Gå tur med en "venn", som sier at han er forelsket i meg?

[LineMalen]

Skader ikke å gå en tur men jeg føler at jeg vet ikke om jeg orker det. For det føles så kleint ut når han forteller meg alle følelsene sine og jeg vet ikke hva jeg vil engang. Jeg kjenner han knappt. Tenkte at jeg kunne blitt mer kjent. Men akkurat nå ønsker jeg bare å være alene. Lei alt som heter sårelser. Og har det bedre alene og uten nå.

[Konto brukes ikke]

Ja, men da er det jo bestemt

[Gjest Bruker-245639]

Du holder jo fyren på gress og bruker han for å dempe ditt eget savn. Noe som er råttent gjort mot en som er forelsket i deg.

[G27]

Du er tydelig ikke tiltrukket. Du føler gjerne han er typen du burde forelske deg i. "Snill", "lett å forholde seg til", "nice guy". Problemet er at du ikke kan velge hvem du skal forelske deg i, og når man ser på dine tidligere valg, er han helt motsatt av menn du finner attraktiv.

 

La stakkaren gå. Si at du ikke er interessert. For det er du ikke. Du vil aldri bli det.

[LineMalen]

Du holder jo fyren på gress og bruker han for å dempe ditt eget savn. Noe som er råttent gjort mot en som er forelsket i deg.

 

Det er ikke råttent gjort. For jeg har sagt beskjed for lenge siden, men vedkommende sier at han ønsker å være venner. Og så fortsetter han å fortelle at han har det så vondt med at han er så forelsket i meg... Og jeg må forklare han igjen at jeg kun kan være venner.  Men vi møtes ikke. Er bare nettvenner, men han ønsker å treffes, men jeg har sagt til han at jeg kun kan være venner om vi møtes for jeg føler meg ikke klar for noe. Og det er jo sant: jeg tar det rolig selv. Har ikke lyst å begi meg inn i noe nå. Har det mer stabilt alene

 

Han vil bli kjempelei seg hvis jeg foreks blokkerer og sletter han på facebook. Så det vil jeg ikke gjøre. 

Jeg ser ingen problem i å være venner med en man ikke kan være sammen med, men da må det møtes forståelse fra begge part. Men jeg føler ikke for å møte noen nå, og det har jeg sagt til han. 

 

Har det best alene nå ! Stabilt, ingen drama, ingen problemer, og ingen skuffelser. Bruker all min tid på hjem, familie, fritidsinteresser og jobb. Det er deilig og behagelig!. 

Endret 25. juni 2016 av LineMalen

[LineMalen]

Du er tydelig ikke tiltrukket. Du føler gjerne han er typen du burde forelske deg i. "Snill", "lett å forholde seg til", "nice guy". Problemet er at du ikke kan velge hvem du skal forelske deg i, og når man ser på dine tidligere valg, er han helt motsatt av menn du finner attraktiv.

 

La stakkaren gå. Si at du ikke er interessert. For det er du ikke. Du vil aldri bli det.

 

Du har rett i at jeg føler at dette var en type jeg burde vært forelsket i. Jeg liker personligheten. Men det er noe som er feil og. Jeg tenkte av og til at jo mer jeg blir kjent med han, jo mer glad kan jeg bli i han, og at alt kan bli bra. Men jeg føler at jeg burde følt det allerede. Det er det som er problemet. Jeg føler at meg og han er litt ulike på noen sett. Han er en flott mann, men det er noe som er feil som jeg ikke ønsket skulle være feil. Det samme har skjedd før. Har møtt menn som virket veldig snille og seriøse ut, for så at jeg må gå fordi jeg føler noe blir feil. Det som hender i ettertid er at jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke kunne satse på noen av dem og så satser jeg på noen andre som er skikkelig "bad boy" istedet. Hmmmm... men jeg ønsket jo at badboyen skulle være snill ... men badboyen er bare egoistisk og luring... . 

Endret 25. juni 2016 av LineMalen

[Ljóseind]

@LineMalen,

 

Du og han er noen tullinger begge to.

Han, fordi han ikke respekterer at du har gjort det klart at du ikke er interessert i ham. Når han fortsetter å la seg selv være opphengt i deg, og vil finne på ting når han fremdeles har følelser, da er det fordi han nekter å ta innover seg virkeligheten, og vil heller klenge seg til en drøm om hva som kunne blitt. 

 

Du, fordi du er feig. Du vil ikke såre ham, sier du. For noe tull, du innser det kanskje ikke nå, men når virkeligheten treffer ham vil det bare gjøre mye mer vondt for ham om du fortsetter å la ham lure seg selv. Når du går tur med ham, dere to alene, så tror hjernen hans at han er spesiell i dine øyne.

[LineMalen]

@LineMalen,

 

Du og han er noen tullinger begge to.

Han, fordi han ikke respekterer at du har gjort det klart at du ikke er interessert i ham. Når han fortsetter å la seg selv være opphengt i deg, og vil finne på ting når han fremdeles har følelser, da er det fordi han nekter å ta innover seg virkeligheten, og vil heller klenge seg til en drøm om hva som kunne blitt. 

 

Du, fordi du er feig. Du vil ikke såre ham, sier du. For noe tull, du innser det kanskje ikke nå, men når virkeligheten treffer ham vil det bare gjøre mye mer vondt for ham om du fortsetter å la ham lure seg selv. Når du går tur med ham, dere to alene, så tror hjernen hans at han er spesiell i dine øyne.

 

Jeg går ikke turer med han... Det er det jeg ikke gjør nettopp av den grunn som du skriver. 

 

Jeg har vært i hans situasjon selv. Og vet hvordan den er. For min del så mente jeg at et vennskap kan funke fint selv om det ikke var mer enn det. Da var jeg i samme situasjon, men samtidig så har jeg kommet frem til i ettertid at jeg følte at den fyren var feil for meg med tanke på hans adferd så skulle dumpet han. Men det hadde vært bedre å være venner enn å avslutte det med blokkeringer på face osv. For meg skader det ikke med venner selv om man ikke kan være kjærester, men vi tenker alle ulikt. 

 

Men et godt vennskap kan komplisere for nye relasjoner. Spørs hvordan det fungerer. Jeg har møtt to personer som sa at venninnen deres betydde mer enn et forhold for dem, og dermed så kan et godt vennskap komplisere en situasjon. 

 

Jeg kommer ikke til å slette han fra facebook, men jeg klarer ikke å treffe han av flere årsaker. Jeg er ikke interessert i fysisk kontakt med han, og føler at han er det, og dermed blir jo alt helt feil i en vennskapssammenheng. 

 

Føler meg verken egoistisk eller dum ovenfor han. Jeg sier at jeg tenkte av og til at følelsene om at han var den rette kunne komme, men jeg tror noe er helt feil. Desverre. 

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe

[LineMalen]

Mennesker vi velger å ha i livet vårt er mennesker som tilfører det noe positivt. At man er støttespillere for hverandre, gjør dagen lysere, motiverer hverandre, inspirerer hverandre positivt, utfordrer hverandre og har full tillit og omsorg for hverandre. Det samme gjelder for han du har møtt. 

 

Jeg har et nøytralt forhold til menn som en gang har likt meg, men jeg kan jo aldri si med sikkerhet at det går begge veier. I de tilfellene jeg ikke klarer å få feelingen på at det går begge veier, blir vennskapet mellom oss nøytralt eller ikke-eksisterende. Jeg vet at i et par tilfeller hadde ting vært annerledes hvis det var helt opp til dem. Jeg lurer på hvor disse "vennskapene" blir av, når jeg får meg kjæreste?

 

Vennskapet (som det knapt er) blir jo ikke et sunt og flott vennskap. Jeg har allerede gode og sunne vennskap, så hvorfor skal jeg dyrke et vennskap som bare går en vei? Den eneste grunnen til at jeg skulle ha et behov for et vennskap med en mann som liker meg mer som en kjæreste enn en venn, er bekreftelsen jeg får på min attraktivitet. Og det trenger jeg ikke.

 

Notis - I de fleste vennskap så er det slik at vi føler oss tiltrukket av vedkommende på et vis, uansett om det er motsatt eller samme kjønn så er det noe ved personen vi er tiltrukket av. Vennskap mellom mann og kvinne kan inneholde seksuell tiltrekning, de vennskapene kan bare overleve hvis begge to føler at den vennskapelige tiltrekningen er sterkere, mer givende og viktigere enn den seksuelle tiltrekningen.

 

Hvis begge (må gå begge veier) synes at dette vennskapet er mer tiltrekkende, givende, sunt og positivt enn den seksuelle kjemien imellom dere, at vennskapet vinner når begge to er single og begge har fått i dere litt for mye vin (ikke gjør noe med den seksuelle tiltrekningen), vil jeg si at det kan gå bra.

 

Men hvis begge to sitter å er vare for hva slags signaler dere sender ut til hverandre, at den ene føler at den seksuelle kjemien er sterkere, ser det vel heller dårlig ut. Du på din side må være forsiktig med å såre han, om han liker deg for godt, om du sender signaler som kan bli mottatt feil; han på sin side vil gå å være mer lei seg enn glad for vennskap.

 

Denne mannen trygler om å få være venner med meg, selv om jeg ikke ønsker forhold.... Sånn er det. Men men jeg lar han være på facebook, og har forklart at jeg ikke er klar for et forhold nå. 

 

Jeg har opplevd at dersom en mann og kvinne skal omgås alene med hveandre, så må det være sexuell tiltrekning tilstede for ellers funker ikke vennskapet. Og det må bestå av sex, ellers funker det ikke. Veldig rart, men det er min erfaring med vennskap mellom mann og kvinne. Jeg vil ikke ha sex med han derfor fungerer det ikke å møte han. For jeg tror at han vil forsøke seg sexuellt på meg, og det orker jeg ikke!. 

Jeg tror at et vennskap mellom mann og kvinne består av sex. Altså dersom de møtes alene. Mulig jeg tenker på en merkelig måte, men jeg tror det er sånn det funker i samfunnet. 

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Konto brukes ikke]

Jeg kan bekrefte at du tar feil.

[LineMalen]

De fleste menn sier det rett ut til meg: Dersom det ikke er sex i bildet så er jeg ikke interessert i å være venner med deg Men denne mannen sier at han vil være venner for alt i verden med meg.... Men jeg vet at han tenker sexuellt og har forhåpninger selv om han sier det. 

[LineMalen]

Jeg kan bekrefte at du tar feil.

 

Kan en mann og kvinne være venner uten sex? eller møtes og tilbringe tid som venner uten sex? Funker det? Jeg mistenker at dersom en mann sier at han har en venninne så er det sex i bildet.  

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Konto brukes ikke]

Tror du bør skifte omgangskrets.

Selvfølgelig kan noen være forelsket og ønske sex. Har selv håpet på sex med noen der vi ble enige i å holde det kun på venneplan. De er fortsatt mine nærmeste venner og tenker ikke sex med dem.

Mulig du ikke tror det heller, men har vært sammen med hun jeg har nå .... sikkert lengre enn hva du har levd

[12345677]

. 

Endret 22. september 2016 av Lithe

[LineMalen]

Tror du bør skifte omgangskrets.

Selvfølgelig kan noen være forelsket og ønske sex. Har selv håpet på sex med noen der vi ble enige i å holde det kun på venneplan. De er fortsatt mine nærmeste venner og tenker ikke sex med dem.

Mulig du ikke tror det heller, men har vært sammen med hun jeg har nå .... sikkert lengre enn hva du har levd

 

Jeg har ikke direkte venner som jeg omgås. Har kun familie, og er litt sær for jeg føler jeg har nok med familie, og meg selv. . Men mulig jeg ikke er "inn i tiden". Men utifra hva jeg forstår så vil menn kun være venner med meg dersom de får sex. Derfor så trodde jeg det var sånn det funket. Jeg prater jo vennlig med kollegaer av det motsatte kjønn og tror ikke de har sexuelle hensikter, men nå mener jeg vennskap. Altså en man treffer alene uten andre tilstede. 

[LineMalen]

 

De fleste menn sier det rett ut til meg: Dersom det ikke er sex i bildet så er jeg ikke interessert i å være venner med deg Men denne mannen sier at han vil være venner for alt i verden med meg.... Men jeg vet at han tenker sexuellt og har forhåpninger selv om han sier det. 

 

Hvor har du møtt denne mannen; på internett? Hvor lenge har du kjent han? Jeg tror ikke han tror at du bare vil være venner, kommer bare til å ende opp med at han forsøker å overtale deg i det uendelige med Puss in boots som tilbehør.

 

 

Jeg møtte han for første gang via internett i februar 2014. Jeg møtte han noen få ganger, og så sa jeg at jeg ikke kunne ta det videre fordi jeg ikke var klar for forhold. Fortalte at jeg var usikker. Og at det ikke ville funke. Etter dette møtte jeg en annen mann som jeg ble kjæreste med. Mottok en gang i blant melding fra han andre fyren, og han skrev at han aldri kom over meg. Da det ble slutt mellom meg og kjæresten så spurte han om vi kunne forsøke. Jeg skrev at jeg kun kunne være venner med han. Han skrev at bare vi kunne være venner så var han fornøyd. Jeg skrev at jeg ikke ville ha forhold og at han måtte finne en annen til det. Men skrev at jeg kunne forsøke å være venner med han. Men at jeg har et travelt liv og lite tid. 

 

Jeg har sagt ifra til han, men jeg forstår og har full forståelse for at han har problemer å kontrollere følelsene sine. Og vil noe mer. Derfor er det riktig å ikke møte han. Jeg vil ikke leke med de. Men han kan få være min facebookvenn om han vil. Det velger han selv om han vil. Han ønsker for alt å være venner. Men det blir for komplisert ja!. Men jeg ønsker han alt det beste, og dermed så forsøker jeg å håndtere situasjonen på en skånsom måte. Jeg synes godt om han, men jeg er ikke der at jeg føler det er rett med forhold!. 

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Konto brukes ikke]

Har flere damer jeg snakker med alene - flere av de er meget pen også og med flott personlighet. En av de er virkelig flink til å handle klær, så vi tar oss av og til en tur til byen, der hun får holde på med det hun liker - handle klær, og jeg slipper å handle selv (selvfølgelig betaler jeg) - for jeg hater å handle klær. Vin vinn situasjon ^^.

Dama mi liker ikke noe særlig å handle, så det er en flott ordning for alle parter.

[LineMalen]

Har flere damer jeg snakker med alene - flere av de er meget pen også og med flott personlighet. En av de er virkelig flink til å handle klær, så vi tar oss av og til en tur til byen, der hun får holde på med det hun liker - handle klær, og jeg slipper å handle selv (selvfølgelig betaler jeg) - for jeg hater å handle klær. Vin vinn situasjon ^^.

Dama mi liker ikke noe særlig å handle, så det er en flott ordning for alle parter.

 

Har du flere damer du omgås og går ut med å handler, går på turer med osv? Og samtidig som du har en partner? 

 

Folk har ulike holdninger til det. Jeg har fått høre at mange automatisk tror at det er mer dersom man går ut med en av det andre kjønn. Eller dersom man oppholder seg for mye rundt, spesiellt alene sammen med en av det motsatte kjønn. 

Endret 26. juni 2016 av LineMalen

[Konto brukes ikke]

Har du flere damer du omgås og går ut med å handler, går på turer med osv? Og samtidig som du har en partner?

Flere jeg snakker på tomannshånd med ja, men bare ei jeg handler med. Ei bruker å gå tur med (også ei annen, men det er svært sjeldent) - det er naturlig iom vi går med hundene. Jeg(vi) har 2 hunder, de har en hver.

 

Hvorfor er det rart når jeg har partner? Hun gjør jo det samme - hvilket kjønn de har betyr ingenting. Det som betyr noe er om de er grei og man trives sammen. Vi har jo venner av samme kjønn også - men ingen av oss vil i buksen deres, så hvilken betydning har kjønnet?

 

Edit: hvis noen tror det er noe på gang, så får de tro det - akkurat hva andre tror, kunne vi ikke brydd oss mindre om

Endret 26. juni 2016 av KarpeSkrotum