Hvordan roe ned hodet?

[AnonymDiskusjon]

Jeg og ei jente har en slags FWB-greie på gang. Vi har god kjemi, både personlighetsmessig og fysisk, og jeg vet at hun trives med det vi holder på med.

 

Men jeg sliter skikkelig når vi er fra hverandre. Jeg klarer ikke legge fra meg tanker om å "holde på henne" - går det lang tid uten at hun svarer på en melding eller snap jeg har sendt, begynner tanker om at "hun holder på å miste interessen" å komme snikende. Går det lang tid uten at jeg har sendt en snap eller melding begynner jeg å føle at jeg "må jobbe for å holde på interessen hennes".

 

Jeg vet at dette her er idiotiske tanker, og jeg vet at hun ikke er i ferd med å miste interessen. Det er skrikende åpenbart når vi er sammen, både rasjonelt og følelsesmessig. Men det er altså når vi er fra hverandre at usikkerhetene mine kommer krypende. 

 

Det handler jo selvsagt om tankemønstre, og hvis ikke hodet mitt er opptatt med noe spesielt havner jeg fort inni disse tankemønstrene. Hvordan kan jeg enten bryte dem eller unngå å havne i dem? Døgnet har for mange timer til at jeg kan være 100% fokusert på noe til enhver tid, så jeg er nødt til å kunne "gå på tomgang" uten å falle nedi disse svarte hullene.

 

Noen som har noen tips eller erfaringer?

Anonymous poster hash: 2fe1c...4d9

[Corp Por]

Du har mer følelser for henne enn pulevenn. Oppgrader forholdet eller finn en ny og hold avstand fra henne.

[LineMalen]

 

Jeg og ei jente har en slags FWB-greie på gang. Vi har god kjemi, både personlighetsmessig og fysisk, og jeg vet at hun trives med det vi holder på med.

 

Men jeg sliter skikkelig når vi er fra hverandre. Jeg klarer ikke legge fra meg tanker om å "holde på henne" - går det lang tid uten at hun svarer på en melding eller snap jeg har sendt, begynner tanker om at "hun holder på å miste interessen" å komme snikende. Går det lang tid uten at jeg har sendt en snap eller melding begynner jeg å føle at jeg "må jobbe for å holde på interessen hennes".

 

Jeg vet at dette her er idiotiske tanker, og jeg vet at hun ikke er i ferd med å miste interessen. Det er skrikende åpenbart når vi er sammen, både rasjonelt og følelsesmessig. Men det er altså når vi er fra hverandre at usikkerhetene mine kommer krypende. 

 

Det handler jo selvsagt om tankemønstre, og hvis ikke hodet mitt er opptatt med noe spesielt havner jeg fort inni disse tankemønstrene. Hvordan kan jeg enten bryte dem eller unngå å havne i dem? Døgnet har for mange timer til at jeg kan være 100% fokusert på noe til enhver tid, så jeg er nødt til å kunne "gå på tomgang" uten å falle nedi disse svarte hullene.

 

Noen som har noen tips eller erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 2fe1c...4d9

 

 

Kjenner meg igjen. Har hatt det på samme måte. 

Jeg husker at dersom min eks , som jeg ble knullekompis med tilslutt.. vi hadde det på samme måte. 

Dersom han ikke kontaktet meg på en stund så ble jeg bare stresset... Gikk og tenkte på han 100 prosent. Kom det en melding så var det : YEEEYYYY !. Han var min rus!. Og å ha det sånn er ikke drømmen!. Det er godt å være forelsket, en følelse jeg savner å ha med en jeg er i lag med, men samtidig så er det så vondt å gå rundt å være konstant redd for å miste personen. 

 

Føler med deg. Men jeg ville enten ha forsøkt å hørt med henne om dere skal være par. Dersom det er uaktuellt så bør du komme deg ut av det før du blir enda mer såret. 

Endret 21. juni 2016 av LineMalen

[Løgn]

Hvordan kan jeg enten bryte dem eller unngå å havne i dem? Døgnet har for mange timer til at jeg kan være 100% fokusert på noe til enhver tid, så jeg er nødt til å kunne "gå på tomgang" uten å falle nedi disse svarte hullene. Noen som har noen tips eller erfaringer? [/i]

Har hun andre enn deg?

Har du andre enn henne?

 

Her dere pratet om dette, og definert forholdet deres?

 

Jeg antar at dere ikke har pratet om dette, og at du dermed ikke har peiling overhodet om hva hun driver med. Kanskje hun er med noen andre akkurat NÅ!

 

Det du føler er så klart sjalusi. Og som du selv påpeker er det ubegrunnet i ditt tilfelle. Det er ubegrunnet dersom dere ikke har kommunisert og avtalt forpliktelse dere imellom. Men dette er jo en rasjonell forklaring, og den er dermed irrelevant, siden følelsen er emosjonell. Dette kjenner du sikkert godt til.

 

To muligheter, og to utfall:

 

1:

 

 

Det første du bør gjøre er å åpne kjeften og vokalisere ditt perspektiv og synspunkt på forholdet, gjennom ord i klartekst. Pass på at hun befinner seg i posisjon til å oppfatte hva du sier. Altså, kommuniser. Prat med dama. Finn ut hvor hun selv står. Ikke spør henne om hun har andre, men fortell henne at du kun ønsker henne, og spør hva hun tenker om det. Etter måten du beskriver deres tid sammen å dømme, antar jeg at hun kun har deg, og at hun er positiv til forpliktelse. Men spør, og du skal få svar.

 

Jeg tipper det mest sannsynlige utfallet er at hun vil forplikte seg, og at dere er ett steg nærmere å anse dere selv som "kjærester".

 

Woho...

 

 

 

2:

 

 

Om hun ikke er positiv til forpliktelse bør du selv finne deg minst éi annen jente å leke med. Dersom du anser deg selv for å ha små muligheter for å finne ei annen jente innen kort tid, bør du kutte ut jenta du er forelsket i.

 

Det er vanskelig å kutte henne ut. Men dersom hun ikke vil forplikte seg, og du allerede er emosjonelt investert uten mulighet til å kanalisere følelsene mot andre jenter, vil du befinne deg i et emo/sjalusi-helvete fordi du hele tiden antar at hun gurgler på en annen manns sæd. Det er irrasjonelle tanker, men de er der. Hvertfall nå, når jeg sa det. Fikk du et bilde nå? Var det vondt?

 

Nettopp.

 

Dump henne.

 

Men prøv så klart alternativ 1 først.

 

 

[LineMalen]

 

Hvordan kan jeg enten bryte dem eller unngå å havne i dem? Døgnet har for mange timer til at jeg kan være 100% fokusert på noe til enhver tid, så jeg er nødt til å kunne "gå på tomgang" uten å falle nedi disse svarte hullene. Noen som har noen tips eller erfaringer? [/i]

Har hun andre enn deg?

Har du andre enn henne?

 

Her dere pratet om dette, og definert forholdet deres?

 

Jeg antar at dere ikke har pratet om dette, og at du dermed ikke har peiling overhodet om hva hun driver med. Kanskje hun er med noen andre akkurat NÅ!

 

Det du føler er så klart sjalusi. Og som du selv påpeker er det ubegrunnet i ditt tilfelle. Det er ubegrunnet dersom dere ikke har kommunisert og avtalt forpliktelse dere imellom. Men dette er jo en rasjonell forklaring, og den er dermed irrelevant, siden følelsen er emosjonell. Dette kjenner du sikkert godt til.

 

To muligheter, og to utfall:

 

1:

 

 

Det første du bør gjøre er å åpne kjeften og vokalisere ditt perspektiv og synspunkt på forholdet, gjennom ord i klartekst. Pass på at hun befinner seg i posisjon til å oppfatte hva du sier. Altså, kommuniser. Prat med dama. Finn ut hvor hun selv står. Ikke spør henne om hun har andre, men fortell henne at du kun ønsker henne, og spør hva hun tenker om det. Etter måten du beskriver deres tid sammen å dømme, antar jeg at hun kun har deg, og at hun er positiv til forpliktelse. Men spør, og du skal få svar.

 

Jeg tipper det mest sannsynlige utfallet er at hun vil forplikte seg, og at dere er ett steg nærmere å anse dere selv som "kjærester".

 

Woho...

 

 

 

2:

 

 

Om hun ikke er positiv til forpliktelse bør du selv finne deg minst éi annen jente å leke med. Dersom du anser deg selv for å ha små muligheter for å finne ei annen jente innen kort tid, bør du kutte ut jenta du er forelsket i.

 

Det er vanskelig å kutte henne ut. Men dersom hun ikke vil forplikte seg, og du allerede er emosjonelt investert uten mulighet til å kanalisere følelsene mot andre jenter, vil du befinne deg i et emo/sjalusi-helvete fordi du hele tiden antar at hun gurgler på en annen manns sæd. Det er irrasjonelle tanker, men de er der. Hvertfall nå, når jeg sa det. Fikk du et bilde nå? Var det vondt?

 

Nettopp.

 

Dump henne.

 

Men prøv så klart alternativ 1 først.

 

 

 

Sjalusi kan komme av at han er usikker på damen og deres situasjon sammen. Han bør få avklart situasjonen og prate med henne. 

[Løgn]

Nøyaktig. Sjalusi kommer BARE av usikkerhet. Det ER usikkerhet.

 

Kommunikasjon hjelper.

[AnonymDiskusjon]

Har hun andre enn deg?

Har du andre enn henne?

 

Her dere pratet om dette, og definert forholdet deres?

 

Hun har andre enn meg, og jeg har andre enn henne (og alle involverte vet om alle andre, bare så det er på det rene). Og ja, vi har også pratet en del om hva forholdet vårt egentlig er for noe. Både hun og jeg er enige i at dersom ting var annerledes så kunne vi to hatt et primærforhold, men vi anerkjenner også begge to årsakene til at det pr. nå ikke er mulig. Hun har grunner til at det ikke er mulig for henne å forplikte seg så sterkt til meg, og jeg har grunner til at det ikke er mulig for meg å forplikte meg så sterkt til henne. Alt dette er gjennomsiktig.

 

Det kan jo tenkes at dette er en ting som forer usikkerheten min - vissheten om at vi begge to egentlig vil mer, kan kanskje gjøre meg usikker på om hun dermed på ett eller annet tidspunkt heller vil avbryte enn å fortsette slik vi gjør nå. Jeg vet kanskje ikke i hvor stor grad hun "plages" av at vi ikke kan få til alt vi vil, og dermed vet jeg heller ikke hvor nært hun er å anse forholdet som mer bry enn det er verdt.

 

Hmm… Så desidert noe jeg er nødt til å spørre henne om. Ikke tenkt over det på denne måten før.

 

Anonymous poster hash: 2fe1c...4d9

[Løgn]

Det kan jo tenkes at dette er en ting som forer usikkerheten min - vissheten om at vi begge to egentlig vil mer, kan kanskje gjøre meg usikker på om hun dermed på ett eller annet tidspunkt heller vil avbryte enn å fortsette slik vi gjør nå. Jeg vet kanskje ikke i hvor stor grad hun "plages" av at vi ikke kan få til alt vi vil, og dermed vet jeg heller ikke hvor nært hun er å anse forholdet som mer bry enn det er verdt. Hmm… Så desidert noe jeg er nødt til å spørre henne om. Ikke tenkt over det på denne måten før.

Oi, jeg kjenner meg mer igjen i dette enn jeg først trodde. Men jeg kjenner meg igjen som personen som skaper denne usikkerheten i den andre. Det er jeg som ofte pakker sakene fordi forholdet blir til for mye bry.

 

Og for å være ærlig, så virker det som at det er nøyaktig dette du selv bør gjøre. Du har uansett andre som kan bidra til å ta tankene dine vekk fra henne. Dette fungerer veldig fint for meg de gangene jeg blir for emosjonelt investert.

 

Jeg tipper du allerede har tenkt over dette selv. Og jeg vet at det er følelsene for henne som kødder til vurderingsevnen. Vit uansett at hun er angivelig utilgjengelig for forpliktelse. Jo lenger dere holder på, desto mer vil følelsene kødde det til for deg, og desto mindre vil du klare å tenke klart gjennom dagen. Du må ta et skritt tilbake og vurdere hvorvidt hun er verdt dette. Er hun så fantastisk at hun er verdt prisen du betaler når du pratisk talt tåkelegger tankegangen din gjennom resten av dagen? Eller bør du kutte henne ut fordi du vet at forpliktelse er uaktuelt?

 

I denne situasjonen ville jeg kuttet henne ut (uten å vite hvor godt du liker henne, så klart. Men det er også derfor jeg kan gjøre en uavhengig vurdering).

 

Det vil også være emosjonelt lettere for deg dersom du dumper henne før hun dumper deg. I tillegg øker det sannsynligheten for at hun kommer tilbake til deg ved en senere anledning.

 

Dump henne.

[VampireLord]

En ting jeg merket da jeg var i en liknende situasjon, jeg kom inn og var glad og blid og husket ikke engang at jeg burde forsøke å huske henne. Så merket jeg noe som både overrasket meg og ikke overrasket meg. Når man skriver, så er det som om man ikke tenker over det man skriver, men på et genialt vis så henger alle ting man sier til henne helt sammen, gjerne de siste 20 ting man har sagt, på et universalt genialt vis, og så oppdager man at man har sagt ting som ikke var meningen å si, på en måte en gammel bestefar som henger på skuldra di, en som gir deg råd som du ikke er klar over, og så "føyer han de sammen" i en kollisjon av kjærlighet, men enkelte folk innser ikke hvor alvorlig dette er og hvor lite, tsja, "konflikt" der egentlig er, men som er virtuelt skapt av, tankene i hodet ditt, som helt sikkert er produsert av en kilde som jeg antakeligvis må "banke" inn i mitt eget hode for å innse at er der.

 

Man er nødt til å forstå hvorfor man har kjærlighet og hvorfor verden er full av konflikter, de har smuget seg inn der og det du ønsker å si til din kjæreste er veldig ofte bare produsert av din egen manglende evne til å se virkeligheten.

[Corp Por]

Nøyaktig. Sjalusi kommer BARE av usikkerhet. Det ER usikkerhet.

 

Kommunikasjon hjelper.

Truth!

[AnonymDiskusjon]

Oi, jeg kjenner meg mer igjen i dette enn jeg først trodde. Men jeg kjenner meg igjen som personen som skaper denne usikkerheten i den andre. Det er jeg som ofte pakker sakene fordi forholdet blir til for mye bry.

Og for å være ærlig, så virker det som at det er nøyaktig dette du selv bør gjøre. Du har uansett andre som kan bidra til å ta tankene dine vekk fra henne. Dette fungerer veldig fint for meg de gangene jeg blir for emosjonelt investert.

 

Jeg tipper du allerede har tenkt over dette selv. Og jeg vet at det er følelsene for henne som kødder til vurderingsevnen. Vit uansett at hun er angivelig utilgjengelig for forpliktelse. Jo lenger dere holder på, desto mer vil følelsene kødde det til for deg, og desto mindre vil du klare å tenke klart gjennom dagen. Du må ta et skritt tilbake og vurdere hvorvidt hun er verdt dette. Er hun så fantastisk at hun er verdt prisen du betaler når du pratisk talt tåkelegger tankegangen din gjennom resten av dagen? Eller bør du kutte henne ut fordi du vet at forpliktelse er uaktuelt?

 

I denne situasjonen ville jeg kuttet henne ut (uten å vite hvor godt du liker henne, så klart. Men det er også derfor jeg kan gjøre en uavhengig vurdering).

 

Det vil også være emosjonelt lettere for deg dersom du dumper henne før hun dumper deg. I tillegg øker det sannsynligheten for at hun kommer tilbake til deg ved en senere anledning.

 

Dump henne.

 

 

Jeg er ikke umiddelbart enig i at det er best å dumpe først og stille spørsmål etterpå. Hvis man legger beina på nakken og løper så fort det blir vanskelig får man aldri oppnådd noe.

 

Men jeg skal så absolutt snakke med henne om nettopp dette, nå når jeg har fått dette perspektivet på det. Om resultatet av det blir at vi bryter opp eller om det blir at vi sementerer det vi har, så har en i hvert fall tatt tyren ved hornene.

 

Anonymous poster hash: 2fe1c...4d9

[Pliscin]

En ting jeg merket da jeg var i en liknende situasjon, jeg kom inn og var glad og blid og husket ikke engang at jeg burde forsøke å huske henne. Så merket jeg noe som både overrasket meg og ikke overrasket meg. Når man skriver, så er det som om man ikke tenker over det man skriver, men på et genialt vis så henger alle ting man sier til henne helt sammen, gjerne de siste 20 ting man har sagt, på et universalt genialt vis, og så oppdager man at man har sagt ting som ikke var meningen å si, på en måte en gammel bestefar som henger på skuldra di, en som gir deg råd som du ikke er klar over, og så "føyer han de sammen" i en kollisjon av kjærlighet, men enkelte folk innser ikke hvor alvorlig dette er og hvor lite, tsja, "konflikt" der egentlig er, men som er virtuelt skapt av, tankene i hodet ditt, som helt sikkert er produsert av en kilde som jeg antakeligvis må "banke" inn i mitt eget hode for å innse at er der. Man er nødt til å forstå hvorfor man har kjærlighet og hvorfor verden er full av konflikter, de har smuget seg inn der og det du ønsker å si til din kjæreste er veldig ofte bare produsert av din egen manglende evne til å se virkeligheten.

[LineMalen]

Nøyaktig. Sjalusi kommer BARE av usikkerhet. Det ER usikkerhet.

 

Kommunikasjon hjelper.

 

Av og til har man en årsak til å føle seg sjalu/ usikker. Men i noen tilfeller så dukker sjalusi opp ubegrunnet. Men det er viktig å få stopp på de vanskelige følelsene, og viktig å prate med den det gjelder om det, for så å finne ut hva som skal gjøre en trygg osv. Eller om det beste er å leve hver for seg.