Ikke betalt husleie - når kan en purre?

[toth]

 

 

"Hei, jeg ser du ikke har betalt husleien denne mnd, så jeg ville bare ringe å høre om noe var galt..."

Hadde eg fått ein slik telefon, hadde eg begynt å leite etter nytt husvære straks. Ei skriftleg påminning er så klart heilt i orden, men å ringe er direkte frekt.

 

 

Direkte egeninitiert kontakt via telefon vil også som hovedregel være i strid med god inkassoskikk, noe som fører til at man taper krav på eventuelle gebyrer.

 

Men det har da ikke noe med inkasso å gjøre om man bare spør eller påminner, uten krav eller gebyrer? Hvis min leietaker gikk en uke over hadde jeg selvsagt nevnt det når jeg traff ham utenfor, eller sendt en mld/ringt fremfor å vente tiden ut og sende faktura med purregebyr - det er da mye enklere og hyggeligere for begge å klare det opp uten masse formaliteter.

[toth]

 

"Hei, jeg ser du ikke har betalt husleien denne mnd, så jeg ville bare ringe å høre om noe var galt..."

Hadde eg fått ein slik telefon, hadde eg begynt å leite etter nytt husvære straks. Ei skriftleg påminning er så klart heilt i orden, men å ringe er direkte frekt.

 

Hvorfor i alle dager er det frekkere å ringe enn å sende mld/legge en lapp i postkassa? Når jeg har hatt en leietaker et år eller to kjenner vi jo hverandre ganske godt, jeg hadde blitt svært overrasket om han reagerte negativt på en slik telefon.

[Vox_populi]

Hvorfor i alle dager er det frekkere å ringe enn å sende mld/legge en lapp i postkassa? 

Fordi det er en personlig henvendelse. En brev som ber deg melde deg som støttemedlem for et eller annet godt formål, er mye mindre påtrengende enn både en personlig henvendelse og en oppringing. I de siste tilfeller finner de fleste det mye vanskeligere å si nei (og det er jo nettopp derfor telefon- og gatesalg eksisterer. Det er mye mer effektivt (for selgeren) enn skrevne annonser.) 

Jeg synes en husvert ved en førstegangsforseelse bør være diskré, ikke ta fram storslegga for det som kan være en ren og skjær forglemmelse. Et saklig brev påpeker saken uten å være for påtrengende.

 

Hvor godt partene kjenner hverandre, har lite med saken å gjøre. Både nære og fjerne venner kvir man seg for å purre på. Er det forskjell, er det omvendt: En er snarere til å purre på ukjente enn på nære venner.

[Myst]

Må si meg enig med andre at en vennlig skriftlig påminnelse er veien å gå. Noe ala "Hei. Påminner om at frist for betaling av husleie forfalt den xx. Hadde vært fint med innbetaling innen yy for å unngå purring og purregebyr. Hilsen Utleier".

 

Skal selv høyst sannsynlig komme i utleier-rollen i nær framtid og det er viktig å opptre profesjonelt og lovlig for å unngå at små ting blir til større konflikter.

[guest_anon]

Si ifra fra første dag. Men si ifra på en vennlig måte. Bare for å gjøre oppmerksom. Du kan si f.eks

 

"Hei, jeg ser at leien ikke er innbetalt til avtalt dato denne måneden, tenkte bare jeg skulle minne deg på det dersom du har glemt å betale. Det å utsette betaling av leie er ikke noe problem, men si gjerne ifra slik at det ikke blir noe usikkerhet"

[toth]

 

Hvorfor i alle dager er det frekkere å ringe enn å sende mld/legge en lapp i postkassa?

Fordi det er en personlig henvendelse. En brev som ber deg melde deg som støttemedlem for et eller annet godt formål, er mye mindre påtrengende enn både en personlig henvendelse og en oppringing. I de siste tilfeller finner de fleste det mye vanskeligere å si nei (og det er jo nettopp derfor telefon- og gatesalg eksisterer. Det er mye mer effektivt (for selgeren) enn skrevne annonser.)

Jeg synes en husvert ved en førstegangsforseelse bør være diskré, ikke ta fram storslegga for det som kan være en ren og skjær forglemmelse. Et saklig brev påpeker saken uten å være for påtrengende.

 

Hvor godt partene kjenner hverandre, har lite med saken å gjøre. Både nære og fjerne venner kvir man seg for å purre på. Er det forskjell, er det omvendt: En er snarere til å purre på ukjente enn på nære venner.

Telefonsamtale storslegge? Da har vi enkelt og greit helt forskjellig syn på hva en telefonsamtale innebærer, personlig oppfatter jeg en uformell samtale som mindre alvorlig enn skriftlig. Jeg ringer ofte kunder(på jobb) for å høre om betaling kommer snart, og oppfatter det som første steg før jeg sender noe formelt skriftlig.

Samme hvis jeg er i andre enden, f.eks skal reklamere på noe - ringer først og tar en prat, og hvis ikke det fører frem er formell henvendelse neste steg. Jeg har til dags dato aldri blitt fortalt av noen at de ikke liker det, eller blitt møtt med annet enn hyggelig tone.

Folk er forskjellige i guess, og det er vel et generasjonsskifte der unge nå faktisk foretrekker sms/chat fremfor en faktisk prat.

[psychokid2]

 

Regner jeg finner det med purregebyr på lovdata?

 

Blir du blid og fornøyd når du får purregebyr for en hendelig forglemmelse?

 

Her er det utelukkende for å finne ut hvilke rettigheter man har som utleier. Jeg vil selvfølgelig vente i det lengste med å evt. trekke det kortet. Det er jo også ift til evt. fremtidig problem med samme leier så kan man vurdere å trekke dette kortet raskere.

Og jeg har sendt en høflig påminnelse pr e-post som de har svart på. Og meget riktig det var kun snakk om en forglemmelse,

 

Ellers fint med innspill uansett

[Horten Market]

 

 

Hvorfor i alle dager er det frekkere å ringe enn å sende mld/legge en lapp i postkassa?

Fordi det er en personlig henvendelse. En brev som ber deg melde deg som støttemedlem for et eller annet godt formål, er mye mindre påtrengende enn både en personlig henvendelse og en oppringing. I de siste tilfeller finner de fleste det mye vanskeligere å si nei (og det er jo nettopp derfor telefon- og gatesalg eksisterer. Det er mye mer effektivt (for selgeren) enn skrevne annonser.)

Jeg synes en husvert ved en førstegangsforseelse bør være diskré, ikke ta fram storslegga for det som kan være en ren og skjær forglemmelse. Et saklig brev påpeker saken uten å være for påtrengende.

 

Hvor godt partene kjenner hverandre, har lite med saken å gjøre. Både nære og fjerne venner kvir man seg for å purre på. Er det forskjell, er det omvendt: En er snarere til å purre på ukjente enn på nære venner.

Telefonsamtale storslegge? Da har vi enkelt og greit helt forskjellig syn på hva en telefonsamtale innebærer, personlig oppfatter jeg en uformell samtale som mindre alvorlig enn skriftlig. Jeg ringer ofte kunder(på jobb) for å høre om betaling kommer snart, og oppfatter det som første steg før jeg sender noe formelt skriftlig.

Samme hvis jeg er i andre enden, f.eks skal reklamere på noe - ringer først og tar en prat, og hvis ikke det fører frem er formell henvendelse neste steg. Jeg har til dags dato aldri blitt fortalt av noen at de ikke liker det, eller blitt møtt med annet enn hyggelig tone.

Folk er forskjellige i guess, og det er vel et generasjonsskifte der unge nå faktisk foretrekker sms/chat fremfor en faktisk prat.

 

 

Helt enig med siste taler. Det er en skriftlig henvendelse som er å bruke storslegga. Da setter du igang en formell prosess. Dette kan sammenlignes med å få en bot fra politiet, vs. en muntlig irettesettelse. Legg merke til at jo større og mektigere kreditoren er, desto oftere går de rett på en skriftlig purring eller inkassovarsel med gebyr. De som er mest nazi på dette er nettopp statlige / offentlige virksomheter. I næringslivet er det mer vanlig å ringe først, eventuelt sms, med unntak av de store og mektige selskapene. En periode hadde vi Tele2, da fikk vi en automatisk telefonoppringning når betalingsfristen var oversittet. Så mye hyggeligere.

 

Tross alt blir jeg glad om politiet gir meg en anmodning om å rette meg etter reglene, fremfor å gi meg en bot på 2000 kroner, som de har full anledning til. Tilsvarende håper jeg husverten kan gi meg et muntlig hint, før en skriftlig henvendelse kommer i postkassen.

[Myst]

Nå er ikke poenget å sende purring med gebyr rett etter forfall, men en vennlig påminnelse. Jeg syns fortsatt man kan sende en skriftlig påminnelse uten å gjøre det til en "storslegge". Men dette er noe som kan avtales med leietaker direkte. Noen foretrekker sikkert muntlig, andre skriftlig. Jeg syns ingen av delene blir direkte galt, så lenge det gjøres på en vennlig måte.

[Vox_populi]

Nå er ikke poenget å sende purring med gebyr rett etter forfall, men en vennlig påminnelse. Jeg syns fortsatt man kan sende en skriftlig påminnelse uten å gjøre det til en "storslegge". 

Helt enig. En skriftlig påminnelse kan jo anta mange former: SMS, epost og brev, for å nevne de vanligste. Alle dem vil jeg oppfatte som mindre påtrengende enn en personlig henvendelse, enten den nå er direkte eller pr. telefon. Trolig fordi de sistnevnte tar en på senga: forlanger en forklaring umiddelbart.

[toth]

 

Nå er ikke poenget å sende purring med gebyr rett etter forfall, men en vennlig påminnelse. Jeg syns fortsatt man kan sende en skriftlig påminnelse uten å gjøre det til en "storslegge". 

Helt enig. En skriftlig påminnelse kan jo anta mange former: SMS, epost og brev, for å nevne de vanligste. Alle dem vil jeg oppfatte som mindre påtrengende enn en personlig henvendelse, enten den nå er direkte eller pr. telefon. Trolig fordi de sistnevnte tar en på senga: forlanger en forklaring umiddelbart.

 

Jeg er enig i at det kan være i overkant konfronterende i tilfeller hvor man kunne ha nytte av tid til å tenke over saken - men når det er et enkelt spm om du har glemt husleia eller du bare ikke får penger før litt senere kan jeg ikke se hvorfor det ikke skulle la seg forklare umiddelbart.