«7 kjernespørsmål om innovasjon»

[Redaksjonen.]

Disse verktøyene kan hjelpe oss til å tenke strukturert, skriver Roar Smelhus.

«7 kjernespørsmål om innovasjon»

[aanundo]

Artikkelen beskriver innovasjon sett med akademiske øyner.

Jeg har vært oppfinner hele livet, men ikke livnært meg som oppfinner.

Nå er jeg pensjonist og kan reflektere over hva som burde vært annerledes om jeg skulle lykkes som oppfinner, og etter min mening er mangel på risikovillig kapital det største problemet.

Den 1. oppfinnelsen jeg brukte tid på var et båtskrog som jeg laget modell av og gjorde slepeprøver med.

Dette var i 1971 og alle båtene som i dag ligner på denne modellen er et bevis på at ideen var god, men svaret fra konsulenten til Statens Veiledningskontor for Oppfinnere er til å smile av. Tilbakemeldingen var: "bare forsvaret hadde interesse av denne type båter og de kunne bygge uten min hjelp".

Systemet er basert på at den som kommer med en god ide, må sette hus og hjem i pant for å låne pengene som trengs til oppstart, og vi har fått begrepet "Dødens dal", som betyr at mange er tom for kapital når ideen er god nok for markedet.

Når oppfinneren kommer til dette punktet står kapitalkreftene klar og vurderer om ideen er god nok til å gå videre, men oppfinneren er ute av bildet.

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko, og systemet med konsulenter er også problematisk når det kommer til banebrytende ideer, hvor det ikke finnes relevant kunnskap fra før.

[Syter]

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

 

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

[aanundo]

 

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

 

Det er mer komplekst enn det du gir uttrykk for.

Tyskland subsidierte solindustrien med kr 3,-/kWh og fikk billig strøm og 300 000 nye jobber.

Når en ny jobb i industrien betyr 500 000.- i pluss på statsfinansene, og en industrijobb genererer 3 - 4 andre jobber, da er kapitaltilgangen viktig for velferden vår.

Privat kapital skyr risiko, men når staten tar 90% av risikoen i den norske oljenæringen, da kommer privat kapital og vi har fått oljeeventyret i Nordsjøen.

Hadde de norske geologene på 60-tallet hatt rett og det ikke fantes olje i Nordsjøen ville Norge tapt penger, men det er dette som er å ta risiko.

Kapitalen til en vanlig lønnsmottager strekker ikke til og skal vi få fart i alternativ industri må de med mye kapital ut på banen, og det er i praksis staten(fellesskapet).

[Syter]

 

 

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

 

Det er mer komplekst enn det du gir uttrykk for.

Tyskland subsidierte solindustrien med kr 3,-/kWh og fikk billig strøm og 300 000 nye jobber.

Når en ny jobb i industrien betyr 500 000.- i pluss på statsfinansene, og en industrijobb genererer 3 - 4 andre jobber, da er kapitaltilgangen viktig for velferden vår.

Privat kapital skyr risiko, men når staten tar 90% av risikoen i den norske oljenæringen, da kommer privat kapital og vi har fått oljeeventyret i Nordsjøen.

Hadde de norske geologene på 60-tallet hatt rett og det ikke fantes olje i Nordsjøen ville Norge tapt penger, men det er dette som er å ta risiko.

Kapitalen til en vanlig lønnsmottager strekker ikke til og skal vi få fart i alternativ industri må de med mye kapital ut på banen, og det er i praksis staten(fellesskapet).

 

 

Privat kapital elsker risiko, men det må selvsagt være i følge med en hårfint større potensiell belønning. Det privat kapital ikke liker så mye, er risiko over for lang tid. Generelt sett vil risikable investeringer som ikke lønner seg de første 10 år være vanskelig å finansiere privat. Skjønner jeg godt - det er vanskelig å kjefte på en 60-åring at han ikke satser alle pengene på noe som kanskje betaler seg når han er 75. Privat kapital vil sjelden ha horisont lenger enn en halv generasjon.

[aanundo]

 

 

 

Skal det bli fart i innovasjonen må de med kapital være villige til å ta større risiko,

Den eneste mekanismen som medfører dette er å sikre høyere avkastning på kapitalen. Det går enten utover de som forfattet ideen, som må gi fra seg mer av framtidig inntekt på ideen eller så må skattesatsene justeres. Jeg tror ikke folk er villige til å ta mer risiko gratis?

 

 

 

Det er mer komplekst enn det du gir uttrykk for.

Tyskland subsidierte solindustrien med kr 3,-/kWh og fikk billig strøm og 300 000 nye jobber.

Når en ny jobb i industrien betyr 500 000.- i pluss på statsfinansene, og en industrijobb genererer 3 - 4 andre jobber, da er kapitaltilgangen viktig for velferden vår.

Privat kapital skyr risiko, men når staten tar 90% av risikoen i den norske oljenæringen, da kommer privat kapital og vi har fått oljeeventyret i Nordsjøen.

Hadde de norske geologene på 60-tallet hatt rett og det ikke fantes olje i Nordsjøen ville Norge tapt penger, men det er dette som er å ta risiko.

Kapitalen til en vanlig lønnsmottager strekker ikke til og skal vi få fart i alternativ industri må de med mye kapital ut på banen, og det er i praksis staten(fellesskapet).

 

 

Privat kapital elsker risiko, men det må selvsagt være i følge med en hårfint større potensiell belønning. Det privat kapital ikke liker så mye, er risiko over for lang tid. Generelt sett vil risikable investeringer som ikke lønner seg de første 10 år være vanskelig å finansiere privat. Skjønner jeg godt - det er vanskelig å kjefte på en 60-åring at han ikke satser alle pengene på noe som kanskje betaler seg når han er 75. Privat kapital vil sjelden ha horisont lenger enn en halv generasjon.

 

"Privat kapital elsker risiko, men det må selvsagt være i følge med en hårfint større potensiell belønning."

 

Ja, du kan nok få privat kapital på banen dersom du er god til å snakke og de med pengene tror det er en lønnsom investering.

Som oppfinner er min erfaring at det er en "høna og egget" problematikk.

De med pengene ønsker noe som ligner et bevis før pengene utbetales og oppfinneren må ha penger for å lage beviset.

Det stopper med andre ord opp.

I dag er det bevist at katamaraner er en båttype som har mange bruksmuligheter, men da jeg søkte hjelp hos "Statens veiledningskontor for oppfinnere" i 1971 var tilbakemeldingen at bare forsvaret kunne ha interesse i denne type båter, og de hadde ikke behov for hjelp fra en oppfinner.

Fortsatt er ikke potensialet fullt utnyttet i denne type båter.

Bølgekraftverket på www.owwe.net har en annen problematikk, ved at kapitalbehovet er for stort til å lage noe som gir penger i kassen.

Størrelse er en vesentlig faktor, noe også vindkraft har erfart.

Formelen for effekt: P = Q x g x h viser at ved å bygge en modell 1 : 10 for å teste teknologien får en ikke tilnærmet den effekten full størrelse gir.

Effekten er 10 000 ganger høyere ved å bygge i full størrelse, noe som selvsagt er avgjørende for økonomien.

Samtidig bør ikke en konstruksjon til 500 mil. bygges uten å lage skalamodell først, så bølgekraftforskningen ender opp med å lage det jeg kaller "leketøy", og vi har ikke fått noe i sjøen enda som tjener penger.