Dele opp samvær eller ha en uke på/av?

[erikkris]

Ekskona og jeg er separert med tre barn (to i småskolealder og en i småbarnsalder). Vi har 45/55 fordeling, men av hensyn til minsten har vi delt det veldig opp med annenhver helg og litt ulike ukedager. Eksen ønsker nå å innføre en uke av/en uke på. Problemet er at jeg ikke bor i nærhet til vennene til de to store (bor 10 min unna med bil). Med tre barn betyr det i praksis at de ikke får sett vennene sine når de er hos meg, noe de har ytret misnøye med. Jeg tenker at hvis vi deler opp i en uke på/av, vil de bli avskåret fra vennene sine annenhver uke, og at det er dumt. Samtidig er jo en uke på/av vanlig, men da bor kanskje begge foreldrene oftest i nærheten av vennene til barna. Ideelt burde jeg selvsagt kommet meg nærmere, men boligprisene gjør det vanskelig i umiddelbar fremtid. Så, hva burde jeg/vi gjøre?

[Konto brukes ikke]

Da er det vel to valg. enten ta hensyn til eks, eller barna

[Sebby]

Foreldrene mine ble skilt da jeg var 14-15 år. Jeg bodde da annenhver uke hos hver en periode, og jeg kunne ønske det IKKE ble slik. Følte at jeg alltid var på farten og fikk aldri "landet". Hadde en bag jeg måtte drasse på fram og tilbake. Anbefales ikke! Dette påvirket meg til en ganske turbulent ungdomstid.

[Kikert]

Jeg vil si at en uke borte fra en forelder jevnlig ikke er en god ting. Barn tilpasser seg jo, men det er nok x'en som vil ha en ukes ferie av gangen.

 

Det finnes en ting som heter å snakke med barna. Har dere fått disse tingene til verden så må dere tilpasse dere etter dem til en viss grad og en samværsavtale vil jeg si går innenfor denne visse graden

[Corp Por]

Alle i min krets har hatt barna annenhver uke og helg. Begge søstrene mine og min bror samt hans samboer med hennes barn.

 

Det har gått helt fint der selv om det før noen har vært lang reisevei. Ungene har dobbelt av alt.

 

 

Ideelt sett holder jo foreldrene sammen slik at barna slipper men når venner er en issue så prøv å veie opp for det med noe ekstra kult hos deg som han ikke får hos den andre inntil du får kommet deg nærmere.

 

(Skal sies at jeg selv vokste opp med både mor og far under samme tak så min erfaring er kun i den grad at ingen av ungene har klagd nevneverdig på boforholdene. Foreldrene her har også vært flinke til å samarbeide).

[Kikert]

Samarbeid er vel stikkordet Zim. Barna ser om foreldrene ikke klarer det og det påvirker i større grad enn litt klaging på venner som TS nevner.  Så bør du ikke godta noe du ikke føler passer for deg heller TS, samarbeid skal gå begge veier