For to år siden fikk du bare 54 000 ekstra for en master. Nå får du mye, mye mer

[Redaksjonen.]

For to år siden fikk du bare 54 000 ekstra for en master. Nå får du mye, mye mer

[GOAXT8WU]

"Det vil si at hvis du har en master i kofferten har du 68 400 kroner mer å rutte med i året."

 

Jøss. Slipper de å betale skatt også?

 

Uansett de ca. 2500,- du får utbetalt etter skatt kommer godt med når du skal betale ned studielånet.

[roflol]

Er no merkligt at dissa utvikleren tjener meir og meir, når bådde Dnb og sjukehusene outsourcer sitt arbeid til india

[Galen Absalom]

Er no merkligt at dissa utvikleren tjener meir og meir, når bådde Dnb og sjukehusene outsourcer sitt arbeid til india

 

Det er fordi det er for få utviklere på markedet. De få som er tilgjengelig tjener bra, og for resten av jobbene må bedriftene se ut av landet. Systemutvikling er ikke noe du kan sette hvem som helst på, da kan du garantere at du ender opp med store feil i programvaren. Nå påstår ikke jeg at inderne er noe bedre eller dårligere en de norske utviklerne, men det er definitivt begrenset tilgang på dyktige systemutviklere i norge.

[_dundun_]

Indere er stort sett knallflinke, eneste problemet er at de bytter jobb ofte og at India er veldig langt fra kundene i Norge. Problemet med de norske er at det er altfor få av dem. Mange kodere, få systemutviklere. Det er noe helt annet å jobbe på store systemer med historikk, flere team og store krav enn å programmere litt for seg selv.

 

Kilde: Har ledet utviklingsteam både i Norge og India i flere år.

Endret 20. juni 2016 av Audun_K

[siDDis]

Det er plenty med ledige norske utviklarar, med det er noko riv ruskande galt med betalingsvilja hos mange. Tilsamanlikning så er indere flest heilt gjennomsnittleg teknisk flinke, men med ein langt større overhead på arbeidskultur og kommunikasjon.

[Polle_2]

Indere er stort sett knallflinke, eneste problemet er at de bytter jobb ofte og at India er veldig langt fra kundene i Norge. Problemet med de norske er at det er altfor få av dem. Mange kodere, få systemutviklere. Det er noe helt annet å jobbe på store systemer med historikk, flere team og store krav enn å programmere litt for seg selv.

 

Kilde: Har ledet utviklingsteam både i Norge og India i flere år.

 

Nå vet jeg ikke hvordan dere var organisert med tanke på samarbeidspartnere, men etter å ha jobbet med TCS, L&T, HCL og Accenture finner jeg det vanskelig å trekke konklusjonen at de stort sett er knallflinke. Det er en enorm mangel på kunnskap hos de fleste jeg jobbet med. Dette er nok mest fordi de stort sett opererer som sweatshops for billig offshoring og trekker til seg de som har ambisjonsnivået som kreves der.

 

At det finnes knallflinke Indere er en annen sak, men "stort sett knallflinke" er nok en smule overdrevet.

[_dundun_]

Vi ansatte dem, behandlet dem som fullverdige fagfolk, og betalte godt.

Endret 20. juni 2016 av Audun_K

[remi sture]

Det tar jo fort noen år å hente inn igjen et par år "tapt" inntekt også

[Salvesen.]

Det tar jo fort noen år å hente inn igjen et par år "tapt" inntekt også

 

Man trenger da ikke slutte å jobbe for å ta utdanning, og sånn sett kan en tjene penger på det hele med å spare/investere lånekassen sine penger. 

[VampireLord]

Jeg ville heller sagt at det er veldig større sjanse for at en god utvikler dukker opp i India enn at Indere har de flinkeste utviklerne. Det er så enormt mange utviklere der at de flinkeste vil dukke opp oftere.

[CWH]

 

Det tar jo fort noen år å hente inn igjen et par år "tapt" inntekt også

 

Man trenger da ikke slutte å jobbe for å ta utdanning, og sånn sett kan en tjene penger på det hele med å spare/investere lånekassen sine penger. 

Når du tar videreutdanning i jobb er det heller ikke helt uhørt at arbeidsgiver tar regningen.

[Bazzey1]

 

Det tar jo fort noen år å hente inn igjen et par år "tapt" inntekt også

 

Man trenger da ikke slutte å jobbe for å ta utdanning, og sånn sett kan en tjene penger på det hele med å spare/investere lånekassen sine penger. 

Du trenger da vel å slutte en fulltidsjobb om du ønsker å studere. Sammen med dette så tar jo de fleste lån fra lånekassen.

[Bazzey1]

Takk til Steinar Husa for å påpeke at gutteromseraen ikke er over. Det finnes nemlig INGEN formell utdanning som kan MÅLE seg med hvor fort dette yrket forandrer seg. Det er rett og slett så enkelt. Noen ganger må jeg nesten le av mastersyken til Norge, for den er jo helt forferdelig. De aller fleste norske bedrifter som man ikke engang har hørt om ønsker seg en grad. Men hva med de store bedriftene? Google? De sier gjerne "BA/BS degree in Computer Science or a similar technical field OR equivalent practical experience."

[_dundun_]

Motene endrer seg. Faget og problemstillingene er stort sett de samme. Jeg leser nå en bok om IT-kvalitetsarbeid skrevet i 1970, og nesten alt er fortsatt 100% oppdatert og aktuelt.

 

En flink fagmann kan lære seg nye teknologier. En som bare har lært seg en teknologi og ikke faget er utdatert før han kan blunke.

Endret 21. juni 2016 av Audun_K

[Bazzey1]

Motene endrer seg. Faget og problemstillingene er stort sett de samme. Jeg leser nå en bok om IT-kvalitetsarbeid skrevet i 1970, og nesten alt er fortsatt 100% oppdatert og aktuelt.

 

En flink fagmann kan lære seg nye teknologier. En som bare har lært seg en teknologi og ikke faget er utdatert før han kan blunke.

 

Åssen er det mulig å kunne hele faget? Som et eksempel, for å virkelig være flytende i et programmeringsspråk så kan det ta år med konstant praksis og studier. Nye teknolgier kommer hele tiden, om det er VR, SEO, neuronet, AI, apper osv. Jeg sier ikke at det er DÅRLIG å ta skole. Men om skole skal være en så stor faktor så er det bare latterlig. Har ikke hørt om en skole enda som lærer søkemotoroptimalisering og programmatisk handel. Men hvordan skal du holde deg oppdatert på skolen når Google skifter algoritme på søkemotoren sin 500-600 ganger i året?

[Salvesen.]

 

 

Det tar jo fort noen år å hente inn igjen et par år "tapt" inntekt også

Man trenger da ikke slutte å jobbe for å ta utdanning, og sånn sett kan en tjene penger på det hele med å spare/investere lånekassen sine penger.

Du trenger da vel å slutte en fulltidsjobb om du ønsker å studere. Sammen med dette så tar jo de fleste lån fra lånekassen.

Nei det trenger en ikke, jeg har ikke sluttet i min. En bør absolutt ta det lånet ja.

[Polle_2]

Jeg tror det Audun sikter til er de grunnleggende i f.eks programmering. Selv om vi beveger oss teknologisk/programvaremessig raskt fremover så står vi på skuldrene til kjemper. Sjekk f.eks ut Donald Knuth's The Art of Computer Programming utgitt i 1968.

 

Skolen skal lage ett grunnlag for videre læring og gi deg mulighet til å lære det grunnleggende før du begynner i en jobb. Om skolene lykkes like godt med det er en annen sak.

 

Men før du kommenterer videre vil jeg anbefale å google "Dunning–Kruger effect", ydmykhet når en er ung er ikke dumt.

[_dundun_]

Det er klart, om man tror en mastergrad er en rekke fag der man lærer seg én og én teknologi og ett og ett språk er det mulig å tro at man blir utdatert uansett sånn at det ikke er noen vits.

 

Jeg er sivilingeniør i data fra NTNU, og vi hadde vel to fag der vi faktisk programmerte for å programmere. Alt annet var generisk fagkunnskap om hvordan man bygger programvare og systemer, samt fysikk, matte etc. Ting som ikke går ut på dato.

 

Når jeg ansetter programmerere spør jeg fint lite om språk. Mye bedre å si ting som "fortell hvordan du tenker om programvarekvalitet". Kan man svare på det kan man uansett kode.

Endret 21. juni 2016 av Audun_K

[siDDis]

Motene endrer seg. Faget og problemstillingene er stort sett de samme. Jeg leser nå en bok om IT-kvalitetsarbeid skrevet i 1970, og nesten alt er fortsatt 100% oppdatert og aktuelt.

 

En flink fagmann kan lære seg nye teknologier. En som bare har lært seg en teknologi og ikke faget er utdatert før han kan blunke.

 

Haha, er så hjerteleg einige! Det er motene som endrar seg, faget og problemstillingane er faktisk stort sett det same

Vi går faktisk i sirkel teknologimessig, med ny generasjon som trur dei kan løyse verdas problemar mykje betre med "bleeding edge" teknologi.