Å bo hjemme når man er 23 år, flaut, eller normalt?

[Uderzo]

Apox, jeg har store vanskeligheter for å forstå dine voldsomme protester mot at de som bor hjemme i voksen alder bidrar til husholdningen.

Jeg bodde hjemme til jeg var 25, da fikk jeg meg en fast jobb og var i stand til å kjøpe meg en bolig. Mens jeg bodde hjemme så sparte jeg penger, men bidro også til husholdningen, jeg var voksen og det er noe som ble forventet. Jeg hadde ikke verdighet til å snylte på mine foreldre i voksen alder, når jeg var i stand til å bidra.

Jeg vil alltid være barnet deres, men de sluttet å behandle meg som et for lenge, lenge siden.

Endret 10. juli 2016 av Uderzo

[Corp Por]

Du må tåle at folk har forskjellige synspunkt enn deg selv uten å ty til antagelser på hvordan den personen lever.

 

Hvis man har barn og føler man må kreve penger av dem for å få de ut av huset da er det ikke barna det er noe feil med for å si det slik, og den meningen står jeg for 100%.

 

 

Sålenge et ikke er snakk om religion så vil jeg påstå at jeg er meget forståelsesfull og aksepterende for andres meninger men som forelder så bør de fleste innse at for å produsere en trygg og selvstendig voksen så er barna nødt til å oppleve mestring. Mestring opplever man ikke av å få ting lever i neven. Mestringsfølelse får barna av at du stiller overkommelige krav til dem som de får til.

 

Personlig er jeg av den oppfatning at grunnen til at det er så mange unge navere med forskjellige psykiske plager som hindrer dem fra å komme i arbeid rett og slett at mange foreldre ikke forstår dette. Vår jobb er ikke å være bestekompis med ungene. Jobben vår er å gjøre dem sterke alene.

En annen grunn til at så mange sliter med å komme i arbeid virker til å være at alle tror de kan jobbe på kontor. Unge idag tror at det bare er polakker og latviere som skal svette og unge nordmenn søker ikke seriøst tunge jobber på gulvet.

 

Jeg innrømmer fritt at samme behandlig ble gitt meg. Jeg fikk bo hjemme etter skolen for en symbolsk sum på 2000 kroner slik at jeg skulle få muligheten til å spare kapital til min egen bolig. Men når mine foreldre fikk med seg at jeg brukte mesteparten av min økonomiske frihet på moro så informerte de meg om at leien min gikk opp til et "normalt" nivå.

Det var surt der og da og jeg syntes det var irriterende men jeg forsto logikken.

 

Vi foreldre velger bort mer enn du aner når vi bestemmer oss for å få barn. For mange av oss er det også overraskende hvor mye vi mister. Allikevel jobber vi overtid for å kjøpe en XBOX og Playstation selv om regningene trykker på. Vi koster på oss ferier som ikke JEG ønsker å bruke titalls tusen på. Vi bruker ferier, kvelder og helger på aktiviteter med ungene. Vi betaler for fotball trening, LAN party og karate. Vi bruker føkkings tonnevis av penger på merkeklær, telefoner, bilseter og barneutstyr. Ikke fordi JEG vil.

 

Man bør være litt forsiktig med å kalle foreldre egoister. 

Som foreldre så synes jeg rett og slett man kan forvente litt takknemlighet når barna blir voksne.

De eneste foreldrene jeg selv synes kan være egoister er de som bestemmer seg for å få barn alene.

[Tåkefyrste]

Apox, jeg har store vanskeligheter for å forstå dine voldsomme protester mot at de som bor hjemme i voksen alder bidrar til husholdningen.

Voldsomme og voldsomme, jeg synes bare ikke noe om det.

Har du jobb og bor hjemme så synes jeg det blir drøyt ja, men hvor mange er det av dem?

 

Hva jeg reagerer på er folk som krever husleie av barna som ikke har jobb, som en slags pisk for å få fart på dem.

Endret 10. juli 2016 av Apox

[Corp Por]

 

Apox, jeg har store vanskeligheter for å forstå dine voldsomme protester mot at de som bor hjemme i voksen alder bidrar til husholdningen.

Hva jeg reagerer på er folk som krever husleie av barna som ikke har jobb, som en slags pisk for å få fart på dem.

 

 

det er det jeg reagerer på at du reagerer på.

Det er ikke vanskelig å få jobb for de som ønsker og er motivert.

Som foreldre så har vi tre valg:

 

1)

   Bare la guttungen holde på hjemme som han alltid ha gjort og håpe at han plutselig blir voksen av seg selv.

 

2)

   Prøve å forklare ham at han må skaffe seg en jobb og bidra hjemme om han fortsatt vil bo her

   (som jeg sa tidligere likestiller jeg arbeid hjemme og leie men da snakker vi som en hushjelp - IKKE bare sitt rom som enhver    12åring skal kunne forventes å holde i orden).

 

3)

  Rett og slett kaste ham ut. Fortelle ham at nå er det slutt. Voks opp og finn deg en annen plass å bo.

 

Hvilke av disse mener du er best?

 

nr 1 kan vare til han er 50 og nr 3 høres voldsomt drastisk ut - i hvertfall hvis han ikke er en knarker som drar trøbbel med seg hjem.

 

 

Edit:

 

Vil legge til at vi har tre typer jobbsøkere hos oss.

Vi har noen hvor NAV tar kontakt for dem, vi har noen som sender mail og vi har noen som møter opp på kontoret med søknad og CV i hånden og spør om å få møte sjefen.

 

Hvilke av disse tror du imponerer mest med sin iver for å få jobb?

Hvor mange av sistnevnte tror du er norske ungdommer? 

(HINT: Tallet er mindre enn 1)

Endret 10. juli 2016 av Invader Zim

[Uderzo]

 

Apox, jeg har store vanskeligheter for å forstå dine voldsomme protester mot at de som bor hjemme i voksen alder bidrar til husholdningen.

Voldsomme og voldsomme, jeg synes bare ikke noe om det.

Har du jobb og bor hjemme så synes jeg det blir drøyt ja, men hvor mange er det av dem?

I disse dager? Mange. På grunn av boligmarkedet, EK krav osv. så er det mange som bor billig hjemme for å kunne spare penger til egen bolig. Det blir mer og mer vanlig.

 

 

Hva jeg reagerer på er folk som krever husleie av barna som ikke har jobb, som en slags pisk for å få fart på dem.

Når man har passert 18 så er man ikke lenger et barn, og hvis man har en jobb, så mener jeg det kan forventes at de bidrar til husholdningen så lenge de bor hjemme. Men det er vel ingen her som mener at man skal kreve penger av dem hvis de ikke har jobb, og hive de ut på gata hvis de ikke betaler? Men en klar oppfordring til å skaffe seg en jobb og bli kjent med voksenlivet er noe annet.

Endret 10. juli 2016 av Uderzo

[Toast Is Pimp!]

Har bodd hjemme de siste 5 årene. Er 28 år.

 

Er nå under en sykdomsperiode (sacroiliitis). Det og bo hjemme er ikke så greit, mamma røyker mye og sitter bare og spiller facebook spill. Det er ingen engasjement fra henne med ting som må gjøres rundt huset.

 

Jeg må ut. Men det stresser meg, jeg trenger hjelp til og finne bolig. Jeg greier det ikke selv.