Tollgrense

[knopflerbruce]

Staten forlanger for øvrig merverdiavgift også på brukte varer i Norge, når de brukte varene selges av en avgiftspliktig selger. Merverdiavgiften er en avgift på forbruk, tross alt. At varen er brukt hindrer ikke at den forbrukes. Dobbeltbelastning er et problem i merverdiavgiftsverdenen (men mer for virksomheter med unntatt omsetning eller kombinasjoner av avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning), men ikke et stort nok problem for privatpersoner til at man bør gjøre unntak - slike unntak ville blitt for lette å misbruke.

 

 

En liten detalj å merke seg er at en ebay-selger svært ofte er noe annet enn en bedrift, så om det skal være analogt kan jeg da fint bestille en brukt prosessor til noen tusen fra en oppgraderingssulten dataentusiast i Kina eller USA uten å forvente å betale MVA ved ankomst Norge, da jeg ikke måtte gjort det om jeg fant samme sak fra en privat selger på f.eks. via finn.no.

 

I disse tilfellene vil jeg faktisk si det er helt fair å feilaktig markere som gave og med gal verdi, da det er avgiftssystemet som er inkonsekvent og problematisk.

[krikkert]

 

PS: Å ta imot en gave merket "gift" som ikke er en gave er straffbart som overtredelse av toll- og merverdiavgiftslovgivningen. Du er faktisk ansvarlig for at selger oppgir korrekte opplysninger.

Har du henvisning til straffehjemmel og pliktbestemmelser her? Tollov og forskrifter er litt uoversiktlig...

 

 

Tolloven § 16-5 annet ledd jf. § 4-10. Det er du som mottaker som som gir fullmakt til speditør til å foreta deklarasjon på dine vegne, jf. tollforskriften § 4-10-1. Når du ikke gir andre (riktige) opplysninger vil speditøren bruke opplysningene fra selger. Det blir da gitt uriktige opplysninger på dine vegne. 

 

For merverdiavgiftsloven følger straffansvar av straffeloven § 378. 

 

 

 

Dagens tollgrense er fra 1999 (ikke 1975), og i 1999 var grensen 0 for netthandel. Det var først i 2001 at netthandel fikk dagens 200-kronersgrense. I perioden 1975-1999 ble grensen for øvrig justert i 1982, 1993, og 1995. 1975 er uansett ikke veldig relevant for netthandel, som først oppsto i 1994. 

 

Har du kilder på dette du påstår? Alle steder jeg har lest, så står det at 200-kronersgrensen er fra 1975. 

 

Ja, det er en svært populær påstand hos smuglere for å rettferdiggjøre smuglingen deres. Fra DN, som har spurt fagavdelingen i Tolldirektoratet. 

[ATWindsor]

Men når vi er inne på det juridiske. Hva slags rett har fraktselsksp til å kreve et gebyr fra meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt? Dvs fortolling. Det er jo også i praksis umulig å vite størrelsen på gebyret med mange leverandører. Om du ringer de når du får pakkesporing så kan de hverken gi svar på gebyrets størrelse eller stoppe fortollingen. AtW

[LMH1]

Men når vi er inne på det juridiske. Hva slags rett har fraktselsksp til å kreve et gebyr fra meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt? Dvs fortolling. Det er jo også i praksis umulig å vite størrelsen på gebyret med mange leverandører. Om du ringer de når du får pakkesporing så kan de hverken gi svar på gebyrets størrelse eller stoppe fortollingen. AtW

Når du kjøper fra utlandet bør du enten avtale med de du kjøper fra, en pakkepris som inkluere toll etc og kostnadene.

Har du ikke mulighet til det, og må ordne fortollingen selv, må du sjekke priser selv. Det kan fort bli dyrt.

 

Desverre slik jeg vet ved reklamasjoner er det vanlig fraktselskapene anser det som nykjøp, og du må selv bevise du har reklamert på produkt, for å så kreve pengene igjen, derfor bør man styre unna nettbutikker som går konkurs i norge eller å kjøpe i utlandet.

[ATWindsor]

 

Men når vi er inne på det juridiske. Hva slags rett har fraktselsksp til å kreve et gebyr fra meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt? Dvs fortolling. Det er jo også i praksis umulig å vite størrelsen på gebyret med mange leverandører. Om du ringer de når du får pakkesporing så kan de hverken gi svar på gebyrets størrelse eller stoppe fortollingen. AtW

Når du kjøper fra utlandet bør du enten avtale med de du kjøper fra, en pakkepris som inkluere toll etc og kostnadene.

Har du ikke mulighet til det, og må ordne fortollingen selv, må du sjekke priser selv. Det kan fort bli dyrt.

 

Desverre slik jeg vet ved reklamasjoner er det vanlig fraktselskapene anser det som nykjøp, og du må selv bevise du har reklamert på produkt, for å så kreve pengene igjen, derfor bør man styre unna nettbutikker som går konkurs i norge eller å kjøpe i utlandet.

 

 

Kjøper du fra utlandet jevnlig? Da vet du at denne "pakkeprisen" du snakker om er noe du sjelden får, og å ordne fortollingen selv i praksis ofte er meget vanskelig. Å fortolle selv er ikke spesielt dyrt, og prisen er forutsigbar. (dvs, det er gratis)

 

AtW

[LMH1]

Nei, gjør faktisk ikke det, gidder ikke, med mindre jeg sparer noe penger på det.

 

Skal jeg først kjøpe noe fra utenlandet bortsett fra kina, blir det å reise til landet, og ta med meg hjem.

Da kan man vel handle for 5000 kr eller noe slik skattefritt hvis man er i utlandet over 2 dager.

[ATWindsor]

Ok, fint for deg. Uansett, jeg spurte om en konkret juridisk problemstilling, og er mest interessert i den.

 

AtW

[Simen1]

Men når vi er inne på det juridiske. Hva slags rett har fraktselsksp til å kreve et gebyr fra meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt? Dvs fortolling. Det er jo også i praksis umulig å vite størrelsen på gebyret med mange leverandører. Om du ringer de når du får pakkesporing så kan de hverken gi svar på gebyrets størrelse eller stoppe fortollingen. AtW

Interessant spørsmål! Håper noen her kan svare på det. Jeg antar det er like påtvunget og upåvirkelig som en del andre offentlige avgifter.

[krikkert]

Men når vi er inne på det juridiske. Hva slags rett har fraktselsksp til å kreve et gebyr fra meg for en tjeneste jeg ikke har bestilt? Dvs fortolling. Det er jo også i praksis umulig å vite størrelsen på gebyret med mange leverandører. Om du ringer de når du får pakkesporing så kan de hverken gi svar på gebyrets størrelse eller stoppe fortollingen. AtW

 

Hvem som skal betale frakt- og tollgebyrer følger av kjøpsavtalen med selger, og er en del av leveringsvilkårene. Utgangspunktet i internasjonale kjøp følger av kjøpsloven § 5, som er at løsørekjøpskonvensjonen gjelder. Dette vil ofte være tilfelle uavhengig av om det er selgers kjøpslov eller kjøpers kjøpslov som regulerer avtalen.

 

Det rettslige utgangspunktet, det vil si det som gjelder hvis det ikke er avtalt noe annet, er at gebyrer og øvrige utgifter følger risikoen for tingen etter løsørekjøpskonvensjonen kapittel IV. Det betyr at selger er ansvarlig for å overgi tingen til fraktfører, med mindre selger har påtatt seg ytterligere ansvar. Alle utgifter som oppstår mens tingen er under frakt og frem til kjøpers dørstokk er kjøpers ansvar.

[ATWindsor]

 

Det rettslige utgangspunktet, det vil si det som gjelder hvis det ikke er avtalt noe annet, er at gebyrer og øvrige utgifter følger risikoen for tingen etter løsørekjøpskonvensjonen kapittel IV. Det betyr at selger er ansvarlig for å overgi tingen til fraktfører, med mindre selger har påtatt seg ytterligere ansvar. Alle utgifter som oppstår mens tingen er under frakt og frem til kjøpers dørstokk er kjøpers ansvar.

 

 

Men det må være noen begrensinger på dette? Jeg har jo enkelte ganger fått gebyr på flere tusen, for en jobb som er maks 50 kroner i faktisk utgift. Og har man ingen mulighet til å reservere seg mot tjenestene fra de som frakter det? Jeg synes det høres merkelig ut. Det kan jo være av praktisk årsaker, men jeg har ved flere anledninger bare betalt de som fraktet produktet moms+ ett fornuftig gebyr (som jeg har satt til 250 kroner), og sagt (noe høfligere formulert), at de bare kan drite i å få resten av gebyret uten å gå til retten. Det har ikke medført problemer. Hva hindrer meg feks å starte et frakselskap å ta 1000  kr i fortollingsgebyr? Hva med 10 000? Hva med 100 000?

 

AtW

[krikkert]

Det vil i så fall være de reglene om urimelige avtaler/avtalesensur som følger av det landets rett som regulerer avtalen. Ofte vil dette være selgerlandets rett.

[ATWindsor]

Ok, så i praksis er man nærmest rettsløs. Man har heller ingen rettigheter som springer utifra at fraktselskapene ikke er i stand til å oppgi kostnaden på forhånd for tjenesten de utfører for deg?

 

Og av nysgjerrighet, om det er avsenderlandets lover, betyr det at feks norske DHL ikke kan ta inn saken for norsk forliksråd/rett om jeg nekter å betale?

 

AtW

Endret 24. juni 2016 av ATWindsor

[Herr Brun]

Nei, det betyr det ikke, for lovvalg og verneting er ikke nødvendigvis sammenfallende.

[krikkert]

I praksis er man avhengig av å få dette inn i avtalen med selger. Avtalefrihet.

[ATWindsor]

I praksis er man avhengig av å få dette inn i avtalen med selger. Avtalefrihet.

Ja. Og det får man ikke. Og man har ofte ingen praktisk mulighet til å finne ut hva tjenesten koster heller. Og da er det praktiske resultatet at man er rettsløs. AtW

[ATWindsor]

Nei, det betyr det ikke, for lovvalg og verneting er ikke nødvendigvis sammenfallende.

Så det behandles i norsk rett etter avsenderlandets lover? AtW

[Herr Brun]

 

Nei, det betyr det ikke, for lovvalg og verneting er ikke nødvendigvis sammenfallende.

Så det behandles i norsk rett etter avsenderlandets lover? AtW

 

Eller med den mer brukte terminologien: Det behandles i norsk domstol etter avsenderlandets rett. (Fordi begrepet "lover" er snevrere)

 

Jeg vet ikke om det er riktig løsning her, men det er ikke noe i veien for det, og lovvalg og jurisdiksjon/domstolsvalg følger ikke nødvendigvis hverandre.