Så usikker på hva jeg vil i forholdet

[Løgn]

Du antar ting nå også. Han kan ønske et seriøst forhold med henne, men samtidig ha nok tid til å henge med kompiser. Han må bare justere prioriteringene litt.

 

Å ta kompisens parti har i utgangspunktet ingenting med dårlig selvtillit å gjøre. Kanskje han ikke tør å si noe til kompisen, men det virker mer sannsynlig at han mener at det er feil å konfrontere kompisen etter det de snakket om, pga hva han selv mener om saken osv.

Jeg baserte min kommentar på én implisitt antagelse som jeg vet om, og som jeg også presiserte. All annen resonnering begrunnet jeg i svaret.

 

At jeg sier det "ser ut til", eller "peker i retning av", er ikke direkte antagleser, men observasjoner (som også begrunnes). Du har rett i at jeg ikke vet om han ønsker et seriøst forhold. Men det "ser ut til" at han ikke gjør det, når han har kranglet med dama mer enn 40% av tiden de har vært sammen, og når han deretter prioriterer kompisen fremfor dama selv om han for en gangs skyld har muligheten til å få litt alenetid med henne. Dette "ser ut til" at han ikke ønsker noe veldig seriøst.

 

Å investere tungt i en relasjon med over 40% ubehag virker på meg irrasjonelt. Derfor peker dette også i retning av at han har et insentiv til å ikke ønske noe seriøst. Forholdstallet er direkte utledet fra hans egen beskrivelse av forholdets lengde og andelen krangling og misforståelser.

 

Jeg vet heller ikke at han har dårlig selvtillit. Men igjen, hans egen atferd "ser ut til" å vise at han vil skjerme kompisen for kritikk, selv når kompisen har helt åpenbart tråkket over grensen for alminnelig folkeskikk. Siden kompisens feiltrinn er åpenbart, peker TS' fornektelse i retning av hans egen frykt for at kompisen skal avvise ham. Frykt for avvsining reflekterer dårlig selvtillit. Han rasjonaliserer dette selvfølgelig slik at han kan fornekte sin egen dårlige selvtillit. På samme måte som han fornekter sitt eget ansvar, og skylder på dama for alt som skjer, bare fordi han er irritert og frustrert (emosjonelt opphisset) på dama. Han tar det så langt at han sier det er damas skyld at en tredjepart som ikke hadde noe med saken å gjøre, satt henne på plass. Ansvarsfraskrivelse og frykt for avvisning peker åpenbart i retning av dårlig selvtillit.

 

Han poengterer også at han savner å kunne gjøre som han vil uten å tenke på andre - samtidig som han angivelig er i et forhold. At han i det hele tatt poster denne historien fremfor å ta ansvar og avslutte forholdet han ikke ser ut til å verdsette eller ta seriøst, peker igjen mot usikkerhet og manglende ryggrad. Dårlig selvtillit er i seg selv en form for usikkerhet. Merk også at "usikkerhet" er selve tittelen på tråden. Dette, sammen med resten av historien hans, reflekterer umodenhet, usikkerhet, samsvarer med hans egen ansvarsfraskrivelse og tilbakerasjonalisering, og peker i retning av dårlig selvtillit.

 

Jeg har selvfølgelig ikke rett i alt jeg sier. Men jeg vet i det minste hvorfor jeg mener det jeg mener. Jeg baserer resonnementet på hans egen beskrivelse av situasjonen og seg selv, og jeg bedømmer disse utifra tendenser som jeg anser som sannsynlige fordi jeg har lest mye om det, og sett det med mine egne øyne. Det er likevel spekulasjon, og ingen fasit. Men jeg er gjennomsiktig i resonnementet, slik at alle kan se hvordan jeg tenker. Dersom jeg skulle ha implisitte antagelser som jeg ikke selv er klar over, så vil jeg forklare dem dersom de påpekes. Jeg påstår aldri noen ting ubegrunnet.

[Andysowhatgg]

Hvorfor ha en kjæreste?

I dag er samfunnet veldig annereldes enn det det var for 500år siden. I dag trenger en ikke en partner for å klare daglig livet, en klarer helt fint å ta vare på segselv uten alt for store problemer. Så hvorfor ha en partner? Jo, for å få en lettere og bedre hverdag. Vist du er i et forhold som gjør hverdagen din værre hver eneste dag. Da forstår jeg ikke hvorfor du skulle være sammen med denne partneren. En partner en krangler med, lager dårlig stemning, og lager missforståelser er utrolig slitsomt. Men selv om en kan ha dårlig stemning, krangler og missforståelser. Så kan fortsatt forholdet være verdt det. Kanskje følelsen, gleden i seg selv over din partner er nok, for å ta vare på. Fordi en partner som innspirerer en for å gjøre jobben, gjøre det bedre på skolen osv. Gjør kanskje fortsatt dagen din lettere, selv om dere krangler sammen.

Ha en fin helg

[Gjest Bruker-239845]

Høres ut som at du har et fint forhold

 

Ja, det er fint.

 

Om jeg skal klage på noe, så føler jeg ikke at vi alltid har like mye å snakke om og særlig ikke de dypeste samtalene. Og jeg savner litt den berusende forelskelsen jeg har opplevd før (hos jenter jeg ikke har fått).

 

Men ingen dramatikk eller negativitet i hvert fall  

 

 

 

Men jeg har også hatt et utrolig godt forhold. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg nok vært ganske uinspirert på det gode liv i et forhold. Har hatt ons og sjekker damer, noe du også har. Så la oss si at du skal sette deg like mye inn i det å beholde en jente som å få henne.. Det er også en kunst i seg selv Og det er ikke bare kjedelig jobb, ikke når man vil ha et forhold med jenta. 

 

Fortell mer om dette. Er det dette som er det dere kaller å jobbe for forholdet?

 

Jeg er av den oppfatning at man må velge hverandre på nytt hver eneste dag og man kan ikke ta den andre parten for gitt. Det er ikke slik at fordi man har fått seg en kjæreste, så har man den personen resten av livet. 

 

Om man var velkledd, veltrent, oppmerksom, karismatisk, dynamisk, spennende og hva har du når man først møttes, så må man fortsatt være slik 6 måneder senere og ikke bare la livet sitt rase sammen fordi man har "sikret" seg en partner. Se på det som en evig forførelse. Forførelsen er ikke over fordi en jente har blitt kjæresten din. Du må fortsatt være den personen hun ble tiltrukket av når dere først møttes.

 

Men det går også andre veien. Så jeg håper dere som snakker om å "jobbe" for forholdet også lar jentene deres "jobbe" for dere. Det gjør i hvert fall jeg.

 

Men slik det ikke er noen misforståelser. Er det noe av det jeg snakker om her som er det dere kaller å "jobbe" for forholdet? Eller er det andre ting?

 

I så fall har jeg aldri sett på dette som jobb, men som noe helt naturlig og opplagt