Gå til innhold

Verdens lengste vindmølle-blad: På størrelse på kontrolltårnet på Gardermoen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg er imponert over hvordan de klarer å bygge en såpass diger "plastbåt". Jeg lar meg også imponere av hvordan de må ha funnet en løsning hvordan man frakter og deretter monterer slike gigantrotorerer langt til havs. Eller blir vindmølla ferdigmontert på land og deretter fraktet utover havet til bestemmelsesstedet og deretter reist der ute? For jeg regner med at den ikke slepes stående rett opp og ned, men legges tilnærmet horisontalt for minst mulig vindfang underveis til bestemmelsestedet. Eller?

 

Kan noen skrive en artikkel om dette? For dét hadde vært virkelig interessant ...

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Rart at man er så bekymret over livet i havet når det skal bygges et par oljerigger. Ingen reagerer når det settes ut hundrevis av slike permanente monstre på hvabunnen, som skal vedlikeholdes og ha en drøss med strømkabler liggende fra land og ut. Når vi er ferdige med dem, og ikke har energi eller råd til vedlikeholdet kommer de til å stå der og forfalle, og våre etterkommere vil nok lure fælt på hvordan disse ble laget og hvorfor.

Lenke til kommentar

Rart at man er så bekymret over livet i havet når det skal bygges et par oljerigger. Ingen reagerer når det settes ut hundrevis av slike permanente monstre på hvabunnen, som skal vedlikeholdes og ha en drøss med strømkabler liggende fra land og ut. Når vi er ferdige med dem, og ikke har energi eller råd til vedlikeholdet kommer de til å stå der og forfalle, og våre etterkommere vil nok lure fælt på hvordan disse ble laget og hvorfor.

 

Og hvordan resilkulerer/destruerer man slike mengder sammenblandete plaststoffer:

 

"av karbonfiber og glassfiber med polyester som bindemiddel, og veier 33,7 tonn."

Lenke til kommentar

Og hvordan resilkulerer/destruerer man slike mengder sammenblandete plaststoffer:

 

"av karbonfiber og glassfiber med polyester som bindemiddel, og veier 33,7 tonn."

 

 

Dersom de klarer å brenne det, så velger de nok det. Dersom de må tilføre et "hav av" energi for å lage plasma for å bryte det ned, så graves det sikkert ned i bakken elns. i stedet for.

Endret av G
Lenke til kommentar

Rart at man er så bekymret over livet i havet når det skal bygges et par oljerigger. Ingen reagerer når det settes ut hundrevis av slike permanente monstre på hvabunnen, som skal vedlikeholdes og ha en drøss med strømkabler liggende fra land og ut. Når vi er ferdige med dem, og ikke har energi eller råd til vedlikeholdet kommer de til å stå der og forfalle, og våre etterkommere vil nok lure fælt på hvordan disse ble laget og hvorfor.

 

Er man så bekymret med tanke på selve riggen i seg selv? Hvem er det som er bekymret isåfall? (mtp andre ting en utslipp)

 

AtW

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg er imponert over hvordan de klarer å bygge en såpass diger "plastbåt". Jeg lar meg også imponere av hvordan de må ha funnet en løsning hvordan man frakter og deretter monterer slike gigantrotorerer langt til havs. Eller blir vindmølla ferdigmontert på land og deretter fraktet utover havet til bestemmelsesstedet og deretter reist der ute? For jeg regner med at den ikke slepes stående rett opp og ned, men legges tilnærmet horisontalt for minst mulig vindfang underveis til bestemmelsestedet. Eller?

 

Kan noen skrive en artikkel om dette? For dét hadde vært virkelig interessant ...

 

Problemet til de som skal skrive artikler er at vi er i starten på et industrieventyr på dette området, så ingen vet hvordan dette blir gjort om 10 år.

Jeg tror EU sin H2OCEAN-plattform er starten på den industrien som kommer.

EU brukte 3 år og leverte en rapport i 2014, hvor "Multi-use" er begrepet som brukes.

Rapporten anslår en industri med 5 mil. jobber og generering av kapital i størrelsesorden 4000 mrd./år(GAV).

Dersom dette blir fremtiden vil vindturbinene bli plassert på et stort bølgekraftverk(400 m langt).

Plattformen bygges ved land og slepes til bestemmelsesstedet med påmonterte vindturbiner, slik oljekonstruksjonene plasseres i Nordsjøen i dag.

I tillegg til å produsere energi blir plattformen også fiskeoppdrettsanlegg og algefarm, og vi får det EU kaller "Multi-use".

Norge er ikke interessert og satser heller på oljevirksomhet i Barentshavet.

Lenke til kommentar

Dersom de klarer å brenne det, så velger de nok det. Dersom de må tilføre et "hav av" energi for å lage plasma for å bryte det ned, så graves det sikkert ned i bakken elns. i stedet for.

 

Går ut fra at vindmøllen selv kan brukes til å lage den nødvendige mengden energi...

Lenke til kommentar

Rart at man er så bekymret over livet i havet når det skal bygges et par oljerigger. Ingen reagerer når det settes ut hundrevis av slike permanente monstre på hvabunnen, som skal vedlikeholdes og ha en drøss med strømkabler liggende fra land og ut. Når vi er ferdige med dem, og ikke har energi eller råd til vedlikeholdet kommer de til å stå der og forfalle, og våre etterkommere vil nok lure fælt på hvordan disse ble laget og hvorfor.

 

Har aldri merket noe skapsis til selve plasseringen av oljerigger. De flyttes og plasseres jo ofte også. Men når liker jo livet i havet at det kommer nye muligheter for skjell å gro på. Rundt disse installasjonene blir det heller ingen tråling så havbunnen blir mye livligere enn utenfor.

Skepsisen mot oljerigger ligger i utslippene, ikke utplasseringen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg er imponert over hvordan de klarer å bygge en såpass diger "plastbåt". Jeg lar meg også imponere av hvordan de må ha funnet en løsning hvordan man frakter og deretter monterer slike gigantrotorerer langt til havs. Eller blir vindmølla ferdigmontert på land og deretter fraktet utover havet til bestemmelsesstedet og deretter reist der ute? For jeg regner med at den ikke slepes stående rett opp og ned, men legges tilnærmet horisontalt for minst mulig vindfang underveis til bestemmelsestedet. Eller?

 

Kan noen skrive en artikkel om dette? For dét hadde vært virkelig interessant ...

Imponert og imponert....

Tre mølleblad med felles diameter på 180 meter.

Troll-plattformar var 472 meter høg, til samanlikning, og den var ferdig i 1996. DET var imponerande.

Lenke til kommentar

 

Dersom de klarer å brenne det, så velger de nok det. Dersom de må tilføre et "hav av" energi for å lage plasma for å bryte det ned, så graves det sikkert ned i bakken elns. i stedet for.

Går ut fra at vindmøllen selv kan brukes til å lage den nødvendige mengden energi...

 

 

 

Godt poeng, men du behøver nok noen stykker operative vindmøller for å lage plasma til å bryte ned den som skal destrueres:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Plasma_(physics)#Complete_vs._incomplete_ionization

Lenke til kommentar

 

Jeg er imponert over hvordan de klarer å bygge en såpass diger "plastbåt". Jeg lar meg også imponere av hvordan de må ha funnet en løsning hvordan man frakter og deretter monterer slike gigantrotorerer langt til havs. Eller blir vindmølla ferdigmontert på land og deretter fraktet utover havet til bestemmelsesstedet og deretter reist der ute? For jeg regner med at den ikke slepes stående rett opp og ned, men legges tilnærmet horisontalt for minst mulig vindfang underveis til bestemmelsestedet. Eller?

 

Kan noen skrive en artikkel om dette? For dét hadde vært virkelig interessant ...

Imponert og imponert....

Tre mølleblad med felles diameter på 180 meter.

Troll-plattformar var 472 meter høg, til samanlikning, og den var ferdig i 1996. DET var imponerande.

 

Propellbladet er selvsagt ikke støpt i ett stykke, men den er imponerende nok likevel der den ligger utenfor en port som er mindre enn tverrsnittet på vingen, og den totale vifta skal reises og må tåle dette også.

 

Troll var en havbunn-"skyskraper" som ble transportert flytende, en diger farkost i armert betong. Ikke spesielt aerodynamisk, ei heller spesielt hydrodynamisk, i prinsippet bare ei diger betongflaske. Den ble bygd stående og transportert stående. Diger, men i prinippet en relativt enkel konstruksjon.

Lenke til kommentar

Hvorfor er det ikke winglets på enden av vindturbin blad akkurat som det er på tuppen av flyvinger? Vil ikke et vindturbin blad ha samme vinge tupp vortex tap som en flyvinge?

 

Det stemmer at også vindturbinblader produserer samme wing tip vortices som en flyvinge, men dette er et relativt lite problem for et vindturbinblad, da den har betydelig større aspect ratio enn en flyvinge. Av den grunn vil tapet av løft være relativt marginal i forhold til på en flyvinge. Det hadde likevel vært en aerodynamisk fordel med winglets på denne også, men uten at jeg er helt sikker, så tipper jeg dette medfører spinninger som ikke går opp i vinningene når det kommer til strukturelle utfordringer. Flyvinger blir "beefet opp" relativt kraftig for å kunne ha winglets.

Lenke til kommentar
  • 3 år senere...

Hei!

Det sies at det er dokumentert at vindturbinblader har et vekttap på 30% over en periode på 10 til 15 år. Medfører dette riktighet, vil 3 rotorblader av denne størrelsen kunne avgi bort i mot 30 tonn mikroplast (små fragmenter av glass- og karbonfiber). Om vi multipliserer dette opp til det antallet havvindturbiner som er under planlegging og i bruk, blir det snakk om enorme mengder mikroplast. Kan noen bekrefte eller avkrefte dette? Helge Gundersen

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...