FNs klimasjef: – Rekordvarmen viser at vi må handle raskt

[misanthrope]

Poenget mitt er at klimaendringene er reelle men at FN ikke ønsker å gjøre noe med det - annet enn å overføre velstand ifra rike til fattige land.

[ChiaroScuro]

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med omtrent 1°C de siste 100 årene. I den lave enden av prognosene for de neste 100 årene spås det en temperaturøkning på 1.4°C. Så langt har den reelle temperaturøkningen vært i den lavere enden av skalaen, og i den høye enden spås det en temperaturøkning på rundt 3°C.

 

Samfunnet har klart å tilpasse seg de siste 100 årene. Vi er faktisk langt flere mennesker på jorda nå enn vi var da. Hvordan har dette gått for seg? Jo, ettersom mennesker generelt har verdsatt å ha det litt kaldere har profitabiliteten i å utvikle teknologi som muliggjør dette vært svært god, og det samme er skjedd innenfor kraftproduksjon. Vi har fått billigere strøm, luftkondisjoneringsanlegg, frysere, kjøleskap, og disse blir stadig rimeligere og bedre. Er dette statens bragd? Definitivt ikke.

 

Dette er skjedd til tross for statens skattlegging av folk og private selskaper, ettersom disse produktene er blitt utviklet gjennom kontinuerlig prøving og feiling av millioner av mennesker og private selskaper med penger som ikke er blitt beslaglagt av staten. Lager du et dårlig produkt taper du penger, og taper du mye går du konkurs. Derfor sitter vi igjen med aktører som produserer de varene folk verdsetter høyest, innen rimelighetens grenser så klart, vi har jo fortsatt ikke kollisjonssikre flyvende enhjørninger som tillater oss å fly jorda rundt på ett sekund til èn krone turen. Hadde staten den gang tatt penger fra privat verdiskapning og subsidiert kjøp av svindyr nyutviklet teknologi som muliggjorde reduserte CO2-utslipp så hadde lønnsomheten til alle private virksomheter som produserer konvensjonell kraft, klimaanlegg, frysere og alt mulig annet folk ellers frivillig ville betalt den reelle prisen for gått ned, og vi ville fått mindre produksjon av dette og dyrere kraft. Dyrere kraft ville redusert lønnsomheten i å utvikle produkter som bedrer livskvaliteten gjennom å bruke denne kraften. 

 

Folk investerer ikke i forskning, utvikling og produksjon først og fremst for å være snill, de gjør det for å tjene penger, og hvorvidt de sitter igjen med 60 000 eller 80 000 etter skatt har betydning for drivkraften til å gjøre investeringen, og i siste tilfellet har de 20 000 mer å bruke på andre investeringer som alle kapitalistiske griser selvfølgelig forsøker å maksimere avkastningen av.

 

Jeg har sansen for prinsippet om at forurenser betaler en godtgjørelse til den berørte, eller får et pålegg om å utbedre forholdene slik at denne ikke lengre er berørt. Dette har vært et prinsipp som har vært benyttet av rettssystemet, på samme måte som når naboen dumper søppel på din eiendom. Bygger kommunen en havn som året rundt tar imot cruise- og godsskip som slipper ut sot, svovel, nitrogenoksider og andre gasser som er en plage for byens innbyggere i form av luftveisplager, nedsoting av klær som henger ute til tørk ol. så kan de berørte gå til sak mot kommunen og kreve erstatning eller at forurensningen reduseres. Kommunen vil i neste omgang måtte gå til rederiene og kreve en avgift for sine utlegg, eller rederiene kan foreslå utbedringer som eliminerer utslippene, f.eks investere i renseteknologi, slå av motorer og bruke elektrisitet. Hvis sistnevnte alternativ er rimeligere enn å betale kommunens utlegg vil de foretrekke dette. Dette vil f.eks også kunne gjøre det lønnsomt for kommunen (eller en privat havneeier for den saks skyld) å investere i landstrøm, gitt at dette er rimeligere for rederiene enn å investere i renseteknologi.

 

Når det kommer til CO2-utslipp blir det ganske annerledes. Å bevise i rettssystemet at de CO2-utslippene folk forårsaker i dag kommer til å påbeløpe deg skader på huset som følge av ekstremvær, flom, jordras el. og søke om erstatning på grunnlag av dette blir vanskelig. Dagens ordning hvor staten avgiftslegger utslippene og beholder pengene sørger heller ikke for at de som eventuelt blir berørt får kompensasjon. Alternativet er å la markedet geleide oss til plassere hus, produksjonslokaler ol. på plasser hvor prisen for å forsikre seg mot slike skader er forholdsvis lav. Dette vil hindre folk i å plassere hus og bo på steder som er utsatt for flom, jordskred ol. Staten prøver faktisk å motvirke dette gjennom ordninger som naturskadefondet, som tar på seg erstatningsbyrden ved naturskader. Forsikringsselskapene slipper dermed å ta med denne risikoen i beregningen for forsikringspremien, og det synliggjøres dermed ikke for forbrukeren at risikoen er høy gjennom at premien blir høyere, og kostnaden ved å bo i et slikt område overføres til skattebetalere framfor huseier.

 

Alt i alt er poenget mitt at uansett hvordan klimaet forandrer seg de neste 5,10,100 årene så vil vi folk forsøke å tilpasse seg, og å forsøke å forflytte ressurser fra ellers verdiskapende konsum og investeringer over til andre typer konsum og investeringer som har påståtte heldige klimaeffekter, gjennom å manipulere lønnsomheten med subsidier, kan ha uheldige effekter. Skulle dette gjøres i stor skala (si 10-20% av BNP pr. år) så er jeg ikke i tvil om at levestandarden vil forverres betraktelig sett i forhold til om en lot være. Ja, vi får muligens mindre utslipp av klimagasser, men også mindre produksjon av varer betalingsviljen relativt sett ville vært høyest for om subsidieringen ikke fant sted.

 

Et liten kommentar helt til slutt er at noen forskere har et noe ensidig syn på spekteret av mulige "worst case" klimaendringer. De ser først og fremst på effektene av en global oppvarming. Dette blir unyansert ettersom vi historisk sett også har gått gjennom perioder med lavere temperaturer og istid. Siste sluttet for omtrent 9000 år siden ifølge wikipedia. Vi har også i norden og i nord-amerika hatt perioder med "små istider" etter middelalderen. Skal en slik analyse gi et balansert risikobilde må man også ta med risikoen for at vi går inn i en ny liten eller stor istid. Skulle en sette igang en iherdig innsats for å redusere den globale oppvarmingen vil vi også kunne risikere å gå inn i en kald periode raskere enn vi ellers ville gjort, som også vil ha negative økonomiske konsekvenser for store deler av jorda.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid#/media/File:2000_Year_Temperature_Comparison.png

Informasjon, som jeg tror kan være ensidig og overdrevet, men som jeg ikke tør ignorere. Hva vet vel jeg?

 

Ta global oppvarming på alvor. Hva er verst for fremtiden?

 

- Å ignorere den?

- Å tro på klimaforskerne?

 

Selv om jeg leste "How do we hide the decline?" velger jeg det siste. Blir litt som "Pascals wager".

[hekomo]

Selv om jeg leste "How do we hide the decline?" velger jeg det siste. Blir litt som "Pascals wager".

 

Du har dessverre falt for klimanekternes lureri. "Hide the decline" viser ikke til det du sannsynligvis tror det viser til. Det fremstilles som et sitat som avslører forskerne, men i realiteten er det irrelevant for hele saken. Det handler ikke om klimaets utvikling i det hele tatt.

[nebrewfoz]

Poenget mitt er at klimaendringene er reelle men at FN ikke ønsker å gjøre noe med det - annet enn å overføre velstand ifra rike til fattige land.

 

FN driver da ikke med skattlegging?

FN har ingen makt eller myndighet til å overføre velstand mellom land.

De har heller ingen makt eller myndighet til å pålegge utslippsreduksjoner eller andre klimatiltak.

[nebrewfoz]

 

Du har ikke kommet med noe konkret.

 

Jeg har henvist til 1) temperatur og CO2-nivå utledet fra iskjerneprøver og 2) temperatur og CO2-nivå fra den perioden vi har utført målinger de siste ca. 150 år.

 

Jeg må vel kanskje risse det inn i bergveggen for at dette skal bli konkret nok for deg?

 

Et gammelt engelsk ordtak sier: You can lead a horse to water, but you can't make him drink.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med omtrent 1°C de siste 100 årene. I den lave enden av prognosene for de neste 100 årene spås det en temperaturøkning på 1.4°C. Så langt har den reelle temperaturøkningen vært i den lavere enden av skalaen, og i den høye enden spås det en temperaturøkning på rundt 3°C.

 

Samfunnet har klart å tilpasse seg de siste 100 årene. Vi er faktisk langt flere mennesker på jorda nå enn vi var da. Hvordan har dette gått for seg? Jo, ettersom mennesker generelt har verdsatt å ha det litt kaldere har profitabiliteten i å utvikle teknologi som muliggjør dette vært svært god, og det samme er skjedd innenfor kraftproduksjon. Vi har fått billigere strøm, luftkondisjoneringsanlegg, frysere, kjøleskap, og disse blir stadig rimeligere og bedre. Er dette statens bragd? Definitivt ikke.

 

Dette er skjedd til tross for statens skattlegging av folk og private selskaper, ettersom disse produktene er blitt utviklet gjennom kontinuerlig prøving og feiling av millioner av mennesker og private selskaper med penger som ikke er blitt beslaglagt av staten. Lager du et dårlig produkt taper du penger, og taper du mye går du konkurs. Derfor sitter vi igjen med aktører som produserer de varene folk verdsetter høyest, innen rimelighetens grenser så klart, vi har jo fortsatt ikke kollisjonssikre flyvende enhjørninger som tillater oss å fly jorda rundt på ett sekund til èn krone turen. Hadde staten den gang tatt penger fra privat verdiskapning og subsidiert kjøp av svindyr nyutviklet teknologi som muliggjorde reduserte CO2-utslipp så hadde lønnsomheten til alle private virksomheter som produserer konvensjonell kraft, klimaanlegg, frysere og alt mulig annet folk ellers frivillig ville betalt den reelle prisen for gått ned, og vi ville fått mindre produksjon av dette og dyrere kraft. Dyrere kraft ville redusert lønnsomheten i å utvikle produkter som bedrer livskvaliteten gjennom å bruke denne kraften. 

 

Folk investerer ikke i forskning, utvikling og produksjon først og fremst for å være snill, de gjør det for å tjene penger, og hvorvidt de sitter igjen med 60 000 eller 80 000 etter skatt har betydning for drivkraften til å gjøre investeringen, og i siste tilfellet har de 20 000 mer å bruke på andre investeringer som alle kapitalistiske griser selvfølgelig forsøker å maksimere avkastningen av.

 

Jeg har sansen for prinsippet om at forurenser betaler en godtgjørelse til den berørte, eller får et pålegg om å utbedre forholdene slik at denne ikke lengre er berørt. Dette har vært et prinsipp som har vært benyttet av rettssystemet, på samme måte som når naboen dumper søppel på din eiendom. Bygger kommunen en havn som året rundt tar imot cruise- og godsskip som slipper ut sot, svovel, nitrogenoksider og andre gasser som er en plage for byens innbyggere i form av luftveisplager, nedsoting av klær som henger ute til tørk ol. så kan de berørte gå til sak mot kommunen og kreve erstatning eller at forurensningen reduseres. Kommunen vil i neste omgang måtte gå til rederiene og kreve en avgift for sine utlegg, eller rederiene kan foreslå utbedringer som eliminerer utslippene, f.eks investere i renseteknologi, slå av motorer og bruke elektrisitet. Hvis sistnevnte alternativ er rimeligere enn å betale kommunens utlegg vil de foretrekke dette. Dette vil f.eks også kunne gjøre det lønnsomt for kommunen (eller en privat havneeier for den saks skyld) å investere i landstrøm, gitt at dette er rimeligere for rederiene enn å investere i renseteknologi.

 

Når det kommer til CO2-utslipp blir det ganske annerledes. Å bevise i rettssystemet at de CO2-utslippene folk forårsaker i dag kommer til å påbeløpe deg skader på huset som følge av ekstremvær, flom, jordras el. og søke om erstatning på grunnlag av dette blir vanskelig. Dagens ordning hvor staten avgiftslegger utslippene og beholder pengene sørger heller ikke for at de som eventuelt blir berørt får kompensasjon. Alternativet er å la markedet geleide oss til plassere hus, produksjonslokaler ol. på plasser hvor prisen for å forsikre seg mot slike skader er forholdsvis lav. Dette vil hindre folk i å plassere hus og bo på steder som er utsatt for flom, jordskred ol. Staten prøver faktisk å motvirke dette gjennom ordninger som naturskadefondet, som tar på seg erstatningsbyrden ved naturskader. Forsikringsselskapene slipper dermed å ta med denne risikoen i beregningen for forsikringspremien, og det synliggjøres dermed ikke for forbrukeren at risikoen er høy gjennom at premien blir høyere, og kostnaden ved å bo i et slikt område overføres til skattebetalere framfor huseier.

 

Alt i alt er poenget mitt at uansett hvordan klimaet forandrer seg de neste 5,10,100 årene så vil vi folk forsøke å tilpasse seg, og å forsøke å forflytte ressurser fra ellers verdiskapende konsum og investeringer over til andre typer konsum og investeringer som har påståtte heldige klimaeffekter, gjennom å manipulere lønnsomheten med subsidier, kan ha uheldige effekter. Skulle dette gjøres i stor skala (si 10-20% av BNP pr. år) så er jeg ikke i tvil om at levestandarden vil forverres betraktelig sett i forhold til om en lot være. Ja, vi får muligens mindre utslipp av klimagasser, men også mindre produksjon av varer betalingsviljen relativt sett ville vært høyest for om subsidieringen ikke fant sted.

 

Et liten kommentar helt til slutt er at noen forskere har et noe ensidig syn på spekteret av mulige "worst case" klimaendringer. De ser først og fremst på effektene av en global oppvarming. Dette blir unyansert ettersom vi historisk sett også har gått gjennom perioder med lavere temperaturer og istid. Siste sluttet for omtrent 9000 år siden ifølge wikipedia. Vi har også i norden og i nord-amerika hatt perioder med "små istider" etter middelalderen. Skal en slik analyse gi et balansert risikobilde må man også ta med risikoen for at vi går inn i en ny liten eller stor istid. Skulle en sette igang en iherdig innsats for å redusere den globale oppvarmingen vil vi også kunne risikere å gå inn i en kald periode raskere enn vi ellers ville gjort, som også vil ha negative økonomiske konsekvenser for store deler av jorda.

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid#/media/File:2000_Year_Temperature_Comparison.png

"Dagens ordning hvor staten avgiftslegger utslippene og beholder pengene sørger heller ikke for at de som eventuelt blir berørt får kompensasjon. Alternativet er å la markedet geleide oss til plassere hus, produksjonslokaler ol. på plasser hvor prisen for å forsikre seg mot slike skader er forholdsvis lav. Dette vil hindre folk i å plassere hus og bo på steder som er utsatt for flom, jordskred ol. "

 

Og generelt, et godt balansert innlegg.

[ChiaroScuro]

 

Selv om jeg leste "How do we hide the decline?" velger jeg det siste. Blir litt som "Pascals wager".

 

Du har dessverre falt for klimanekternes lureri. "Hide the decline" viser ikke til det du sannsynligvis tror det viser til. Det fremstilles som et sitat som avslører forskerne, men i realiteten er det irrelevant for hele saken. Det handler ikke om klimaets utvikling i det hele tatt.

 

Tja. Ditt svar er velkjent. Alle "klima-nerder" bruker det.

 

Jeg har ikke kun lest den ene eposten, men også utvekslingen i forveien.

 

Uten kompetanse til å argumentere for eller mot, sitter hue mitt igjen med en uforandret (gut feeling).

Jeg tror det finnes forskere som, om ikke priorterer egen inntjening, i hvert fall lider litt av Pr-kåthet. 

 

Likevel, for n`te gang: "Jeg tror på klimaspøkelset  - fordi jeg ikke tør annet"!

[hekomo]

 

 

Selv om jeg leste "How do we hide the decline?" velger jeg det siste. Blir litt som "Pascals wager".

 

Du har dessverre falt for klimanekternes lureri. "Hide the decline" viser ikke til det du sannsynligvis tror det viser til. Det fremstilles som et sitat som avslører forskerne, men i realiteten er det irrelevant for hele saken. Det handler ikke om klimaets utvikling i det hele tatt.

 

 

Tja. Ditt svar er velkjent. Alle "klima-nerder" bruker det.

 

Jeg har ikke kun lest den ene eposten, men også utvekslingen i forveien.

 

Uten kompetanse til å argumentere for eller mot, sitter hue mitt igjen med en uforandret (gut feeling).

Jeg tror det finnes forskere som, om ikke priorterer egen inntjening, i hvert fall lider litt av Pr-kåthet. 

 

Likevel, for n`te gang: "Jeg tror på klimaspøkelset  - fordi jeg ikke tør annet"!

 

Du har åpenbart ikke lest utveklsingen i forveien og har ikke satt deg inn i hva de egentlig snakker om. Hvis du hadde gjort det så hadde du ikke kommet med det gamle "hide the decline"-lureriet.

 

PR-kåthet? Det er lite som hadde gitt mer PR enn en anerkjent forsker som kom med forskning som tilbakeviste menneskeskapt global oppvarming, så her er du også helt på bærtur.

 

Du tør ikke annet? Fordi?

[ChiaroScuro]

 

PR-kåthet? Det er lite som hadde gitt mer PR enn en anerkjent forsker som kom med forskning som tilbakeviste menneskeskapt global oppvarming, så her er du også helt på bærtur.

 

Du tør ikke annet? Fordi?

 

Pr-kåthet. Ja det var en tabbe å bruke det uttrykket. Din kommentar er riktig.

Det jeg skulle ha skrevet var: "Kjøpt og betalt".

 

Tør ikke annet? Fordi dersom dere har rett, er konsekvensene skremmende.

 

Tar dere feil så har vi brukt noen kroner ekstra, men til gjengjeld har dere fått masse data til å forbedre modeller etc.

Det er nesten win-win å tro på dere..