er å leie.