Så usikker på hva jeg vil i forholdet

[AnonymDiskusjon]

Har vært sammen med jenta mi i 5 måneder, og jeg er veldig glad i henne. Men i løpet av disse månedene synes jeg at det har blitt for mange krangler og misforståelser. Vi har også ulike prioriteringer. Hun mener at når man har kjæreste, skal man prioritere kjæresten framfor alle andre. Jeg er en person som mener at det er viktig å være litt fra hverandre i ny og ne for å være med venner etc, slik at vi ikke henger oppå hverandre 24/7. 

 

Hun har et barn, så vi er sjeldent HELT alene. Hun fikk "barnefri" forrige lørdag, og da valgte jeg å gå ut på byen med en kompis i stedet for å være med henne. Hun mener at det var dårlig gjort av meg, ettersom vi så sjeldent er helt alene sammen. Men jeg hadde ikke vært sammen med kompisen min på kanskje 4 uker, og trengte å se andre folk enn kjæresten min. Er det JEG som har prioritert feil her? Hun mener at jeg prioriterte feil, men slik jeg ser det, har jeg prioritert henne veldig mye siden vi ble sammen. Jeg har vært mindre med kompiser etter at vi ble sammen, og derfor mener jeg at det blir feil av henne å si at jeg prioriterer andre enn henne. Hva mener dere?

 

Da jeg og kompisen min var ute på byen, fortalte jeg han litt. Dagen etter skrev han en melding til henne (uten å spørre meg om det var greit), at hun må la meg være ute med folk uten å reagere. Han skrev noen ord som hun reagerte på, og hun har bedt meg om å snakke med kompisen for min for å si at "sånt sier man ikke". Men jeg har ikke sagt det til han ettersom jeg ikke sa så veldig mye hyggelig da jeg drakk ute på byen, og at jeg derfor var med på det. Derfor føler jeg at det blir feil av meg å be han trekke tilbake det han skrev til henne. Nå har jeg og dama kranglet de to siste dagene fordi jeg ikke vil snakke med kompisen min slik at han ber om unnskyldning. Hun mener at jeg skal støtte henne i denne saken, men jeg mener at hvis hun i utgangspunktet ikke hadde reagert på at jeg valgte å dra ut med kompisen min (som jeg gjør veldig sjeldent), i stedet for å være med henne den kvelden, hadde ingenting av dette skjedd.

 

Nå er jeg veldig usikker på forholdet. Jeg er lei kranglingen, men samtidig er jeg veldig glad i henne. Hun har definitivt noen positive sider, men jeg synes vi krangler litt vel ofte. Savner å kunne gjøre ting for meg selv med god samvittighet, uten å måtte tenke på andre. Samtidig har jeg kjent at det har vært ensomt de to siste dagene vi ikke har vært sammen, og jeg vet ikke om jeg vil fortsette forholdet eller gjøre det slutt.

 

 

Anonymous poster hash: e2fba...1d9

[AnonymDiskusjon]

At dere ikke skal måtte henge oppå hverandre hele tiden er jeg så klart enig i, men måtte du dra ut med kompisen din akkurat den ene dagen hun hadde klart å ordne barnefri? Kunne ikke du dratt ut med kompisen din en hvilken som helst annen dag, og så hatt den barnefrie dagen sammen med henne?

 

Og at kompisen din har kontaktet henne mener jeg er helt vilt. Hadde det vært min kompis hadde jeg gitt ham det glatte lag - han har da ingenting med hvordan dere to organiserer deres forhold. Og hvis han i tillegg har vært ufin (noe jeg får inntrykk av at han har) så har han rett og slett gått langt over streken.

Anonymous poster hash: b017e...b4d

[Løgn]

Har vært sammen med jenta mi i 5 måneder, og jeg er veldig glad i henne. Men i løpet av disse månedene synes jeg at det har blitt for mange krangler og misforståelser. Vi har også ulike prioriteringer. Hun mener at når man har kjæreste, skal man prioritere kjæresten framfor alle andre. Jeg er en person som mener at det er viktig å være litt fra hverandre i ny og ne for å være med venner etc, slik at vi ikke henger oppå hverandre 24/7.

Hun er selvsentrert og usikker på seg selv,, og anser derfor ethvert tegn på et skifte i ditt fokus som en trussel mot forholdet. Ironisk nok er det denne usikkerheten som er selve trusselen. Dette er essensen i forhold der en part er så "needy" at den andre parten skyves bort. Hun er reaktiv, og tenker ikke over at hennes atferd har motsatt effekt av hva hun ønsker å oppnå. Ta det opp med henne. Hun må åpne øynene.

 

 

Når du tar det opp med henne, bør du også være sikker på hva du selv vil. Dersom hun ikke hadde vært så needy, ville du beholdt henne eller ikke? Vit dette. Dersom du ville beholdt henne, må du forsikre henne om det, slik at hun kan roe ned noe av usikkerheten sin. Dersom du imidlertid ikke er sikker på om du vil ha henne selv om hun kutter ut denne atferden, så bør du heller avslutte forholdet først som sist. Hun bør likevel forstå at hennes atferd skyver folk vekk, fremfor å holde dem sammen med henne.

 

Personlig ville jeg mest sannsynlig kuttet henne ut fordi tendensen er at hun er usikker. Det kan utvikle seg til et emosjonelt jag hvor hun gjør det hun kan for å holde deg til henne (les: manipulasjon). Så dersom du beholder henne, så hold øynene åpne. Vær oppmerksom på hvorvidt hun sykeliggjør seg selv, eller inntar en offerrolle for å presse deg til å ta hensyn til henne. Det er ikke et godt tegn. Og dersom du bryr deg så mye om henne at en slik utspekulert strategi faktisk får deg til å få lyst til å ta deg av henne, sitter du mer eller mindre i saksa.

 

Da jeg og kompisen min var ute på byen, fortalte jeg han litt. Dagen etter skrev han en melding til henne (uten å spørre meg om det var greit), at hun må la meg være ute med folk uten å reagere. Han skrev noen ord som hun reagerte på, og hun har bedt meg om å snakke med kompisen for min for å si at "sånt sier man ikke". Men jeg har ikke sagt det til han ettersom jeg ikke sa så veldig mye hyggelig da jeg drakk ute på byen, og at jeg derfor var med på det. Derfor føler jeg at det blir feil av meg å be han trekke tilbake det han skrev til henne.

Kompisen din involverte seg i noe han ikke har noe med. Det var feil av han. Selv om du luftet din frustrasjon til ham, var det ikke en invitasjon om at han skulle blande seg, spesielt uten å involvere deg. Du bør fortelle ham at du ikke ønsker å involvere ham direkte, selv om du vil sparre rundt tanker og frustrasjon. Dette er ditt problem, og du ønsker å ta saken i egne hender. Du kan også si at du følte deg forbigått da han tok dette opp direkte med henne. Det har han ikke noe med, og det skaper mer problemer for deg fremfor å løse noe som helst.

 

Med andre ord, etabler og klargjør din egen posisjon i forhold til din kompis og ditt eget forhold. Han skjønner tydeligvis ikke dette av seg selv.

 

Du trenger ikke å nevne at det er dama som har bedt deg snakke med ham, for dette er egentlig noe du bør gjøre på eget initiativ.

 

Nå har jeg og dama kranglet de to siste dagene fordi jeg ikke vil snakke med kompisen min slik at han ber om unnskyldning. Hun mener at jeg skal støtte henne i denne saken, men jeg mener at hvis hun i utgangspunktet ikke hadde reagert på at jeg valgte å dra ut med kompisen min (som jeg gjør veldig sjeldent), i stedet for å være med henne den kvelden, hadde ingenting av dette skjedd.

Han har skapt ytterligere problemer for dere begge, og bør følgelig unnskyde seg til dere begge for at han blandet seg.

Du forsvarer også kompisens innblanding, og skylder på henne for at du fortalte om problemene til ham, og at han valgte å involvere seg. Dette henger ikke sammen. Ta ansvar for dine egne handlinger, og innse at kompisen din har fri vilje. Jeg synes ingen av dere virker særlig rasjonelle.

 

Nå er jeg veldig usikker på forholdet. Jeg er lei kranglingen, men samtidig er jeg veldig glad i henne. Hun har definitivt noen positive sider, men jeg synes vi krangler litt vel ofte. Savner å kunne gjøre ting for meg selv med god samvittighet, uten å måtte tenke på andre. Samtidig har jeg kjent at det har vært ensomt de to siste dagene vi ikke har vært sammen, og jeg vet ikke om jeg vil fortsette forholdet eller gjøre det slutt.

Sett deg ned med henne og ha i bakhodet hva jeg sa over. Hun er usikker på seg selv, og anser din frihet som en trussel. Hun trenger konstant oppmerksomhet. Dette er hennes problem. Du bør fortelle henne dette, men illustrer at du forstår og aksepterer henne. Dersom du imidlertid ikke ønsker å fortsette forholdet, bør du avslutte det. Hennes emosjonelle defekt vil være et tentativt problem, også i fremtiden. Men det er bedre for dere begge om dere begge er oppmerksomme på det.

 

Kameraten din må få vite at det han ikke var i posisjon til å belære din kjæreste. Han kan gi deg råd. Ikke gå bak din rygg og blande seg. Han bør unnskylde seg til dere begge.

 

Og du bør lære deg å ta ansvar, fremfor å skylde på andre. Du skylder på dama di, selv for hva du selv og kompisen din gjorde. Ta deg sammen.

[Gjest Bruker-245639]

Det er tydelig at du ikke har barn TS. Som vanlig så har barnløse null forståelse eller innsikt i hvordan livet med barn er. Kort oppsummert, du var idiot som prioriterte vekk henne på en dag hun fikk barnefri. Den dagen du selv får barn vil du skamfullt i det stille innse at jeg har rett, og at du prioriterte helt feil.

 

Ellers så er kompisen din helt idiot, og du er ikke klar for å investere i denne dama. Dere er for forskjellige i forhold til hva et forhold skal inneholde, så det smarteste er at du dropper henne og lar henne heller finne en som er klar for ei som har barn fra før.

[Sebby]

Ah, ingen samliv-tråd uten en grundig Løgn-analyse

 

 

Men jeg må igrunn si meg enig i det første svaret. Du burde absolutt vært med dama di når hun klarte å få barnefri. Når du er i et forhold så må man gi og ta, men ha fokus på å gi av deg selv. Hvis du vil være fri og gjøre som du vil, er singellivet et bedre alternativ for deg. Klart man skal prioritere kjæresten. Ser du ikke for deg et liv med hu? Hvis ikke, hva holder du egentlig på med?

 

Edit: Skriveleif

Endret 24. juni 2016 av Sebby

[oscrue10]

og du er ikke klar for å investere i denne dama. Dere er for forskjellige i forhold til hva et forhold skal inneholde, så det smarteste er at du dropper henne og lar henne heller finne en som er klar for ei som har barn fra før.

Han er usikker og vil ha innspill på disse tingene. Da blir det litt voldsomt å si at han skal gjøre det slutt med henne. Kanskje han er villig til å prioritere annerledes i fremtiden.

 

I utgangspunktet burde han prioritert henne denne gangen, og det var feil av kompisen å ta kontakt med henne.

Endret 24. juni 2016 av oscrue10

[Løgn]

Dette handler ikke bare om denne ene kvelden. TS skriver at de har vært sammen i 5 måneder, men at han synes det har blitt mye krangling og misforståelser "de siste månedene". Det betyr minst 2 måneder, altså minst 40% av tiden de har vært sammen. Kanskje mer.

 

Det er også verdt å merke seg at han hadde mer lyst på en kveld med kameraten enn en kveld hvor han omsider kunne være alene, og uforstyrret med henne. Dette er sannsynligvis på grunn av den øvrige kranglingen.

 

Jeg synes ikke dette trekker i retning av at forholdet er godt som gull. Jeg er enig i at han selv ikke er klar for å investere i henne, og jeg tror heller ikke de passer godt nok sammen for en slik investering, ref. >40% krangling og misforståelser.

 

Og hun har barn. Hva i helvete er det denne fyren driver med?

Endret 24. juni 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Det bør absolutt være rom for å være med venner osv når man er i forhold. Akkurat det støtter jeg deg på. Det er godt å føle litt på savn nå og da også. 

Men at du prioriterte en venn på den ene dagen hun hadde barnefri var totalt skivebom. Da prioriterer du kjæresten, og finner på noe kult. 

Han vennen din bør også absolutt si unnskyld, og du burde forsvare dama di i den saken. Fatter ikke at du ikke innser det. 

 

Men det er jo tydelig at du ikke bør være sammen med jenta. Du liker henne ikke engang. 

Anonymous poster hash: c7e2e...63e

Anonymous poster hash: c7e2e...63e

[oscrue10]

Dere antar for mye. De krangler og har sine ting å jobbe med, men dere vet ingenting om hva TS er villig til å endre på. Ja, dette har pågått over lang tid, men det virker ikke som at det er for seint å endre på ting.

 

Hva han driver med? Hva legger du i det?

 

Edit: jo, han liker henne.

Endret 24. juni 2016 av oscrue10

[Løgn]

Hva han driver med? Hva legger du i det?

Han ser ikke ut til å ønske et særlig seriøst forhold med henne. Det faktum at hun har barn gjør at hun sannsynligvis ønsker et mer seriøst forhold enn ham. Hun tenker sannsynligvis mer langsiktig enn ham, og ønsker forutsigbarhet.

 

Dersom forholdet må anses som "seriøst", veier >40% krangling og misforståelser tyngre enn dersom forholdet ikke anses som "seriøst".

 

Den implisitte antagelsen jeg legger til grunn er at han etter 5 måneder også har en eller annen rolle i barnets liv.

 

Barn spiller en rolle for egen forpliktelse. Derfor heller jeg mot at han ikke bør kaste bort mer av sin egen eller hennes tid her. Jeg synes også måten han frasier seg ansvar på, og forsvarer kompisens uoppdragne handling vitner om hans egen umodenhet. Derfor ser det heller ikke ut som han har kontroll på hva han driver med.

 

 

But wait! There is more!

At han tar kameratens parti mot dama peker også i retning av dårlig selvtillit og manglende ryggrad. Han bør så klart sette kameraten sin på plass, og ikke være redd for at kameraten skal si "Pussy whipped! AAAAAUUUU!!!!". Det er ynkelig. Og nå oppfører han seg mer som han er indirekte dick whipped...

 

 

Endret 24. juni 2016 av Løgn

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe

[Konto brukes ikke]

Ta ditt ansvar og gå en annen plass. Ungen fortjener ikke dette.

[darkness|]

Du høres for umoden ut til å være i et seriøst forhold.

[oscrue10]

 

Hva han driver med? Hva legger du i det?

Han ser ikke ut til å ønske et særlig seriøst forhold med henne. Det faktum at hun har barn gjør at hun sannsynligvis ønsker et mer seriøst forhold enn ham. Hun tenker sannsynligvis mer langsiktig enn ham, og ønsker forutsigbarhet.

 

Dersom forholdet må anses som "seriøst", veier >40% krangling og misforståelser tyngre enn dersom forholdet ikke anses som "seriøst".

 

Den implisitte antagelsen jeg legger til grunn er at han etter 5 måneder også har en eller annen rolle i barnets liv.

 

Barn spiller en rolle for egen forpliktelse. Derfor heller jeg mot at han ikke bør kaste bort mer av sin egen eller hennes tid her. Jeg synes også måten han frasier seg ansvar på, og forsvarer kompisens uoppdragne handling vitner om hans egen umodenhet. Derfor ser det heller ikke ut som han har kontroll på hva han driver med.

 

 

But wait! There is more!

At han tar kameratens parti mot dama peker også i retning av dårlig selvtillit og manglende ryggrad. Han bør så klart sette kameraten sin på plass, og ikke være redd for at kameraten skal si "Pussy whipped! AAAAAUUUU!!!!". Det er ynkelig. Og nå oppfører han seg mer som han er indirekte dick whipped...

 

 

 

 

Du antar ting nå også. Han kan ønske et seriøst forhold med henne, men samtidig ha nok tid til å henge med kompiser. Han må bare justere prioriteringene litt.

 

Å ta kompisens parti har i utgangspunktet ingenting med dårlig selvtillit å gjøre. Kanskje han ikke tør å si noe til kompisen, men det virker mer sannsynlig at han mener at det er feil å konfrontere kompisen etter det de snakket om, pga hva han selv mener om saken osv.

Endret 24. juni 2016 av oscrue10

[Gjest Bruker-239845]

Høres ut som et kjipt forhold.

 

Er sammen med en jente på tredje måneden nå. Blir alltid i godt humør av å være sammen med henne. Har sex hver gang vi er sammen. Har ikke hatt en eneste krangel. Hun er alltid oppmuntrende og til og med beundrende.

 

Har aldri skjønt de som er i forhold med mye krangling og mener at man må jobbe for å få forholdet til å fungere.

 

Har akkurat samme filosofi med kvinner som med kamerater. Om det ikke lenger er gøy eller stress, så adjø.

 

PS: Å være glad i noen burde ikke være "nok". 

 

PPS: Mulig du selv også må ta selvkritikk, men uansett hørest det ut som et kjipt forhold.

[darkness|]

Høres ut som et kjipt forhold.

 

Er sammen med en jente på tredje måneden nå. Blir alltid i godt humør av å være sammen med henne. Har sex hver gang vi er sammen. Har ikke hatt en eneste krangel. Hun er alltid oppmuntrende og til og med beundrende.

 

Har aldri skjønt de som er i forhold med mye krangling og mener at man må jobbe for å få forholdet til å fungere.

 

Har akkurat samme filosofi med kvinner som med kamerater. Om det ikke lenger er gøy eller stress, så adjø.

 

PS: Å være glad i noen burde ikke være "nok".

 

PPS: Mulig du selv også må ta selvkritikk, men uansett hørest det ut som et kjipt forhold.

Er dette det lengste forholdet du har hatt? Har du noen gang bodd sammen med noen?

 

Å tro at et forhold går av seg selv til evig tid er rimelig naivt.

[AnonymDiskusjon]

Høres ut som et kjipt forhold.

 

Er sammen med en jente på tredje måneden nå. Blir alltid i godt humør av å være sammen med henne. Har sex hver gang vi er sammen. Har ikke hatt en eneste krangel. Hun er alltid oppmuntrende og til og med beundrende.

 

Har aldri skjønt de som er i forhold med mye krangling og mener at man må jobbe for å få forholdet til å fungere.

 

Har akkurat samme filosofi med kvinner som med kamerater. Om det ikke lenger er gøy eller stress, så adjø.

 

PS: Å være glad i noen burde ikke være "nok". 

 

PPS: Mulig du selv også må ta selvkritikk, men uansett hørest det ut som et kjipt forhold.

Har du hatt mange forhold? Er dette ditt første?

 

Hvis du har hatt langvarige forhold tidligere så tror jeg deg, for da vet du mer hva du vil ha og vet hva et forhold innebærer. Om dette er ditt første seriøse forhold og det er på 3 måned; Jeg husker veldig godt hvordan det var, for å si det sånn! Og mitt aller lengste forhold var faktisk veldig bra, men man vet virkelig ikke hva det innebærer foør man har erfart det. Neste seriøse forhold eller tredje, er bedre fpr da vet du hva du vil ha. Hva som funker og ikke funker.

 

Anonymous poster hash: a0235...49a

[AnonymDiskusjon]

 

Høres ut som et kjipt forhold.

 

Er sammen med en jente på tredje måneden nå. Blir alltid i godt humør av å være sammen med henne. Har sex hver gang vi er sammen. Har ikke hatt en eneste krangel. Hun er alltid oppmuntrende og til og med beundrende.

 

Har aldri skjønt de som er i forhold med mye krangling og mener at man må jobbe for å få forholdet til å fungere.

 

Har akkurat samme filosofi med kvinner som med kamerater. Om det ikke lenger er gøy eller stress, så adjø.

 

PS: Å være glad i noen burde ikke være "nok".

 

PPS: Mulig du selv også må ta selvkritikk, men uansett hørest det ut som et kjipt forhold.

Er dette det lengste forholdet du har hatt? Har du noen gang bodd sammen med noen?

 

Å tro at et forhold går av seg selv til evig tid er rimelig naivt.

 

 

Haha, fikk samme vibber som deg! 

 

Joda, et forhold skal være bra! Men jeg hadde nok ikke uttrykt meg på den der måten med mine erfaringer, men kunne fint ha sagt noe lignende når jeg fikk mitt første seriøse kjæreste og ikke hadde peiling  Nå vet jeg liksom at et forhold, et bra forhold, bygges opp på en litt annen måte.

 

Anonymous poster hash: a0235...49a

[Gjest Bruker-239845]

 

Er dette det lengste forholdet du har hatt? Har du noen gang bodd sammen med noen?

 

Å tro at et forhold går av seg selv til evig tid er rimelig naivt.

 

 

Definer "gå av seg selv".

 

Dessuten har jeg aldri sagt noe om evig tid.

 

Jeg tror nesten alle forhold har en utløpsdato, men folk tviholder på forholdet etter denne utløpsdatoen av gammel vane, tilknytning og frykt for å være alene og å ikke finne noe bedre.

 

Den dagen jeg må begynne å "jobbe" for forholdet, hun gir meg dårlig samvittighet, det blir krangling og forholdet forsurer livet mitt i stedet for å berike det, så er det nok over for min del.

 

Nå vet jeg liksom at et forhold, et bra forhold, bygges opp på en litt annen måte.

 

 

 

Hvordan da? Vil gjerne høre om det er noe opplagt jeg går glipp av.

 

Ja, dette er mitt første "seriøse" forhold, selv om jeg ikke anser det som "seriøst". Har allikevel bred erfaring med jenter og har sett og opplevd forholdet til mange kamerater opp gjennom årene.

 

Dere snakker om å ville vite hva man ønsker i et forhold. Må man ha vært gjennom så mange forhold for å vite det? Jeg visste på forhånd hva jeg ønsker og grunnen til at det ikke har blitt noe før nå er mye fordi jeg ikke har vært fornøyd før nå.  

 

For eksempel: 

 

Smoking hot - check. Kanskje ikke det mest relevante i denne diskusjonen, men like fullt. 

 

Morsom å være sammen med og gjør meg i bedre humør. Null drama. - check. Veldig viktig for min del.

 

Et liv utenom meg og aksepterer at hun i perioder ikke er førsteprioritet og at jeg er en opptatt mann til tider og uten å bli sur - check. Faktisk la jeg frem dette nesten som en betingelse når vi ble sammen. "Jeg har det veldig travelt nå og føler ikke at jeg har tid til en kjæreste nå. Vet ikke om jeg kan være en bra kjæreste for deg."

 

Omsorgsfull, snill og forståelsesfull - check.

 

Og så videre...

 

EDIT: 

 

Et annet viktig krav jeg hadde var gjensidig forelskelse, respekt og at hun virkelig likte meg - check.

 

Min beste venns første forhold (som varte nesten to år) var med en jente jeg er rimelig sikker på at aldri egentlig likte han, men var sammen med han kun for å ha et forhold og for de praktiske fordelene (les: golddigger). Det er faktisk ikke en garanti at personen du er i et forhold med faktisk er forelsket i deg, respekterer deg og virkelig liker deg.

 

Noe å tenke på... 

Endret 25. juni 2016 av Bruker-239845

[AnonymDiskusjon]

 

 

Er dette det lengste forholdet du har hatt? Har du noen gang bodd sammen med noen?

 

Å tro at et forhold går av seg selv til evig tid er rimelig naivt.

 

 

Definer "gå av seg selv".

 

Dessuten har jeg aldri sagt noe om evig tid.

 

Jeg tror nesten alle forhold har en utløpsdato, men folk tviholder på forholdet etter denne utløpsdatoen av gammel vane, tilknytning og frykt for å være alene og å ikke finne noe bedre.

 

Den dagen jeg må begynne å "jobbe" for forholdet, hun gir meg dårlig samvittighet, det blir krangling og forholdet forsurer livet mitt i stedet for å berike det, så er det nok over for min del.

 

Nå vet jeg liksom at et forhold, et bra forhold, bygges opp på en litt annen måte.

 

 

 

Hvordan da? Vil gjerne høre om det er noe opplagt jeg går glipp av.

 

 

Min beste venns første forhold (som varte nesten to år) var med en jente jeg er rimelig sikker på at aldri egentlig likte han, men var sammen med han kun for å ha et forhold og for de praktiske fordelene (les: golddigger). Det er faktisk ikke en garanti at personen du er i et forhold med faktisk er forelsket i deg, respekterer deg og virkelig liker deg.

 

Noe å tenke på...

 

 

Høres ut som at du har et fint forhold

 

Jeg har vært i et forhold hvor det bare har vært enveis interesse. En av eksen mine var emosjonelt takras - aldri fornøyd, kranglet om alt fra forsinkelser til hva jeg gjorde i hverdagen min. Helt utrolig at jeg var interessert egentlig.. Ikke var hun god i senga, ikke hadde hun noe særlig utstråling, ikke var hun varm, feminin eller omsorgsfull. Bare kvass og ice. Har også mange kamerater som er i sånne forhold. Det funker ikke.

 

Men jeg har også hatt et utrolig godt forhold. Hadde det ikke vært for det, så hadde jeg nok vært ganske uinspirert på det gode liv i et forhold. Har hatt ons og sjekker damer, noe du også har. Så la oss si at du skal sette deg like mye inn i det å beholde en jente som å få henne.. Det er også en kunst i seg selv Og det er ikke bare kjedelig jobb, ikke når man vil ha et forhold med jenta. 

 

Anonymous poster hash: a0235...49a