– Meningsløst å vente med å biodrivstoff-satsing

[jannicken]

Zero vil kjøre på.

– Meningsløst å vente med å biodrivstoff-satsing

[Andre Sveen]

Her er det også viktig å nevne LPG, autogass eller propan som drivstoff til bil.

 

Riktignok fossilt, men er biprodukt av oljeproduksjon så vi har den likevel. Hadde vi nyttigjort oss denne gassen i større grad kunne vi redusert totalproduksjonen av olje og gass.

 

Veibruksavgiften som nylig er vedtatt er særdeles lite gunstig miljøpolitikk. Det finnes allerede 20 000 gassdrevne biler på autogass i Norge idag. 130 fyllestasjoner og er miljømessig sett et mye bedre alternativ enn både bensin og diesel.

 

Det en ofte omtaler som biogass er metangass laget på avfall og blir også kalt for CNG. CNG er i likhet med LPG også et hydrokarbon og utslippsmessig sett er de ikke så ulike.

 

Jeg ønsker alle gassdrevne drivstoff velkommen, men synes debatten er litt ensporet til tider og noen har litt lett for å henge seg opp i at LPG er fossilt. Til tross for dette har den store fordeler fremfor diesel og bensin som er de reelle alternativene i praksis. Det er også viktig at ikke ordet bio blir synonymt med noe som miljømessig er bra, fordi det er ikke alltid tilfelle.

 

EU har valgt å satse på alternative drivstoff har derfor vedtatt et direktiv om alternative drivstoff. LPG er der anerkjent som alternativt drivstoff, men det skal også satses på el og diverse annet.

 

Jeg har kjørt på LPG i fire år og vært veldig fornøyd. Utslippet er svært rent. Gassen er den samme som du bruker i grillen din. Økonomisk sett er det eneste fornuftige hvis gassen blir for dyr å erstatte bilen med en dieselbil pga. rekkevidde og kilometerpris. Dette er skikkelig feilslått miljøpolitikk. Dessuten kan jeg trekke henger hvis jeg ønsker det.

 

Les innlegget jeg fikk i Tønsberg blad.

http://www.tb.no/kjor/motor/natur-og-miljo/autogass-kan-bli-dyrere-enn-bensin-da-gar-andre-over-til-dieselbil/s/5-76-310325?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

[Fri diskusjon og kunnskap]

Her er det også viktig å nevne LPG, autogass eller propan som drivstoff til bil.

 

Riktignok fossilt, men er biprodukt av oljeproduksjon så vi har den likevel. Hadde vi nyttigjort oss denne gassen i større grad kunne vi redusert totalproduksjonen av olje og gass.

 

Veibruksavgiften som nylig er vedtatt er særdeles lite gunstig miljøpolitikk. Det finnes allerede 20 000 gassdrevne biler på autogass i Norge idag. 130 fyllestasjoner og er miljømessig sett et mye bedre alternativ enn både bensin og diesel.

 

Det en ofte omtaler som biogass er metangass laget på avfall og blir også kalt for CNG. CNG er i likhet med LPG også et hydrokarbon og utslippsmessig sett er de ikke så ulike.

 

Jeg ønsker alle gassdrevne drivstoff velkommen, men synes debatten er litt ensporet til tider og noen har litt lett for å henge seg opp i at LPG er fossilt. Til tross for dette har den store fordeler fremfor diesel og bensin som er de reelle alternativene i praksis. Det er også viktig at ikke ordet bio blir synonymt med noe som miljømessig er bra, fordi det er ikke alltid tilfelle.

 

EU har valgt å satse på alternative drivstoff har derfor vedtatt et direktiv om alternative drivstoff. LPG er der anerkjent som alternativt drivstoff, men det skal også satses på el og diverse annet.

 

Jeg har kjørt på LPG i fire år og vært veldig fornøyd. Utslippet er svært rent. Gassen er den samme som du bruker i grillen din. Økonomisk sett er det eneste fornuftige hvis gassen blir for dyr å erstatte bilen med en dieselbil pga. rekkevidde og kilometerpris. Dette er skikkelig feilslått miljøpolitikk. Dessuten kan jeg trekke henger hvis jeg ønsker det.

 

Les innlegget jeg fikk i Tønsberg blad.

http://www.tb.no/kjor/motor/natur-og-miljo/autogass-kan-bli-dyrere-enn-bensin-da-gar-andre-over-til-dieselbil/s/5-76-310325?ns_campaign=editorial.article&ns_mchannel=editorial.email&ns_source=editorial.email&ns_linkname=editorial.share.article&ns_fee=0

 Eller Asko- alternativet . ( Også kalt Spetalen- alternativet.)

[EremittPåTur]

Zero brain, Zero pain

 

Mulig de ikke har fått med seg problematikken rundt biodrivstoff.

Å bruke dyrkbare områder for produksjon av biodrivstoff vil med stor sansynlighet øke avskogingen i tropiske strøk. Mat vil bli dyrere og konfliktene større og flere.

 

Zero representerer sneversynte mennesker hvis største drivkraft er å spille på folks samvittighet, men helst på falske og løgnaktige premisser.

 

Det meste kan bli bedre bare du stapper "ræva full tå penge" men det er de færreste som har råd til biodrivstoff når du velger de dyreste løsningene, spesielt med tanke på ønskene om å gjøre fosilbilene enda dyrere i drift. Og med palmeolje har selv biodrivstoff også ett negativt CO2 avtrykk, hva nå det skulle bety nå igjen.

 

Vi bygger nå ett samfunn som utelukkende skal styres av påbud og straffe avgifter / skatter. De synes sikkert godt om seg selv disse nullene, der de pisker folk frem tilbake til 1984, men tvang skaper ingen fremtid.

[Krozmar]

Biodrivstoff er vel en katastrofe. Greit nok om man bruker gammel frytyrolje og lignende.. Men det som er tullete siden man helt man kan forrurense så mye man vil for å produsere det.. Afrikanske land med matmangel tjener mer penger på å dyrke Mais og lignende for å lage nettop Biodisel så de kan eksportere det, fremfor å produsere mat til lokalbefolkningen..

 

Biodisel har ingen effekt på miljøet overhodet foruten at det er billigere en vanlig disel... I bestefall er det marginalt værre en ordinær drivstoff..

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Zero er hva en kan kalle Matematika-Horribles

[R7F3EG53]

Uansett drivstoff vil ikke stoppe klimautvikling / den går sin gang ingen kan styre klima /den tar Tellus seg av og håp på det beste

[Gjest Bruker-245639]

De må ha valgt navnet Zero ut fra egen mental kapasitet... Snakk om å være både sneversynt og kunnskapsløs på en og samme tid.

[Knut Bråtane]

Biodrivstoff er vel en katastrofe. Greit nok om man bruker gammel frytyrolje og lignende.. Men det som er tullete siden man helt man kan forrurense så mye man vil for å produsere det.. Afrikanske land med matmangel tjener mer penger på å dyrke Mais og lignende for å lage nettop Biodisel så de kan eksportere det, fremfor å produsere mat til lokalbefolkningen..

 

Biodisel har ingen effekt på miljøet overhodet foruten at det er billigere en vanlig disel... I bestefall er det marginalt værre en ordinær drivstoff..

 

Joda - riktig produsert og anvendt biodrivstoff har en klar positiv effekt på klima og miljø.

Det ble slått alarm da det relativt nylig ble klart biodieselen i Norge likevel inneholdt ca 1% palme-avfallsprodukter. Det er så vidt jeg forstår enighet om at dette skal fases ut snarest mulig.

 

Fordelen med biodiesel er at den kan tas i bruk nærmest over natta. Fergene i Oslofjorden skiftet nylig til biodiesel uten problemer og med renere eksos som biprodukt.

Dette er trolig en mellomløsning før det bygges nye båter med batteridrift, men slikt tar tid.

Så vidt jeg forstår skal også bussene i Oslo skifte til biodrivstoff, i den grad de ikke allerede kjører på biogass. Igjen en god mellomløsning inntil batterier og hydrogen kan fases inn om noen år.

[AndersWestlund]

Et viktig poeng med biodrivstoff er at det skal redusere menneskeskapte utslipp av CO2. Men jeg mener at her som overalt ellers må de positive sidene av et tiltak veies opp mot de negative. Hvis de negative sidene med biodrivstoff er større enn de positive, noe jeg mener at de er, vil det være bedre å gjennomføre CO2-reduksjon på andre måter.

 

Her vil jeg trekke frem 3 negative sider med biodrivstoff.

 

* Biodrivstoff lages ofte av planter som kunne ha vært brukt til mat til mennesker.

I følge World Food Programme led 842 millioner mennesker av sult i 2013 (www.wfp.org/stories/10-hunger-facts-2014). At mennesker sulter i dagens verden skyldes ikke først og fremst at det produseres for lite mat. «Verden har nok til menneskets behov, men ikke til menneskets begjær.» Når fattige mennesker ikke har nok mat, skyldes det rett og slett at det ikke har nok penger til å betale prisen for den maten som finnes. Når drivstoffprodusenter begynner å kjøpe matplanter i stor stil sier vanlig markedsøkonomi at prisene vil gå opp. Et eksempel: I 2009 bestemte EU at innen 2020 skulle alt drivstoff til bakketransport som ble solgt innenfor EUs grenser, inneholde 9 % biodrivstoff. I følge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam er dette kravet en medvirkende årsak til sultproblemer i utviklingsland (https://oxfamblogs.org/fp2p/the-hunger-grains-new-oxfam-paper-attacking-biofuel-policies/). I følge fornybar.no var etanol det viktigste biodrivstoffet i 2011. De største produsentene var USA, hvor etanol produseres av mais, og Brasil hvor det benyttes sukkerrør (http://www.fornybar.no/bioenergi/produksjon-og-marked#bio3.5). Biodrivstoffet etanol produseres altså i stor grad av planter som i steden kunne vært brukt til mat.

* Plantene biodrivstoffet er laget av dyrkes ofte på arealer som kunne ha vært brukt til å dyrke mat til mennesker.

Dyrking av biodrivstoff I EU legger beslag på et samlet areal som er større enn Belgia (http://www.telegraph.co.uk/news/earth/energy/biofuels/10520736/The-great-biofuels-scandal.html), altså over 30 000 km2. Det er lite trolig at dette arealet er «brakkmark» som ikke kunne vært brukt til noe annet: Uproduktiv brakkmark er svært sjeldent, nesten alt areal som finnes benyttes enten til menneskelig virksomhet eller ligger der som natur. Anslag tyder på at dyrking av europeisk biodrivstoff legger beslag på nok areal til å fø 100 millioner mennesker (http://www.telegraph.co.uk/news/earth/energy/biofuels/10520736/The-great-biofuels-scandal.html)!

* Plantene biodrivstoffet er laget av dyrkes ofte på tidligere skogarealer som har blitt ryddet spesielt til dette formålet.

En utredning fra National Academy of Sciences i USA fra 2009 konkluderte med at Brasils planlagte utvidelser av plantasjer for å dyrke biodrivstoff kunne føre til en avskoging på 121 970 kvadratkilometer innen år 2020 (http://www.pnas.org/content/107/8/3388.full) (til sammenligning er det årlige tapet av regnskog på 46 000 kvadratkilometer - www.regnskog.no/no/om-regnskogen).