Stamming i voksen alder

[Svigermors drøm]

Hei

 

Jeg er en gutt på snart 20 som sliter litt med stamming. Det er ikke slik typisk stamming der man reptererer ordet om og om igjen, men jeg sliter av og til med å starte setninger og må unngå visse ord. Av og til er det helt umulig å si det, enten må jeg gi opp og omformulere setningen, ellers kan jeg "presse" det frem men da kommer den litt typiske stammingen og noen ganger bare en rar lyd.

 

Det skjer ikke hele tiden, så plager meg ikke voldsomt men er fortsatt irriterende. Det oppstår i alle situasjoner, så skjer like mye om vi er to og to, mange i lag, rolig og avslappet eller ting skal skje fort.

 

Skal nå begynne å studere og vil gjerne bli kvitt denne talefeilen fordi det ødelegger litt samtalen om jeg må stoppe opp og tenke i noen sekunder før jeg kan snakke videre. Mangler liksom den flyten i samtalen.

 

Det som er litt spesielt er at dette er noe jeg fikk rundt 13års alderen og har egentlig bare blitt gradvis værre. Hadde en kompis i barnehagen og barneskolen som stammet mye, men han slutta mens jeg begynte.

 

Det jeg egentlig lurer på: finnes det noen tips til å slutte? Er det vits med logoped når man er blitt såpass "gammel", og hvor mye koster logopedtime? Er det andre med samme problemer som har funnet noen triks?

 

Tusen takk for svar

Endret 28. juni 2016 av Svigermors drøm

[BuffyAnneSummers]

Er du sikker på at det ikke er en normal 'brain fart'?

 

edit: tenkte på denne definisjonen btw:
''Brainfart:

A gap, interruption, or uncontrolled shift in a chain of thought resulting in a lull, pause, and/or blank stare during oral communication and sometimes involving the loss of short term memory.'' - for det her opplever jeg hele tiden omtrent, har gjort det siden jeg var i mine tidlige tenår, var ikke uvanlig at jeg ble ''mobbet'' for det heller av venner men det skjer meg som regel fordi tankene mine er ett annet sted, tror jeg. Jeg vet ikke hva som kan være grunnen til at det skjer med deg da.

Endret 28. juni 2016 av BuffyAnneSummers

[OhEasy]

Jeg kan dele det at jeg har tidligere slitt med veldig mye mumling når jeg snakket, noe som kom etter at jeg snakket for fort for min egen hjerne, og ikke helt visste hva jeg ville si. Dette løste seg fort da jeg tok grep ved å snakke roligere og leste mange bøker for å utvide ordforrådet mitt.

 

Sier ikke at dette er svaret på dine problemer, ville bare dele min erfaring. Hvem vet, kanskje du finner litt hjelp i det.

[Svigermors drøm]

Det høres veldig likt min situasjon, OhEasy! Jeg mumler veldig mye også, og snakker veldig fort. Nå er jeg riktignok bergenser så snakker naturlig fort men mye fortere enn mine kamerater.

 

Jeg har prøvd å snakke roligere, men føler ikke at det hjelper så mye. Kanskje jeg skal prøve å snakke enda saktere

 

BuffyAnneSummers: Føler ikke jeg lider av "brainfarts" slik det er definert Kan ikke si jeg har merket at tankene mine har vandret mens jeg snakker med folk, med mindre temaet er dørgende kjedeligt haha

[OhEasy]

Bare det å fokusere på å være mer bevisst på dine uttalelser kan hjelpe. Virker litt unaturlig å skulle tenke så mye over hva man skal si og hvordan man skal si det, da dette ofte går av seg selv. Men det vil jo nettopp det etter litt tid med trening

Endret 29. juni 2016 av OhEasy

[Svigermors drøm]

Ble du kvitt mumlingen?

 

Selv føler jeg at jeg ikke er "skarp" nok i uttalen og derfor blir litt grøtete. Dette blir jeg ikke kvitt selv om jeg snakker sakte :/

[OhEasy]

For det meste. Opplever det fortsatt fra tid til annen, men ikke nok til at jeg plages av det Det er nå ingenting å være flau over heller. Jeg snakker bokmål, mulig det gir meg et lettere utgangspunkt?

[Krozmar]

Har flere bekjente som stammer, og det viktigste føler jeg er å la de fullføre setningene.. Stammet selv noe i ungdomsårene og følte det at jeg stammet ekstra mye om det var mye folk som hørte på eller ville ha "ordet"..

 

For meg så gikk det over etter at jeg fikk mer selvtillit i folkemengder og turte faktisk å avbryte og kritisere andre som avbrøt meg..  "La meg fullføre"

Om man stammer er mumler etter ord er det heller viktig at de i omgangskretsen vet om det, og lar deg fullføre setningene dine fremfor at de stresser deg å bli ferdig om det tar tid..

 

Edit:

Må vel legge til at jeg kan til tider stamme enda om jeg blir stresset, men da gjentar jeg ord ikke bokstaver.. "om om om" "men men men" etc

Endret 29. juni 2016 av Krozmar

[Dana]

Jeg og deg er så å si i en helt lik situasjon virker det som. Jeg og stammer, med i mitt tilfelle påvirker det livet mitt til det fulle. Jeg hater å snakke, og unngår det så ofte jeg kan. Jeg kan på dårlige dager også virke rimelig klein å være rundt.

Stammingen er noe som er i hodet mitt hvert minutt gjennom hele dagen. Jeg åpner aldri kjeften uten å ha stammingen i bakhodet. Den tar veldig masse av en, og jeg bruker store deler av dagen på å lese rundt på nettet for å finne måter å bedre seg på. Er det noe jeg absolutt ikke tror på, så er det at det myten om at om man stammer som voksen kan en ikke bli bedre. Alle stammere har situasjoner der vi snakker mer flytende enn andre. Det går på å finne hva som trigger stammingen i visse situasjoner, og korrigere dette. Stamming er ikke et taleproblem etter min mening. Jeg kan snakke 99,5 % flytende når jeg er for meg selv. Mener derfor at stamming er et sosialt problem, som er spikret i hjernen etter tidligere erfaringer, angst eller noe lignende. Det handler om å finne metoden som passer for å gjøre din situasjon bedre. Noen puster feil, noen snakker all for fort, noen har så sterk angst at stammingen tar over før du har begynt å snakke osv. Når jeg er full snakker jeg flytende, og det er for da slapper man mer av, tenker mindre osv. Finn ut hva du gjør riktig når du er i de flytende situasjonene, kjenn etter hva du gjør forskjellig fra da til situasjoner du ikke trivs i. 

Broca Brothers er en kanal på youtube med mye god informasjon. Sjekk de ut!

Endret 4. oktober 2016 av Dana